• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Barn må kunne være tilhørende med sin undring og tro knyttet til foreldres medlemsskap.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette sikrer like tilskudd over hele landet.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Unntaket bør gjelde kirker ELDRE enn 100 år OG LISTEFØRTE for å dra nye med på unntakslisten etterhvert som de blir 100 år gamle. Ingen grunn til begrensning i loven på et gitt årstall - 1900!

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viktig med anerkjennelse for de fellesoppgaver Den norske kirke har i samfunnslivet.

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En forutsetning for å kunne støtte dette forslaget, er at soknets organ, i ny §9, gis ansvar og oppgaver tilsvarende gammel KL§9, og at Kirkemøtet ikke kan «avvikle» soknets organer/menighetsråd slik Kirkemøtet faktisk har mulighet til i ny §9, 3.ledd, jf.§10, 2.ledd. Dette er eneste mulighet til konkretisering og myndiggjøring av uttrykket «Soknet er den grunnleggende enhet i kirken». Forslaget i loven sier at soknet skal være eget rettssubjekt uten at det gis noen rettigheter og ansvar til det samme rettssubjektet. Kirkemøte har med andre ord faktisk myndighet til ikke å tildele det lokale rettssubjektet noen form for oppgaver og myndighet. Resultatet blir en åpenbar ubalanse mellom soknene som representant for lokalkirken, og kirkemøte. I loven må det også være nevnt at at soknene i fellesskap kan danne kirkelig fellesråd som samordner budsjett, planer og samarbeid overfor kommunen. Uten denne muligheten blir soknene for fraksjonerte overfor bevilgende myndighet/kommunen. Formålet for et kirkelig fellesråd i eksisterende kirkelov må videreføres i den nye loven. Dette er en vital mangel i forslaget til ny lov.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknets forvaltningsrett over eget eid kirkebygg må sikres i loven.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Krav om å følge dette regelverket vil gi en nødvendig "kvalitetssikring" for at DNK, som folkekirke, håndterer sin forvaltningspraksis med kvalitet og åpenhet på linje med offentlige instanser.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Så lenge det er offentlig tilskudd til kirken, som folkekirke, mener Drammen kirkelige fellesråd at det prinsipielt ikke skal åpnes for medlemsavgift.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er ikke nok at soknet er rettssubjekt. Det må også tillegges soknet oppgaver og ansvar i loven slik som i gammel kirkelov §9.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En forutsetning for at Den norske kirke skal være lokal og landsdekkende, er at finansieringen også kommer fra lokalt nivå/kommunene. Dette må lovfestes slik at ikke en sentral "spare- og effektivitetskampanje" reduserer virksomheten der det ikke er "lønnsomt" å ha lokal kirke. Dette sikres best ved lovpålagt kommunal finansiering av folkekirken, og at et lokalt råd for soknet, menighetsråd eller fellesråd for flere sokn, er tilskuddsmottakere for den lokale kirke. En stor svakhet ved forslaget er at det ikke sies noe om hvilket kirkelig organ som er mottaker av det kommunale tilskuddet. Dette må være et lokalt kirkelig fellesråd som i dagen lovverk. Det mangler også en nærmere angivelse av hvilke oppgaver i soknet som kommunen har ansvaret for å finansiere. Drammen kirkelige fellesråd mener loven må definere finansieringsansvaret for kommunen innen oppgaver for trosopplæring, diakoni, kirkemusikk og undervisning, slik som i gammel kirkelov §15. Dette er nødvendige nasjonale styringssignaler fra lovgiver sin side.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Selv om gravlegging i Norge er et offentlig ansvar for alle innbyggere,tilsier dagens praksis , og tidligere evalueringer, at dette må videreføres da overføringskostnadene er betydelige, og ulempene i dag er forsvinnende små. Dette i forhold til at opp mot 90% av begravelsene foregår etter Den norske kirkes ordning. Styring og koordinering av gravferdsforvaltningen har kirken fortsatt den største kompetansen på. Det må også nedfelles i loven hvilket kirkelig organ som skal ha gravplassmyndigheten lokalt. Det vil være naturlig å videreføre ansvaret til kirkelig fellesråd på vegne av soknene i kommunen.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette umyndiggjør lokal gravplassmyndighet, og vil legge tilrette for lokale tilfeldigheter etter politiske bestemmelser. En stor svakhet ved forslaget er at det ikke er nevnt hvilket lokalt kirkelig organ som skal ha ansvaret for gravplassforvaltningen. Dette må tydeliggjøres ved å legge dette til soknets organer eller det samordnende kirkelig fellesråd. Dette er ikke et organiseringsspørsmål som kan avgjøres i Kirkemøtet.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Loven bør ikke fastlegge organisatoriske element i kirken utover å gi lovhjemmel til de lokale og det sentrale rettssubjektet. I § 15 står det: «Hvert sokn skal være betjent av en prest, hvert prosti av en prost og hvert bispedømme av en biskop». Her legges det klare føringer med hensyn til kirkens organisering og låser strukturen langt på vei til dagens virkelighet. Hva med de lokalt ansatte 5.000 medarbeidere og deres arbeidstilknytning? Loven mangler en lovhjemmel på at rettssubjektet soknet fortsatt kan velge å ha et felles styringsorgan på kommunalt eller interkommunalt nivå. Dette gir muligheten for forvaltning av et lokalt ansvar for arbeidsgivervirksomhet, forvaltning av interessene til soknene og gravplassene. Loven mangler også presisering av soknets ansvar for trosopplæring, diakonalt arbeid og kirkemusikk som var tydelige oppgaver i eksisterende lov §9. Når dette er tatt ut, står kirken bare igjen med oppgaver innen gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Dette blir for tynt når kommunene mener de bare har økonomi til de «lovpålagte» oppgavene til kirken. Fellesrådene opplever oftere og oftere at kommunenes rådmenn fremmer sine forslag om årlig tilskudd til kirken basert på prinsippet om at det kun er de lovpålagte oppgaver som kommunen er forpliktet til å dekke. Dette samsvarer med signaler mange rådmenn også sender til andre virksomheter for å spare pengene til det absolutt nødvendige. Det må føyes inn en tilsvarende lovformulering i ny lov slik den påla kommunene finansieringsansvar for konkret ansvar/oppgaver nevnt direkte i gammel kirkelov i §15.