• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sør-Hålogaland bispedømmeråd er enig i at forrangsbestemmelsen for Den norske kirke bør oppheves. Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener forslaget, sett i sammenheng med alderskravet på 15 år for å telle som tilskuddsberettiget medlem, ikke tilstrekkelig anerkjenner barns tro og livssyn. I stedet kan det skape et inntrykk av at tro er et forbehold for voksne, noe Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener er uheldig. Sør-Hålogaland bispedømmeråd går imot forslaget om at den lovregulerte ordningen med barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves. Det er viktig å sikre barns rett til å tro, jf. Barnekonvensjonen artikkel 14 og opplæring i tro. Barn må ha rett til å delta i religiøse riter og tradisjoner – ikke bare rett til å bli hørt. Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener at tros- og livssynssamfunn uansett bør ha lovhjemmel til å få opplysninger om medlemmers barn også før disse er meldt inn som medlemmer, slik at tros- og livssynssamfunn kan invitere medlemmers barn til dåp, trosopplæring mv. Dette er viktig for å kunne ivareta Den norske kirkes rolle som folkekirke. Sør-Hålogaland bispedømmeråd antar at en slik ordning, av personvernhensyn, krever hjemmel i lov. 4 a) Forslag om regulering av inn- og utmelding av tros- og livssynssamfunn. Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter at bestemmelsen om at den som er over 15 år kan melde seg inn i eller ut av tros- eller livssynssamfunn videreføres. Videre støtter Sør-Hålogaland bispedømmeråd forslaget om å harmonisere bestemmelsene i trossamfunnsloven med barneloven og barnekonvensjonens bestemmelser om barnets rett til å bli hørt i saker som gjelder deres religiøse tilhørighet. Sør-Hålogaland bispedømmeråd er enig i forslaget om at barn som har fylt 12 år, må gi samtykke til inn- og utmelding. Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter forslaget om at tros- og livssynssamfunnene selv fastsetter vilkår for medlemskap og fremgangsmåte for innmelding i samfunnet, slik at loven fortsatt skiller mellom krav knyttet til medlemskap etter samfunnets interne regler og lovgitte krav til medlemskap som utløser en rett til tilskudd etter loven. Sør-Hålogaland bispedømmeråd anser det som hensiktsmessig å presisere i loven at utmelding alltid skal kunne skje skriftlig, slik det i dag er gjort i kirkeloven § 3 nr. 8

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Et mindretall i Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener at grensen for medlemstall bør settes til 100 personer.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette under forutsetning av at samme ordning etableres for andre trossamfunn med kirkebygg oppført før år 1900.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi er enige i prinsippet, men noe usikkert hvordan dette skal forstås og håndheves.

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sør-Hålogaland bispedømmeråd vil understreke betydningen av at Den norske kirke fortsatt skal være en demokratisk og landsdekkende evangelisk-luthersk folkekirke. I dette ligger det at også den samiske befolkningen skal sikres likeverdig kirkelig tilbud. For å tydeliggjøre dette, anbefaler Sør-Hålogaland bispedømmeråd at ansvaret for samisk kirkelig også blir en del av formålsparagrafen.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sør-Hålogaland bispedømmeråd vil understreke at det er en fundamental premiss at soknene skal videreføres som selvstendige rettssubjekter. Samtidig får Kirkemøtet som Den norske kirkes øverste organ en viktig rolle i å fastsette nærmere bestemmelser om kirkeordningen. Bispedømmerådet vil understreke at Kirkemøtet ikke skal kunne treffe vedtak eller gi instruks i saker innenfor soknets myndighetsområde. Sør-Hålogaland bispedømmeråd er også oppmerksom på at mange innen den lokale kirke er bekymret for at sentralkirkelige organer får for stor makt og vil kreve ressurser på bekostning av den lokale kirke. Bispedømmerådet mener likevel at det må være kirken selv og ikke statlige myndigheter som må ha ansvaret for å finne hensiktsmessig inndeling og styringsform for Den norske kirke, og har tillit til at Kirkemøtet som vårt øverste representative organ vil ta dette ansvaret til beste for den lokale kirke. For å sikre at Den norske kirke har en reell landsdekkende struktur, mener Sør-Hålogaland bispedømmeråd at loven bør inneholde bestemmelser om at hvert sogn skal være betjent av prest, hvert prosti med prost og hvert bispedømme av biskop.