Universitetslektor i landbruk og klimakunnskap<\/p>\n\n\n\n
Innspill til Matsystemutvalget<\/strong><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Mulighetene<\/strong><\/p>\n\n\n\n De viktigste mulighetene for matsystemet i Norge og i verden de kommende 24 \u00e5rene, ligger i en kunnskapsbasert utvikling med basis i endring av kostholdet og med hensyn til klima og naturens t\u00e5legrenser.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8rst litt om motstanden mot endring av matsystemet:<\/em><\/p>\n\n\n\n Mange mennesker opplever det best\u00e5ende som det tryggeste. I tillegg er det ofte mange som tjener p\u00e5 at det best\u00e5ende forblir. S\u00e5 sterk er summen av f\u00f8lelser og pengemakt for det best\u00e5ende at viktige faresignaler blir ignorert.<\/p>\n\n\n\n Et eksempel p\u00e5 dette har vi fra hvordan FAO sin rapport World Agriculture towards 2030\/2050 (2012) har blitt tolket og brukt av mange. Forfatterne hadde beregnet hvordan det samlede behovet for jordbruksvarer vil \u00f8ke framover mot \u00e5r 2050 dersom all utvikling fortsetter omtrent som f\u00f8r: En befolkningsvekst p\u00e5 30 prosent, 2,5 gangers \u00f8kning i verdens\u00f8konomien m\u00e5lt i GDP, og inntekt pr verdensborger \u00f8kes 1,8 ganger. Med disse forutsetningene viste FAO sin framskriving at jordbruket i verden m\u00e5tte \u00f8ke produksjonen med 70 prosent (figur 1.4 side 8), selv om alts\u00e5 befolkningen bare ville \u00f8ke med 30 prosent. \u00c5rsaken var at ettersp\u00f8rselen etter kj\u00f8tt, melk og sukker, og dermed ogs\u00e5 korn til dyref\u00f4r ville \u00f8ke med \u00f8kt velstand.<\/p>\n\n\n\n Mange har brukt denne rapporten som et bevis p\u00e5 at det best\u00e5ende matsystemet kan og m\u00e5 \u00f8ke produksjonen med nettopp 70 prosent fram mot 2050. Men, de f\u00e6rreste har lagt merke til at FAO var tydelig p\u00e5 at dette ikke var eller er mulig – p\u00e5 grunn av skader p\u00e5 natur, vann og jordbruksarealer, allerede observerte nedgang i avlinger, og klimaendringene som vil gi stadig \u00f8kende problemer for b\u00e5de jordbruket over hele verden.<\/p>\n\n\n\n Alts\u00e5, det best\u00e5ende matsystemet i verden \u2013 som vi fortsatt har, det har ikke sjans til \u00e5 levere nok mat til hele verdens befolkning framover mot 2050, og i hvert fall ikke innenfor naturens t\u00e5legrenser.<\/p>\n\n\n\n Derfor var det kanskje ikke s\u00e5 overraskende at FAO sammen med WHO i 2019, kom med rapporten Sustainable healthy diets, hvor de anbefaler et mer plantebasert kosthold med moderat forbruk av egg, melkeprodukter, kylling og fisk, og sm\u00e5 mengder r\u00f8dt kj\u00f8tt.<\/p>\n\n\n\n I 2019 kom ogs\u00e5 Eat Lancet kommisjonens rapport hvor 18 av verdens beste forskere p\u00e5 landbruk, fiskeri, natur, klima og kosthold hadde gjort en samlet beregning som viste hvordan verdens matproduksjon og kostholdet kan utvikles slik at alle mennesker kan f\u00e5 nok og sunn mat i 2050, samtidig som produksjonen holdes innenfor naturens t\u00e5legrenser. I 2025 kom en oppdatert versjon av Eat Lancet.<\/p>\n\n\n\n Eat Lancet kommisjonen av 2019 og 2025 dokumenterer at verdens matsystem allerede i 2010 var over naturens t\u00e5legrenser for utslipp av klimagasser, tap av biologisk mangfold og forbruk av fosfor. Forbruket av nitrogen var p\u00e5 naturens t\u00e5legrense i 2010, men ikke over. Kommisjonen viser s\u00e5 at det er mulig \u00e5 b\u00e5de gi nok og sunn mat til alle mennesker i verden i 2050, og holde matproduksjonen under eller p\u00e5 naturens t\u00e5legrenser dersom kostholdet endres til Eat Lancet sitt anbefalte gjennomsnitt: \u00abPlanetary healthy diet\u00bb. I tillegg til et slikt sunt og b\u00e6rekraftig kosthold m\u00e5 verden ogs\u00e5 halvere matsvinnet, og effektivisere selve matproduksjonen med b\u00e6rekraftige metoder. Dette burde jo v\u00e6re en gladmelding for verden \u2013 at det er mulig \u00e5 gi nok og sunn mat til alle mennesker og holde produksjonen innenfor naturens t\u00e5legrenser framover mot 2050.