• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi ynskjer at det vert understreka at Den norske kyrkja har ei spesiell stilling i høve andre trus- og livssynssamfunn. Dette gjeld rolla kyrkja har i samfunnet (historisk, kulturelt) og kravet om å vere landsdekkande.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kapittelet må også konkretisere den lokale del av kyrkja (soknet) sine oppgåver. Vi viser her til KL §9 og § 14

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknet sine oppgåver må fastsetjast i lova. Vidare må det definerast eit mellomnivå mellom kyrkjemøtet og soknet (jf dagens fellesråd).

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknet må forvalte sine eigne bygg. Lokalt ansvar og engasjement er viktig å ivareta. Ynskjer ikkje sentralisering av dette ansvaret.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi meiner at DnK er tent med at forvaltningslova, offentleglova og arkivlova gjeld også for DnK for å ivartea kyrkja som demokratisk og transparent organisasjon. Ikkje naudsynt å etablerte eige regeleverk for kyrkja.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kommunane sitt ansvar for finansiering må konkretiserast jf dagens KL § 15. Staten må også gjere kommunen i stand til å gjennomføre dette ansvaret.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknet eller soknet sitt organ må høyrast i ein slik prosess.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Bruk den etablerte kompetansen frå bispedømeråda.

Kommentarer

Innleiing Balestrand Sokneråd (BS) stiller seg positiv til den sjølvstendiggjering for Den norske kyrkja (DNK) som ligg i lovutkastet. BS ser det vidare som positivt og rett, ut frå vår kristne kulturarv, at lova stadfestar at staten skal « legge til rette for at Den norske kyrkje forblir en demokratisk og landsdekkenede evangelisk-luthersk folkekirke» og på denne bakgrunn vil understøtte kyrkja. Organisering BS er positiv til fastsetjinga av Kyrkjemøtet og soknet som sjølvstendige rettssubjekt. Det vert vist til at kyrkja sjølv skal finne vidare organisasjonsform. Når staten samtidig legg til grunn at DNK skal vere ei landsdekkande, demokratisk evangelisk-luthersk folkekyrkje, og skal legge det økonomiske grunnlag for dette, er det viktig at det vert lagt opp til samsvar mellom oppgåver og organisasjon samt tydeleggjering av oppgåver. Balestrand sokneråd ser det difor viktig at: • dei organisatoriske hovudtrekka er nemnt i lova. For å nå måla, må det inn eit organisatorisk nivå mellom Kyrkjemøtet og soknet; med oppgåver tilsvarande det fellesråda har no. • oppgåvene for soknet vert konkretiserte i lova. Den lokalkyrkjelege verksemda i soknet og soknet sitt organ (no fellesrådet) må innebere ei vidareføring av oppgåvene i § 9 og § 14 i noverande kyrkjelov. • forvaltninga av kyrkjebygga må halde fram på lokalt plan som no. Dette meiner vi erfaringsvis gir best økonomisk forvaltning og utnytting av midlar. Finansieringsmodell • Erfaringar seier at DNK har ei god og nær tilknyting til lokalsamfunnet. Dette både på bakgrunn av tenestene som vert utført og på bakgrunn av det lokalpolitiske økonomiske ansvaret. Ved å vidareføre dagens finansieringsmodell vil ein ivareta tilknyting og legitimitet i lokalsamfunnet, sikre vidareføring av samarbeid mellom kyrkjelyd og kommune og ivareta drift av kyrkjer og gravplassar på ein god måte. Erfaringa viser vidare at kyrkja og kommunen har mange samanfallande interesser av samfunnsbyggande karakter. Kyrkjeleg tilsette og/eller friviljuge møter innbyggarane i sorg og glede, bidreg i kriseteam, diakonalt arbeid og eit vidtfemnande tilbod til born og unge. Alt dette er med på å bygge gode relasjonar mellom kyrkja og lokalsamfunnet/kommunen - noko som igjen heng saman med finansieringa. • I motsett fall, med sentral statleg finansiering er det grunn for å tru at ein får stor avstand mellom lokalsamfunnet og kyrkja, noko som vil svekke kyrkja sin posisjon i lokalsamfunnet og fører til sentralisering av styring og makt i DNK. Dette er uheldig og ikkje i tråd med målet om å vere ei landsdekkande folkekyrkje og heller ikkje i tråd med norsk lokaldemokrati. Finansiering av DNK i høve til frittståande trus- og livssynssamfunn Samanlikna med andre trus- og livssamfunn er DNK driftsmessig og økonomisk bunden opp i høve oppgåver som «landsdekkende folkekirke». Dette er grundig drøfta i høyringsutkastet. Vi viser til uttale i Stålsettutvalet (s. 133), at departementet her erkjenner økonomisk i disfavør for DNK og at dette ikkje er tilfredsstillande reflektert i lovgivinga. Til tross for at nye moment er lagt inn i framlegget (unntak for kyrkjebygg før 1900, tilskot kyrkjeval, oppgåver utført for det offentlege) erkjenner departementet at ordninga ikkje fullt ut kompenserer for kyrkja si særstilling, mellom anna når det gjeld kravet om å være landsdekkande. Vi meiner at ei prosentuell fordeling som kompenserer for attverande ulikskap i høve til andre trus- og livssynssamfunn vil vere rettferdig. Slik saka står, er likebehandlingskravet ikkje tilstrekkeleg ivareteke for kyrkja sin del. Balestrand Sokneråd den 06.12.17