Edel Urstad<\/p>\n
Mening, Mat og Mot er en nasjonal folkebevegelse, etablert h\u00f8sten 2023. M\u00e5let er \u00e5 sette matberedskap, forbrukermakt og betydningen av levende lokalsamfunn som \u00f8verste prioritet i det politiske landskapet. Norge er, med en sj\u00f8lforsyningsgrad p\u00e5 35 %, i verdenstoppen p\u00e5 lav sj\u00f8lforsyning av mat. Dette, mener vi, bunner i manglende forst\u00e5else for vitale sammenhenger. Det er derfor gledelig \u00e5 se at mandatet til Matsystemutvalget faktisk ettersp\u00f8r \u00e5 sette disse i sammenheng.<\/p>\n
Vi er opptatt av \u00e5 se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 bygge et robust fremtidsretta matsystem som kan innfri p\u00e5 b\u00e6rekraft, klima og milj\u00f8hensyn, folkehelse, levende lokalsamfunn, vitale distrikter, sj\u00f8lforsyning p\u00e5 mat og totalberedskapen v\u00e5r, og dermed ogs\u00e5 bidra til \u00e5 gj\u00f8re det globale matsystemet mer b\u00e6rekraftig.<\/p>\n
I l\u00f8pet av to \u00e5r har Mening, Mat og Mot 25 storm\u00f8ter bak oss der kunnskapsbygging, folkeopplysning og bevisstgj\u00f8ring har skapt eierskap til temaet. Og folk bryr seg! Over 12.000 tilh\u00f8rere har v\u00e6rt til stede p\u00e5 disse 5 timer lange helaftens m\u00f8tene. 1500 lokale lag, organisasjoner, politiske partier, n\u00e6ringsliv og kulturliv har v\u00e6rt medarrang\u00f8rer og over 50 fagsterke, kunnskapsrike meningsb\u00e6rere har v\u00e6rt formidlere og vi har flere tusen f\u00f8lgere p\u00e5 SoMe.<\/p>\n
Med bakgrunn i dette arbeidet ser vi at det er et alarmerende behov for handlekraft og tiltak som virker og matsystemutvalget innehar en unik posisjon til \u00e5 effektuere disse.<\/p>\n
Vi takker for muligheten til \u00e5 dele praktiske og gjennomf\u00f8rbare innspill som st\u00f8tter opp under mandatets krav til hvordan noen av utfordringene kan l\u00f8ses og n\u00e5s b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt.<\/p>\n
Hva er de mest sentrale mulighetene, dilemmaene og utfordringene i det norske matsystemet?<\/strong> Stortinget har vedtatt at vi skal ha 50 % sj\u00f8lforsyning, korrigert for import av f\u00f4r, innen 2030. L\u00f8sningen finnes rett foran nesa p\u00e5 oss i \u00e5 sikre vitale attraktive lokalsamfunn med et lokalbasert, stedegent beredskapsmatsystem.<\/p>\n Dette er en l\u00f8sning som tar Stortingets m\u00e5l p\u00e5 alvor og tiltakene for \u00e5 oppn\u00e5 dette anser vi som logiske, fornuftige, realistiske og fullt gjennomf\u00f8rbare.<\/p>\n Et slikt beredskapsmatsystem m\u00e5 bygges i tillegg til det eksisterende matsystemet og b\u00f8r etter v\u00e5r mening helst legges under Vi tror det er en d\u00e5rlig l\u00f8sning \u00e5 presse mer produksjon og volum ut av de brukene som n\u00e5 er aktive. \u00c5 tro at disse driverne skal kunne levere 43% mer mat enn det de klarer i dag fremst\u00e5r som ren utopi. Dessuten vil ikke dette gi noen mergevinster p\u00e5 hverken klima, milj\u00f8, helse- og ern\u00e6ring, levende lokalsamfunn, vitale distrikter, sj\u00f8lforsyningsgrad eller beredskap. Faktisk tvert om. Det vil v\u00e6re \u00e5 forsterke den trenden vi allerede har.<\/p>\n Vi mener det er smart \u00e5 ta i bruk all matjord som n\u00e5 ligger brakklagt, utnytte de beiteressursene som er tilgjengelig og f\u00e5 lys i hus, liv i fj\u00f8s og aktivitet p\u00e5 langt flere g\u00e5rdsbruk enn det vi har i dag og gj\u00f8re det attraktivt og l\u00f8nnsomt \u00e5 drive matproduksjon p\u00e5 g\u00e5rdens egne ressurser.<\/p>\n Hvilke tre-fem tiltak vil v\u00e6re viktigst for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem?<\/strong><\/p>\n 1. \u00d8KT SJ\u00d8LFORSYNING VED ETABLERING AV ET LOKALBASERT BEREDSKAPSMATSYSTEM FORSLAG TIL TILTAK:<\/strong> 2. \u00d8KT JORDHELSE, \u00d8KT BIOMANGFOLD OG \u00d8KT N\u00c6RINGSTETTHET B\u00d8R GJ\u00d8RES TIL DRIVERE FOR \u00d8KT L\u00d8NNSOMHET FOR ALLE MATPRODUSENTER FORSLAG TIL TILTAK: 3. OFFENTLIG ETAT M\u00c5 GIS STATUS SOM GARANTIST FOR \u00c5 BRUKE DEN PRODUSERTE BEREDSKAPSMATEN I FREDSTID FORSLAG TIL TILTAK: 4. OPPRETTELSE AV DESENTRALISERTE LAGRE OG FR\u00d8SENTRALER AV GR\u00d8NNSAKSFR\u00d8; S\u00c5KORN; MATKORN; SETTEPOTET; MEDISINER, N\u00d8DAGGERGAT OG DRIVSTOFF 5. REKRUTTERING OG KOMPETANSEBYGGING FORSLAG TIL TILTAK: 6. GJENNOMGANG AV EKSISTERENDE SUBSIDIE- OG ST\u00d8TTEORDNINGER FORSLAG TIL TILTAK: Og sist \u2013 men ikke minst: HVILKE TILLEGGSGEVINSTER HAR ET SLIKT BEREDSKAPSMATSYSTEM?<\/strong><\/p>\n KLIMA, MILJ\u00d8 , B\u00c6REKRAFT, ERN\u00c6RING, HELSE, LEVENDE LOKALSAMFUNN, SJ\u00d8LFORSYNING; INTERNASJONALT ANSVAR OG BEREDSKAP: BONUSER FOR DAGENS B\u00d8NDER: Edel Urstad Mening, Mat og Mot er en nasjonal folkebevegelse, etablert h\u00f8sten 2023. M\u00e5let er \u00e5 sette matberedskap, forbrukermakt og betydningen av levende lokalsamfunn som \u00f8verste prioritet i det politiske landskapet. Norge er, med en sj\u00f8lforsyningsgrad p\u00e5 35 %, i verdenstoppen p\u00e5 lav sj\u00f8lforsyning av mat. Dette, mener vi, bunner i manglende forst\u00e5else for vitale\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-627","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/627","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=627"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/627\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":630,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/627\/revisions\/630"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=627"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=627"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=627"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n1. HVOR ER VI I DAG?
