• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forslaget berører «tilhørighet» for barn i Dnk, og hemmer Dnk til å ivareta opplæring av barn etter at skolen ikke lenger har dette formål

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi ønsker fortsatt todelt finansiering. Nærheten mellom folket – kommune – og kirke er avgjørende viktig for Dnk som folkekirke.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi er imidlertid uenige i formålsparagrafens ordlyd der forslaget kun ivaretar kirken som demokratisk og landsdekkende. Ordlyden bør utvides til: Formålet med loven er å legge til rette for et aktivt engasjement og stadig fornyelse for at Dnk forblir en demokratisk og landsdekkende evangelisk-luthersk folkekirke.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Høringsinstansen er enig i at KM skal ha overordnet ansvar for kirkens lære slik det fremgår av forslagets første ledd. Forslaget går imidlertid for langt i å gjøre det ene rettssubjektet overordnet det andre. Soknet må selv ha ordningskompetanse og fylles med oppgaver og ansvar. Soknet er kirkens sentrum der de viktigste oppgaver i trossamfunnet utføres. Andre organer må fortsatt være støttefunksjoner for soknet.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi er enige i at kirkebygget fortsatt skal være soknets eiendom. Så lenge det er slik bør ikke loven gi åpning for at annet rettssubjekt skal overlates forvaltningsansvaret. At KM kan gis kompetanse til å gi noen få overordnede regler er vi imidlertid åpne for. Lovforslaget går for langt i å tømme soknet som rettssubjekt for oppgaver og ansvar. Tilknytningen mellom det lokale, den stedlige tilknytningen mellom folk og kirkebygg undergraves ved forslaget. Det er uønsket

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Opprettholdelse av to selvstendige rettssubjekt, og at soknet ikke kan løsrives fra Dnk er vi enige i. Vi opplever imidlertid at balansen mellom de to rettssubjekt er kraftig endret. Soknets selvstendighet, herunder med tillagte oppgaver, ordningskompetanse og ansvar må etter vår mening ivaretas i et revidert lovforslag.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi går klart for alt a) fortsatt todelt finansiering. Nærheten til kommunen og folket, ivaretagelse av en demokratisk struktur, sikring av lokalt engasjement og spredning av makt i kirkestrukturen taler for en fortsatt todeling. Vi finner flere av argumentene som høringsnotatet bruker for fullstendig finansiering, som svake og til dels ikke korrekte, for eksempel når man hevder at en annen finansiering gjør det enklere å få felles tariffbestemmelser, felles arbeidsgiverlinje o.l. Disse forhold har med organisering å gjøre, ikke antall finansieringskilder

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi synes loven burde speilvendes slik at «Fylkesmannen kan treffe vedtak om overføring av gravplassmyndighet fra soknet til kommunen etter søknad der partene er enige om en slik overføring.»