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sør-Hålogaland bispedømmeråd går imot forslaget om at Den norske kirke skal kunne innføre medlemskontingent. Vi mener dette strider med Grunnlovens § 16 og prinsippet om at Den norske kirke skal være en folkekirke som er åpen for alle.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sør-Hålogaland bispedømmeråd er opptatt av at det gode forholdet mellom kommuner og lokalmenigheter må videreføres. Uavhengig av finansieringsmodell, må det åpnes for at Den norske kirke kan samarbeide med kommunene om ekstra finansiering til prosjekter og tiltak av felles nytte. Vi forutsetter at Den norske kirke skal ha en desentralisert struktur, der det gis rom for å finne gode, lokale løsninger og hvor det tas hensyn til at forholdene i landet er forskjellige, både når det gjelder bosettingsmønster og kirkas plass i lokalsamfunnet. Sør-Hålogaland bispedømmeråd forutsetter at det skjer en vesentlig forenkling av kirkeordningen, og at samspillet mellom ulike nivåer og mellom lokale menigheter styrkes. Da Kirkemøtet i 2015 gjorde sitt vedtak om fortsatt delt finansieringsansvar, var det mange som så for seg en vesentlig endring i kommunestrukturen. Selv etter kommunereformen i 2020, vil Norge fortsatt ha 354 kommuner, hvorav 42 i Sør-Hålogaland. Bispedømmerådet savner at høringsnotatet drøfter konsekvensene av dette. Vi mener det er krevende med en kirkeordning og finansieringsmodell hvor man er prisgitt politiske beslutninger og bevilgninger i 354 forskjellige kommuner. Det er også store og til dels vilkårlige forskjeller i kirkelige bevilgninger mellom kommunene. I tillegg er det usikkerhet om framtidig kommuneøkonomi, ikke minst for kommuner som opplever nedgang i folketallet. Kirkelige formål er heller ikke en del av kommunenes inntektssystem. Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener dette er tema som må utredes nærmere før prinsippet om delt finansiering mellom kommune og stat kan legges inn som premiss i en ny lov. Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener det er nødvendig å effektivisere den administrative driften av kirken, både i sentralkirkelige organer og i regi av fellesrådene, for å frigjøre ressurser til menighetsbyggende arbeid lokalt. Vi mener det også kan reises spørsmål om hvorvidt alle fellesråd er i stand til å ivareta alle oppgaver innenfor et komplekst saksfelt på en kvalitativ god måte. Selv om det er mulig for fellesråd å samarbeide, vil likevel myndigheten være utenfor kirkelig styring og fordelt på flere kommuner. Et flertall på 5 medlemmer i Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener hensynet til de lokale kirken ivaretas best gjennom alternativ A - fortsatt delt finansiering. Et mindretall på 4 mener alternativ B – statlig finansiering – er en naturlig konsekvens av at Den norske kirke har blitt selvstendig, og at dette vil gi kirkens best mulig grunnlag for å forvalte de samlede ressursene til beste for kirken. Mindretallet mener fortsatt delt finansieringsløsning gjør det vanskelig å innføre felles arbeidsgiverlinje, noe som er et ønske fra Kirkemøtet og ansatte. I tillegg til at kommunereformen nå er vedtatt med små endringer i dagens struktur, er det valgt nytt Kirkemøte siden forrige gang denne saken var oppe til bred drøfting. Konsekvensene av avvikling av statskirkeordningen har også blitt tydeligere. Mindretallet mener derfor at dagens delte finansieringsmodell må endres. Et alternativ til full statlige finansiering, kan være en løsning hvor staten overtar ansvaret for å finansiere kirkelig virksomhet lokalt, herunder sørge for at soknene har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger og tilstrekkelig administrativ hjelp, men hvor kommunenes ansvar for finansiering av tilskudd til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg videreføres, i tråd med flertallet i NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke. Et enstemmig Sør-Hålogaland bispedømmeråd vil understreke at tospråklighetstilskuddet fra Sametinget må videreføres for menighetene som er i forvaltningsområdet for samiske språk.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Et mindretall på 2 i bispedømmerådet var ikke enig i dette.

