• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Arna sokneråd støttar ei felles lov om trus- og livssynssamfunn. Kyrkja si særstilling i norsk historie, samfunn og grunnlov blir med dette tatt vare på med eit eige kapittel i lova.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknerådet gir tilslutning til denne tydelege formuleringa om å støtta trus- og livssynssamfunn.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi meiner at Den norske kyrkja, må kunna driva si verksemd i kraft av lovheimel. Dette gjeld også å informera, invitera til dåp og gi trusopplæring slik ein har gjort fram til no. Vi går imot ei oppheving av denne lovregulerte ordninga.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknerådet meiner det er fornuftig med ei grense, og vi vil foreslå 100. Dette fordi vi vurderer det som eit realistisk medlemstal i eit lokalt religiøst fellesskap. (Jfr. Stålsettutv.)Vi er dessutan ueinige i at det skal setjast ei grense på 15 år for medlemskap. Dette fordi kyrkja og andre trus- og livsyns-samfunn gjer omfattande arbeid for barn og unge. Medlemmer under 15 år kan representera ein betydeleg del av medlemsmassen.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi er ikkje einige i at det skal setjast ei aldersgrense på 15 år. (Sjå kom på utsagn 5).

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kyrkjer eldre enn hundre år skal skal ikkje inn i reguleringsgrunnlaget for tilskott til andre trus- og livssynssamfunn.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknerådet meiner dette er naturleg med utgangspunkt i Den norske kyrkja si særstilling: historisk, grunnlovs- og samfunnsmessig.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi meiner rammelova skal ha eit innhald som samsvarar med grunnlova og med kyrkja si sjølvoppfatning.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lovforslaget byggjer på at ei fristilt og sjølvstendig kyrkje skal få organisasjonskompetanse. Kyrkjemøtet kan mellom anna bestemma at dagens ordning med fellesråd i kvar kommune ikkje vert ført vidare, men erstattast med eit nytt ”felles serviceorgan”som dekkjer eit geografisk område med fleire sokn; feks dagens prosti eller nye prosti etter tenleg justerte prostigrenser. Dette organet kan utføra oppgåver på vegne av rettssubjektet soknet. I dei større byane kan det nye prostiet ha samanfallande grenser med dagens fellesrådgrenser. Samanslåing av kommunar og justering av kommunegrenser bør føra til tenlege justeringar av sokne- og prostigrensene. Administrasjon og eit folkevald prostiråd må ha kompetanse og kapasitet til å ha eit felles arbeidsgjevaransvar for alle kyrkjeleg tilsette i Dnk med soknet som arbeidsplass. Den norske kyrkja kan då ha fylgjande folkevalgte organ: a) sokneråd b) prostiråd c) kyrkjemøtet Føremålet skal vera å etablera høvelge områder med storleik som legg til rette for: a) Verdifull utvikling i kyrkjelyden b) Effektiv og fagleg sterkt arbeidsgjevar- og forvaltningsarbeid i prostiet Sjølv om kyrkjemøtet fattar vedtak i medhald av §10 i trussamfunnslov, kan det likevel ikkje bestemma korleis den offentlege finansieringa skal vera. Finansieringsordninga for Den norske kyrkja og andre trus- og livssynssamfunn må heimlast i lov, vedteken av Stortinget. TILLEGG Med tre folkevalde styringsnivå, vil det folkevalde bispedømmerådet falla bort. Biskopen blir løyst frå arbeidsgjevaransvaret og kan ivareta tilsynsansvaret for alle kyrkjeleg tilsette i bispedømmet. Dagens økonomiske oppgåvefordeling mellom staten og kommunen (påstand 24) kan vidareførast også i den nye modellen med tre folkevalgte nivå som nemnt ovarfor. Sjølv om prostirådet får arbeidsgjevaransvar for alle kyrkjeleg tilsette i Den norske kyrkja med soknet som arbeidsplass, kan den statlege finansieringa vidareførast slik den er i dag. Gjeldande kyrkjelov §§ 9,12,13,14 og 15 kan leggja grunnlaget for lov (vedteken av Stortinget) og ”bestemmelsar” (gitt av Kyrkjemøtet) om ansvars- og oppgåvefordeling mellom sokneråd, prostiråd og kommunane.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Arna sokneråd meiner at kyrkjebygga representerer ein sentral del av vår norske kulturarv. Dette betyr at dei står i ei særstilling som kulturminne og kan vera kommunen sine sentrale signalbygg. Dette treng nødvendig vern mot utbygging i landskapet rundt. Det skal vera forbod mot bygging nærare kyrkja enn seksti meter. Med andre ord; kyrkja krev eit sterkare vern enn det som blir handsama gjennom kommunale regulerings- og byggeplanar. Mange stader er det, og kan i framtida bli fare for, etablering av nye bygg som kan verka dominerande og/ eller skjemmande i høve til kyrkja og landskapet rundt kyrkja. Vi tenkjer på planar som representerer innbygging, tildekking av historiske siktliner eller arkitektur som kolliderer med eksisterande kyrkjearkitektur. Særlege vedtekter for kyrkjebygg må vera gjeldande for kommunane og Kyrkjemøtet.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi er samd i dette. Den norske kyrkja som eige trussamfunn må ha full fridom til å organisera seg og sine indre forhold.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den mangeårige lovregulerte tilknytinga mellom kommunen og kyrkja, og den offentlege finansieringa av Den norske kyrkja, har ført til tette band mellom kommunen og kyrkja. Vi har hatt eit samarbeid om tilbod til barn, unge vaksne og eldre på ei rekkje felt. Vidare sosialt arbeid, besøksteneste, kulturarrangement, konsertar og korarrangement. Kommunal økonomisk støtte til både kyrkja og andre trus- og livsynssamfunn har i tillegg løyst ut omfattande frivillig innsats. Kommunal finansiering har også representert ein vesentleg faktor i å hjelpa fram Den norske kyrkja som ei landsdekkjande kyrkje, med lokal tilknyting og identitet. Vi ynskjer vidare nærleik og relasjonsbygging mellom sokn og kommune gjennom kommunalt ansvar for kyrkja; også finansielt. Oppgåvefordelinga mellom stat og kommune kan vera slik ho er i dag. I praksis betyr det at dei kommunale finansieringsoppgåvene i hovedsak bør vera innretta mot kyrkjebygg og dei kyrkjelege stillingsheimlane som trengs for at bygningane kan nyttast til gudstenester, dåp, konfirmasjon, vigsel gravferd og liknande. Vedlikehald og istandsetting av kulturhistoriske kyrkjebygg må staten ta ansvar for gjennom særskilte tilskottsordningar. Etter at Kyrkjemøtet har vedteke ”bestemmelsen om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og om valg til disse”,må Stortinget fremja forslag til ny lov der kommunen får pålegg om å dekkja utgifter til Den norske kyrkja slik det er formulert i gjeldande kyrkjelov §15.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi meiner at kyrkja skal ha ansvar for drift av gravplassane.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dagens ordning kan vidareførast.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Arna sokneråd meinar at kyrkja sitt ansvar for dette slik det fungerer i dag er ei god ordning. Sidan det er kyrkjelege organ som forvaltar gravplassar lokalt, er det naturleg at det er kyrkjelege organ som skal stå for godkjenningssaker.