• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Bærum kommune mener at årstall før 1900 bør erstattes med før 1650 med henvisning til at «Alle kirker oppført før 1650 er automatisk fredet, og det er uten særskilt tillatelse forbud mot inngrep etter kulturminneloven §§ 3 og 15 fjerde ledd.»

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Bærum kommune mener at slike oppgaver må følge regler om offentlig anskaffelse.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Bærum kommune mener at bruk av offentlig midler bør medfører at forvaltningsloven, offentleglova og arkivlova skal gjelde for kirken, jf. kap. 8 og § 16. Dette gjelder særlig hvis Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift- og forvaltning skal videreføres som normalordning jr. spørsmål 26.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Bærum kommune har gode erfaringer med å ha ansvaret for gravplassdrift- og forvaltning og vil støtte forslaget om at kommunene skal ha ansvaret for gravplassdrift- og forvaltning (spm 26), men at kommunene kan inngå avtaler om annen organisering.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Bærum kommune mener det som er viktig er at valgte løsning: - sikre effektiv bruk av særlig kompetanse på et saksområde med relativt begrenset omfang - sikre ensartet saksbehandling, et landsdekkende arkiv, lette innhenting og systematisering av data til nasjonalstatistikk, nasjonal informasjon osv. - åpner for muligheten å bygge opp et fagmiljø og inkludere saksområdet krematorier -sikre at en overordnet klage- og godkjenningsmyndighet kan utøves med tilstrekkelig innsikt i lokale forhold

Kommentarer

Gravplassforvaltning - spørsmål 26. Når det gjelder forvaltningen av gravplassene, som er en oppgave kirken utfører på vegne av det norske samfunnet, foreslås det at dagens bestemmelser om kommunal finansiering med kirken som lokal gravplassmyndighet, føres videre som en normalordning. Lovforslaget viderefører kirkelig gravplassforvaltning som en hovedmodell, men foreslår at fylkesmannen gir hjemmel for kommunal overtakelse dersom kommunen ønsker dette. Ikke lovfesting av fellesråd medfører også at det i forslaget er soknene eller det organ Kirkemøte bestemmer som skal sende inn budsjettsøknad til kommunene og forvalte gravplassene i hver kommune. Tidligere behandling av hvem som skal ha gravplassforvaltningen: Fem offentlige og kirkelige utvalg – fra 1975 (Sivertsen-utvalget) til 2013 (Stålsett-utvalget) har konkludert med at forvaltningsansvaret for gravplassene bør overføres til kommunene. «Gravferd og ritualer rundt dødsfall står sentralt i de fleste religioner og livssyn. Utvalget ser det ikke som en rimelig ordning i et pluralistisk samfunn at ett trossamfunn skal ivareta gravferdsforvaltningen. Utvalget anbefaler at kommunene overtar forvaltningsansvaret for gravplassene. Gravplassene er for alle, og ansvaret for dem bør legges til kommunene som allerede i dag finansierer gravplassene.» utdrag fra stålsett utvalget Det er gravlegging som er et offentlig ansvar, ikke gravferd. Gravplassforvaltning omfatter praktisk og juridisk administrasjon og drift av gravplassene, og evt. felles livssynåpne seremonirom og krematorier. Gravferd er ikke gravplassforvaltning Gravplassforvaltning må ikke forveksles med det private gravferdsansvaret for den avdøde og de tilhørende praktiske oppgavene som skjer mellom dødsfall og før kremasjon/gravlegging. Seremonien er et privat ansvar og ivaretas av etterlatte, trossamfunn, begravelsesbyrå eller andre involvert. Det er gravleggingen som er et offentlig ansvar, det er naturlig å skille mellom kirken som trossamfunn og kommunen som i varetaker av det offentliges ansvar for gravplasser og gravlegging. Kommunenes ansvar i dag: Uavhengig av hvem som har ansvar for gravplassforvaltningen, er det kommune som: • er pålagt det økonomisk ansvaret for gravplassene. • er pliktet til å bevilge de nødvendige midler til anlegg og drift slik at gravplassene til enhver tid holdes i lovlig stand. • har ansvar for å regulere nye gravplasser • å avgjør i saker hvor det er uenighet mellom pårørende • og sørger for gravferd der ingen andre gjør det • å fastsette avgifter til bruk av seremonirom, feste av grav og kremasjon Både rettigheter og plikter som er tilknyttet gravplassforvaltningen i gravferdsloven er koblet til kommune nivå. • rett til fri grav er forbeholdt kommunens egne borgere • I hver kommune skal det være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. Gravplasser – eieforhold: Det bør foretas en juridisk vurdering av eiendomsforholdenes betydning. En gjennomgang av eiendomsspørsmålene bør også innbefatte en vurdering av om det er hensiktsmessig, juridisk og økonomisk, å overføre eiendomsretten til gravplassene til kommunene. Det er et prinsipielt problem at soknet som grunnenhet i trossamfunnet Den norske kirke skal stå som eier av gravplasser som er offentlige anlegg. En slik overdragelse synes naturlig også fordi menighetsmøtets ansvar og oppgaver, samt krav om gravplass i hvert sokn, ikke lenger er en del av gravferdsloven. Dette gjelder særlig for gravplasser som er anlagt uten kirkebygg. Bærum kommunes vurdering: Bærum kommune mener at normal ordning bør være at kommune har ansvar for gravplassdrift og forvaltning. Drift og forvaltning av gravplasser bør være et kommunalt ansvar, med kommunal finansiering. Utfra at det er ulik praksis rundt dette bør det fortsatt være frihet for kommunene til å inngå avtaler med kirkelige organer om kirkegårdsdrift der dette vurderes mest hensiktsmessig fra kommunens side. Bærum kommune er 1 av 5 kommune (Bærum, Gjesdal, Modum, Sandefjord og Vennesla) som etter avtale med kirkelige fellesråd har fått overført ansvaret for gravplassforvaltningen etter Gravferdslovens § 23. Som følge av avtalen har Fylkesmannen i Oslo og Akershus overtatt den statlige myndighet som ellers er lagt til Bispedømmerådet. Kommune mener at dagens løsning med å legge til rette for en organisering av oppgave som er forutsigbar, stabil, rasjonell og gir effektiv bruk av offentlige ressurser, er en god løsning.