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Bråstad menighetsråd registrerer at høringsdokumentet i svært liten grad drøfter spørsmålet om «hva slags kirke ønsker vi å ha?», eller hva man mener med begrepet «folkekirke» som man bruker både i Grunnloven og i høringsnotatet. Bråstad menighetsråd har i likhet med hva Kirkemøtet gjentatte ganger har uttrykt, sett soknet som kirkens sentrum. Det er i soknet de viktigste oppgaver i trossamfunnet Dnk utføres: Ordet forkynnes, sakramentene forvaltes, diakonien utføres, undervisningen av de døpte foregår og det er her menighetens kristne liv vekkes og næres. Dagens kirkelov har et slikt fokus. Vi finner ikke den samme forståelsen av kirke i det nye lovforslaget. Det synes vi gir et feil utgangspunkt. Menighetsrådet er kritiske til den kirkeforståelse som høringsnotatet representerer. Vi er således skeptiske til flere av de foreslåtte forslag. Ubalanse Vi leser at: «Departementet har ikke et mål om å forrykke den gjeldende balansen mellom ulike elementer i kirkeordningen.» (s.72). Slik vi leser forslaget til ny lov, er det nettopp det som blir resultatet. Det opplever vi som meget uheldig. Det kan se ut til at det fremlagte lovforslag kommer i skade for å gjøre det motsatte av det de hevder å ha som intensjon. Slik forslaget foreligger med §§ 9 om soknet og 10 om Kirkemøtet konstaterer vi at man på den ene side tømmer soknet for lovpålagte oppgaver, og samtidig gir Kirkemøtet (KM) for mye makt over soknet som fortsatt skal være eget rettssubjekt. Dette er et kraftig inngrep i soknets autonomi og endrer maktforholdet radikalt, for ikke å si: snur hele den luthersk kirketenkning på hode. Sentralstyret settes i høysete, og det kirkehistoriske sentrum med kjernefunksjoner blir svekket av en sentralstyrt kirke. Vi har forstått at forslagets hensikt er å legge til rette for en kostnadseffektiv organisering av Dnk, og gi «kirken selv makt i eget hus». Vi vil ikke avvise at det kan være behov for en slik tilrettelegging. Vi finner det imidlertid uakseptabelt at dette skal skje ved at man definerer det ene rettssubjektet KM til å være «kirken selv». «Kirken selv» er historisk og i nåtid den lokale kirke. Denne grunnholdningen synes vi er utelatt så vel i utredningen som i lovforslaget. Vi er overrasket over at dette er utelatt da flere utredninger de senere tiår har pekt på dette og hatt det som utgangspunkt for ulike forslag. Slik blir departementets forslag denne gangen overraskende på mange områder.   Bråstad menighetsråd har merket seg departementets argument om at staten ikke ønsker å regulere kirkens virksomhet og organisering. Vi opplever ikke at dette ønske oppfylles med lovforslaget. Tvert om. Lovforslaget har mange elementer der de foreslåtte lover griper dypt inn i en fremtidig kirkeordning. I motsetning til hva som var tilfelle i Sverige ved tilsvarende overgang, der kirken hadde organisert seg og ferdigstilt en kirkeordning og avklart forholdet mellom de ulike nivåer, har man ingen slike avklaringer i Norge. Det beklager vi. At den etterlengtede avklaring på mange indrekirkelige spørsmål i kirkeordning nå «finner sin løsning» ved at staten eventuelt kommer med inngrep, er ikke ønsket. Forholdet mellom rettssubjektene, beskrivelsene av prestetjenesten, myndighet lagt til KM, usynliggjøring av soknets oppgaver m.m. er klare eksempler på at balansen forrykkes og at staten i stor utstrekning legger seg opp i kirkens organisering. Høringsinstansen ser det på den annen side som naturlig at man opprettholder KM som overordnet i lærespørsmål (§10 første ledd). Bråstad menighetsråd ber om at denne ubalansen blir rettet opp til å forbli et balansert og likeverdig forhold mellom de to rettssubjektene, slik at man også bevarer og lar Dnk forbli en lokalforankret, nasjonal folkekirke. Finansiering Som høringsinstans går vi klart inn for fortsatt todelt finansiering av Dnk. Vi deler departementets synspunkt på at tilknytningen