<\/p>\n\n\n\n Men, allerede f\u00f8r publisering av rapporten var motkreftene i full gang med \u00e5 spre tvil og drittpakker om rapporten, om forskerne bak den og ideskaperen, Gunnhild Stordalen.<\/p>\n\n\n\n Etter publiseringen ble det enda mer av dette. Og man kan vel konkludere med at de som ikke ville ha endring av matsystemet – de vant. Folk flest ble i tvil, og selv i rike land med h\u00f8yt utdannede mennesker s\u00e5 ble det ingen endringer i kostholdet, ei heller i produksjonsmetodene.<\/p>\n\n\n\n De som trodde at det best\u00e5ende matsystemet er det tryggeste \u2013 de levde videre i sin tro, og de som tjener p\u00e5 at matsystemet ikke endres, de fortsatte \u00e5 gj\u00f8re det bra.<\/p>\n\n\n\n Men, fakta og kunnskap er heldigvis seiglivet. Nordisk ministerr\u00e5d skj\u00f8nte at det var behov for \u00e5 fornye grunnlaget for nasjonale kostr\u00e5d i de Nordiske landene, s\u00e5 de satte i gang det store prosjektet NNR 2023. Fire \u00e5rs arbeid fra hundrevis av forskere, ledet av den norske professoren Rune Blomhoff, ga rapporten Nordic Nutrition Recommendations 2023, med klare sine anbefalinger. Men allerede et par \u00e5r f\u00f8r offentliggj\u00f8ringen hadde motkreftene startet sitt arbeid. Tvil ble skapt, og tilliten til NNR 2023 ble fors\u00f8kt revet ned av s\u00e6rlig kj\u00f8ttbransjen, av fagpersoner med de forskjelligste \u00abhatter\u00bb og motivasjoner, og den vanlige folk flest sin tro p\u00e5 at det best\u00e5ende er bra.<\/p>\n\n\n\n De samme kreftene tr\u00e5dde til igjen for \u00e5 skade tilliten ogs\u00e5 til de nye norske kostr\u00e5dene n\u00e5r disse kom i august 2024.<\/p>\n\n\n\n Det er s\u00e6rdeles uheldig for samfunnet at sterke krefter gj\u00f8r det de kan for \u00e5 skape tvil om hva som er et sunt og b\u00e6rekraftig kosthold, men minst like ille er at denne kritikken f\u00f8rer til at folk flest og mange politikere ledes til \u00e5 tro at det matsystemet vi har i Norge og i verden n\u00e5 er bra for helsen, er b\u00e6rekraftig, og kan gi nok mat til verdens befolkning i 2050. Det er feil p\u00e5 alle tre punkter.<\/p>\n\n\n\n Hvor bra eller d\u00e5rlig er s\u00e5 det norske matsystemet:<\/em><\/p>\n\n\n\n Det er godt dokumentert at folkehelsen i Norge er d\u00e5rligere enn den vil bli dersom befolkningen f\u00f8lger kostr\u00e5dene, og samfunnet vil spare 250-300 milliarder kroner i helsevesenet hvert \u00e5r. I tillegg har jordbruket betydelige utslipp av klimagasser, og det mange ikke vet er at norsk jordbruk, p\u00e5 samme m\u00e5te som fiskeoppdrett egentlig er i minus, fordi det g\u00e5r langt mer matenergi inn i produksjonen enn det vi f\u00e5r ut.<\/p>\n\n\n\n Ved bruk av \u00e5pne kilder som Landbruksdirektoratet, Animalia, Nyt Norge og Statistisk Sentralbyr\u00e5 har jeg beregnet Norsk landbruk sin samlede produksjonen av TJ matenergi til i gjennomsnitt 9169 TJ pr \u00e5r for de siste 5 \u00e5rene. Til den produksjonen brukte jordbruket snaue 10 millioner dekar jord og diverse driftsmidler, pluss at det ble importert mye kornr\u00e5vare fra andre land \u2013 hele 910 000 tonn i snitt. Hvis man erkjenner at der det i land lenger s\u00f8r dyrkes soya, hvete, mais, havre eller oljevekster som vi importerer og bruker til dyref\u00f4r, der kan det dyrkes mat til mennesker, da m\u00e5 den mengde TJ som er i det importerte f\u00f4ret trekkes ifra det antall TJ som norsk jordbruk produserer pr \u00e5r. Dette er et perspektiv som jeg regner med at Matsystemutvalget vil ta p\u00e5 alvor med sitt mandat om ogs\u00e5 \u00e5 bidra til at det globale matsystemet blir mer b\u00e6rekraftig. Et forsiktig anslag p\u00e5 13,9 MJ pr kg i snitt for de 910 000 tonn av de nevnte matvarene, gir en total p\u00e5 12649 TJ i de kraftf\u00f4r r\u00e5varene som importeres til jordbrukets husdyrhold i Norge hvert \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Det enkle regnestykket for jordbrukets egentlige sj\u00f8lforsyning blir da slik: Alts\u00e5 norsk sj\u00f8lforsyning fra jordbruket er ikke bare lav, den er egentlig negativ, og det er ogs\u00e5 proteinregnskapet for norsk jordbruk.