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En ordning der fylkesmannen etter søknad fra kommune kan treffe vedtak om overføring av gravplassmyndighet og forvaltning, vil være en svært sårbar ordning sett fra Den norske kirkes side, og ikke minst også fra befolkningens side. Gravferdsordningen må være basert på en forutsigbar, trygg og etisk gjennomtenkt plattform, og ikke ut fra hva man politisk eller administrativt i den enkelte kommune til enhver tid vil kunne finne for godt. Ordningen som er gjeldende i dag med at overføring skjer på grunnlag av avtale der begge parter er enige, bør videreføres.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Kommentarer fra Sør-Hålogaland bispedømmeråd Til spørsmål 4: Sør-Hålogaland bispedømmeråd er enig i at forrangsbestemmelsen for Den norske kirke bør oppheves. Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener forslaget, sett i sammenheng med alderskravet på 15 år for å telle som tilskuddsberettiget medlem, ikke tilstrekkelig anerkjenner barns tro og livssyn. I stedet kan det skape et inntrykk av at tro er et forbehold for voksne, noe Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener er uheldig. Sør-Hålogaland bispedømmeråd går imot forslaget om at den lovregulerte ordningen med barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves. Det er viktig å sikre barns rett til å tro, jf. Barnekonvensjonen artikkel 14 og opplæring i tro. Barn må ha rett til å delta i religiøse riter og tradisjoner – ikke bare rett til å bli hørt. Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener at tros- og livssynssamfunn uansett bør ha lovhjemmel til å få opplysninger om medlemmers barn også før disse er meldt inn som medlemmer, slik at tros- og livssynssamfunn kan invitere medlemmers barn til dåp, trosopplæring mv. Dette er viktig for å kunne ivareta Den norske kirkes rolle som folkekirke. Sør-Hålogaland bispedømmeråd antar at en slik ordning, av personvernhensyn, krever hjemmel i lov. 4 a) Forslag om regulering av inn- og utmelding av tros- og livssynssamfunn. Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter at bestemmelsen om at den som er over 15 år kan melde seg inn i eller ut av tros- eller livssynssamfunn videreføres. Videre støtter Sør-Hålogaland bispedømmeråd forslaget om å harmonisere bestemmelsene i trossamfunnsloven med barneloven og barnekonvensjonens bestemmelser om barnets rett til å bli hørt i saker som gjelder deres religiøse tilhørighet. Sør-Hålogaland bispedømmeråd er enig i forslaget om at barn som har fylt 12 år, må gi samtykke til inn- og utmelding. Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter forslaget om at tros- og livssynssamfunnene selv fastsetter vilkår for medlemskap og fremgangsmåte for innmelding i samfunnet, slik at loven fortsatt skiller mellom krav knyttet til medlemskap etter samfunnets interne regler og lovgitte krav til medlemskap som utløser en rett til tilskudd etter loven. Sør-Hålogaland bispedømmeråd anser det som hensiktsmessig å presisere i loven at utmelding alltid skal kunne skje skriftlig, slik det i dag er gjort i kirkeloven § 3 nr. 8 Til spørsmål 5: Et mindretall mener at medlemstallsgrensen bør settes til 100 personer. Til spørsmål 12: Dette under forutsetning av at samme ordning etableres for andre trossamfunn med kirkebygg oppført før år 1900. Til spørsmål 15: Vi er enige i prinsippet, men noe usikkert hvordan dette skal forstås og håndheves. Til spørsmål 18: Sør-Hålogaland bispedømmeråd vil understreke betydningen av at Den norske kirke fortsatt skal være en demokratisk og landsdekkende evangelisk-luthersk folkekirke. I dette ligger det at også den samiske befolkningen skal sikres likeverdig kirkelig tilbud. For å tydeliggjøre dette, anbefaler Sør-Hålogaland bispedømmeråd at ansvaret for samisk kirkelig også blir en del av formålsparagrafen. Til spørsmål 19: Sør-Hålogaland bispedømmeråd vil understreke at det er en fundamental premiss at soknene skal videreføres som selvstendige rettssubjekter. Samtidig får Kirkemøtet som Den norske kirkes øverste organ en viktig rolle i å fastsette nærmere bestemmelser om kirkeordningen. Bispedømmerådet vil understreke at Kirkemøtet ikke skal kunne treffe vedtak eller gi instruks i saker innenfor soknets myndighetsområde. Sør-Hålogaland bispedømmeråd er også oppmerksom på at mange innen den lokale kirke er bekymret for at sentralkirkelige organer får for stor makt og vil kreve ressurser på bekostning av den lokale kirke. Bispedømmerådet mener likevel at det må være kirken selv og ikke statlige myndigheter som må ha ansvaret for å finne hensiktsmessig inndeling og styringsform for Den norske kirke, og har tillit til at Kirkemøtet som vårt øverste representative organ vil ta dette ansvaret til beste for den lokale kirke. For å sikre at Den norske kirke har en reell landsdekkende struktur, mener