Torkil Sandsund
\nFrilans teaterregiss\u00f8r<\/p>\n
1.1 Eit grunnleggjande skilje: matproduksjon og samfunnsoppdrag<\/strong> 1.2 Effektivitet i normal\u00e5r er ikkje det same som robustheit i krise<\/strong> 1.3 Normering og modellrisiko<\/strong> 1.4 Moglegheita i eit breiare beredskapsperspektiv<\/strong> 1.5 Dilemmaet mellom volum og produksjonsevne<\/strong> Tiltak 1: Etablere ei to-spors tiln\u00e6rming i landbrukspolitikken<\/strong> Tiltak 2: Utvikle eit pilotbasert beredskapsspor utanfor jordbruksavtalesystemet<\/strong> Tiltak 3: Etablere eit Realkapitalfond for Matberedskap<\/strong> Tiltak 4: Bruke offentleg sektor meir aktivt som stabil etterspurnadsakt\u00f8r<\/strong> Tiltak 5: Utvikle ei breiare verdivurdering av matsystemet<\/strong> 3.1 Mandatet opnar for meir enn sektorjustering<\/strong> 3.2 Relevansen av beredskap i lys av totalberedskap<\/strong> Torkil Sandsund Frilans teaterregiss\u00f8r 1.1 Eit grunnleggjande skilje: matproduksjon og samfunnsoppdrag Ei sentral utfordring i norsk landbrukspolitikk er at det ikkje alltid blir skilt tydeleg nok mellom landbrukets prim\u00e6roppg\u00e5ve og dei samfunnsoppdraga landbruket er forventa \u00e5 bere. Landbrukets prim\u00e6roppg\u00e5ve er \u00e5 produsere mat og sikre eit \u00f8konomisk grunnlag for dei som driv n\u00e6ringa. Samstundes har\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,1],"tags":[],"class_list":["post-633","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/633","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=633"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/633\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":637,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/633\/revisions\/637"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=633"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=633"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=633"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nEi sentral utfordring i norsk landbrukspolitikk er at det ikkje alltid blir skilt tydeleg nok mellom landbrukets prim\u00e6roppg\u00e5ve og dei samfunnsoppdraga landbruket er forventa \u00e5 bere. Landbrukets prim\u00e6roppg\u00e5ve er \u00e5 produsere mat og sikre eit \u00f8konomisk grunnlag for dei som driv n\u00e6ringa. Samstundes har Stortinget formulert breiare m\u00e5l for jordbrukspolitikken: matsikkerheit og beredskap, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig produksjon med l\u00e5gare utslepp.
\nDesse m\u00e5la g\u00e5r ut over den enkelte bondes bedrifts\u00f8konomi. N\u00e5r kostnaden ved slike samfunnsm\u00e5l ikkje blir eksplisitt synleggjord og prissett, oppst\u00e5r det ein risiko for at dei i praksis blir finansierte indirekte gjennom effektiviseringspress, tekniske justeringar i inntektsmodellar, auka risiko for den enkelte produsent og h\u00f8g arbeidsbelastning. Dette er etter mitt syn ikkje prim\u00e6rt eit fordelingsproblem, men eit styringsproblem.<\/p>\n
\nDei siste ti\u00e5ra har utviklinga i jordbruket vore prega av auka produktivitet, f\u00e6rre \u00e5rsverk, st\u00f8rre einingar og meir kapitalintensiv drift. Dette har gitt h\u00f8gare produksjon per arbeidstime og styrkt effektiviteten i normal\u00e5r. Samstundes er det eit ope sp\u00f8rsm\u00e5l om denne utviklinga har styrkt eller svekt beredskapen.
\nMandatet til utvalet opnar etter mi vurdering for \u00e5 stille nettopp dette sp\u00f8rsm\u00e5let: Gir eit system som er optimalisert for effektivitet i stabile tider ogs\u00e5 h\u00f8g robustheit i krise? Svaret er ikkje opplagt. H\u00f8g gjeldsgrad, stor kapitalbinding, sentralisering, avhengigheit av importert kraftf\u00f4r, kunstgj\u00f8dsel, s\u00e5varer og energi kan gi h\u00f8g effektivitet i fredstid, men auke den strukturelle s\u00e5rbarheita i m\u00f8te med geopolitisk uro, energiknappheit, svikt i internasjonal handel eller andre kriser.<\/p>\n
\nEin annan sentral utfordring er at tekniske styringsverkt\u00f8y, s\u00e6rleg normeringspremissar og produktivitetsf\u00f8resetnader, kan f\u00e5 store strukturverknader utan at dei alltid blir diskuterte som styringsval. Dersom modellane systematisk legg til grunn framtidig effektivisering, kan dette f\u00f8re til at arbeidsbelastning blir undervurdert, risiko blir flytta fr\u00e5 fellesskap til produsent, og strukturelle endringar skjer raskare enn det overordna m\u00e5la tilseier.