<\/p>\n\n\n\n Det brukes mye kornr\u00e5varer som dyref\u00f4r. Det brukes n\u00e5 ca 6 kg kornr\u00e5vare pr kg kj\u00f8tt fra ammekubesetninger, 5 kg kornr\u00e5vare pr kg kj\u00f8tt fra melkekubesetninger, 3,5 kg kornr\u00e5vare pr kg grisekj\u00f8tt, og 2,5 kg kornr\u00e5vare pr kg kyllingkj\u00f8tt. Norsk lakseoppdrett bruker if\u00f8lge Mittenzwei sin rapport til utvalget, omtrent like mye som kylling oppdrett, nemlig 2,5 kg kornr\u00e5varer pr kg solgt laks.<\/p>\n\n\n\n 2,5 kg kornr\u00e5vare pr kg kylling eller laks h\u00f8res ikke s\u00e5 mye ut, men da glemmer vi at korn og kraftf\u00f4r er konsentrert matenergi med lavt vanninnhold.<\/p>\n\n\n\n Matenergiregnskapet for husdyrproduksjonene v\u00e5re er slik: Det g\u00e5r omtrent 9 ganger s\u00e5 mye matenergi inn til kylling og laks som vi f\u00e5r igjen i kj\u00f8tt og fisk, 10 ganger s\u00e5 mye matenergi inn til gris som vi f\u00e5r igjen i grisekj\u00f8tt, og hele 17 ganger s\u00e5 mye matenergi inn til ammekubasert kj\u00f8ttproduksjon som vi f\u00e5r igjen i kj\u00f8ttet. I tillegg m\u00e5 storfe som kjent ha b\u00e5de gras og beite.<\/p>\n\n\n\n Mulighet 1. Kostr\u00e5dene:<\/em><\/p>\n\n\n\n Den viktigste muligheten for Matsystemutvalget ligger i Helsedirektoratets kostr\u00e5d. Alt som kan gj\u00f8res for at befolkningen f\u00f8lger disse vil ha stor verdi for folkehelsen, gi flere gode leve\u00e5r for befolkningen, og redusere kostnader i helsevesenet med hundretalls milliarder hvert \u00e5r. Dersom utvalget kan vise veien som f\u00e5r befolkningen til \u00e5 spise i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene og ettersp\u00f8rre norske r\u00e5varer, s\u00e5 vil dette ogs\u00e5 \u00e5pne for store muligheter for norsk jordbruk og fiskeriene.<\/p>\n\n\n\n Med kostr\u00e5dene s\u00e5 vil ettersp\u00f8rselen etter kj\u00f8tt fra storfe og sau bli halvert, og melkevarer reduseres med 38 prosent i forhold til dagens forbruk. Dette vil frigj\u00f8re betydelige ressurser i form av arbeidstid og penger. I f\u00f8lge Mittenzwei 2025: Subsidier i norsk jordbruk, ble kj\u00f8tt fra storfe i 2023 subsidiert med 108 kr pr kg, og sauekj\u00f8tt med 323 kr pr kg. Til sammenligning ble svinekj\u00f8tt subsidiert med 6 kr og kylling med 2 kr pr kg. Fagbladet Norsk Landbruk hadde i 2023 en artikkel om arbeidsforbruket i norsk jordbruk. Den viste f\u00f8lgende arbeidsforbruk pr kg vare: Korn 13 sekunder, Potet 23 sekunder, Kyllingkj\u00f8tt 33 sekunder, Melk 42 sekunder, Svinekj\u00f8tt 1 minutt og 36 sekunder, Storfekj\u00f8tt 16 minutter, og Sauekj\u00f8tt 29 minutter.<\/p>\n\n\n\n Mulighet 2. 90 prosent sj\u00f8lforsyning med mathvete:<\/em><\/p>\n\n\n\n Den st\u00f8rste muligheten for \u00f8kt norsk sj\u00f8lforsyning og matsikkerhet ligger i \u00f8kt produksjon og bruk av norsk mathvete. Vi har arealene som trengs. Det som mangler er 1. H\u00f8y nok pris p\u00e5 mathvete til bonden, 2. Sortering og lagring av norsk mathvete etter sort- og kvalitetsgrupper, og 3. lagring av mathvete fra et godt \u00e5r til bruk i et senere d\u00e5rlig avlings\u00e5r. Hvis n\u00f8dvendig kan man i tillegg lette p\u00e5 det som n\u00e5 er sv\u00e6rt h\u00f8ye krav til teknisk kvalitet for mathvete.