• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Om Dnk får en egen lov eller får eget kapittel i en felles lov er ikke avgjørende.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Må være ut fra samfunnenes egen selvforståelse.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        For mange trossamfunn er barna viktige deltakere, selv om de ikke er offisielle medlemmer. Det er riktig å understøtte dette. Dette er spesielt viktig for kirker som døper barn.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Grensen foreslått av Stålsettutvalget på 100 vil være et riktigere tall.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        For noen samfunn kan dette krenke integriteten.

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En statlig overtakelse av dette ansvaret vil sikre en mer enhetlig beregning av tilskuddet til disse samfunnene, og deres tilskudd vil bli jevnere og mer forutsigbart fra år til år.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        For mange trossamfunn er barna viktige deltakere, selv om de ikke er offisielle medlemmer. Det er riktig å understøtte dette. Dette er spesielt viktig for kirker som døper barn.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dnk har store ekstrautgifter med ivaretakelse av gamle kulturbygg, også kulturbygg fra etter 1900. En del andre trossamfunn har tilsvarende utgifter som også bør få tilsvarende hjelp.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dersom andre trossamfunn får tilsvarende oppgaver, bør tilsvarende ordninger vurderes for dem.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Enten må vi ha en egen lov for Dnk eller vi må ha et eget kapittel i loven. Se egen merknad

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se egen merknad

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknets organer må likevel være forvaltere av egne bygg.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        For gravplass-forvaltningen må loven definere at forvaltningslov, offentlighetslov og arkivlov gjelder.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi ønsker en bred folkekirke med lav terskel, uten betaling. Ekstrainntekter kan komme av frivillige gaver, ikke kontingent.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknets rettigheter og oppgaver må beskrives mer i lovteksten enn det som er foreslått. Se merknad

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den lokale finansieringen sikrer en kontakt mellom kommune og kirke som har mange verdier langt utover det rent økonomiske. Denne kontakten kan forvitre dersom staten overtar all finansiering.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Oppgaven løses på en god måte både i Bergen og ellers i landet. Det er viktigere å styrke gravplassområdet generelt enn å gjøre endringer i hvem som utfører oppgaven på lokalplan. Loven bør omtale hvilket kirkelig organ som har gravplassmyndigheten. Dette vil tydeliggjøre hvem som på det offentliges vegne har dette ansvaret lokalt. Dette er derfor ikke interne kirkelige forhold.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ønskelig for å få en endelig avgjørelse der kirke og kommune er uenig om hvem som skal ha ansvaret. Kirken må være høringsinstans før avgjørelse tas. Departementet bør også vurdere en naturlig ankeinstans.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Bergen kirkelige fellesråd er enig i at ansvaret skal overføres til fylkesmannsnivå, men mener at det bør være én fylkesmann som skal ha ansvaret. Det begrunnes i: Det er viktig å få samlet fagmiljøet på gravplass for å styrke og samordne kompetansen på dedikerte medarbeidere i fulle stillinger. Det vil styrke rettsikkerheten og informasjon til brukerne, gi mulighet for å utvikle fagområdet til å sikre eksisterende verdier, samt å møte miljø – og klimautfordringer.