\nDette kan skape det ein kan kalle modellrisiko: eit gap mellom dei politiske m\u00e5la Stortinget har sett, og den faktiske utviklinga i n\u00e6ringa. Det avgjerande sp\u00f8rsm\u00e5let er d\u00e5 ikkje om normering er rett eller gale i seg sj\u00f8lv, men om styringsverkt\u00f8ya samla sett bidreg til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5l om beredskap, sj\u00f8lvforsyning, distriktsforankring og sosial berekraft.<\/p>\n
\nSamtidig ligg det ei viktig moglegheit i mandatet. Utvalet kan sj\u00e5 matsystemet som meir enn eit volum- og inntektssystem. Eit utvida beredskapsperspektiv opnar for \u00e5 vurdere i kva grad systemet fremjar lokal ressursautonomi, reduserer strukturell importavhengigheit og opprettheld operativ produksjonskapasitet i heile landet.
\nI dette perspektivet blir jord, biologisk mangfald, beitegrunnlag, lokal foredling, lagring og geografisk spreidd produksjon ikkje berre sektorpolitiske omsyn, men delar av samfunnets realkapital og operative beredskap.<\/p>\n
\nDet norske matsystemet st\u00e5r etter mitt syn i eit sentralt dilemma: Skal styringa framleis prim\u00e6rt premiere volum, effektivitet og produksjon per arbeidstime, eller b\u00f8r ho i st\u00f8rre grad premiere jordas langsiktige produksjonsevne, redusert importavhengigheit, lokal ressursbruk og robustheit?
\nDette er ikkje eit sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 avvise eksisterande struktur, men om \u00e5 erkjenne at ulike m\u00e5l kan krevje ulike verkemiddel. Det kan vere fullt mogleg at eit system som er godt tilpassa bulkproduksjon i normal\u00e5r, ikkje er det same systemet som best byggjer beredskap og langsiktig robustheit.<\/p>\n
\nEg vil tilr\u00e5 at ein skil mellom to komplement\u00e6re spor i vidare utvikling av landbruket.
\nDet f\u00f8rste sporet b\u00f8r vere stabilisering av eksisterande produksjonsapparat. Dette inneber \u00e5 sikre reell avkasting p\u00e5 arbeid og kapital, synleggjere kapitalkostnad og risiko, og leggje til rette for reduksjon av systemisk gjeldsrisiko. M\u00e5let er \u00e5 redusere s\u00e5rbarheita i eit kapitalintensivt produksjonsapparat som allereie finst, og som framleis vil vere viktig for matforsyninga i normal\u00e5r.
\nDet andre sporet b\u00f8r vere utvikling av eit avgrensa realkapital- og beredskapsspor. Dette sporet b\u00f8r i st\u00f8rre grad verdsetje jordoppbygging, lokal ressursbruk og kretsl\u00f8p, redusert importavhengigheit og geografisk spreidd produksjon. Produksjon basert p\u00e5 lokale kretsl\u00f8p, til d\u00f8mes grovf\u00f4r, beite og organisk gj\u00f8dsel, kan redusere s\u00e5rbarheita knytt til importerte innsatsfaktorar og styrkje produksjonsevna over tid.
\nEi slik to-spors tiln\u00e6rming vil ikkje vere eit oppgjer med dagens landbruk, men eit fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 handtere ulike m\u00e5l med meir presise verkemiddel.<\/p>\n
\nEit realkapital- og beredskapsspor b\u00f8r etter mi vurdering utviklast som eit tilleggslag utanfor jordbruksavtalesystemet. Grunnen er at jordbruksavtalen i hovudsak er innretta mot pris, volum og inntektsdanning, medan eit beredskapsspor har eit anna f\u00f8rem\u00e5l: \u00e5 styrkje nasjonal realkapital, redusere importavhengigheit og byggje produksjonsevne over tid.