<\/p>\n\n\n\n Arnoldussen et al 2014 sin rapport \u00d8kt matproduksjon p\u00e5 norske arealer, er kanskje det n\u00e6rmeste vi kommer en konsensusbeskrivelse for mulighetene i norsk landbruk. Alle de store forskningsinstitusjonene hadde fagfolk med i arbeidet. Rapporten dokumenterer at Norge har 785 000 dekar som er egnet for dyrking av mathvete. Norge bruker n\u00e5 om lag 404 000 tonn mathvete pr \u00e5r. I perioden 2020 til og med 2024 leverte norske b\u00f8nder 162 000 tonn mathvete pr \u00e5r i gjennomsnitt. Importen av mathvete til mel var p\u00e5 cirka 104 000 tonn pr \u00e5r i snitt for samme periode, og importen av mathvete i halvfabrikat bakevarer tilsvarte om lag 140 000 tonn mathvete pr \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Matkorninitiativet sier og dokumenterer at Norge kan v\u00e6re 90 % sj\u00f8lforsynt med mathvete. Med avling p\u00e5 500 kg mathvete pr dekar vil 90 % sj\u00f8lforsyning med mathvete kreve et areal p\u00e5 727 000 dekar, og det er absolutt innenfor de 785 000 dekar som Arnoldussen et al sa at er egnet for hvete i Norge. Matkorninitiativet har vist hvordan et forskningsbasert opplegg for sortering og lagring av norsk mathvete etter sort- og kvalitetsgrupper kan tas i bruk for \u00e5 s\u00f8rge for at produksjonspotensialet for norsk mathvete blir utnyttet. https:\/\/brodogkorn.no\/fakta\/slik-kan-vi-styrke-norsk-selvforsyning\/.<\/p>\n\n\n\n Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig at h\u00e5ndtering av mathvete forbedres slik at vi kan og vil lagre gode avlinger i et \u00e5r, til senere svake avlings\u00e5r. Dagens system er slik at vi bruker det som bakerne vil ha av norsk mathvete i l\u00f8pet av vinteren, og resten blir \u00abprisnedskrevet\u00bb og brukt til dyref\u00f4r. Slik gikk det for eksempel etter kron\u00e5ret for mathvete i 2022. Da var det overskudd av norsk mathvete, og det hadde v\u00e6rt veldig smart \u00e5 lagre mathvete til eventuelt behov etter dyrkingssesongen 2023, men systemet gj\u00f8r ikke det. Systemet prisnedskriver og flott norsk mathvete ble brukt til dyref\u00f4r. 2023 ble s\u00e5 et meget d\u00e5rlig \u00e5r for norsk mathvete, og vi hadde ikke noe av den fine 2022-mathveten p\u00e5 lager. Dermed ble det stor import av mathvete h\u00f8st og vinter 2023-24.<\/p>\n\n\n\n Mulighet 3. Norske erter og \u00e5kerb\u00f8nner til mat:<\/em><\/p>\n\n\n\n En annen betydelig mulighet er at Norge kan v\u00e6re sj\u00f8lforsynt med erter og \u00e5kerb\u00f8nner til mat. Kostr\u00e5dene har ikke tallfestet anbefaling for hvor mye erter eller \u00e5kerb\u00f8nner som vi b\u00f8r spise, de bare sier at vi b\u00f8r spise en god del, og betydelig mer enn i dag. Eat lancet kommisjonens rapport av b\u00e5de 2019 og 2025 anbefaler cirka 75 gram t\u00f8rre b\u00f8nner pr dag for voksne. Alt som dyrkes av erter og \u00e5kerb\u00f8nner i Norge i dag \u2013 det g\u00e5r til dyref\u00f4r, men norske erter og \u00e5kerb\u00f8nner er utmerket mat, og meget anvendelig til mange gode matretter. Den ovenfor nevnte rapporten \u00d8kt matproduksjon p\u00e5 norske arealer viste at vi har 301 000 dekar som er godt egnet til erter og \u00e5kerb\u00f8nner. Hvis vi f\u00e5r i gang en matkjede fra produksjon til forbruker, og unge som voksne og eldre i Norge nyter 50 gram erter eller \u00e5kerb\u00f8nner pr dag i gjennomsnitt, s\u00e5 trenger vi \u00e5 dyrke dette p\u00e5 cirka 250 000 dekar med avlinger p\u00e5 400 kg pr dekar. Arealene har vi, agronomien er kjent, og ikke mer komplisert enn hvetedyrking. I tillegg er det ikke n\u00f8dvendig med nitrogengj\u00f8dsel til erter og \u00e5kerb\u00f8nner.<\/p>\n\n\n\n Mulighet 4. Mer mat fra norsk jordbruk:<\/em><\/p>\n\n\n\n Rapporten \u00d8kt matproduksjon p\u00e5 norske arealer viser at Norge egentlig har 5,6 mill dekar matjord egnet til korn, potet og gr\u00f8nnsaker. Forskerne har s\u00e5 lagt inn agronomiske gode vekstskifter og kom til at det kan dyrkes 3,6 mill dekar korn, erter, \u00e5kerb\u00f8nner, oljevekster, poteter, gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r i Norge hvert \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Hvis tilskudd, priser, lagring og videreforedling er p\u00e5 plass kan vi hvert \u00e5r ha f\u00f8lgende dyrking av matvekster p\u00e5 disse arealene: 730 000 dekar mathvete som i gjennomsnitt over \u00e5r kan gi oss 90 prosent sj\u00f8lforsyning med mathvete. 250 000 dekar erter og \u00e5kerb\u00f8nner som kan gj\u00f8re oss bortimot selvforsynt med slike belgvekster. 