til det lokale – herunder kommunal finansiering – er et svært viktig moment i synet på Dnk. Det lokale, stedlige engasjement og frivillig innsats, med tilhørende ansvarsfølelse, dugnadsånd, og opplevelse av «dette er min kirke og min menighet», vil endres veldig mye hvis lokalsamfunnet, kommunen ikke fortsatt ser seg som «eier» av lokalkirken. Vi registrerer også at man i forslaget har endret språkbruk fra nåværende kl §15 «utreder kostnader» til at det offentlige skal «yte tilskudd». Vi er kjent med innholdet i forskjellen, og opplever at forslaget ikke ivaretar Gr. l. §16 og dens intensjon om å ta ansvar for religionsvesenet i Norge. Vi ser forslagets endring som uheldig. Vi ber om at det mer forpliktende uttrykk i dagens kl § 15 opprettholdes, og da særlig i forhold til kommunenes forpliktelser ved en fortsatt todelt finansiering. Vi har merket oss høringsnotatets argumentasjon om at man ved en fullstendig statlig finansiering gir kirken selv en mulighet for helhetlig ressursbruk. Igjen stusser vi over departementets oppfatting av KM som kirken selv. Den foreslåtte og anbefalte konsernmodell, også på det økonomiske området, er etter vårt syn uønsket. Det fjerner det lokale engasjement, gjør Dnk sentralstyrt og undergraver det lokale demokratis innflytelse over egen virksomhet. Det er liten tvil om at fullstendig statlig finansiering gir soknene klar frihetsbegrensning i form av å komme i et enda sterkere ressursavhengighetsforhold til en sentralstyrt kirke. Det blir i tillegg enda sterkere økonomisk styringsmulighet for staten – staten får 100 % kontroll over den økonomiske utvikling av Dnk. Det mener vi er beklagelig. Vi tillater oss også å påpeke at flere av departementets argumenter for en fullstendig statlig finansiering ikke holder mål. Når man f. eks. sier at denne finansieringsform forenkler målet om én arbeidsgiverlinje, avviser vi dette. Det er ikke antall kilder som er utfordringen, men at det i dag er to organ / nivåer som har rettslig selvstendighet som arbeidsgivere. Det samme resonnement gjelder også når man hevder at man bedre kan se samlet på ressursbruken i Dnk. Når man hevder at det da er enklere å oppnå felles tariffavtaleverk, vil vi også imøtegå dette. Påstanden er grunnløs da forholdet er ivaretatt etter at KM meldte det sentrale rettssubjekt inn i KA. Vi har også merket oss at man gjennom de foreslåtte formuleringer har utelatt statlig forpliktelse av Stortingets vedtak om å finansiere trosopplæringen i Dnk. Vi ber om at forslaget rettes opp på dette punkt.   Soknets oppgaver må lovfestes Vi registrerer at soknet opprettholdes som rettssubjekt, men nå uten innhold og oppgaver. Bråstad menighetsråd er skuffet over at soknets oppgaver og ansvar er uthulet. Vi ser at soknets status som handlende og organiserende er usynliggjort til fordel for et aktivt handlende KM. Bråstad menighetsråd registrerer at høringsnotatet foreslår å tømme soknet for oppgave og ansvar ved å forflytte deler av dagens kl § 9 og § 14 til paragrafen som omhandler finansiering. Vi oppfatter at dette gjøres fordi KM skal ha fullmakt til å flytte oppgavene til annet organ, også til et organ for KM. Vi finner forlaget uakseptabelt fordi: • Soknet tømmes for lovpålagte oppgaver • Soknet mister organisasjonskompetanse for egen virksomhet • Gir sentralkirken ubegrenset makt • Flere sentrale oppgaver for kirken er fjernet fra teksten. Dette er uheldig som signal for kirken, i forpliktelsen overfor dens medlemmer og gir det offentlige mindre forpliktelser. • Spesielt uheldig fordi det også gir kommunene, ved en fortsatt todelt finansiering, dårligere grunnlag for sin vurdering av kirkens drift. Vi har registrert at departementet ser at lovforslaget kan utfylles mer konkret etter kirkens eget ønske (s.48). Vi ber om at soknets oppgaver blir lovfestet, om lag på samme nivå som dagens §§ 9 og 14. Forholdet til ansatte Bråstad menighetsråd er glad for lovforslagets presiseringer i § 12, første