{"id":648,"date":"2026-04-13T12:59:40","date_gmt":"2026-04-13T10:59:40","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/?p=648"},"modified":"2026-04-13T13:00:45","modified_gmt":"2026-04-13T11:00:45","slug":"gront-kompetansesenter-maere-skjetlein","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/2026\/04\/13\/gront-kompetansesenter-maere-skjetlein\/","title":{"rendered":"Gr\u00f8nt Kompetansesenter M\u00e6re-Skjetlein"},"content":{"rendered":"\n

Jord, fotosyntese, naturgrunnlag og strategiske prioriteringer for framtidas matsystem<\/strong><\/h1>\n\n\n\n

Norge trenger en helhetlig matsystempolitikk, ikke bare landbrukspolitikk.<\/strong> Et robust matsystem m\u00e5 bygges b\u00e5de nedenfra og ovenfra: nedenfra gjennom levende jord, fotosyntese og naturens egne kretsl\u00f8p som alt matgrunnlag er avhengig av, og ovenfra gjennom politikk som sikrer at denne produksjonen faktisk kan opprettholdes i hele landet. Jordhelsa avgj\u00f8r langsiktig produksjonsevne, plante- og dyrehelse, ern\u00e6ringskvalitet og klimaresiliens. Samtidig avgj\u00f8r ettersp\u00f8rsel, logistikk, kompetanse, regelverk og organisering om maten n\u00e5r fram til befolkningen og om produsentene kan overleve \u00f8konomisk.<\/p>\n\n\n\n

Et framtidsrettet matsystem m\u00e5 derfor forene naturgrunnlaget med samfunnsstrukturene: levende jord og regenererende praksis, desentralisert produksjon, offentlige m\u00e5ltider som stabil ettersp\u00f8rsel, regionale verdikjeder og logistikk, kompetanse i alle ledd, regelverk som muliggj\u00f8r regionale l\u00f8sninger, og en tydelig forst\u00e5else av mat som kritisk infrastruktur og samfunnsbygging. Uten jordhelse finnes ingen matsikkerhet og uten et fungerende system rundt produksjonen f\u00e5r vi heller ikke utnyttet naturgrunnlaget.<\/p>\n\n\n\n

All mat starter i jorda<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

All matproduksjon starter i jorda. Selv oppdrettsfisk er avhengig av f\u00f4r som til slutt stammer fra planter som har hentet n\u00e6ringsstoffer fra jorda. Energien i maten vi spiser kommer fra sola og h\u00f8stes gjennom fotosyntesen \u2013 av planter, alger og mikroorganismer. Kroppens viktigste byggesteiner kommer fra lufta og fra mineraler i jord og berggrunn, frigjort gjennom biologiske prosesser utf\u00f8rt av mikroliv vi ikke kan se. Hele livsgrunnlaget v\u00e5rt er dermed avhengig av levende jord. Framtidas matsystem m\u00e5 ta utgangspunkt i dette naturgrunnlaget.<\/p>\n\n\n\n

Jordhelse som fundament for plante-, dyre- og folkehelse<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Biologiske prosesser i jorda fungerer ikke automatisk optimalt i dagens matproduksjon. N\u00e5r jordlivet svekkes, f\u00e5r plantene d\u00e5rligere tilgang p\u00e5 nitrogen og mineraler. Resultatet er lavere avlinger, d\u00e5rligere kvalitet og \u00f8kt behov for innsatsfaktorer som gj\u00f8dsel og plantevernmidler. Uten levende jord mister vi ikke bare matgrunnlaget, men ogs\u00e5 avgj\u00f8rende \u00f8kosystemtjenester.<\/p>\n\n\n\n

Framtidas matsystem b\u00f8r derfor fundamenteres p\u00e5 god jordhelse, fordi den p\u00e5virker:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  • plantehelse<\/li>\n\n\n\n
  • dyrehelse<\/li>\n\n\n\n
  • menneskers ern\u00e6ring<\/li>\n\n\n\n
  • klima og vannbalanse<\/li>\n\n\n\n
  • naturmangfold og \u00f8kosystem<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    Livet p\u00e5 jorda er avhengig av livet i jorda.<\/p>\n\n\n\n

