• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Vi – Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen/Den Tyskspråklige Evangeliske Menigheten i Norge – takker for anledningen til å uttale oss om nevnte lovforslag. Vår menighet har eksistert i Norge siden 1909 og fram til i dag. Vi: • er organisatorisk knyttet til den evangelisk-lutherske kirken i Tyskland (Evangelische Kirche in Deutschland), men mottar ikke noen finansiell støtte herfra til driften av menigheten. Juridisk er vi også en selvstendig organisasjon • har hatt og har – som evangelisk menighet – et nært samarbeid med den norsk kirke, både sentralt (vi er medlem i Norges Kristne Råd) og lokalt (Uranienborg kirke) • Vår menighets oppgave i Norge er formidling av den kristne religion på det tyske språk I det aktuelle høringsnotatet og lovforslaget framstår vi likevel som tilhørende gruppen «andre trossamfunn». Ut fra vår historiske så vel som vår nåværende nære tilknytning til de luthersk-evangeliske kirkesamfunn framstår denne inndelingen i forslaget til ny lov som lite nyansert. Det vi særlig reagerer på i forslaget til den nye trosamfunnloven er kriteriene for å motta statstilskudd, ref. lovutkastets § 3! Vår menighet har i dag totalt 660 registrerte medlemmer i alle aldre. En viktig årsak til at vi ikke har enda flere medlemmer i forhold til antall tyskere bosatt i Norge er at de fleste tyskere som flytter til Norge tror at kirkemedlemskapet i Den Evangeliske Kirken i Tyskland automatisk blir overført til Den Tyskspråklige Evangeliske Menigheten i Norge når de melder flytting til kirken i Tyskland. Når de tar kontakt med vår menighet blir de overrasket over at de ikke er registrerte medlemmer hos oss. Vi må da forklare dem at automatisk overføring av kirkemedlemskap ikke kan foretas etter norsk lov og at de må registrere seg på nytt for å bli medlemmer. Denne misforståelsen er en stor utfordring for vår menighet. Både ut fra vårt kristne livssyn og som utenlandsk tyskspråklig menighet legger vi stor vekt på at dette skal være et sted for personer i alle aldre. Således har, vi i tillegg til vårt vanlige menighetsarbeid, herunder gudstjenester annenhver søndag: • tyskspråklig dåp, konfirmasjon og vielser i Den norske kirke • religionsundervisning og religionssamlinger for elever på den Tyske Skolen og Barnehagen Max Tau i Oslo • tre aldersbestemte småbarnsgrupper • konfirmantundervisning • unge voksne, dvs. au pairer og studenter • egen pensjonsgruppe • integrering av turister og andre personer som oppholder seg kort tid i Norge • sjelesorgarbeid for tysktalende personer på sykehus og som sitter i fengsel Utover vårt menighetsarbeid i Oslo holder vi også kontakt med og har tidvis gudstjenester i andre byer med tysktalende borgere (Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad mv.). I sum bidrar vi, via et omfattende og langt på vei selvfinansiert arbeid, både til å ivareta religiøse behov for tyskspråklige kristne i Norge og via våre aktiviteter til en aktiv og positiv integrering av tysktalende personer i det norske samfunn. Per i dag har Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen cirka 660 medlemmer totalt, dvs. i alle aldersgrupper. Men en betydelig del av disse er: • under 15 år • norske statsborgere, ikke minst fordi en del av våre tyskfødte medlemmer har norsk ektefelle • også med i den norske kirke • medlem av den katolske kirke • er medlemmer som oppholder seg i Norge i et kort tidsrom. • personer som melder seg inn i Den Norske Kirke når de blir eldre for å få gravplass der de ønsker Vi finner således at med de avgrensninger som foreslås i lovteksten, blir vi, og formodentlig en rekke andre tros og livssynsamfunn i Norge rammet urimelig av minstekravet for å få statsfinansiering. For Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen gjelder dette også fordi: • vi er en del av et større evangelisk kristent fellesskap, i den forstand av vår status som trossamfunn-er definert ut fra menighetsspråk snarere enn konfesjon • vi jobber så aktivt med barn og ungdom – noe som gjør oss til en svært levende menighet. Alderskriteriet (har fylt 15 år) for tellende medlemskap oppleves derfor som svært kunstig i forhold til vårt menighetsarbeid • En del av våre medlemmer deltar også på gudstjenester i regi av den norske kirke og er medlemmer av flere kirkesamfunn da mange familier er tospråklig • Vi er en menighet som har bevist vår eksistensberettigelse i mer enn 100 år. Derfor kjenner vi oss ikke igjen i de bekymringer som framkommer i høringsnotatet om støtte til «kom og gå» menigheter og trossamfunn • Vi er et åpent kirkesamfunn både hva gjelder toleranse for annerledestenkende og i synet på likestilling • Vi er positive til å imøtekomme og følge opp offentlige registrerings- og rapporteringskrav Selv om vi har forståelse for myndighetenes behov for å ha et visst overoppsyn om tros- og livssynsamfunn og ambisjonene om å forenkle systemet for statsstøttemener vil vi like fullt hevde at det aktuelle lovforslaget, slik det nå står, vil ramme både tilfeldig og urettferdig. Lovens strenge og omfattende krav til registrering kan også sies å MOTVIRKE intensjonene om fri religionsutøvelse og støtte til tros- og livssynsamfunn på lik linje med den norske kirke, slik de er utlagt i Grunnlovens § 16. Lovforslaget er også drastisk i den forstand at når dette spørsmålet tidligere har vært på dagsordenen har man foreslått å sette grensen for å motta tilskudd til 100 registrerte medlemmer (ref. omtalen i høringen side 24-25). De facto virkningen av det nye lovkravet er at inkluderende menighetssamfunn som Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen – anslagsvis må opp i rundt 1000 «bruttomedlemmer» for å tilfredsstille det lovbestemte minstekravet for å motta statsstøtte. Vi håper derfor at lovgiverne både anerkjenner det omfattende arbeidet til Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen og andre «slitesterke» menigheter i Norge utøver og legger en mer liberal tilskuddspraksis til grunn enn hva som foreslås i høringen. slik at vi og liknende menigheter også i framtiden anses berettiget til å motta medlemsbasert statsstøtte på lik linje med den norske kirke. Etter vår mening ville det dessuten være mer rettferdig å dele statsstøtten mellom kirkesamfunnene når personer er medlem av flere kirkesamfunn. Med vennlig hilsen Sebastian Wilhelm Christian Erhard Pastor/Daglig leder Leder i menighetsrådet