368 000 dekar gr\u00f8nnsaker p\u00e5 friland er en firedobling av areal og produksjon og gj\u00f8r det mulig \u00e5 n\u00e5 sj\u00f8lforsyning p\u00e5 mange kulturer. 2 100 000 dekar havre og bygg er like mye som vi har dyrket pr \u00e5r de siste fem \u00e5rene. 27 000 dekar oljevekster som de siste 5 \u00e5r. 130 000 dekar potet, ogs\u00e5 p\u00e5 samme niv\u00e5 som siste 5 \u00e5r. Summen av dette blir 3,6 mill dekar.<\/p>\n\n\n\n Men, hvorfor opprettholde dyrkingen av bygg og havre p\u00e5 dagens niv\u00e5 n\u00e5r forbruket av kraftf\u00f4r til jordbrukets husdyr kan halveres med kostr\u00e5denes halvering av r\u00f8dt kj\u00f8tt og 38 prosent reduksjon av melkeproduksjonen?<\/p>\n\n\n\n Dette er et alternativ vi har. Vi kan halvere b\u00e5de norsk produksjon av bygg og havre til dyref\u00f4r, eller vi kan opprettholde norsk produksjon og fase ut importen.<\/p>\n\n\n\n Mulighet 5. Fase ut importert kraftf\u00f4r:<\/em><\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 fase ut avhengigheten av importert kraftf\u00f4r r\u00e5vare vil uansett v\u00e6re klokt, gitt sannsynligheten for at prisene kommer til \u00e5 stige og tilgjengeligheten vil bli stadig vanskeligere etter hvert som klimaendringene \u00f8ker skaden p\u00e5 jordbruket i land vi i dag importerer fra. Da kan det v\u00e6re bedre \u00e5 opprettholde norsk produksjon av korn til kraftf\u00f4r. Ekstensivering av dr\u00f8vtyggerhold er i tillegg et nyttig tiltak som kan opprettholde sysselsetting og redusere forbruket av kraftf\u00f4r ytterligere.<\/p>\n\n\n\n Med den mulige \u00f8kningen i produksjonen av mathvete, erter og \u00e5kerb\u00f8nner, og gr\u00f8nnsaker, s\u00e5 \u00f8ker vi jordbrukets produksjon av matenergi fra dagens 9169 TJ til 11947 TJ pr \u00e5r, selv om produksjonen av r\u00f8dt kj\u00f8tt er halvert og melkeproduksjonen redusert med 38 prosent. Legger vi s\u00e5 til effekten av 210 gram mer fisk pr uke s\u00e5 er den norske andelen av matenergi til befolkningen p\u00e5 hele 12331 TJ pr \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Med en halvering av forbruket av r\u00f8dt kj\u00f8tt og 38 prosent lavere forbruk av melkevarer, s\u00e5 er vi ikke s\u00e5 langt unna at vi kan fase ut avhengigheten av importert kornr\u00e5vare til kraftf\u00f4r. F\u00e5r vi til det s\u00e5 har vi \u00f8kt norsk jordbruk sin sj\u00f8lforsyning fra minus 3478 TJ til pluss 12331 TJ pr \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Mulighet 6. Kraftig reduksjon i jordbrukets utslipp av klimagasser:<\/em><\/p>\n\n\n\n En viktig mulighet som endring av kosthold og landbruksproduksjon til kostr\u00e5dene, er at utslippene av klimagasser fra landbruket kan reduseres betraktelig. Milj\u00f8direktoratets Klimatiltak 2026 dokumenterer at dersom befolkningen f\u00f8lger kostr\u00e5dene vil landbruket utslipp av klimagasser reduseres med 2,1 mill tonn CO2-ekv i 2035 i forhold til i dag.<\/p>\n\n\n\n Utfordringene:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Utfordring 1. Klimaendringene skader verdens brutto matproduksjon:<\/em><\/p>\n\n\n\n Framover mot 2050 er det mest sannsynlig av verden f\u00e5r to graders global oppvaring i forhold til f\u00f8rindustriell normal. I rapporten En framtid du ikke vil ha – FIFI 2015, har jeg begrunnet hvorfor jordbrukets brutto matproduksjon i verden mest sannsynlig vil bli redusert med mer enn 20 prosent p\u00e5 grunn av klimaskader ved to graders oppvarming. Land i tropiske og subtropiske omr\u00e5der f\u00e5r st\u00f8rre avlingsreduksjoner enn land i temperte omr\u00e5der. Dette er ogs\u00e5 beskrevet av Forsvarets forskningsinstitutt sin rapport Matsikkerhet i et klimaperspektiv, og Milj\u00f8direktoratets Utredning om konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land. Ogs\u00e5 i Norge har vi merket \u00f8kende klimaproblemer for jordbruket. 