• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lovutkastet slik det er formulert, vil samle tre lover i ei fells rammelov. Det nye loverket vil gje kyrkja større fridom og ansvar. Måten kyrkja/livsynsorganisasjonane organiserer/strukturerer arbeidet vil staten i liten grad blande seg inn i. I utgangspunktet vil dette føre til forenkling av oppfylgjingsarbeidet til statsapparatet, men for DNK kan ei slik forenkling av lova føre til at Kyrkjerådet får for stor makt. For DNK var det å ynskje at lova i større grad sette rammer for ansvaret til Kyrkjerådet og ansvaret til det enkelte sokn. Slik lovteksten er utforma kan ein av konsekvensane vere at DNK blir ei topptung og sentralstyrt kyrkje.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Krav om at ein organisasjon skal ha meir enn 500 medlemmer over 15 år for å få støtte virker urimeleg, også medlemmar av små organisasjonar betaler skatt og har like stor rett på støtte.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viktig dersom talet på 500 medlemmer blir ståande.

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ueinig i 15 års grense. Oppfattar dette som ein måte å forenkla på. Men det er viktig å sjå barne- og ungdoms- og vaksenarbeid i samanhang. Det er eit viktig bidrag for å oppretthalda barne- og ungdosmarbeid i det sivile samfunnet. At sivile organisasjonar tar ansvar for og reknar med barn og unge, vil støtte opp under og ikkje vere til hinder for at barn og ungdomsorganisasjonar utviklar sjølvstende og demokratiske strukturar.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dei gamle kyrkjene er ein viktig kulturav og må takast godt vare på. Dette krev midlar til vedlikehald og det kan vere fristande å overlate dette ansvaret til staten, men det er slett ikkje sikkert at ei slik ordning vil føre til betre vedlikehald av gamle kyrkjer. Mange lokalsamfunn er stolte av å ha ei gamal og verneverdig kyrkje og det er her lokalt at ein vil sjå at kyrkja treng vedlikehald. Ei betre ordning vil vere om kommunane har ansvar for vedlikehald av gamle kyrkjer, men at staten kvart år set av ein sum som skal brukast til dette formålet. Kommunane kan så søke om å få midlar av staten til vedlikehald dersom dei har ekstraordinære utgifter til vedlikehald.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette punktet er vanskeleg. Å ta dette inn i lovteksten kan føre til at staten blir styrar av "Den rette norske lære".

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette kan føre til ei svært sentralstyrt kyrkje utan lokalt engasjement, med mangel på demokratiske og styringsmessige koblingar mellom sokneråda og kyrkjerådet. Valordninga gir kyrkjas sentrale organ uklar legitimitet andsynes kyrkja lokalt. Eit kyrkjemøtet kan t.d. ikkje kastast utan gjennom ordinære val. Det bør opnast for at dersom eit fleirtal av sokna er ueinige i ei avgjerd i kyrkemøtet, så må det skrivast ut nyval, eller saka må takast opp på ny med krav om større fleirtal i kyrkjemøtet. Sjå også generell kommentar rett etter innleiinga.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kyrkjebygga skal og må sokna ha ansvaret for. Biskopen bør framleis ha ansvar for å godkjenne den sakrale delen av bygga. Lokal styringstett over kyrkjebygget er svært viktig dersom målet er å ha ei folkekyrkje med lokalt ankerfeste. Døme på kor stort det lokale engasjementet er for den lokale kyrkja kjem ofte tydeleg fram dersom ei kyrje brenn ned. Eit av mange døme er: «Vålerenga kjærke».

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Her er lovutkastet uklart/diffust. Vil staten sikre at DNK held fram å vere ei folkekyrkje, bør det takast inn i lovteksten at soknet har ansvar og styringsrett for alt arbeid som DNK gjer lokalt. Lova bør styrke ansvarsområdet til kvart enkelt sokn. Slik lovteksten er formulert, kan det sjå ut som staten vil overlate til Kyrkjemøtet/Kyrkjerådet å trekke grensene mellom det lokale soknet og det sentrale Kyrkjemøtet/Kyrkjerådet. Det bør framgå tydelegare av lovteksten kva rettar og plikter soknet har som juridisk subjekt. Uavklart kva kyrkja lokalt og kyrkja sentralt er ansvarlege for.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        24a) Finansieringsmodellen må ha lokal forankring knytta til befolkninga som bur i soknet. Kommunane bør framleishav finansieringsansvar for den lokale kyrkja. Det burde vore tydeleggjort at ein held oppe dagens system når det gjeld kva dei offentlege løyvingane skal dekke. No verkar det som om kommunen skal dekke mindre. 24. b Dei fleste har ikkje eit forhold til kyrkjemøtet, men dei har eit forhold til kommunane. Det er også fare for at partipolitisk budsjettkiving i Stortinget som avgjere løvingane til DNK. Så lenge ingenting er avgjort om evt. samling av dei to arbeidsgivarlinene i kyrkja til ei, bør staten halde fram å finansiere sin del av kyrkjebudsjetta som i dag: lønsmidlar til prestane, kyrkja sentralt og bispedøma. Det bør vidare framgå av lovteksten at trusopplæring inngår i sentrale myndigheiter sitt finansieringsansvar.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Dette notatet fokuserer på kva konsekvensar den nye lova om tru og livsynssamfunn kan få for DNK. Vi har i liten grad kommentert konsekvensane lova har for andre livsynsorganisasjonar. Lovteksten er diffus når han skisserer ansvarsdelinga mellom Kyrkjerådet/Kyrkjemøtet og sokna. Skal DNK fortsette å vere ei folkekyrkje, må det viktigaste styringsorganet vere lokalt. Det vil seei at det må vere dei lokale sokna som er berebjelkane til DNK. Lovteksten for DNK burde få inn ei formulering som gjer det klart at: Soknet er ansvarleg for alt arbeid som skjer innan soknet sine grenser. Blir DNK sentralstyrt og topptung, vil ho sakte men sikkert slutte å vere ei folkekyrkje. Eit viktig moment i argumentasjonen for å skilje DNK frå staten var at DNK framleis skulle vere ei folkekyrkje. Dette gjorde at det blei fleirtal i Stortinget for å skilje DNK frå staten, men no legg lovutkastet opp til at Kyrkjerådet kan lage ei topptung og sentralstyrt kyrkje. Dersom staten ynskjer å sikre at DNK framleis er styrt av lokalt initiativ, bør dette inn i lovteksten. Kyrkja må vere lokalt styrt.