    \u00c5 arbeide med naturens prosesser, ikke mot dem<\/strong><\/strong><\/h2>\n\n\n\n

    Naturen er kraftfull. N\u00e5r matproduksjonen bygger p\u00e5 naturens egne prosesser, f\u00e5r vi robuste \u00f8kosystemer, sunne planter og n\u00e6ringsrik mat. N\u00e5r vi arbeider mot naturen, \u00f8ker kostnader, risiko og s\u00e5rbarhet. Skal vi produsere nok mat i framtida, m\u00e5 matsystemet st\u00f8tte naturens livsprosesser. Her kan det konvensjonelle landbruket l\u00e6re mye av metoder innen \u00f8kologisk matproduksjon.<\/p>\n\n\n\n

    Dette krever kunnskap i hele systemet:<\/p>\n\n\n\n

      \n
    • landbruk\/havbruk<\/li>\n\n\n\n
    • r\u00e5dgiving<\/li>\n\n\n\n
    • forvaltning<\/li>\n\n\n\n
    • forskning<\/li>\n\n\n\n
    • forbrukere<\/li>\n\n\n\n
    • politikkutforming<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

      Den viktigste forutsetningen er likevel mennesker som faktisk produserer maten.<\/p>\n\n\n\n

      Antallet b\u00f8nder g\u00e5r ned, \u00f8konomien er presset og stedegen kompetanse forsvinner n\u00e5r g\u00e5rdsbruk legges ned. Framtidas matsystem er avhengig av at vi tar vare p\u00e5 dem som h\u00f8ster solenergi og n\u00e6ringsstoffer for fellesskapet. B\u00f8nder er fotosynteseforvaltere og jordhelseforvaltere.<\/p>\n\n\n\n

      Fotosyntesen kan ikke sentraliseres<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

      Fotosyntesen h\u00f8ster solenergi og skjer der sola skinner p\u00e5 gr\u00f8nne planter. Den kan ikke sentraliseres til byer eller andre regioner. Den kan heller ikke h\u00f8ste energi p\u00e5 bar jord eller p\u00e5 \u00e5ker uten gr\u00f8nne planter. Jo lengre avstand og tid det er mellom energih\u00f8stingen i planten og m\u00e5ltidene til menneskene, desto d\u00e5rligere  blir energiregnskapet per m\u00e5ltid totalt sett. Transport, lagring og prosessering koster ikke bare penger og energi. Dette koster ogs\u00e5 n\u00e6ringsinnhold og kvalitet.<\/p>\n\n\n\n

      Et framtidig matsystem b\u00f8r derfor:<\/p>\n\n\n\n

        \n
      • baseres p\u00e5 energih\u00f8sting under naturgitte forhold<\/li>\n\n\n\n
      • redusere avstanden mellom produksjon og forbruk<\/li>\n\n\n\n
      • styrke regionale matsystemer<\/li>\n\n\n\n
      • utnytte naturens kretsl\u00f8p<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

        Norske naturressurser gir store muligheter<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

        Norge har betydelige naturgitte fortrinn:<\/p>\n\n\n\n

          \n
        • store utmarksressurser<\/li>\n\n\n\n
        • grasproduksjon i krevende klima<\/li>\n\n\n\n
        • mineralrik jord<\/li>\n\n\n\n
        • lange sommerdager med h\u00f8y fotosyntese<\/li>\n\n\n\n
        • beitedyr som kan utnytte arealer vi ikke kan dyrke<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          Beitedyr omdanner solenergi og gras til n\u00e6ringsrik mat og bidrar samtidig til landskapspleie og biologisk mangfold. Beitebasert produksjon er en av v\u00e5re viktigste strategiske ressurser for framtida. Mennesker og landbruk er en del av \u00f8kosystemet, ikke en motsetning til det.<\/p>\n\n\n\n