2018, var s\u00e5 langt det verste med 50 % lavere avlinger av korn og gras enn normalt i store deler av landet, og 2023 var bare litt bedre med 30-40 prosent lavere avlinger, men s\u00e5 kom 2022 som var et alle tiders rekord\u00e5r. Alts\u00e5 variasjonen i avlinger mellom \u00e5r \u00f8ker allerede merkbart i Norge. Slik er det i minst like stor grad i resten av verden.<\/p>\n\n\n\n Utfordring 2: Mellom 1 og 2 milliarder flere mennesker skal ha nok og sunn mat:<\/em><\/p>\n\n\n\n Det bor som kjent langt flest mennesker i tropiske og subtropiske deler av verden. Vi kommer til \u00e5 v\u00e6re mellom 1og 2 milliarder flere mennesker enn i dag f\u00f8r 2050. Det f\u00f8rste som blir utfordring for norsk jordbruk vil bli \u00f8kende priser p\u00e5 kraftf\u00f4r-r\u00e5vare. Dette har vi allerede. Deretter vil prisen p\u00e5 mathvete ogs\u00e5 stige i verdensmarkedet. Det tar mange \u00e5r \u00e5 omstille og utvikle det norske matsystemet til \u00e5 redusere v\u00e5r avhengighet av importert kornr\u00e5vare til kraftf\u00f4r, og \u00f8ke norsk sj\u00f8lforsyning av mathvete, erter og \u00e5kerb\u00f8nner. Dersom Norge velger \u00e5 ikke starte omstilling og utvikling av kosthold og egen matproduksjon n\u00e5, vil vi f\u00e5 en ekstremt vanskelig situasjon og enda vanskeligere omstillingsprosess n\u00e5r prisene p\u00e5 kornr\u00e5vare til kraftf\u00f4r og mathvete begynner \u00e5 stige om 5, 8 eller 10 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Utfordring 3: \u00d8kende problemer for import av mathvete<\/em>:<\/p>\n\n\n\n Et viktig aspekt her er hva man kan forvente av prisutvikling p\u00e5 mathvete vil bli p\u00e5 verdensmarkedet dersom produksjonen synker til godt under ettersp\u00f8rselen. Lederen ved Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug sa f\u00f8lgende da jeg intervjuet han om dette til ovenfor nevnte rapport: \u00abDa vil prisene stige voldsomt, men pris-stigningen vil sannsynligvis bli stanset p\u00e5 en dobling eller firedobling, slik som i riskrisen i 2008, ved at de landene som har hvete \u00e5 selge tar full kontroll over eksporten og prisene. Pris og hvilke land som f\u00e5r kj\u00f8pt vil da avgj\u00f8res ut ifra politiske vurderinger\u00bb, sa Smedshaug. Norge er et lite land, og vi har ikke mye \u00e5 tilby et land som har hvete \u00e5 selge, annet enn penger. Egypt er en av verdens st\u00f8rste hveteimport\u00f8rer. Hvis Egypt kan tilby politiske verdier i Midt\u00f8sten kan det lett f\u00f8re til at de f\u00e5r kj\u00f8pe hvete og ikke Norge, i en slik situasjon.<\/p>\n\n\n\n Norge importerer n\u00e5 om lag 244 000 tonn mathvete pr \u00e5r som korn og halvfabrikat bakevarer, og i de senere \u00e5r har vi bare produsert 160 000 tonn mathvete pr \u00e5r i gjennomsnitt. Ser man dette i forhold til Smedshaug sine ord ovenfor s\u00e5 er det ikke bare en utfordring, men et alvorlig problem for norsk matforsyning framover mot 2050, dersom vi ikke \u00f8ker v\u00e5r egen produksjon av mathvete, og forbedrer det norske systemet for h\u00e5ndtering, lagring og bruk av norsk mathvete.<\/p>\n\n\n\n I tillegg til klimaendringenes skader p\u00e5 jordbruksproduksjonen s\u00e5 ser det ut til at det neppe blir mindre av politiske motiverte konflikter i verden i de ti\u00e5rene vi har foran oss. Summen av dette kan v\u00e6re s\u00e5 farlig for Norge at vi har alt \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 starte en klok omstilling av jordbruket n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Utfordring 4. Avhengighet av importert kornr\u00e5vare til dyref\u00f4r:<\/em><\/p>\n\n\n\n Det er en stor utfordring for det norske matsystemet at vi har \u00f8kt jordbrukets avhengighet av importert kornr\u00e5vare fra 378 000 tonn i \u00e5r 2000 til 976 000 tonn i 2024 \u2013 en 2,5 gangers \u00f8kning.<\/p>\n\n\n\n I kapitlet om muligheter viste jeg hvordan dagens jordbruk egentlig har negativ sj\u00f8lforsyning dersom man innser at der det i andre land dyrkes kornvarer som vi importerer til dyrefor, der kunne det v\u00e6rt dyrket mat til mennesker.