• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lovens formål bør være å sørge for at alle individer har lik rett til å ha sin egen tro og sitt eget livssyn. Det er viktigere at loven sørger for like rettigheter, enn at loven understøtter samfunn. Spesielt med tanke på at loven kan brukes til å definere hva som er et gyldig samfunn, og med det forhindre likebehandling.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Felles utøvelse bør ikke være et krav. Egenstående individer må ha den samme retten til sin egen tro og sitt eget livssyn, som alle andre har.

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Barn kan ikke i meningsfull grad tilhøre ideologiske organisasjoner.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er ikke stat og kommuners oppgave å dømme hvor stort et samfunn må være, for at deres tro og livssyn skal være gyldige. Uavhengig av det, så bør ingen personer telles som medlem før de selv kan velge om de vil være medlem.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Stat og kommune skal ikke kunne tvinge ulike tros- og livssynsorganisasjoner til å samerbeide for at de skal opparbeide seg de samme rettighetene som andre har.

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Antallskravet må fravikes i alle tilfeller.

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er ikke noen grunn til at vigselsrett skal være underlagt tros- og livssynsorganisasjoner. Hvert individ bør ha lik mulighet til å oppnå vigselsrett, uavhengig av tro og livssyn.

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den norske kirke skal ikke ha noen særstilling.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den norske kirke skal ikke ha noen særstilling.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den norske kirke skal ikke ha noen særstilling, og skal ikke på noen måte utgjøre grunnlaget for andres støtte. Det må innføres en fast sats for alle, som gjelder på akkurat samme måte for Dnk. Den satsen kan være 0. Det viktigste er det at er likt for alle.

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den norske kirke skal ikke ha noen særstilling. Byggene kan evt. skilles fra Den norske kirke og legges under et ikke-religiøst offentlig organ, hvis det er i fellesskapets interesse å bevare disse.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den norske kirke skal ikke ha noen særstilling.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den norske kirke skal ikke ha noen særstilling.

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det burde ikke kreve mye å utføre tilsyn, gitt at ordningen i seg selv lages for å være vanskelig å utnytte, og for å ikke diskriminere mellom ulike former for tro og livsssyn.

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den norske kirke skal ikke ha noen særstilling.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den norske kirke skal ikke ha en egen plass lovverket, skal ikke nevnes med navn, og skal ikke finansieres i en særordning. Evt. avgjørelser som tas i forhold til å skille ut eiendom og ansvar fra staten, skal tas av staten, uavhengig av Kirkemøtet. Deretter så er alt opp til kirken selv, uten at det trenger å spesifiseres hvordan det gjøres.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den norske kirke skal ikke ha noen særstilling. Evt. avgjørelser som Kirkemøtet tar, bør skje etter at stat og kommune er ferdig med saken.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det religiøse organet Kirkemøtet skal ikke ha noen mulighet til å avgjøre hvordan sekulære lover gjelder for kirken. Evt. interne regler og forhandlinger er ikke noe stat og kommune trenger å bry seg med, med mindre kirken selv søker hjelp eller kirken ikke direkte bryter lover som likestilling og ytringsfrihet

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Jeg er enig, gitt at det er en følge av å en innføre identisk støtteordning for alle tros- og livssynsorganisasjoner, hvor Dnk ikke lenger har noen særstilling

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Uenig med begge alternativene, så lenge Den norske kirke særbehandles

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Enten så bør alle vigsler utføres av offentlig ansatte som ikke er underlagt tros- og livssynsorganisasjoner, eller så bør alle myndige personer ha mulighet til å skaffe seg vigselsrett, uavhengig av medlemsskap i tros- og livssynsorganisasjoner

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Stat og kommune burde ha direkte ansvar for gravplasser.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Stat og kommune burde ha direkte ansvar for gravplasser.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Jeg er sterkt uenig med departementets forslag, med unntak av noen detaljer. Etter mitt syn så er det tre mulige løsninger som vil fungere på lang sikt. Vi må uansett stanse særbehandlingen av Den norske kirke, som er årsaken til at det er problemer. Dnk må søke om støtte, og/eller få tildelt støtte på samme måte og grunnlag som alle andre tros- og livssynsorganisasjoner. Gravplasser kan skilles fra Dnk. Kirkens eiendommer fra «langt tilbake i tid» er Norges felles arv, og er et tema som bør behandles for seg selv. Det bør ikke påvirke innføringen av en rettferdig ordning for tros- og livssynsorganisasjoner. Bevaring av nasjonalhistorie og felles kulturskatter er ikke en religiøs oppgave, og skal ikke være underlagt en religiøs organisasjon. Alle må få utdelt støtte uten at det skal være noe minste antall medlemmer for å få støtte. Det er ikke staten eller kommunen sin oppgave å definere hva som er en stor nok religion til at medlemmene kan ha en gyldig måte å tro på. En organisasjon med ett medlem skal få 1X, der en organisasjon med tusen medlemmer får 1000X, og slik blir de likebehandlet. Alternativet er at de folkeregistrerte personer som ikke får støtte til en organisasjon på sin vegne, får utdelt støtten direkte til seg selv. Gitt at det skal være rettferdig, og at de skal ha lik rett til å praktisere sin tro og ikke-tro. Utover det, så er den første løsningen å definere en sats som er sin egen standard. Det gir ingen mening at utmeldinger fra Dnk fører til at alle andre organisasjoner får mer penger. Det eneste som burde kunne skje, er at støtten følger den personen som melder seg ut og evt. melder seg inn et annet sted. Den andre løsningen er å legge ned dagens støtteordning fullt og helt, og å opprette en tros- og livssynsavgift, som kreves inn fra personer, og deles ut til den organisasjonen hver person er registrert som medlem av. De som ikke er registrert, betaler ikke denne avgiften. Det tredje alternativet er å legge ned dagens støtteordning fullt og helt, og å ikke opprette noe alternativ. Finansiering av tros- og livssynsorganisasjoner vil foregå utelukkende i privat regi. Dette er min foretrukne løsning, siden dette også vil fjerne grunnlaget for stat og kommune til å bry seg om hva slags tro ulike personer har eller tilhører. Tro er en privatsak, inntil hver person selv bestemmer seg for å gjøre det til noe mer enn det. Videre så vil denne løsningen gjøre det umulig for tros- og livssynsorganisasjoner å svindle stat og kommune ved hjelp av falske medlemmer. Med tanke på falske medlemmer, så synes jeg at det er spesielt viktig for våre politikere å ta inn over seg at nesten ingen personer har meldt seg inn i Den norske kirke. De aller fleste har blitt meldt inn i den tidligere Statskirken automatisk. Basert på bl.a. eksisterende medlemskap til foreldre, som i sin tid ble meldt inn automatisk på samme eller enda løsere vilkår. Personer har blitt meldt inn nesten 15 år før de blir invitert til å velge om de vil være medlem, og deretter så kan det hende at de forblir medlemmer uten at de har noen aktiv deltakelse i Den norske kirke. Gitt at nåværende minstealder er 15 år for at personer selv kan bestemme hvilken organisasjon de skal være medlem av, så burde minstealder for alle medlemmer være 15 år. Det kommer ikke klart fram for meg i departementets forslag hvorvidt medlemmer under 15 år fortsatt telles med på en eller annen måte, ved siden av kravet om 500 medlemmer over 15 år. Min mening er at ingen personer skal telles som medlem på noen måte, hvis de ikke er over 15 år. Ingen skal kunne være medlem uten å selv ha valgt det. Religionsfrihet handler om hva hver person velger for seg selv, ikke om hva de velger for andre.