• Sendt inn: 08.12.2017 kl. 09:55
  • Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Einig dersom Den norske kyrkja får sitt eige kapittel

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Grunnlova § 16

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viktig å behalde ordninga med barns tilhørigheit for at vi skal kunne sende ut innbyding til dåp til alle nyfødde der foreldra er medlemar. Fram til nyleg fekk vi fødselsmelding for alle tilhøyrande barn. Dette er det slutt på, og då er vi avhengig av at desse står i medlemsregisteret. Det er ein del foreldre som ikkje døyper barna sine, men som likevel er positiv til kyrkja og sender barna på trusopplæring, kor, klubb osv. Der foreldra sjølve ikkje har meldt seg ut, er det naturleg at vi veit om desse barna og kan invitere dei til aktiviteter, ikkje minst til konfirmasjon. Dei ulike trus- og livssynssamfunna må få bestemme si ordning.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kravet er sett for høgt. Bør ikkje vere høgre enn 250.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forutsatt at tilskot til føremål i pkt. 12, 13 og 14 blir halde utanfor

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kulturhistoriske bygg

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Til dømes tilskot til gravferdsforvalting

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Til dømes tilskot til kyrkjeval

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sikre god forvaltningskompetanse - likebehandling

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Enten eiga lov eller eige kapittel. Grunnlova § 16 Den norske kyrkja er Norges folkekyrkje.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dei to rettssubjekta, sokna og kyrkjemøtet, MÅ bestemme organiseringa av verksemda si innan sine rettssubjekt. (sjå tilleggsmerknad).

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Einig under forutsetning av at soknet sitt organ får forvalte sin eigedom/si kyrkje og sitt kyrkjefond.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Når Den norske kyrkja skal utføre oppgåver på vegne av det offentlege, må forvaltningslova, offentleglova og arkivlova gjelde. Dette for å sikre openheit og rettstryggleik.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Treng ikkje stå i lova.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er sjølvsagt!!! Forholdet mellom dei to rettssubjekta må avklarast i lova.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viser til tilleggskomentar vedlagt "Finansiering av Den norske kyrkja."

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forvaltingsorgan må lovfestast. Felles for sokna, eventuelt samarbeid på tvers av fellesråd (kommunar)

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknet som eigar av gravplassen må vere part før vedtak vert gjort. Konsekvens for tilsette ved overføring er ikkje utgreia.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ansvaret kan ikkje lenger ligge til eit kyrkjeleg organ