          Regenererende landbruk og levende jord<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

          For \u00e5 utnytte naturressursene m\u00e5 matsystemet bygges opp rundt regenererende praksis som styrker \u00f8kosystemene.<\/p>\n\n\n\n

          Levende jord:<\/p>\n\n\n\n

            \n
          • \u00f8ker jordfruktbarheten<\/li>\n\n\n\n
          • binder karbon<\/li>\n\n\n\n
          • reduserer n\u00e6ringsavrenning til vassdrag<\/li>\n\n\n\n
          • forbedrer vannlagring og drenering<\/li>\n\n\n\n
          • gj\u00f8r matproduksjonen mer robust mot ekstremv\u00e6r<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

            Mikrolivet i jorda frigj\u00f8r n\u00e6ringsstoffer og gj\u00f8r nitrogen fra lufta tilgjengelig som protein gjennom biologiske prosesser. Jordvern m\u00e5 derfor handle om mer enn areal \u2014 det m\u00e5 handle om \u00e5 verne livet i jorda. Alternativet er \u00f8kt behov for kunstgj\u00f8dsel, plantevernmidler, mer forurensning og erosjon og en mer ustabil matproduksjon.<\/p>\n\n\n\n

            Bonden som n\u00f8kkelakt\u00f8r i matsystemet<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

            Bonden er en del av \u00f8kosystemet og forvalter naturgrunnlaget for matproduksjon. Uten gode levevilk\u00e5r for bonden blir det ingen mat p\u00e5 bordet.<\/p>\n\n\n\n

            Et framtidsrettet matsystem m\u00e5 derfor:<\/p>\n\n\n\n

              \n
            • sikre rekruttering til landbruket<\/li>\n\n\n\n
            • ivareta \u00f8konomisk b\u00e6rekraft<\/li>\n\n\n\n
            • bevare stedegen kompetanse<\/li>\n\n\n\n
            • anerkjenne bondens rolle som samfunnsforvalter<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

              Folket som aktive medspillere<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

              Mennesker som har kunnskap om matproduksjon, er en styrke for samfunnet. Aktiv dyrking av gr\u00f8nnsaker og sm\u00e5hold av husdyr er ikke bare et supplement til det profesjonelle landbruket: det utgj\u00f8r en levende kunnskapsbank, en kulturell og praktisk forankring av matproduksjon i befolkningen og en viktig del av lokal matberedskap.<\/p>\n\n\n\n

              Sm\u00e5brukere og sm\u00e5skalaprodusenter spiller her en s\u00e6rlig rolle. De er ikke bare matprodusenter, men ogs\u00e5 formidlere av landbrukskunnskap, forbilder for kommende generasjoner og ambassad\u00f8rer for forst\u00e5elsen av jord, fotosyntese og naturens kretsl\u00f8p.  Dette gir \u00f8kt respekt for naturgrunnlaget, for bondens arbeid og for matens verdi.<\/p>\n\n\n\n

              Jakt, fiske og sanking i naturen, foredling og lagring, er kultur og kunnskap som m\u00e5 ivaretas i st\u00f8rre grad enn i dag, og sees i sammenheng med befolkningens evne til selvberedskap og selvforsyning.<\/p>\n\n\n\n

              Et framtidsrettet matsystem m\u00e5 derfor:<\/p>\n\n\n\n

                \n
              • Tilrettelegge for sm\u00e5skala matproduksjon i hele befolkningen<\/li>\n\n\n\n
              • Styrke skolehager og praktisk matproduksjon i utdanning<\/li>\n\n\n\n
              • Tilpasse regelverk for omsetning av matvarer i liten skala<\/li>\n\n\n\n
              • Anerkjenne sm\u00e5brukere og sm\u00e5skalaprodusenter som kunnskapsb\u00e6rere og samfunnsressurser<\/li>\n\n\n\n
              • Ivareta kunnskapen med \u00e5 h\u00f8ste av naturen<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                Mat som kritisk infrastruktur<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