<\/p>\n\n\n\n Utfordring 5. Beregne sj\u00f8lforsyningsgrad korrigert for importert f\u00f4r riktig for n\u00e5 og til 2050:<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8lforsyningsgrad er summen av matenergi som leveres til det norske folk fra norsk jordbruk og fiskeri, delt p\u00e5 den totale mengde matenergi som befolkningen konsumerer i l\u00f8pet av et \u00e5r. Dette multipliseres med 100 og dermed f\u00e5r vi Sj\u00f8lforsyningsgraden oppgitt som prosent.<\/p>\n\n\n\n Hvis man tar med forbruket at importert kraftf\u00f4r inn i beregningen ovenfor da burde man f\u00e5 Sj\u00f8lforsyningsgrad korrigert for importert f\u00f4r. N\u00e5r det er mer matenergi i de kornr\u00e5varene vi bruker inn i jordbrukets husdyrhold s\u00e5 blir denne Sj\u00f8lforsyningsgraden korrigert for importert f\u00f4r naturlig nok ogs\u00e5 negativ. Den blir minus 16 prosent.<\/p>\n\n\n\n Da er det en utfordring at n\u00e5r man bruker de samme tallene inn i Nibio sin formel for Sj\u00f8lforsyningsgraden korrigert for importert f\u00f4r s\u00e5 f\u00e5r man et positivt svar, nemlig 37,6 prosent i snitt for \u00e5rene 2020-2024.<\/p>\n\n\n\n Nibio har brukt denne samme formelen for Sj\u00f8lforsyningsgrad korrigert for importert f\u00f4r, i mange \u00e5r, men n\u00e5 \u2013 og s\u00e6rlig i \u00e5rene som kommer, s\u00e5 vil jeg tillate meg \u00e5 hevde at Nibio sin formel er et d\u00e5rlig styringsverkt\u00f8y for jordbrukspolitikk og matsikkerhet \u2013 s\u00e6rlig i et globalt b\u00e6rekraftperspektiv.<\/p>\n\n\n\n Det kan hende at Matsystemutvalget b\u00f8r vurdere om det er tjent med \u00e5 bruke Nibio sin formel for sj\u00f8lforsyning korrigert for importert f\u00f4r i sine beregninger, og som grunnlag for konklusjoner.<\/p>\n\n\n\n Norsk jordbruk produserer om lag 9169 Terrajoule (TJ) matenergi totalt i alle matvarer av hvete, melk, kj\u00f8tt, egg, gr\u00f8nnsaker, poteter, frukt og b\u00e6r pr \u00e5r. Til jordbrukets husdyrhold importerer vi n\u00e5 cirka 910 000 tonn soya, maisgluten, havre, bygg, hvete og raps pr \u00e5r (gjennomsnitt 2020-2025), og hvis man som tidligere nevnt erkjenner at der disse vekstene kan dyrkes til dyref\u00f4r, der kan det dyrkes mat til mennesker, da representerer 910 000 tonn kraftf\u00f4r r\u00e5vare egentlig 12649 TJ matenergi. 910 000 tonn kraftf\u00f4r r\u00e5vare med h\u00f8y andel proteinvekster er mat nok for 3,5 millioner mennesker hvert \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Nibio sin formel for Jordbrukets sj\u00f8lforsyningsgrad korrigert for importert f\u00f4r, er basert p\u00e5 den forutsetningen at alt vi importerer av kraftf\u00f4rr\u00e5vare ikke kan brukes til mat, og at arealene hvor det dyrkes kraftf\u00f4rr\u00e5vare heller ikke kan brukes til \u00e5 dyrke mat til mennesker. Den f\u00f8rste forutsetningen er bare delvis riktig. Den andre forutsetningen er definitivt feil. Der Brazil dyrker soya til dyref\u00f4r, der kan det dyrkes soya til mat. Der det dyrkes mais eller hvete til dyref\u00f4r der kan det dyrkes mais, hvete eller mye annet av mat til mennesker. Det meste av r\u00e5varene til norsk kraftf\u00f4r kj\u00f8per vi fra land i tropiske og subtropiske omr\u00e5der. Dette er ogs\u00e5 de omr\u00e5dene som allerede er mest utsatt for klimaendringenes skader p\u00e5 jordbruket, og der klimaskadene kommer til \u00e5 \u00f8ke.