Kommentarer

Forslag til ny lov om tros-og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) Høyringssvar frå Fjaler sokneråd (er også fellesråd) Fjaler sokn har i hovudsak valt å fokusere på det som i lova gjeld Den norske kyrkja. Fjaler sokneråd ber departementet skunde seg litt meir langsamt enn det som det her blir lagt opp til. Merknad til ulike tema Soknet og soknet sine oppgåver I omgrepet «Norges folkekirke» i Grunnlova – ligg det at den skal vere landsdekkjande. Det finst sokn i kvar ei kommune i heile landet. «Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov». Her er heimelen i grunnlova for at soknet sine oppgåver også må kunne fastsetjast i den nye lova. Departementet skriv at «Formålet med lovgivningen skal først og fremst være å legge ordningsmessig til rette for at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke». Departementet sitt framlegg til lov oppfyller etter vår meining ikkje dette føremålet. Soknerådet er fremma til å ha rettsleg handleevne på vegner av soknet, men det står lite om soknet sine oppgåver. Soknet sine oppgåver, m.a. i § 9 i kyrkjelova frå 1.1.1997, må vidareførast også i den nye lova. Dette er særs viktig for å oppretthalde soknet, grunneininga i Den norske kyrkja, sin status, og ikkje minst også med omsyn til grunnlovas intensjon om ei landsdekkjande folkekyrkje. Det er òg i tråd med soknet si lange, historiske rolle i det norske samfunnet. Kirkeloven av 1897. Menighetsloven av 1920. Det er positivt at Den norske kyrkja skal vere «herre i eige hus» med større sjølvstende og Kyrkjemøtet som øvste organ. Men ein får no inntrykk av at det er Kyrkjemøtet som skal vedta både soknet si organisering og soknet sine oppgåver. § 10 Kirkemøtet, 2. ledd: «Kirkemøtet gir nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og val til disse.» Dei to rettssubjekta, sokna og kyrkjemøtet, må bestemme organisering av verksemda si innan sine rettssubjekt. Fellesrådet, som i dagens lov er eit felles organ for sokna, vil etter framlegg til ny kyrkjelov ikkje lenger vere eit lovpålagt organ. Men rettssubjektet soknet må, utan løyve frå det andre rettssubjektet, kunne vidareføre fellesrådet på kommunenivå, og fellesorganet må også kunne omfatte fleire kommunar. (Interkommunalt samarbeid). Dette må lovfestast i ny lov, jamfør grunnlova § 16. Kyrkjemøtet bør ikkje kunne opprette eit organ med rettsleg handleevne for det andre sjølvstendige rettssubjektet, soknet. Framlegg til ny lov §10. Kirkemøtet, tredje ledd «Kirkemøtet kan ikke treffe vedtak eller gi innstruks i enkeltsaker som det tilligger organer for soknet å avgjøre.» Her står det «organer» for soknet (fleirtal). Då må det som tidlegare nemnt stå eksplisitt i den nye kyrkjelova at soknet kan ha to handlande organ. Departementet skriv under 3.4.1. 4. ledd siste punktum: Kirkemøtet og andre nasjonale og regionale kirkelige organer kan bare gripe inn i soknets selvstendige myndighet når dette er hjemlet i lov. Dette verkar «spesielt» når ikkje oppgåvene til soknet er konkretisert. Finansiering av Den norske kyrkja. Det er to alternativ i høyringsdokumentet vedkomande vidare finansiering av Den norske kyrkja. Det er finansiering som i dag, delt mellom kommune og stat, eller full statleg finansiering. «Departementet har ikke tatt stilling til de to alternativene for den offentlige finansieringen av Den norske kirke.» (9.6.4, 5 ledd, 1.pkt.) «Departementet håper høringen vil gi det grunnlaget som trengs for å avklare spørsmålet,» (9.6.7.1, 1. ledd siste pkt) Trass i at departementet ikkje har bestemt seg, får vi i høyringa inntrykk av at departementet hallar mot statleg finansiering. Når departementet skriv at dei vil avvente svar på denne høyringa, torer vi nemne at i tidlegare høyringar har eit stort fleirtal av sokna og fellesråda svart at ein ønskjer at dagens finansieringsordning vert vidareført. Det har også Kyrkjemøtet tidlegare uttalt. Lokalt i sokna er ønsket om framleis kommunal finansiering stort. Lokal finansiering er grunnleggjande viktig for å oppretthalde ei landsdekkjande folkekyrkje. Vi er samde i dei fem punkta/omsyna som departementet nemner i 9.6.5 «Spørsmålet om å videreføre det kommunale utgiftsansvaret.» Men vi er sterkt uroa for at kommunen si utgiftsforplikting er sterkt svekka i framlegget til ny lov. Den seier for lite om kva kommunen sitt finansieringsansvar skal vere, jamfør § 15 i dagens lov. Lova må òg seie noko om at den kommunale finansieringa ikkje kan nyttast til tiltak