• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det bør fotsatt være en egen lov for DnK. Dette fordi DnK er er en særlig lovregulert virksomhet, noe som innebærer at kirken har et spesielt behov for en lovgivning som skiller seg ut fra andre trossamfunn. «DnK forblir en demokratisk og landsdekkende evangelisk-luthersk folkekirke. DnK er mer enn et trossamfunn. Vi er gravferdsmyndighet, og utfører vktige oppgaver på vegne av storsamfunnet

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Tallet er for høyt, bør være 100. Et såpass høyt krav som foreslås vil tvinge selvstendige trossamfunn sammen i store enheter som utfordrer respekten for mindre trossamfunns ønske om selvstendighet

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se også kommentarer til spørsmål 5. IDet er et problem dersom det legges opp til ordninger som stimulerer til etablering av organisasjonsoverbygninger bare på grunn av økonomiske årsaker

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirkelige vigsler har lang tradisjon i vårt land, og vi ser ikke at det er argumentert sterkt nok for at en slik ordning bør avvikles. Andre tros- og livssynssamfunn bør selvsagt ha samme mulighet

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Båndene mellom kommunen og de tros- og livssynssamfunn som finnes lokalt vil svekkes dersom kommunen ikke lenger er tilskuddsgiver. Dette er ikke bare et finansielt spørsmål, men handler også om grunnlaget for samarbeid mellom kommunen og tros- og livssynssamfunn

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ønsker primært egen lov. Dersom det blir felles lov, bør DnK ha eget kapittel. Se også kommentarer til spørsmål 1

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi støtter på generelt grunnlag en utvikling som medfører mindre lovregulering av DnK. Men lovforslaget går for langt. Forslaget vil medføre betydelig omfordeling av myndighet fra kirken lokalt til kirken nasjonalt uten at dette har blitt enighet om dette innen kirken. Særlig viktig å påpeke at vi ønsker fremdeles en særlovgivning av et felles arbeidsgiverorgan for soknene, jfr dagens bestemmelser om et kirkelig fellesråd (KL§14) Dette er ekstremt viktig med tanke på arbeidsgiverforholdet til alle dagens ansatte i kirkelig fellesråd. Lovforslaget innebærer stor usikkerhet og uavklarte konsekvenser for dagens 5000 ansatte. Vi vil i tillegg poengtere at lovforslaget innebærer at arbeidsgiveransvaret for dagens fellesrådsansatte kan bli overført til det enkelte menighetsråd. Menighetsrådene består av frivillige valgte medlemmer som sitter 4 år om gangen og er uten kompetanse som arbeidsgivere. Dette kan innebære at rekruttering til menighetsrådene blir vanskeligere.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirkene eies av soknene. Vi støtter at KM gis mer ansvar for overordnet regulering på kirkebyggfeltet, men vi er kritiske til at soknet som eier av kirkebygget ikke gis selvstendige oppgaver eller ansvar for kirkebygget utover det som KM velger å fastsette i en ordning.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Høringsnotatet gir ikke tilstrekkelig begrunnelse for nødvendigheten av egen lovhjemmel. Det er lang tradisjon for at medlemskap er gratis. Det er nærliggende å tenke at forslaget om medlemsavgift er et forvarsel om redusert offentlig finansiering.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Selv om paragrafen bekrefter soknet og DnK som selvstendige rettssubjekt, så vil §§9 og 10 svekke både soknets nåværende rettslige stilling, økonomiske selvstendighet og organisatoriske handlingsrom. Vi mener at Stortinget i lovs form må videreføre flere av dagens bestemmelser beskriver soknets identitet, ansvar og oppgaver.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Både KM og et stort flertall av menighetsråd og fellesråd har tidligere uttalt ønske om å videreføre dagens ordning. Begrunnelsen er at det sikrer forsatt nærhet mellom kirke og lokalsamfunn. Denne nærheten mellom kirke og kommune er et særpreg med DnK. Ordningen gjør at kommunen forholder seg aktivt til tro/livssyn, og den er et uttrykk for at kirkebyggene og den virksomheten som skjer der har en tydelig lokal tilknytning og forankring. Dagens finansieringsordning tar hensyn til lokale forhold, og innebærer også at kirkelig fellesråd må delta aktivt i den kommunale budsjettprosessen. Nærheten kommune/kirke uttrykkes også ved at en kommunal representant er medlem i kirkelig fellesråd. Dette gir kommunen fullt innsyn i de kirkelige beslutninger.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den lokale kirke har opparbeidet en stor og god kompetanse – derfor er det positivt at kirken skal fortsette med denne oppgaven på vegne av det offentlige. Men vi er sterkt kritiske til at departementet foreslår å avvikle lovreguleringen av et felles organ for soknene i kommunen. Både kommunene og brukere av tjenesten bør med rette kunne forvente at loven peker på en instans som ansvarlig for gravplassforvaltningen.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Adgangen til ensidig kommunal overtakelse av ansvaret vil medføre en uforutsigbarhet for de lokalkirkelige ansvarlige og ansatte. Dette vil svekke grunnlaget for stabile rammebetingelser for en liten og sårbar sektor. En overtakelse må uansett være basert på en gjensidig avtale.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Nytt lovforslag viser en sterk svekkelse av det rettslige grunnlaget for kirkelig fellesråd. Dette gir uavklarte konsekvenser for ca 5000 ansatte i kirkelige fellesråd i hele landet. En tydelig lovhjemmel for at soknene kan ha et felles styringsorgan på kommunenivå gir trygghet for at soknets organer i fellesskap kan påta seg et helhetlig arbeidsgiveransvar og et offentlig forvaltningsansvar for kirkebygg og gravplasser. Lovforslaget legger ingen oppgaver eller ansvar til soknets organer som samsvarer med dagens KL §§9 og 14 Det er positivt at prestetjenesten og gravplassforvaltningen kommer tydelig fram i lovteksten, men alle andre ansatte (pr i dag i fellesråd) med oppgaver og ansvar innen for eksempel trosopplæring, diakoni og kirkemusikk er helt utelatt. Det vil oppleves som svært tungvint og negativt om hvert menighetsråd skal ha arbeidsgiveransvar for sine ansatte, Menighetsrådene består av medlemmer som har dette som et verv på sin fritid og der de færreste har kompetanse på arbeidsgiveransvar. I tillegg er det slik at i mange menigheter byttes store deler av rådet ut hvert fjerde år. Dette vil også være en usikkerhetsfaktor for de ansatte. Vi ber om at kirkelig fellesråd fortsatt blir hjemlet i lov.