                Matsystemet b\u00f8r behandles som kritisk infrastruktur p\u00e5 linje med energi, transport og helse. Det betyr at matproduksjon, foredling, distribusjon og offentlige m\u00e5ltider m\u00e5 sikres og utvikles som en del av Norges beredskap og samfunnssikkerhet.<\/p>\n\n\n\n

                I praksis inneb\u00e6rer dette at staten m\u00e5:<\/p>\n\n\n\n

                  \n
                • sikre at jordbruksareal, foredlingsbedrifter og verdikjeder ikke bygges ned eller forsvinner<\/li>\n\n\n\n
                • inkludere matforsyning som en sentral del av nasjonale beredskapsplaner<\/li>\n\n\n\n
                • vurdere konsekvensene for norsk matproduksjon og selvforsyning i alle st\u00f8rre politiske beslutninger<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                  Offentlige m\u00e5ltider som nasjonal matsystemmotor<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

                  Offentlige m\u00e5ltider er et sterkt undervurderte virkemiddel for matsikkerhet, beredskap, folkehelse og n\u00e6ringsutvikling.<\/p>\n\n\n\n

                  Regionale satsinger viser at offentlige innkj\u00f8p:<\/p>\n\n\n\n

                    \n
                  • holder produksjonsapparatet i gang<\/li>\n\n\n\n
                  • styrker hele verdikjeden<\/li>\n\n\n\n
                  • gj\u00f8r beredskap operativ i fredstid<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                    Offentlige m\u00e5ltider m\u00e5 derfor l\u00f8ftes fra sektorpolitikk til nasjonal matsystempolitikk.<\/p>\n\n\n\n

                    Det b\u00f8r innf\u00f8res:<\/p>\n\n\n\n

                      \n
                    • nasjonale m\u00e5l for andel norsk og regional mat i offentlige m\u00e5ltider<\/li>\n\n\n\n
                    • beredskapsbaserte leveranseavtaler med produsenter<\/li>\n\n\n\n
                    • krav om regionale verdikjeder der dette er mulig<\/li>\n\n\n\n
                    • styrket innkj\u00f8pskompetanse i offentlig sektor<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                      Anskaffelsesregelverket og markedsmakt som systembarriere<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

                      Logistikk og manglende kompetanse er barrierer for \u00f8kt bruk av norsk og regional mat i offentlige innkj\u00f8p. Men den st\u00f8rste barrieren er manglende kompetanse om handlingsrommet i anskaffelsesregelverket, kombinert med sterk markedsmakt hos de store grossistene og dagligvarekjedene. Dette gj\u00f8r at mindre produsenter og r\u00e5vareleverand\u00f8rer i praksis stenges ute fra det offentlige matmarkedet, selv n\u00e5r regelverket \u00e5pner for mer fleksible l\u00f8sninger.<\/p>\n\n\n\n

                      For \u00e5 utvikle regionale verdikjeder og styrke norsk matberedskap trengs derfor et m\u00e5lrettet kompetansel\u00f8ft i offentlig sektor, s\u00e6rlig innen offentlige anskaffelser av mat, samt tiltak som reduserer barrierene for sm\u00e5 og mellomstore leverand\u00f8rer. Samtidig m\u00e5 regelverket brukes mer aktivt for \u00e5 ivareta beredskap, selvforsyning og regionale hensyn.<\/p>\n\n\n\n

                      Det b\u00f8r derfor:<\/p>\n\n\n\n

                        \n
                      • styrkes kompetanse om mulighetene i anskaffelsesregelverket hos innkj\u00f8pere og beslutningstakere<\/li>\n\n\n\n
                      • \u00e5pnes tydeligere for beredskapshensyn og regionale verdikjeder i anskaffelser<\/li>\n\n\n\n
                      • etableres pilotordninger som tester nye modeller for offentlige matinnkj\u00f8p<\/li>\n\n\n\n
                      • utvikles veiledning og verkt\u00f8y for matsystemvennlige anskaffelser<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                        Uten slike grep vil markedskonsentrasjon og manglende regelverkskompetanse fortsatt hindre at norsk matproduksjon n\u00e5r fram til offentlige m\u00e5ltider, uavhengig av produksjonskapasitet.<\/p>\n\n\n\n