på eit høgre nivå enn sokn/samanslutning av sokn på kommunenivå /fleire kommunar. Departementet meinar det ikkje er «Åpenbart hvilket alternativ som vil være den beste løsningen, alle hensyn vurdert samlet.» For oss lokalt i soknet er det som nemnt heilt openbert at det kommunale finansieringsansvaret må vidareførast. Den norske kyrkja sitt kjenneteikn er aktiviteten som skjer i dei ulike sokna. Den lokale kyrkja er ein svært viktig aktør i lokalsamfunnet. Ofte skjer soknet sin aktivitet i samspel med anna kommunal aktivitet. Vi er, og skal også i framtida vere, ei folkekyrkje. Grunnlovsfesta, også landsdekkjande, tilstades i alle kommunar. Til forvalting av gravplassane vil soknet få tilskot kommunen. Dersom det blir statleg fullfinansiering av Den norske kyrkja, vil soknet då også i framtida få midlar frå to tilskotsytarar. Trusopplæring Statens tilskot til trusopplæring lokalt i sokna er resultat av forlik i Stortinget, og innført fordi skulen ikkje lenger har kristendomsopplæring. Framlegg til ny lov: § 12 Finansiering av Den norske kirke, første ledd «Staten gir tilskudd til prestetenesten og kirkens virksomhet nasjonalt og regionalt. Staten kan også gi tilskudd til andre kirkelige formål.» Her må statleg tilskot til trusopplæring nemnast særskilt. Nemnast bør og tilskot til kyrkjemusikk og diakoni. Gravferdsforvalting og kyrkjeleg administrasjon Vi støttar namnendringa frå gravferdsloven til gravplassloven. Vi er samde med departementet i at forvalting av gravplassane framleis skal vere ei oppgåve som soknet utfører på vegner av fellesskapet, og at finansieringa skal vere kommunal. Vi er òg samde i at Fylkesmannen overtek bispedømmeråda sitt ansvar. I tillegg må gravplassrådgjevaren flyttast frå Tunsberg bispedøme og tilbake til departementet. Dersom det berre er gravferdsforvaltinga, av soknet si verksemd, kommunen skal ha finansieringsansvar for, er vi uroa for at kommunane, ein etter ein, vil ønskje å overta gravferdsforvaltinga. Det vil dei ha høve til i framlegg til ny lov, og ei slik overtaking vil Fylkesmennene godkjenne. Dersom det skjer, vil halvdelen av grunnlaget for lokal kyrkjeleg administrasjon på sokne-/fellesrådsnivå forsvinne. Det vil vere ei kraftig nedbygging av profesjonaliseringa av lokalkyrkjeleg forvalting, som alle på soknenivå er samde om var eit stort gode med kyrkjelova i 1997. Vi er då uroa for at vi blir sett minst 30 år tilbake i tid med presten og soknerådet som «gjer» alt. Kyrkjebygga Her slit vi veldig med å forstå kva departementet eigentleg meiner. Soknet skal framleis eige kyrkja, men det ligg an til at forvaltinga ikkje skal skje på lokalnivå. Dette undrar vi oss over då det normalt elles vel er slik at både forvaltingsansvar og rettsleg ansvar ligg til eigar. At det å flytte forvaltingansvaret for kyrkjebygget til eit organ som ikkje handlar på vegner av eigar/soknet, vil vere eit gode for kyrkjebygga, er vi kritiske til. I dag er det fellesrådet som handlar på vegner av sokna i kommunen, som forvaltar kyrkjebygga. Slik bør det òg vere i framtida, men med opning for at det kan vere eit organ på utvida nivå, samanslutning av fleire fellesråd. I lokalsamfunnet er det eit stort engasjement rundt kyrkjebygget som eit kulturhistorisk bygg i bygda. Engasjementet strekkjer seg langt utover dei som er medlemer i Den norske kyrkja. Dette viser kyrkja sin verdi som eit samlande, lokalt kulturbygg. Dette er òg eit argument for at kommunen sitt finansieringsansvar vert vidareført. Stortinget har innført ei rentekompensasjonsordning som har fungert bra. Vi finn ikkje at dette er tenkt vidareført. Departementet er uroa for manglande kompetanse på forvalting av kyrkjebygga på kommunenivå, og det er grunnen til at forvaltinga bør skje på eit høgre nivå . Vi etterspør dokumentasjon på dette. Men vi meiner at det bør sikrast betre fagmiljø utover Riksantikvaren som kan gje eigar faglege og raske råd vedkomande forvalting av kyrkjebygga. Det største hinderet for god forvalting i dag er, utanom det som går på økonomi, manglande svar på søknadar frå Riksantikvaren og biskop. Ofte må vi vente opptil fleire år på svar. Vi tykkjer elles at det er trist at departementet meiner at staten ikkje bør ta eit særskilt ansvar for dei kulturhistoriske verdifulle kyrkjebygga. Rekneskapsprinsipp «For det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke gjelder regneskapsloven» ……….om ikke annet bestemmes særskilt i lov, vil regnskapsloven også gjelde for soknene.» 