• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Borna er fullverdige medlemar i Den norske kyrkja og mykje av kyrkjelydane sitt arbeid er retta mot born. Dette gjeld og fleire andre trussamfunn. Dei trus- og livssynssamfunna som ikkje vil ha born som fullverdige medlemar er ein liten minoritet, og bør ikkje leggjast til grunn i dette. Ordninga med tilhørige gjev no den Norske kyrkje høve til å invitere til dåp og trusopplæring. Me ønskjer fortsatt å ha tilgang til data som gjev høve til dette.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Grensa for støtte bør vere lågare td 100 medlemar. Medlemar under 15 år bør reknast med (sjå pkt 4)

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Enig, men grensa bør vere lågare (sjå pkt 5)

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Enig, men her bør ein leggje mest vekt på meininga til dei dette gjeld.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sjå pkt 4

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette gjev assosiasjoner til Russland der organisasjoner som mottar stønad frå utlandet må registrere seg som agentar for donorane. Det er vel ikkje berre statar som kan vere tvilsomme støttespelarar? Kva om nokon fekk gåver frå IS, som vel Norge ikkje har godkjent som stat? Dette vil heller ikkje ha effekt på trussamfunn som ikkje er registrerte, anten dei har for få medlemar eller ikkje ønskjer å registrera seg. Stønad til trus- og livssynssamfunn er innkrevd skatt til desse føremåla og bør ikkje nyttast til å styre samfunna. Dersom eit trussamfunn eller einskilde personar eller grupper i trussamfunnet bryt norsk lov, må ein gå den tungvinte vegen å nytte rettsstystemet. Det vil og gje betre rettstryggleik.

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er særs viktig å ikkje forrykke tilhøvet mellom kyrkjemøtet og soknet sine ansvars- og myndighetsområder. Det bør fastsetjast ved lov at i kvar kommune skal det vere eit fellesråd som samarbeidsorgan mellom sokna og kommunen. Lokale og sentrale ansvarsområde bør spesifiserast i lovverket og førast vidare som no. Det er uheldig at berre nokre av ansvarsområda er nevnt i lovverket. Det manglar td trusopplæring, diakoni, kyrkjemusikk, lokal dagleg leiar, administrasjon og kontorhald, inklusive personale for sokneråd, fellesråd og prestar. Så kan ein samarbeide med andre fellesråd, eller med kommunen om tenesteyting, der ein lokalt ser seg tent med det. Drifta må tilpassast lokale behov. Dette har ikkje kyrkjerådet oversikt over.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kyrkjemøtet fastset rammer. Ansvaret innforbi rammene må leggjast til soknet som eig kyrkjene.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lokal myndighet og direkte lokalt finansieringsansvar bør presiserast. (sjå pkt 19 og 24)

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dagens økonomiske oppgåverfordeling mellom stat og kommune bør førast vidare. Dette er viktig, men ikkje nok. Ansvarsområda for stat og kommune, og kyrkjeråd og fellesråd/sokneråd bør spesifiserast i lova. (sjå pkt 19 og 23) Fordeling av likt beløp pr medlem vil ikkje ta høgde for lokale variasjonar. Den norske kyrkja er annleis enn andre trussamfunn. Den skal vere tilstades alle stader i landet. Kva som er behov lokalt vil kommunen vite meir om enn kyrkjemøte. Kommunane sin motivasjon for å yte aukar når pengene går direkte, utan omvegar, til drift av den lokale kyrkja. Lokal tenesteyting fra kommunane må ikkje undervurderast. Det vil vere vanskeleg å få gode ordningar for dette om administrasjonen ligg på meir sentralt nivå.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er kommunale fellesråd som har og bør ha denne oppgåva. Dette krev og lokal administrasjon.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Enig, men dette reiser uavklarte spørsmål der gravplassen ligg på/er soknet sin eigedom.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kyrkja sitt ansvar for dette i dag fungerer bra. Kyrkja drar nytte av bispedøme sin kompetansen i andrelinja for å utføre ein god førstelinje. Sidan det er dei kyrkjelege organ som forvalter kyrkjegardane lokalt er det naturleg at også kyrkjelege organ står for godkjenningssaker. Framlegget om å overføre dette til fylkesmannen kan gje meining dersom lovgjevar ser for seg at mange kommunar vil ta over den lokale gravferdsforvaltninga. Det vil likevel vere stort nok volum på slike saker til å forsvare at både fylkesmannen og den Norske kyrkja ( i dag bispedømerådet) forvalter slike saker. Dei fleste gravplasser er «kyrkjegardar» som ligg ved kyrkjene. Då soknet er eigar av dei fleste gravplassane, er det unaturleg at fylkesmannen skal gjere vedtak om plan for gravplassen og liknande (gravferdslova § 4). Me trur også det vil føre til auka byrakrati fordi fylkesmannen si forvalting vil vere avhengig av kyrkja si forvaltning. Vedtak om endring av plan for gravplassen vil krevja at ein høyrer den andre parten som har ansvar for kyrkjebygget. Det betyr at både fylkesmannen og kyrkja må ha kompetanse.

Kommentarer

• For lite myndighet til soknet. Ubalanse mellom soknet sin sjølvstendighet og Kyrkjememøte som overordna organ. • Kommunal finansiering bør vidareførast. Historisk nærhet og lokal forankring • Treng ein tydeleg lovhheimel for at sokna kan ha eit felles styringsorgan på kommunenivå. • Staten bør bekrefta sitt ansvar for trusopplæring på linje med prestetenesta, og kommunane sitt ansvar må utformast meir i tråd med dei formål som me i dag finn i §15 i kyrkjelova • Soknet «eig» kyrkja. Dette byggjer under samanhengen mellom lokal styring og eigarskap og nødvendigheten av eit fellesråd som lokalt forvaltningsorgan. • Staten bør ta eit tydelegare ansvar for å bidra til sikring og vedlikehald av kyrkjebygg med store kulturminneverdier. • Ein særleg mangel ved høyringsnotatet er at det ikkje belyser dei arbeidsrettslege konsekvenser for kyrkja sine ca 5000 tilsette som i dag har kyrkjeleg fellesråd som arbeidsgjevar dersom kyrkjeleg fellesråd sin rettslige status blir endra. Ei forenkling av dagens kyrkjelovgjeving må sikre at fleire av hovudtrekka ved dagens lokalkyrkjelege organisering vert vidareført. Lovforslaget endrar vesentlege trekk ved DNK på ein måte som svekker soknet som kyrkja si grunnleggjande eining. Såpass vesentlege endringar i kyrkja sin organisasjon bør ikkje vedtakast utan etter betre konsekvensutgreiingar og brei involvering fra soknet sine organ.