ledd og § 14 første ledd, der prestetjenesten beskrives og ivaretas. Dette er en grunnforutsetning for Dnk som trossamfunn. Vi er imidlertid forundret over at høringsnotatet fremstår med en så svak forståelse av og liten omtanke for det store flertallet av Dnk’s ansatte i soknene! Det gir uttrykk for et kirkesyn og et syn på ansatte utenfor det sentrale rettssubjekt som vi er overrasket over. Det kan virke som om departementet sørger for sine tidligere ansatte, men glemmer resten av Dnk ansatte. Man går fra å tenke sektor til å tenke etat. Mangelen oppfattes både av vårt råd, og ikke minst av våre ansatte som forstemmende. Vi er kjent med den forbilledlige, og langdryge prosess våre ansatte prester har blitt gjenstand for. Vi forventer en like respektfull prosess for våre øvrige ansatte. Hva skal skje med dem? Hvis KM finner det tjenlig å legge seg opp i soknets organisering som selvstendig rettssubjekt og legge ned fellesråd, skal de da virksomhetsoverdras til det enkelte sokn? Eller til et annet rettssubjekt? Hvis det siste blir tilfelle, hva skjer da med pensjonsforpliktelser? Og hvordan influerer en slik overgang på presteskapets pensjon som skal dekkes av samme pott? Osv. Som høringsinstans vil vi melde stor uro på våre ansatte og på våre egne vegne. Lovforslag som berører denne problematikk ber vi må gjennomgå skikkelig utredning før de ser dagens lys. Kirkebygg Vi har merket oss forslaget om kirkebygg i §13, og er glad for at man (selvfølgelig) opprettholder soknet som eier av kirkebyggene. Vi har også merket oss at man foreslår forvaltningsansvaret overført til KM. Disse kan legge ansvaret til et annet organ enn dagens ordning. Vi har også merket oss at dersom staten alene overtar finansieringen av Dnk vil det økonomiske ansvar for kirkebyggene inngå i en rammebevilgning, altså ingen øremerking til kirkebyggene. Det oppfatter vi at betyr at staten kun tar selvstendig ansvar for de fredede kirkebygg som ivaretas av kulturminneloven. Vi oppfatter at forslaget innebærer en nedbygging av de rettslige ramme for forvaltningen av de kulturhistoriske verdier kirkene representerer, og at det ikke kommer nye ordninger, statlige tiltak eller tilskuddsmuligheter på feltet.   Vi kan se at det kan være et behov for at KM beholder en noe mer overordnet kompetanse på området, f.eks. for å heve kunnskapsnivået på området. Men å gå så langt som forslaget legger opp til, er ikke ønskelig. Vi tillater oss også å stille spørsmål ved argumentasjonen ved at statlig finansiering på området er svaret på dagens utfordringer. Vi viser bl.a. til Riksantikvarens undersøkelser (2009/10), der det ikke fremkommer grunnlag for å si at forvaltning av kirkebygg blir bedre ivaretatt ved at ansvaret legges et annet sted enn i soknet / kommunen. Høringsnotatet peker på mange positive argumenter for sammenhengen mellom det lokale ansvar og forvaltningen. Vi slutter oss til disse. Vi vil peke på at forholdet mellom kirkebygg og folket – også de som ikke er medlemmer av Dnk - er sterkt i Norge. At man har løsnet noe på båndene juridisk og organisatorisk mellom staten og Dnk kan det være mange gode grunner til. Vi finner det imidlertid beklagelig at man nå forsøker å klippe over de sterke bånd det er mellom kirkebygg og folk, mellom kirkebygg og lokalsamfunn. Vi vil hevde at disse er så sterke at de ikke bør klippes over. Som høringsinstans vil vi oppfordre til at: • Soknet som eier av kirkebygg fortsatt skal ha forvaltningsansvar, men KM kan gis grunnlag for å gi noen overordnede regler. • Loven må gi forutsigbare rammer for forvaltningen av alle kirkebygg. • KM må gis kompetanse for å fastsett organ for forvaltningen også ut over kommune (f.eks. prosti). • Lovforslaget må gå lengre i beskrivelse av en langsiktig ordning og et økonomisk fundament for forvaltningen av kirkebyggene som felles kulturhistorisk verdifulle bygg i det norske samfunn, slik også anmodningsvedtakene i Stortinget har uttalt.