<\/p>\n\n\n\n Jeg viser her noen eksempler p\u00e5 hvorfor jeg mener at Nibio sin formel er et lite egnet hjelpemiddel for Matsystemutvalget og andre som arbeider med utvikling av det norske matsystemet:<\/p>\n\n\n\n Eksempel 1: Dersom Matsystemutvalget sp\u00f8r Nibio hvordan Sj\u00f8lforsyningsgraden korrigert for importert f\u00f4r blir hvis Norge kutter all produksjon av egen norsk kraftf\u00f4r r\u00e5vare og dobler importen av kraftf\u00f4r r\u00e5vare, s\u00e5 vil Nibio basert p\u00e5 sin formel si at Sj\u00f8lforsyningsgraden korrigert for importert f\u00f4r bli bare cirka 5 prosent lavere enn i dag. Og det til tross for at norsk produksjon av korn da er redusert med om lag 1 mill tonn. Importen av kraftf\u00f4r r\u00e5vare (soya, hvete, raps, bygg og havre) vil da v\u00e6re p\u00e5 hele 2 mill tonn pr \u00e5r og det er matenergi nok til bortimot 7 millioner mennesker pr \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Eksempel 2: Dersom Utvalget sp\u00f8r Nibio hvordan Sj\u00f8lforsyningsgraden korrigert for importert f\u00f4r blir hvis Norge kutter ut all import av kraftf\u00f4r r\u00e5vare og dobler egen produksjon av kraftf\u00f4r med nydyrking ekstra gj\u00f8dsling med mer, s\u00e5 vil Nibio sin formel gi at Sj\u00f8lforsyningsgraden korrigert for importert f\u00f4r blir bare cirka 5 prosent h\u00f8yere enn i dag.<\/p>\n\n\n\n Eksempel 3: Dersom Utvalget sp\u00f8r Nibio hvordan Sj\u00f8lforsyning korrigert for importert f\u00f4r blir hvis Norge \u00f8ker egen produksjon av mathvete med 100 000 tonn pr \u00e5r og \u00f8ker importen av hvete til dyref\u00f4r med 100000 tonn, s\u00e5 vil Nibio sin formel gi at Sj\u00f8lforsyning korrigert for importert f\u00f4r blir cirka 10 prosent h\u00f8yere enn i dag, selv om vi alts\u00e5 importerer akkurat like mye hvete. Man har bare byttet import av mathvete med import av f\u00f4rhvete.<\/p>\n\n\n\n Eksempel 4: Under tittelen \u00abSamfunns\u00f8konomiske virkninger\u00bb av tiltak J01 i Milj\u00f8direktoratets Klimatiltak 2026, vises Nibio sine tall for hvordan selvforsyningsgrad og selvforsyningsgrad korrigert for importert f\u00f4r, endres av tiltaket. Det er sv\u00e6rt sm\u00e5 utslag, til tross for store endringer. Noe av dette skyldes valgte forutsetninger, men det meste skyldes formelen.<\/p>\n\n\n\n Hvilke tre-fem tiltak vil v\u00e6re viktigst for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Den sunne maten m\u00e5 gj\u00f8res billigere og mer attraktiv, og den usunne maten m\u00e5 gj\u00f8res mer kostbar for \u00e5 f\u00e5 befolkingen til \u00e5 f\u00f8lge de offisielle kostr\u00e5dene. Kunnskap om kosthold og helse er ogs\u00e5 nyttig.<\/p>\n\n\n\n Pristiltak og informasjon som gj\u00f8r at befolkningen velger norske r\u00e5varer og mat laget av norske r\u00e5varer, inkludert norsk villfanget fisk.<\/p>\n\n\n\n \u00d8konomisk stimuli og raust med omstillingsmidler til b\u00f8nder for \u00e5 bidra til omstilling i jordbruket der omstilling er agronomisk mulig, for \u00f8kt produksjon av mathvete, erter, \u00e5kerb\u00f8nner, gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r \u2013 i takt med endringen i kostholdet, og utviklingen av matindustriens bruk av norske r\u00e5varer.<\/p>\n\n\n\n I takt med reduksjon i forbruk og produksjon av melkevarer og kj\u00f8tt fra storfe, sau og gris, b\u00f8r forbruket av importert kraftf\u00f4r fases ut.<\/p>\n\n\n\n PS: Ja, matsystemet er b\u00e5de stort og komplekst. Derfor er det bedre med en klok og gradvis omstilling fra n\u00e5, enn sjokkomstilling n\u00e5r vi m\u00e5, om 7 eller 10 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Eventuelt andre innspill direkte knyttet til utvalgets mandat? <\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er sv\u00e6rt viktig av Matystemutvalget klarer \u00e5 svare p\u00e5 mandatet, og vise fordelene og veien fram for de mange gode mulighetene vi har for et matsystem for framtida, og st\u00e5r imot p\u00e5standene fra de som tjener p\u00e5 – og hevder at, det norske matsystemet er bra slik det er.<\/p>\n\n\n\n Alle mine beregninger i dette innspillet er basert p\u00e5 tall fra \u00e5pne kilder for de siste fem \u00e5rene, og disse er sammenlignet med tilsvarende tall beregnet for effekt av endringer og alternativer. I sistnevnte er det ikke beregnet inn \u00f8kninger som resultat av antatt befolknings\u00f8kning framover mot 2050.<\/em><\/p>\n\n\n\n
9169 TJ fra norsk jordbruk \u2013 12649 TJ i importert kornr\u00e5vare = – 3478 TJ pr \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n