9.4.3, 6 ledd. • Dette er det altfor tidleg å konkludere – dette må utgreiast nærare! Ved framleis kommunal/lokal finansiering, må sokna sine rekneskap framleis kunne bli ført av kommunane som ei kommunal tenesteyting. I dag sparer sokna store summer ved at kommunen fører sokna sine rekneskap. Dersom rekneskapslova skal gjelde for sokna, må vi kjøpe tenester hos andre, og vi vil ikkje få kompensert for denne utgiftsauken. Då kommunen uansett skal finansiere sokna si gravferdsforvalting, vil rekneskapen her mest truleg måtte førast etter kommunal rekneskapsføring. Momskompensasjon Soknet har i dag, til liks med kommunen, full momskompensasjon. Dette må halde fram. Høyringsdokumentet «Mva ordning Tros- og livssynssamfunn som er registrert i Frivillighetsregisteret, jf. lov 29. juni 2007 nr. 88 om register for frivillig virksomhet, kan få tilskudd under momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Den norske kirke har ikke registreringsrett i Frivillighetsregisteret og departementet ser det derfor som mer aktuelt at andre løsninger vurderes for soknene. En mulig løsning kan være at det i tilskuddet fra staten kompenseres for bortfallet av den momskompensasjonsordningen som gjelder for soknene i dag. Et annet alternativ er å utrede muligheten for en særskilt kompensasjonsordning for hele Den norske kirke. Departementet har ikke sett det som nødvendig eller hensiktsmessig å ta stilling til dette nå.» Dette er eit viktig spørsmål som må utgreiast nærare, og eit spørsmål som er svært viktig, og ikkje som vi får inntrykk av i utreiinga, ein bagatell. Den norske kyrkja er i ei særstilling, då den er finst og driv si verksemd i kvar kommune. Bedrifter som sel sine tenester til kommunen, sel også sine tenester til soknet. Vi håpar at tanken med at staten skal kompensere for bortfall av dagens momskompensasjon ikkje er særleg fundert, då det vil vere å reversere utviklinga innan momskompensasjons-ordninga Konklusjon: Kommunal rekneskapslov og full momskompensasjon må gjelde. Rett til permisjon frå arbeid mv. Høyringa 8.3.11 «Kirkemøtet (KM sak 11/15) mente at en framtidig rammelovgivning bør sikre at "demokratisk valgte representanter i Den norske kirkes organer gis rett til fri fra arbeid for å ivareta sine verv". En slik rett til permisjon fra arbeid har valgte medlemmer i kirkelige organer i dag etter regelen i arbeidsmiljøloven § 12–13.» ………………….. …………………………………Ut fra hensynet til likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn mener departementet at det ikke bør videreføres særbestemmelser om rett til permisjon fra arbeid for valgte medlemmer i Den norske kirkes organer.» Her minner vi om at Den norske kyrkja si verksemd er særskilt heimla i grunnlovas §16 , og det gjer at det her ikkje er grunn til å ta omsyn til likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn. For å sikre ei landsdekkjande folkekyrkje, må dagens regelverk med særleg rett til permisjon vidareførast. I kvart sokn skal det vere eit sokneråd, og for å behalde rådet sin autoritet, må dette vidareførast i ny lov. Tilsette – og fellesrådet Vi saknar utgreiing om arbeidsgjevaransvaret for kyrkjeleg tilsette etter at fellesrådet ikkje lenger er tenkt å vere eit lovfesta organ. Det er spesielt at det ikkje blir sagt noko om kva som skal skje med dei om lag 5 000 personane som i dag er tilsett i organet som ikkje lenger vil vere lovfesta. Fellesrådet som forvaltingsorgan for sokna har fungert svært bra, og kyrkja lokalt har gjennomgåande fått ei profesjonell forvalting. I fleire høyringar har dette forvaltingsnivået hatt full støtte i sokna. Kyrkjemøtet har som nemnt også støtta dette. Eit forvaltingsnivå på kommunenivå, eller utvida kommunenivå, må framleis ha støtte i ny kyrkjelov. Dette ikkje minst for å sikre kvalitetsmessig god forvalting av kyrkjebygga og gravplassane. ETTERORD 8. Rammelovgivning for Den norske kirke. Høyringa side 72 «Formålet med lovgivningen skal først og fremst være å legge ordningsmessig til rette for at Den norske kirke "forblir Norges folkekirke". «Departementet har ikke et mål om å forrykke den gjeldende balansen mellom ulike elementer i kirkeordningen. Som nevnt er statens primære interesse å legge til rette for at Den norske kirke kan videreføres som en evangelisk-luthersk kirke, og som "Norges folkekirke". Vi ber om at mange tema blir utgreidd nærare og at staten, i samråd med sokna og Den norske kyrkja, tek den tida det trengs for at lova blir god, slik at grunnlova blir oppfylt.