• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Av hensyn til likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn støttes forslaget om en felles lov. Hensyn til forenkling og oversiktlighet peker i samme retning. (enstemmig)

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Statens fremste oppgave er å beskytte og styrke tros- og livssynsfriheten og dermed aktiv understøtte tros- og livssynssamfunnene slik det og er formulert i Grunnloven § 16. (enstemmig)

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Støtter bestemmelsene i forslaget om at de som er over 15 kan melde seg inn eller ut av ethvert trossamfunn og at de over 12 år må gi samtykke til inn- eller utmelding. Støtter også forslaget om at tros- og livssynssamfunnene selv setter vilkår for medlemskap og med presisering av at skriftlig utmelding skal aksepteres. Det bør legges til rette for at melding om fødsel hos forelder som er medlemmer av et Trossamfunn (Dnk) sendes til trossamfunnet. (enstemmig)

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Er enig i at det bør settes en minstegrense for antall medlemmer for å være tilskudds berettiget. En innstramming som både går på et høyt antall (over 500) og bare gjelde medlemmer over 15 år vil slå svært dramatisk ut i forhold til antall trosog livssynssamfunn som i dag får støtte. Med den befolkningsstruktur og de avstander som finnes i vårt land, bør kravet settes lavere. 20 medlemmer virker som en mer hensiktsmessig avgrensing som også imøtekommer behovet for forenkling og samtidig ivaretar religionsfriheten på en god måte. Alle medlemmer bør telle i denne sammenheng – også de under 15 år. Trossamfunnene må selv kunne definere barn som fullverdige medlemmer i trossamfunnet også om de ikke regnes med som tilskudds-tellende. (enstemmig)

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Støtter at det åpnes for felles registrering av likeartede samfunn når antallskravet økes. (enstemmig)

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Slutter seg til Departementets vurderinger på dette punkt. Veletablerte historiske trossamfunn i verden for øvrig må sikres en mulighet til å være registrert i Norge også om medlemstallet i Norge er lavt. (enstemmig)

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forslaget kan innebære et signal om at medlemmer under 15 år ikke er fullverdig medlemmer. Dette er uheldig. Alle medlemmer bør regnes med som tilskuddstellende. (enstemmig)

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Tilskudd til investeringer i Den norske kirkes kirkebygg som er eldre enn 100 år gamle skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, jf. kap. 14 og § 4. Kirkene her i landet må ses på som en viktig del av vår felles kulturarv og som symbolbygg og identitetsskapende faktorer i lokalsamfunnet. Kirkebyggene er åpne for alle og benyttes av alle, for eksempel av kulturtilbudet i kirkene. Staten har et spesielt ansvar for å ta vare på den kulturarven som kirkebyggene representerer. Dette er en ulikebehandling som er saklig begrunnet. Trossamfunn som har tilsvarende bygg som representerer viktige kulturverdier bør få tilsvarende tilskudd. (enstemmig)

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Støtter forslaget. Samme resonnement vil gjelde om annet trossamfunn gjør oppgaver for det offentlige. (enstemmig)

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette vil være utgifter som begrunnes i særlige krav som stilles til Dnk og ikke til andre trossamfunn. Det gjelder forpliktelser overfor tidligere ansatte i staten og forpliktelser til å være en landsdekkende kirke med tjenester i alle lokalsamfunn. Også kravet om demokratiske valg samtidig og i nærheten av offentlige valg er eksempler på særlige krav til Dnk som ikke bør inngå i reguleringstilskuddet for andre trossamfunn.

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lite aktuell problemstilling for Dnk, men vil være viktig for å sikre oppslutning om ordningen i sin alminnelighet.

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Støtter forslaget, ikke viktig for Dnk.

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Støtter forslaget, ikke viktig for Dnk.

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Støtter forslaget slik det er utformet. Det ivaretar både hensynet til likebehandling, forenkling og at Dnk er i en særstilling som folkekirke i forhold til andre tro- og livssynssamfunn.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi slutter oss til høringsnotatets lovtekst om organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg. Soknerådet vil be om at det åpnes for mulighet til også å avholde kirkelige valg i kirkelige lokaler og i tilknytning til gudstjenester og andre arrangement. Det bør lovfestes at personer som er valgt inn i kirkelige organer har rett til fri fra arbeid på linje med andre offentlige verv.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        kommentar Vi forutsetter at soknene står som juridisk eier av kirkene og at dagens bestemmelser om kirkebygg i hovedsak blir overført til det kirkelige regelverket gjennom kirkemøtets vedtak. Det må fastsettes hvilket organ som skal forvalte kirkene. Vi mener at biskopen fremdeles bør ha avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder kirkens inventar og utstyr samt ombygging og utvidelse av kirker. Dette begrunner vi med biskopens tilsynsmyndighet, særlig med henblikk på kirkerommets og det kirkelige inventarets liturgiske funksjoner.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En slik bestemmelse vil kunne undergrave Stortingets vilje til å opprettholde et forsvarlig bevilgningsnivå til Dnk i tråd med Grunnloven § 16.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viktig at Den norske kirke videreføres som en enhetlig nasjonal folkekirke som er lokal forankret. Avgjørende at soknet er selvstendig rettssubjekt. Samtidig for å opprettholde en nasjonal kirke må det øverste folkevalgte organ – Kirkemøtet - være rettssubjekt med rettslig handleevne og ha myndighet til å opptre på vegne av hele rettssubjektet.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Støtter at dagens oppgavefordeling mellom staten og kommunene videreføres men med bestemmelser om kommunens forpliktelse til å finansiere noen formål i tråd med dagens bestemmelser i Kirkeloven som trosopplæring, konfirmantundervisning, kirkemusikk og diakoni.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det blir unaturlig at den enheten som har ansvar for gravferdsdriften ikke skal ha innflytelse på hvorvidt ansvaret skal overføres til kommunen. Etter dagens lovgivning ville det også vært naturlig at bispedømmerådet hadde vært med som godkjenningsinstans i en slik prosess, ikke kun fylkesmannen. Begrepet bispedømmeråd kan byttes ut med et begrep som sier noe om at det tillegges et overordnet organ for den lokale kirke. Forslag: Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen og etter drøfting med den lokale kirkelige gravplassforvaltning, kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen. Overordnet kirkelig myndighet bør sikres uttalerett i saken.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirken driver gravplassen på vegne av det offentlige. Det kan da være naturlig at myndighet derfor overføres og samles hos fylkesmannen. Kirkelige organer bør ha rett til å uttale seg i saker som angår gravplasser som er i kirkens eie og ofte i nær tilknytning til kirkebygg.