Kommentarer

Generelt Bergen kirkelige fellesråd takker for en grundig utredning, der mange sider av statens fremtidige politikk overfor tros- og livssynssamfunn er behandlet. Vi støtter fullt ut høringens intensjon om at tros- og livssynssamfunnene har en viktig plass i det norske samfunnet, og vil ha det også i fremtiden. At statens politikk overfor Dnk endres når kirken ikke lenger er en statskirke, er naturlig. Når en 1000-årig tradisjon og ordning skal opphøre, mener vi likevel at det er viktig med tilstrekkelig utredning av konsekvensene de foreslåtte endringene medfører. Kirkemøtet har selv bedt om at forholdet mellom soknene som rettssubjekt og Dnk som rettssubjekt blir utredet. Høringen beskriver utfordringene det ville bli med overføring av mange ansatte dersom gravplassforvaltningen skulle bli kommunal, men nevner ingenting om utfordringene for de 5000 ansatte i fellesrådene dersom dette organet forsvinner som lovfestet organ. Vi registrerer at advokatfirmaet Hjort setter spørsmålstegn ved hvordan et fellesråd som ikke er forankret i lov vil kunne fungere tilfredsstillende. Når soknet i fremtiden skal beholde gravplassforvaltningen, vil det også trenge et organ til å ivareta denne funksjonen. Vi foreslår at disse og flere forhold blir mer utredet før en arbeider videre med lovforslaget. Merknad til 18, 19, 23 Den norske kirke er forankret i Grunnloven par. 16 slik det refereres til i høringsutkastet kap. 3, par. 8 om Kapitlets formål om å legge til rette for at "Den norske kirke forblir en demokratisk og landsdekkende evangelisk luthersk folkekirke." Dette krever et eget kapittel (jfr spm 1) Styrken med å ha dette kapitlet inn i den felles loven, er at alle -inklusive Dnk - behandles likt og respekteres likt ut fra retten å organisere seg og til samme fulle tros- og livssynsfrihet. Videre legger Grunnlovens ordlyd tydelig føringer for kirkens egen organisering. Vi er prinsipielt enig i at som en kirke løsrevet fra staten, må kirken selv bestemme sin organisering. Men som demokratisk og landsdekkende folkekirke - med sin tusenårige historie - må vi forvente at statens rammelov gir en nærmere presisering av lokalkirkens (sognets) rettslige status og mandat. Slik høringsutkastet er lagt fram med bare forbehold om inngripen i enkeltsaker, er sognets status for svakt fundert. Loven må fastsette en kirkelig aktivitet på nivå med dagens. Som et minimum må det stå at soknet, i tillegg til det som er nevnt i lovutkastet, skal drive med trosopplæring, kirkemusikk og diakoni. Her regner vi med at høringen gir signaler og hjelp til mer klargjøring. Med både kirken sentralt og sognet som rettssubjekter trenges her mer tydelighet. Forslagets uklarhet og signal om sentralstyrt kirke vil ikke skape ro og den forutsigbarhet som må tilstrebes. Det må også tydelig lovfestes at sokn kan samorganiseres i større enheter (fellesråd, prostiråd, interkommunalt organ el.l.) Dette organet må ha sin forankring i soknet, ikke i kirkemøtet – jfr. utredning fra advokatfirma Hjort om at dersom dette ikke står beskrevet i loven, kan det skape problemer for dagens ansatte i fellesrådene. For at kirkemøtet skal kunne bestemme kirkens organisering, bør henvisning til prosti og bispedømme tas bort fra §14. Merknad til 28 BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD er enig i at ansvaret skal overføres til fylkesmannsnivå, men mener at det bør være èn fylkesmann som skal ha ansvaret. Det begrunnes i: Det er viktig å få samlet fagmiljøet på gravplass for å styrke og samordne kompetansen på dedikerte medarbeidere i fulle stillinger. Det vil styrke rettsikkerheten og informasjon til brukerne, gi mulighet for å utvikle fagområdet til å sikre eksisterende verdier, samt å møte miljø – og klimautfordringer. Merknad om demokrati Bergen kirkelige fellesråd støtter høringens intensjon om å videreføre arbeidet med demokratisk ledelse av Dnk. En viktig forutsetning er at de som blir valgt inn i ulike kirkelige råd også kan delta i rådene. Vi ber derfor om at retten til fri fra arbeid for deltakelse i valgte organer videreføres i den nye loven. Merknad til §15 i lovforslaget Det er flere enn prester som i dag står for konfirmasjon og jordfesting m.m. ordene «ved prest» bør derfor strykes fra paragrafen. Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn – svar på høring – Bergen kirkelige fellesråds behandling av høringen, behandlet i møte 20.12.2017 (sak 069/17) (Endringer foreslått i møtet på sakspapirene er merket med grå bakgrunn) Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uenig Viktig Ikke viktig Ikke relevant Kommentarfelt 1 Dagens tre lover erstattes med en felles lov om tros- og livssynssamfunn, jf. Kap. 6,8,18 og §1 x x Om Dnk får en egen lov eller får eget kapittel i en felles lov er ikke avgjørende. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 2 Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunn x x Må være ut fra samfunnenes egen selvforståelse. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 3 Tros- og livssynssamfunn skal være sammenslutninger for felles utøvelse av religiøs tro eller sekulært livssyn x x Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 4 Dagens ordning om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves x x For mange trossamfunn er barna viktige deltakere, selv om de ikke er offisielle medlemmer. Det er riktig å understøtte dette. Dette er spesielt viktig for kirker som døper barn. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 5 Det settes minstekrav om 500 medlemmer over 15 år for å få tilskudd/bli registrert x x Grensen foreslått av Stålsettutvalget på 100 vil være et riktigere tall. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 6 Krav om antall kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap x x For noen samfunn kan dette krenke integriteten. Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uenig Viktig Ikke viktig Ikke relevant Kommentarfelt 7 Det gis hjemmel i loven for å fravike antallskravet i særlige tilfeller x x Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 8 Må være registrert for å kunne tildeles vigselsrett, jfr. kap 7 og 19, §§ 3 og 4,§12 x x Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 9 Staten overtar kommunenes finansieringsansvar til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke x x En statlig overtakelse av dette ansvaret vil sikre en mer enhetlig beregning av tilskuddet til disse samfunnene, og deres tilskudd vil bli jevnere og mer forutsigbart fra år til år. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 10 Tilskudd til T&L samfunn utenfor Dnk skal beregnes utfra medlemsantall over 15 år. x x For mange trossamfunn er barna viktige deltakere, selv om de ikke er offisielle medlemmer. Det er riktig å understøtte dette. Dette er spesielt viktig for kirker som døper barn. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 11 Tilskudd til T&L utenfor Dnk skal endres tilsvarende tilskudd til Dnk x x Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 12 Tilskudd til investeringer til kirkebygg i Dnk fra før 1900 skal ikke være med i beregningsgrunnlaget for andre T&L x X Dnk har store ekstrautgifter med ivaretakelse av gamle kulturbygg, også kulturbygg fra etter 1900. En del andre trossamfunn har tilsvarende utgifter som også bør få tilsvarende hjelp. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uenig Viktig Ikke viktig Ikke relevant Kommentarfelt 13 Tilskudd til oppgaver i Dnk på vegne av det offentlige skal ikke være med i grunnlag for å beregne tilskudd til andre T&L x x Dersom andre trossamfunn får tilsvarende oppgaver, bør tilsvarende ordninger vurderes for dem. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 14 Tilskudd til Dnk som følger av Dnk sin særlige stilling, skal ikke inngå i grunnlaget for tilskudd til andre T&L x x Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 15 T&L skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer tros- og livssynsfrihet Vanskelig å ta stilling til dette spørsmålet fordi dette vil gi svært vanskelige vurderinger av hvem som skal nektes tilskudd. Møtebehandling: Forslag fra Jan Otto Myrseth: punkt 15 endres til 15 T&L skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer tros- og livssynsfrihet X X Forslaget ble vedtatt med 13 mot 8 stemmer 16 Fylkesmannen skal ha ansvar for registrering og tilskudd, samt føre tilsyn med virksomheten x x Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 17 Fylkesmannen myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete x x Møtebehandling: Enstemmig vedtatt Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uenig Viktig Ikke viktig Ikke relevant Kommentarfelt 18 Dnk skal ha et eget kapittel i den nye felles-loven x x Enten må vi ha en egen lov for Dnk eller vi må ha et eget kapittel i loven. Se egen merknad Møtebehandling: Enstemmig vedtatt (avstemming om merknadsteksten) 19 Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse. x x Se egen merknad Møtebehandling: Enstemmig vedtatt (avstemming om merknadsteksten) 20 Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg x x Soknets organer må likevel være forvaltere av egne bygg. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 21 Kirkemøtet skal fastsette om forvaltningslov, offentlighetslov og arkivlov skal gjelde for Dnk x x For gravplass-forvaltningen må loven definere at forvaltningslov, offentlighetslov og arkivlov gjelder. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 22 Kirkemøtet skal bestemme om medlemmer skal betale medlemskontingent x x Vi ønsker en bred folkekirke med lav terskel, uten betaling. Ekstrainntekter kan komme av frivillige gaver, ikke kontingent. Møtebehandling: Forslag fra Jan Otto Myrseth: punkt 22 endres til 22 Kirkemøtet skal bestemme om medlemmer skal betale medlemskontingent x x Forslaget falt med 4 mot 16 stemmer Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uenig Viktig Ikke viktig Ikke relevant Kommentarfelt 23 Bestemmelsen om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres x x Soknets rettigheter og oppgaver må beskrives mer i lovteksten enn det som er foreslått. Se merknad Møtebehandling: Enstemmig vedtatt (avstemming om merknadsteksten) 24A Dagens økonomiske modell med kommunal og statlig finansiering videreføres X X Den lokale finansieringen sikrer en kontakt mellom kommune og kirke som har mange verdier langt utover det rent økonomiske. Denne kontakten kan forvitre dersom staten overtar all finansiering. Møtebehandling: Vedtatt med 10 mot 10 stemmer (møteleders stemme ble avgjørende) 24C Vari-ant av 24A Dagens økonomiske modell med kommunal og statlig finansiering videreføres x x Forslag fra Karl Johan Hallaråker Med referanse til Gjønnesutvalget: Gravplassforvaltning og kirkebyggforvaltning skal være kommunal, mens kirkedriften for øvrig, som trosopplæring, diakoni, kirkemusikk m.m. skal finansieres av staten. Dette gir langsiktig perspektiv og forutsigbarhet. Samtidig kan det bidra til både rasjonalisering og god lokal kontakt mellom kirke og kommune. Møtebehandling: Forslaget falt med 10 mot 10 stemmer (møteleders stemme ble avgjørende) 24B Staten skal overta det ansvaret som kommunene i dag har for å finansiere Dnk X X Se over Møtebehandling: Dette alternativet fikk ingen stemmer   Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uenig Viktig Ikke viktig Ikke relevant Kommentarfelt 25 Vigselsrett for T&L samfunn videreføres x x Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 26 Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og forvaltning skal videreføres som normalordning x x Oppgaven løses på en god måte både i Bergen og ellers i landet. Det er viktigere å styrke gravplassområdet generelt enn å gjøre endringer i hvem som utfører oppgaven på lokalplan. Loven bør omtale hvilket kirkelig organ som har gravplassmyndigheten. Dette vil tydeliggjøre hvem som på det offentliges vegne har dette ansvaret lokalt. Dette er derfor ikke interne kirkelige forhold. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 27 Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen x x Ønskelig for å få en endelig avgjørelse der kirke og kommune er uenig om hvem som skal ha ansvaret. Kirken må være høringsinstans før avgjørelse tas. Departementet bør også vurdere en naturlig ankeinstans. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt 28 Det ansvar som bispedømmet i dag har etter gravferdsloven, overføres til de enkelte fylkesmenn x x Bergen kirkelige fellesråd er enig i at ansvaret skal overføres til fylkesmannsnivå, men mener at det bør være én fylkesmann som skal ha ansvaret. Det begrunnes i: Det er viktig å få samlet fagmiljøet på gravplass for å styrke og samordne kompetansen på dedikerte medarbeidere i fulle stillinger. Det vil styrke rettsikkerheten og informasjon til brukerne, gi mulighet for å utvikle fagområdet til å sikre eksisterende verdier, samt å møte miljø – og klimautfordringer. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt   Merknader Generelt Bergen kirkelige fellesråd takker for en grundig utredning, der mange sider av statens fremtidige politikk overfor tros- og livssynssamfunn er behandlet. Vi støtter fullt ut høringens intensjon om at tros- og livssynssamfunnene har en viktig plass i det norske samfunnet, og vil ha det også i fremtiden. At statens politikk overfor Dnk endres når kirken ikke lenger er en statskirke, er naturlig. Når en 1000-årig tradisjon og ordning skal opphøre, mener vi likevel at det er viktig med tilstrekkelig utredning av konsekvensene de foreslåtte endringene medfører. Kirkemøtet har selv bedt om at forholdet mellom soknene som rettssubjekt og Dnk som rettssubjekt blir utredet. Høringen beskriver utfordringene det ville bli med overføring av mange ansatte dersom gravplassforvaltningen skulle bli kommunal, men nevner ingenting om utfordringene for de 5000 ansatte i fellesrådene dersom dette organet forsvinner som lovfestet organ. Vi registrerer at advokatfirmaet Hjort setter spørsmålstegn ved hvordan et fellesråd som ikke er forankret i lov vil kunne fungere tilfredsstillende. Når soknet i fremtiden skal beholde gravplassforvaltningen, vil det også trenge et organ til å ivareta denne funksjonen. Vi foreslår at disse og flere forhold blir mer utredet før en arbeider videre med lovforslaget. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt Merknad til 18, 19, 23 Den norske kirke er forankret i Grunnloven par. 16 slik det refereres til i høringsutkastet kap. 3, par. 8 om Kapitlets formål om å legge til rette for at "Den norske kirke forblir en demokratisk og landsdekkende evangelisk luthersk folkekirke." Dette krever et eget kapittel (jfr spm 1) Styrken med å ha dette kapitlet inn i den felles loven, er at alle -inklusive Dnk - behandles likt og respekteres likt ut fra retten å organisere seg og til samme fulle tros- og livssynsfrihet. Videre legger Grunnlovens ordlyd tydelig føringer for kirkens egen organisering. Vi er prinsipielt enig i at som en kirke løsrevet fra staten, må kirken selv bestemme sin organisering. Men som demokratisk og landsdekkende folkekirke - med sin tusenårige historie - må vi forvente at statens rammelov gir en nærmere presisering av lokalkirkens (sognets) rettslige status og mandat. Slik høringsutkastet er lagt fram med bare forbehold om inngripen i enkeltsaker, er sognets status for svakt fundert. Loven må fastsette en kirkelig aktivitet på nivå med dagens. Som et minimum må det stå at soknet, i tillegg til det som er nevnt i lovutkastet, skal drive med trosopplæring, kirkemusikk og diakoni. Her regner vi med at høringen gir signaler og hjelp til mer klargjøring. Med både kirken sentralt og sognet som rettssubjekter trenges her mer tydelighet. Forslagets uklarhet og signal om sentralstyrt kirke vil ikke skape ro og den forutsigbarhet som må tilstrebes. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt Det må også tydelig lovfestes at sokn kan samorganiseres i større enheter (fellesråd, prostiråd, interkommunalt organ el.l.) Dette organet må ha sin forankring i soknet, ikke i kirkemøtet – jfr. utredning fra advokatfirma Hjort om at dersom dette ikke står beskrevet i loven, kan det skape problemer for dagens ansatte i fellesrådene. Møtebehandling: Vedtatt med 10 mot 10 stemmer (møteleders stemme ble avgjørende) For at kirkemøtet skal kunne bestemme kirkens organisering, bør henvisning til prosti og bispedømme tas bort fra §14. Møtebehandling: Forslag fra Jan Otto Myrseth til alternativ tekst: For at kirkemøtet skal kunne bestemme kirkens organisering, bør henvisning til prosti tas bort fra §14 Den alternative teksten ble vedtatt med 14 mot 6 stemmer Merknad til 28 BERGEN KIRKELIGE FELLESRÅD er enig i at ansvaret skal overføres til fylkesmannsnivå, men mener at det bør være èn fylkesmann som skal ha ansvaret. Det begrunnes i: Det er viktig å få samlet fagmiljøet på gravplass for å styrke og samordne kompetansen på dedikerte medarbeidere i fulle stillinger. Det vil styrke rettsikkerheten og informasjon til brukerne, gi mulighet for å utvikle fagområdet til å sikre eksisterende verdier, samt å møte miljø – og klimautfordringer. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt Merknad om demokrati Bergen kirkelige fellesråd støtter høringens intensjon om å videreføre arbeidet med demokratisk ledelse av Dnk. En viktig forutsetning er at de som blir valgt inn i ulike kirkelige råd også kan delta i rådene. Vi ber derfor om at retten til fri fra arbeid for deltakelse i valgte organer videreføres i den nye loven. Møtebehandling: Enstemmig vedtatt Merknad til §15 i lovforslaget Det er flere enn prester som i dag står for konfirmasjon og jordfesting m.m. ordene «ved prest» bør derfor strykes fra paragrafen. Møtebehandling: Forslag fra Jan Otto Myrseth om at merknaden strykes. Forslaget falt med 11 mot 7 stemmer