Sør-Hålogaland bispedømmeråd at loven bør inneholde bestemmelser om at hvert sogn skal være betjent av prest, hvert prosti med prost og hvert bispedømme av biskop. Til spørsmål 22: Sør-Hålogaland bispedømmeråd går imot forslaget om at Den norske kirke skal kunne innføre medlemskontingent. Vi mener dette strider med Grunnlovens § 16 og prinsippet om at Den norske kirke skal være en folkekirke som er åpen for alle. Til spørsmål 24: Sør-Hålogaland bispedømmeråd er opptatt av at det gode forholdet mellom kommuner og lokalmenigheter må videreføres. Uavhengig av finansieringsmodell, må det åpnes for at Den norske kirke kan samarbeide med kommunene om ekstra finansiering til prosjekter og tiltak av felles nytte. Vi forutsetter at Den norske kirke skal ha en desentralisert struktur, der det gis rom for å finne gode, lokale løsninger og hvor det tas hensyn til at forholdene i landet er forskjellige, både når det gjelder bosettingsmønster og kirkas plass i lokalsamfunnet. Sør-Hålogaland bispedømmeråd forutsetter at det skjer en vesentlig forenkling av kirkeordningen, og at samspillet mellom ulike nivåer og mellom lokale menigheter styrkes. Da Kirkemøtet i 2015 gjorde sitt vedtak om fortsatt delt finansieringsansvar, var det mange som så for seg en vesentlig endring i kommunestrukturen. Selv etter kommunereformen i 2020, vil Norge fortsatt ha 354 kommuner, hvorav 42 i Sør-Hålogaland. Bispedømmerådet savner at høringsnotatet drøfter konsekvensene av dette. Vi mener det er krevende med en kirkeordning og finansieringsmodell hvor man er prisgitt politiske beslutninger og bevilgninger i 354 forskjellige kommuner. Det er også store og til dels vilkårlige forskjeller i kirkelige bevilgninger mellom kommunene. I tillegg er det usikkerhet om framtidig kommuneøkonomi, ikke minst for kommuner som opplever nedgang i folketallet. Kirkelige formål er heller ikke en del av kommunenes inntektssystem. Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener dette er tema som må utredes nærmere før prinsippet om delt finansiering mellom kommune og stat kan legges inn som premiss i en ny lov. Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener det er nødvendig å effektivisere den administrative driften av kirken, både i sentralkirkelige organer og i regi av fellesrådene, for å frigjøre ressurser til menighetsbyggende arbeid lokalt. Vi mener det også kan reises spørsmål om hvorvidt alle fellesråd er i stand til å ivareta alle oppgaver innenfor et komplekst saksfelt på en kvalitativ god måte. Selv om det er mulig for fellesråd å samarbeide, vil likevel myndigheten være utenfor kirkelig styring og fordelt på flere kommuner. Et flertall på 5 medlemmer i Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener hensynet til de lokale kirken ivaretas best gjennom alternativ A - fortsatt delt finansiering. Et mindretall på 4 mener alternativ B – statlig finansiering – er en naturlig konsekvens av at Den norske kirke har blitt selvstendig, og at dette vil gi kirkens best mulig grunnlag for å forvalte de samlede ressursene til beste for kirken. Mindretallet mener fortsatt delt finansieringsløsning gjør det vanskelig å innføre felles arbeidsgiverlinje, noe som er et ønske fra Kirkemøtet og ansatte. I tillegg til at kommunereformen nå er vedtatt med små endringer i dagens struktur, er det valgt nytt Kirkemøte siden forrige gang denne saken var oppe til bred drøfting. Konsekvensene av avvikling av statskirkeordningen har også blitt tydeligere. Mindretallet mener derfor at dagens delte finansieringsmodell må endres. Et alternativ til full statlige finansiering, kan være en løsning hvor staten overtar ansvaret for å finansiere kirkelig virksomhet lokalt, herunder sørge for at soknene har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger og tilstrekkelig administrativ hjelp, men hvor kommunenes ansvar for finansiering av tilskudd til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg videreføres, i tråd med flertallet i NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke. Et enstemmig Sør-Hålogaland bispedømmeråd vil understreke at tospråklighetstilskuddet fra Sametinget må videreføres for menighetene som er i forvaltningsområdet for samiske språk. Til spørsmål 25: Et mindretall på 2 i bispedømmerådet var ikke enig i dette. Til spørsmål 27: En ordning der fylkesmannen etter søknad fra kommune kan treffe vedtak om overføring av gravplassmyndighet og forvaltning, vil være en svært sårbar ordning sett fra Den norske kirkes side, og ikke minst også fra befolkningens side. Gravferdsordningen må være basert på en forutsigbar, trygg og etisk gjennomtenkt plattform, og ikke ut fra hva man politisk eller administrativt i den enkelte kommune til enhver tid vil kunne finne for godt. Ordningen som er gjeldende i dag med at overføring skjer på grunnlag av avtale der begge parter er enige, bør videreføres.