                        Desentralisert produksjon som nasjonal sikkerhet<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

                        Et robust matsystem bygges av mange produsenter i hele landet. Ikke av f\u00e5 store akt\u00f8rer. Regional foredlingskapasitet innen de store produksjonene som kj\u00f8ttforedling, meieri, pakking og foredling av gr\u00f8nt, m\u00f8ller og bakerier etc. er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for matberedskapen.<\/p>\n\n\n\n

                        Mangfold gir:<\/p>\n\n\n\n

                          \n
                        • redusert s\u00e5rbarhet<\/li>\n\n\n\n
                        • kortere verdikjeder<\/li>\n\n\n\n
                        • regional beredskap<\/li>\n\n\n\n
                        • \u00f8kt omstillingsevne<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                          Dette perspektivet er avgj\u00f8rende i et land med krevende geografi og klima.<\/p>\n\n\n\n

                          Verdsetting av kvalitet og ern\u00e6ring<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

                          Dagens politikk bel\u00f8nner volum fremfor kvalitet, ern\u00e6ring og b\u00e6rekraft.<\/p>\n\n\n\n

                          Et framtidsrettet matsystem m\u00e5:<\/p>\n\n\n\n

                            \n
                          • verdsette matkvalitet<\/li>\n\n\n\n
                          • stimulere til produktmangfold<\/li>\n\n\n\n
                          • bel\u00f8nne b\u00e6rekraftig produksjon<\/li>\n\n\n\n
                          • koble matpolitikk til folkehelse<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                            Dette er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for rekruttering til landbruk og matindustri.<\/p>\n\n\n\n

                            Mat som samfunnsbygging<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

                            Matproduksjon handler ikke bare om kalorier, men om:<\/p>\n\n\n\n

                              \n
                            • bosetting<\/li>\n\n\n\n
                            • kultur<\/li>\n\n\n\n
                            • identitet<\/li>\n\n\n\n
                            • n\u00e6ringsutvikling<\/li>\n\n\n\n
                            • regional attraktivitet<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                              Et robust matsystem bidrar til levende lokalsamfunn og nasjonal beredskap.<\/p>\n\n\n\n

                              Til slutt:<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

                              Framtidas matsystem m\u00e5 bygges nedenfra; med jord, fotosyntese og naturens egne prosesser, og ovenfra; gjennom politikk som sikrer ettersp\u00f8rsel, verdikjeder og produksjonskapasitet.<\/p>\n\n\n\n

                              Et robust matsystem forutsetter:<\/p>\n\n\n\n

                                \n
                              • levende jord<\/li>\n\n\n\n
                              • aktive b\u00f8nder<\/li>\n\n\n\n
                              • matproduksjon basert p\u00e5 naturens premisser<\/li>\n\n\n\n
                              • kunnskap i hele verdikjeden<\/li>\n\n\n\n
                              • politiske rammer som st\u00f8tter naturbasert matproduksjon<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                                <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                                Jord, fotosyntese, naturgrunnlag og strategiske prioriteringer for framtidas matsystem Norge trenger en helhetlig matsystempolitikk, ikke bare landbrukspolitikk. Et robust matsystem m\u00e5 bygges b\u00e5de nedenfra og ovenfra: nedenfra gjennom levende jord, fotosyntese og naturens egne kretsl\u00f8p som alt matgrunnlag er avhengig av, og ovenfra gjennom politikk som sikrer at denne produksjonen faktisk kan opprettholdes i hele\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3532,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-648","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/648","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3532"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=648"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/648\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":651,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/648\/revisions\/651"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=648"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=648"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=648"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}