\nEit slikt spor kan organiserast som eit pilotprosjekt med frivillig deltaking, standardiserte kontraktar, l\u00e5g rapporteringsbyrde og uavhengig evaluering. Dette vil gi rom for l\u00e6ring og justering utan \u00e5 undergrave stabiliteten i eksisterande ordningar.<\/p>\n
\nSom konkret operasjonalisering vil eg tilr\u00e5 at det blir greidd ut eit Nasjonalt Realkapitalfond for Matberedskap. Fondet b\u00f8r ikkje vere ei generell st\u00f8tteordning for volumproduksjon, men eit verkemiddel for \u00e5 byggje biologisk og operativ realkapital som del av totalberedskapen.
\nEit slikt fond kan ha som form\u00e5l \u00e5:
\nstyrkje jordas langsiktige produksjonsevne
\nredusere importavhengigheit av innsatsfaktorar
\nfremje ressursbasert og kretsl\u00f8psorientert drift
\nbidra til geografisk spreidd produksjon
\nstyrkje operativ produksjons-, lager- og foredlingskapasitet basert p\u00e5 lokale ressursar
\nstyrke landbruket og bygdene \u00f8konomisk, sosialt, kulturellt
\nFondet kan organiserast som eit statleg forvaltningsorgan med s\u00e6rskilde fullmakter og f\u00e5, standardiserte verkemiddel. Desse kan mellom anna vere:
\nlangsiktige l\u00e5n til jordforbetring, grovf\u00f4r- og beitebaserte system, sirkul\u00e6re n\u00e6ringsl\u00f8ysingar, relevant teknologi og lokal foredling\/logistikk
\ntidsavgrensa realkapital-kontraktar med avgrensa rapportering og stikkpr\u00f8vekontroll, verdsette og vektlegge kulturelle og sosiale sider ved landbruket.
\nPoenget er ikkje \u00e5 skape eit nytt byr\u00e5krati, men \u00e5 etablere ein institusjon som kan forvalte biologisk realkapital p\u00e5 same m\u00e5te som ein i andre sektorar forvaltar fysisk infrastruktur som del av nasjonal beredskap.<\/p>\n
\nOffentleg sektor er den st\u00f8rste einskilde innkj\u00f8paren i norsk \u00f8konomi. Dette gir eit stort potensial for \u00e5 styrkje beredskapen gjennom meir m\u00e5lretta innkj\u00f8p av mat basert p\u00e5 lokale ressursar. Offentlege institusjonar som skular, barnehagar, helse- og omsorgstenester og forsvarsstruktur er alle avhengige av stabil matforsyning, ogs\u00e5 i krisesituasjonar.
\nVed \u00e5 leggje til rette for st\u00f8rre bruk av lokalt produserte varer i normalsituasjonar, kan ein oppretthalde produksjonskapasitet, logistikk og kompetanse som ogs\u00e5 er operative i kriser. Samstundes kan reduksjon av svinn i offentlege innkj\u00f8p frigjere \u00f8konomisk handlingsrom til meir robuste innkj\u00f8psl\u00f8ysingar utan \u00e5 auke budsjettrammene.
\nDette krev ikkje n\u00f8dvendigvis eit oppgjer med anskaffingsreglane, men det kan vere behov for \u00e5 vurdere korleis beredskapsomsyn, leveringsrobustheit og lokal ressursforankring kan integrerast betre i innkj\u00f8pssystemet.<\/p>\n
\nTil slutt vil eg peike p\u00e5 behovet for eit breiare verdisyn i vurderinga av landbruket. I dagens budsjettsystem blir utgifter til jordbruk i stor grad f\u00f8rte som l\u00f8pande kostnader, medan langsiktige verdiar som jordoppbygging, beredskapsevne og distriktsrobustheit i liten grad blir synleggjorde som kapitalbygging.
