• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Primært bør det fortsatt være en egen lov for Den norske kirke pga. Den norske kirke er en særlig lovregulert virksomhet. Samtidig så ser vi som følge av skillet mellom stat og kirke at det er nødvendig med en ny felles lov. Men den nye loven må også inkludere de særlige forhold som regulerer Den norske kirke.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Jfr. Grunnloven § 16

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Støtter ikke forslaget om at ordningen med barns tilhørighet oppheves. Barna er sentrale og viktige medlemmer i Den norske kirke. Viktig med tilgang til opplysninger om medlemmenes barn for å kunne sende ut invitasjoner til ulike tiltak i kirken, som f.eks. invitasjon til dåp.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Støtter ikke forslaget om et antallskrav på over 500 medlemmer. Det bør reduseres til et mindre antall. Viser til KAs uttalelse på dette punktet. Vedtatt med 5 mot 3 stemmer.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viser til KAs kommentarer (Arbeidsgiverorgan for kirkelig virksomhet): "Det er i og for seg positivt at det åpnes for felles registrering av likeartede trossamfunn, men det er problematisk hvis det legges opp til ordninger som stimulerer til etableringer av fellesskap alene av økonomiske grunner. Det er derfor mer avgjørende at antallskravet settes betydelig ned, jfr. spørsmål 5."

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Fellesrådet mener at en slik 15 års aldersgrense for tilskudd bidrar til en forståelse av tro og livssyn som noe de voksne holder på med. Gjennom å understøtte tros - og livssynssamfunn anerkjenner staten betydningen tros - og livssynssamfunn har for samfunnets borgere. Denne betydningen er like stor for barn og unge under 15 år, som for samfunnets voksne borgere, jfr. barnekonvensjonen art 14, 27.1 og 30. Det er urimelig ikke å skulle gi tilskudd for medlemmer under 15 år når mange tros - og livssynssamfunn driver et positivt og viktig arbeid særlig ovenfor barn og unge.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Hvis at vernekategorien for listeførte kirker ikke lenger har noen rettslig betydning, er vi Uenig i forslaget, og viser i den sammenheng til KAs kommentarer, spesielt pkt. a. For vår del har vi en fredet kirke og to listeførte kirker.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Men viser til kommentarer under spørsmål 1.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er spesielt viktig at det opprettes et lokalt organ som kan ivareta de arbeidsrettslige funksjoner. Det vises til KAs (Arbeidsgiverorgan for kirkelig virksomhet) uttalelse, men spesifikk de to siste ledd. « K A vil videre foreslå at det utredes grunnlag for en ny hjemmel til Kirkemøtet til å fastsette bemanningsmessige og/eller andre minimumsnormer til et videreført lovfestet fellesorgan for soknene. Alternativ at elementer i dagens forsøkshjemmel kl § 5 omarbe ides til en dispensasjonsadgang fra lovens normalordning der Kirkemøtet gis de nødvendige fullmakter til å fravike/justere den geografiske utstrekning (kommunen) for det enkelte fellesorgan etter nærmere prosessuelle regler. Det vises i denne sammenheng ti l inndelingslova som sikrer involverte kommuner initiativrett mv. ved endringer av kommunegrenser. Soknene bør sikres lignende innflytelse i forhold ev. endelige vedtak av Kirkemøtet. KA foreslår at det nedsettes et utvalg med representanter både fra departementet (ev. også Kommunaldepartementet) og kirkelige organer inkl. KA for å vurdere nærmere utformingen av en slik bestemmelse .»

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        I dette spørsmålet synes det fornuftig at lovteksten definerer Kirkemøtet som det overordnede organ som skal fastsette bestemmelser for kirkebygg. Dette for å sikre et regelverk som er felles for hele kirken og for å redusere sårbarhet i forhold til lokale forhold som kan spille inn. Det er videre viktig at lovteksten slår fast at kirkene er soknets eiendom med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. Soknet som eier av de lokale kirkebygg er også en videreføring av tidligere og dagens regelverk. Dette sikrer soknets ansvar for å ta vare på kirkens bygg og føle et eierskap til disse, samtidig som restriksjoner, kulturhistoriske hensyn ol. ivaretas som tidligere gjennom ordinær offentlige instanser som f.eks. Riksantikvaren. Vedtatt med 6 mot 1 stemme.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er ønskelig at organer i Den norske kirke omfattes av forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivlova som i dag. Det gir rettstrygghet i forvaltningen av organene for alle parter.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det bør ikke være medlemsavgift i Den norske kirke. For øvrig vises det til KAs (Arbeidsgiverorgan for kirkelig virksomhet) kommentarer spesifikk i siste avsnitt.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Stortinget bør i lov videreføre bestemmelser som i dag beskriver soknets identitet, ansvar og oppgaver, samt også enkelte andre spørsmål. Herunder må ordningen med fellesråd forankres i loven som en del av soknets organer. Se også våre kommentarer og henvisning til KAs kommentarer under spørsmål og 19 og 20.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        I forslaget til lovtekst § 12 bør staten i tillegg til det som er nevnt, også forpliktes til å yte tilskudd til fagområdene; diakoni, kirkelig undervisning/trosopplæring. I forslaget til lovtekst § 12 bør kommunen i tillegg til det som er nevnt ,også forplikte seg til å yte tilskudd til fagområdet kirkemusikk, samt ansvar for driftsutgifter til fellesråd (som bør fortsette som organ for soknet) og kontorhold for prester (jfr. dagens §§ 9 og 14). Dersom det vedtas alternativ – fullt statlig finansieringsansvar må staten forplikte seg til alle ovennevnte fagområder.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er en virksomhet som fellesrådene har tatt seg av på en god måte. Loven må omtale tydelig hvilket kirkelig organ som skal ha den grunnleggende gravplassmyndigheten. Dette krever fellesrådskompetanse til soknets organ. Det bør være et felles organ for soknet som har dette ansvaret (fellesrådet).

