• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Prinsipielt er vi enig i at kirkemøtet fastsetter bestemmelser om kirkens organisering. Vi mener lovteksten er uklar når det gjelder soknene som rettssubjekt. Når en kommune skal bevilge tilskudd til den lokale kirke må det være til et «lovpålagt» organ, ikke basert på et «kirkelig reglement». Derfor mener vi at det i loven må beskrives et «felles organ» som representerer soknene og kan være arbeidsgivere og mottakere av kommunale bevilgninger, både til kirkelig arbeid i menighetene og å være gravferdsmyndighet. Det er også viktig med et «felles organ» som kan tale soknenes sak overfor bevilgende myndigheter så som bispedømmeråd og kommunen. I tidligere høringer har AKF pekt på et justert prosti som et tjenlig organ. Vi vil derfor ikke lovfeste nåværende fellesråd, men peke på et felles organ, eventuelt for flere samarbeidende kommuner. - Hvorfor skal prost nevnes spesielt i lovens § 14? Vi mener at prost bør strykes.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dagens finansieringsordning må videreføres sammen med flere elementer fra dagens KL §15. Dette vil styrke den lokale forankringen og sikre flere kilder til finansiering av den lokal kirke.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viser til svar på spørsmål 19. Loven må synliggjøre et organ «felles organ» som har gravplassmyndigheten på vegne av det offentlige. Dette organet trenger ikke være det samme som dagens fellesråd, men kan være det, ut fra størrelse og stordriftsfordeler.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Opprettholde dagens ordning med at «Den lokale kirke» kan overføre gravplassforvaltningen til kommunen.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Askøy kirkelige fellesråd. Utdrag fra møteboken 12/12-2017: Sak 034/17 Høringssvar: Lov om tros- og livssynssamfunn Høringssvaret er utarbeidet av en komite som består av lederne i hhv Ask og Herdla menighetsråd, leder i fellesrådet og kirkeverge. Vedtak: a) Askøy kirkelige fellesråd vil slutte seg til ovennevnte høringssvar. b) I svarpunkt 5 ble det fremsatt et endringsforslag som innebar mer enn 100 medlemmer, mens forslaget fra komiteen er 500 og identisk med dept. sitt forslag. Forslaget falt med 5 mot 2 stemmer. Som skjema over. Kommentar: Den lokale kirke må styrkes gjennom lovfesting av «fellesorgan» som kan være arbeidsgivere og gravferdsmyndighet. Den norske kirke må fortsatt være en lokalt aktiv og levende folkekirke som er landsdekkende. Kapittel 3 i den nye loven skal erstatte dagens kirkelov. Det er dermed av helt avgjørende betydning at kirkens virksomhet lokalt gjenspeiler at det er menighetene som er kirken. Lovforslaget legger opp til at det sentrale rettssubjektet (Kirkemøte) blir videreført og at soknet som grunnenheten i kirken fortsatt skal være eget rettssubjekt. Dette er en ordning som i dag har bred støtte både i menighetsråd og i Kirkemøte. Vi mener at det må lovfestes hva som er soknets oppgaver og myndighet på samme måte som for Kirkemøtets oppgaver og myndighet. Viser her til grunnlovens § 16. Vi mener at det er menighetene/soknene som er lokalkirken, og vil derfor peke på noen punkter som vi mener er viktige: 1. Ordningen med kommunal finansiering av det lokalkirkelige arbeid må videreføres i hovedsak som i dag, fordi denne ordningen gir et viktig bidrag til å sikre den historiske nærheten mellom kirke og lokalsamfunn. Denne ordningen bidrar til at den lokale kirkeorganisasjon forblir en viktig samfunnsaktør som ivaretar vitale oppgaver i et moderne lokalsamfunn. 2. Etableringen av ordningen med kirkelige fellesråd med tydelig juridisk handleevne, har vært avgjørende for å sikre en profesjonell oppfølging og forvaltning av kirkens personell, økonomiske ressurser og eiendom. Det må derfor gis en tydelig lovhjemmel som sikrer at rettssubjektet soknet fortsatt kan velge å ha et «felles organ» på kommunalt eller interkommunalt nivå. Dette må gjøres på en måte som sikrer at slike «felles organ» kan videreføre et helthetlig lokalt virksomhetsansvar på vegne av menighetene/soknene i de tilfeller de selv ønsker dette. Dette er avgjørende både forvaltning av et lokalt arbeidsgiveransvar og forvaltningsansvar for kirkebygg og gravplasser. 3. Arbeidsgiveransvaret for ansatte i nåværende kirkelige fellesråd er ikke beskrevet i loven. Vi mener at et lovfestet organ, som kan være arbeidsgiver på vegne av soknene må være beskrevet i loven. 4. Kapittel 3 må utformes slik at definisjonen av det offentlige ansvar for å understøtte Den norske kirke i henhold til § 16 i grunnloven, ikke blir vesentlig endret i forhold til å videreføre dagens finansieringsnivå fra det offentlige. En levende lokal folkekirke er langt mer enn gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Oppgavene som trosopplæring, diakonalt arbeid og kirkemusikk, er direkte forankret i dagens lov. Stortinget må inviteres til å vedta en lov som sikrer at denne type oppgaver ligger innenfor rammen av hva den offentlige finansiering skal ivareta. Dette vil være viktig for å sikre en videreføring av det lokale kirkelige arbeid og dermed bidra til at kirken forblir en viktig aktør i det lokalsamfunnet de er en del av. Lovforslagets forslag til § 12 svekker grunnlaget for finansiering ved å introdusere en ordning med tilskudd og ikke bevilgning etter budsjettforslag fra kirken. Samarbeidet lokalt bør videreføres som i dag på dette området. Dagens finansieringsordning må videreføres sammen med flere elementer fra dagens KL §15.