\nDet b\u00f8r vurderast \u00e5 utvikle ei breiare verdivurderingsramme som, i tillegg til marknadsverdi, ogs\u00e5 inkluderer:
\nberedskapsverdi
\nnaturkapital
\nsosial og kulturell verdi
\nsystemrobustheit
\nEi slik tiln\u00e6rming vil ikkje erstatte \u00f8konomiske analysar, men supplere dei. Ho kan gjere det lettare \u00e5 sj\u00e5 samanhengen mellom Stortingets m\u00e5l og dei verkemidla som faktisk formar utviklinga.<\/p>\n
\nEtter mi vurdering opnar mandatet for meir enn justering av einskildordningar. Mandatet legg til grunn ei systemtiln\u00e6rming der helse, klima, natur, sj\u00f8lvforsyning, beredskap og inntekt skal vurderast samla. Det inneber at utvalet ogs\u00e5 kan dr\u00f8fte dei styringspremissane som i dag ligg under verkemidla, mellom anna effektiviseringslogikk, normering, sentralisering og innsatsfaktoravhengigheit.
\nDet underliggjande sp\u00f8rsm\u00e5let i mandatet kan etter mi vurdering formulerast slik:\u2028Kan Noreg halde fram med eit matsystem bygd p\u00e5 effektivisering, global handel og teknisk produktivitetsvekst \u2013 og samstundes n\u00e5 m\u00e5l om helse, natur, klima, beredskap og sj\u00f8lvforsyning?
\nUtvalet er sett ned fordi svaret ikkje lenger er sj\u00f8lvsagt.<\/p>\n
\nArbeidet med totalberedskap har synleggjort at robustheit ikkje berre handlar om lager og logistikk, men om produksjonsevne i seg sj\u00f8lv. Jord, biologisk mangfald, beitegrunnlag, lokal ressursautonomi, foredlingskapasitet og lagring b\u00f8r i st\u00f8rre grad forst\u00e5ast som delar av nasjonal realkapital.
\nDersom m\u00e5la om sj\u00f8lvforsyning, distriktsrobustheit og redusert s\u00e5rbarheit skal takast p\u00e5 alvor, kan det vere n\u00f8dvendig \u00e5 utvikle institusjonelle rammer som forvaltar denne kapitalen langsiktig.
\n3.3 Balanserekneskap og samfunns\u00f8konomisk forst\u00e5ing<\/strong>
\nEit gjennomg\u00e5ande sp\u00f8rsm\u00e5l er korleis staten forst\u00e5r og verdset landbrukets bidrag til samfunnet. N\u00e5r investeringar i forsvar, energi og infrastruktur blir forst\u00e5tt som kapitalbygging, men tiltak som styrkjer jordhelse og produksjonsevne blir forst\u00e5tt som l\u00f8pande kostnad, kan ein undervurdere den langsiktige verdien av slike tiltak.
\n\u00c5 sj\u00e5 jord og biologisk produksjonsevne som nasjonal realkapital inneber ikkje n\u00f8dvendigvis \u00e5 endre dei formelle budsjettreglane, men \u00e5 klargjere kva slags verdiar som faktisk blir bygde gjennom bestemte verkemiddel. Dette kan styrkje samanhengen mellom overordna m\u00e5l og praktisk styring.
\n3.4 Avgrensing og avsluttande vurdering<\/strong>
\nDette innspelet avgrensar seg til den landbaserte delen av matsystemet og s\u00e6rleg til sp\u00f8rsm\u00e5l om styringslogikk og beredskap. Eg \u00f8nskjer ikkje med dette \u00e5 setje konvensjonell og regenerativ drift opp som absolutte motsetnader. Poenget er heller at ulike m\u00e5l kan krevje ulike verkemiddel, og at eit system som er godt tilpassa effektiv produksjon i normal\u00e5r ikkje n\u00f8dvendigvis er tilstrekkeleg for \u00e5 byggje robustheit og produksjonsevne over tid.
\nEtter mi vurdering ligg det innanfor utvalets mandat \u00e5 dr\u00f8fte:
\nom dagens styringslogikk er tilpassa dei m\u00e5la Stortinget har sett
\nom beredskap og sj\u00f8lvforsyning krev eit breiare sett av verkemiddel
\nom staten i st\u00f8rre grad b\u00f8r forst\u00e5 jord og biologisk produksjonsevne som realkapital og beredskap.
\nom eit styrka heilskapleg fokus p\u00e5 bygdene si \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle b\u00e6reevne, kan gje oss grunnlag for reetablering av matproduserende bygdemilj\u00f8 og dermed ogs\u00e5 auka matforsyning og beredskap.
\nEit slikt perspektiv vil ikkje vere eit oppgjer med eksisterande landbrukspolitikk, men ei mogleg justering av styringspremiss i lys av endra tryggleiks- og risikobilete,.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"