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det bør være særlige grunner for en eventuell overføring av ansvaret fra lokale kirkelige organer til kommunen, f.eks. mislighold av oppgavene. Lokalkirkelig organ blir umyndiggjort. Det reiser i tillegg uavklarte spørsmål i forhold til at gravplassen er soknets eiendom. Det vises for øvrig til KAs kommentarer til dette punktet.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

GENERELLE KOMMENTARER: For å synliggjøre og understreke at det er menighetene som er kirken, så må kapittel 3 i den nye loven ivareta følgende punkter: 1. Ordningen med kommunal finansiering av det lokalkirkelige arbeid må videreføres i hovedsak som i dag, fordi denne ordningen gir et viktig bidrag til å sikre den historiske nærheten mellom kirke og lokalsamfunn. Denne ordningen bidrar til at den lokale kirkeorganisasjon forblir en viktig samfunnsaktør som ivaretar vitale oppgaver i et moderne lokalsamfunn. 2. Etableringen av ordningen med kirkelige fellesråd med tydelig juridisk handleevne, har vært avgjørende for å sikre en profesjonell oppfølging og forvaltning av kirkens personell, økonomiske ressurser og eiendom. Det må derfor gis en tydelig lovhjemmel som sikrer at rettssubjektet soknet fortsatt kan velge å ha et felles styringsorgan på kommunalt eller interkommunalt nivå. Dette må gjøres på en måte som sikrer at slike fellesorgan kan videreføre et helthetlig lokalt engasjement og ansvar på vegne av menighetene. Dette er avgjørende både for forvaltning av et lokalt arbeidsgiveransvar og forvaltningsansvar for kirkebygg og gravplasser. 3. En særlig mangel ved lovforslag og tilhørende høringsnotat, er at de arbeidsrettslige konsekvensene for lokalkirkens 5000 ansatte ikke blir belyst. Disse har fellesrådene som sin arbeidsgiver. Det skaper unødig uro blant lokalkirkens ansatte dersom kirkelige fellesråd sin rettslige status endres uten at det blir pekt på konkrete alternative løsninger. De dokumenterte erfaringene med fellesrådene som arbeidsgiver, tilsier at denne ordningen sikres mulighet for videreføring også av denne grunn. 4. Kapittel 3 må også utformes slik at definisjonen av det offentlige ansvar for å understøtte Den norske kirke i henhold til § 16 i grunnloven, ikke blir vesentlig endret i forhold til å videreføre dagens finansieringsnivå fra det offentlige. Slik forslaget nå er utformet, kan det se ut som intensjonen nettopp er å få til en endring i retning av en klar nedjustering av det offentlige sitt ansvar for å understøtte kirken. En levende lokal folkekirke er langt mer enn gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Oppgavene som trosopplæring, diakonalt arbeid og kirkemusikk, er direkte forankret i dagens lov. Stortinget må inviteres til å vedta en lov som sikrer at denne type oppgaver ligger innenfor rammen av hva den offentlige finansiering skal ivareta. Dette vil igjen være helt vitalt for å sikre en videreføring av det lokalkirkelige arbeid og dermed bidra til at kirken forblir en viktig aktør i det lokalsamfunnet som kirken er og ønsker å være en del av. Lovforslagets forslag til § 12 svekker ytterligere grunnlaget for en offentlig finansiering ved å introdusere en ordning med tilskudd og ikke bevilgning etter budsjettforslag fra kirken. Samarbeidet lokalt bør videreføres som i dag på dette området. 5. Høringsnotatet omtaler kirkene både utfra eierskap, forvaltning og økonomi og fastholder at soknet «eier» kirken. Utforming av loven må sikre en sammenheng mellom lokal styring og eierskap. Lovforslaget slik det foreligger nå, overlater til Kirkemøte å bestemme alle forhold knyttet til forvaltning av kirkebygg. Dette vil svekke grunnlaget for lokalt eierskap og kunne lede frem til en sentralisert kirkebyggforvaltning som verken er ønskelig eller tjenlig.