\n\u2022 Antall b\u00f8nder i Norge ligger p\u00e5 snaue 35.000, hvorav 5.500 er heltidsb\u00f8nder.
\n\u2022 Siden \u00e5r 2000 har det i gjennomsnitt blitt lagt ned 1.350 g\u00e5rder i \u00e5ret.
\n\u2022 MatPRODUKSJONEN har holdt seg oppe p\u00e5 tross av denne nedgangen.
\n\u2022 Samtidig har avhengigheten av tilf\u00f8rte og langreiste innsatsfaktorer skutt i v\u00e6ret og dette har f\u00f8rt til at matBEREDSKAPEN og sj\u00f8lforsyninga v\u00e5r har stupt.
\n\u2022 Matproduksjon er alts\u00e5 ikke ensbetydende med \u00f8kt matberedskap.
\n\u2022 50 % av all matjord i drift er leiejord.
\n\u2022 40 % av all matjord nord for Tr\u00f8ndelag ligger brakk og tilsvarende utfordringer ser man ogs\u00e5 andre steder.
\n\u2022 40 % av tilgjengelige nasjonale beiteressurser blir ikke brukt.
\n\u2022 Vi er sj\u00f8lforsynte p\u00e5 kun 0,5 -3% egne s\u00e5fr\u00f8 i gr\u00f8ntsektoren.
\n\u2022 Norge bidrar ikke med sin skjerv av ansvaret for global matsikkerhet
\n\u2022 60% av Europas matjord er forringet og ikke dyrkbar if\u00f8lge EU.
\n\u2022 Dagens matsystem innehar ingen insentiver for \u00e5 \u00f8ke og ivareta jordhelsa \u2013 noe som er forutsetningen for nok, trygg og sunn mat som m\u00f8ter ern\u00e6ringsmessige behov.
\n\u2022 Frasen \u00abjordbruk over hele landet\u00bb er blitt misvisende \u2013 realiteten er noen aktive bruk her og der.
\n\u2022 Lokalsamfunn d\u00f8r ut og distriktene gror igjen.
\n\u2022 B\u00e5de beredskapsmessig og forsvarsmessig er dette sv\u00e6rt alvorlig. Mat og vann er grunnlaget for enhver beredskapsplan. Omr\u00e5der uten folk er lette \u00e5 overta og vanskelige \u00e5 forsvare.<\/p>\n
\nI mengde mat betyr det hele 43 % mer enn hva vi klarer \u00e5 produsere i dag.
\nOg det i fredstid.<\/p>\n
\nJustis- og Beredskapsdepartementet for ikke \u00e5 forstyrre det eksisterende rammeverket.<\/p>\n
\nHVORFOR:
\n\u2022 Et beredskapsmatsystem er robust, fremtidsretta og basert p\u00e5 lokale ressurser og kan levere uansett situasjon \u2013 ekstremv\u00e6r, krise eller krig.
\n\u2022 Det er s\u00e5 godt som fristilt fra tilf\u00f8rte innsatsfaktorer utenfra.
\n\u2022 Maten produseres p\u00e5 stedegne ressurser – b\u00e5de s\u00e5vare, f\u00f4r og gj\u00f8dsel.
\n\u2022 Det er kort avstand mellom hvert aktive g\u00e5rdsbruk, sosiokulturelle forhold opprettholdes, kompetanseflyten ivaretas, risiko spres p\u00e5 flere enheter og mangfold b\u00e5de over og under jorda blir ivaretatt.
\n\u2022 Et slikt beredskapsmatsystem stimulerer til lokal og regional foredling av maten.
\n\u2022 Offentlig sektor er garantisten for ettersp\u00f8rsel og bruk av produktene lokalt og regionalt.
\n\u2022 I 2025 konkluderte RURALIS med at vi trenger minimum 13.000 nye g\u00e5rder i drift – i tillegg til dagens aktive bruk – for \u00e5 kunne n\u00e5 Stortingets sj\u00f8lforsyningsm\u00e5l.
\n\u2022 Vi foresl\u00e5r at disse blir beredskapsg\u00e5rder som baserer sin produksjon p\u00e5 lokale ressurser. I praksis blir dette et sirkul\u00e6rt, stedegent, \u00f8kologisk og regenerativt produksjonssystem.<\/p>\n
\n\u2022 Opprett i gjennomsnitt 20 beredskapsg\u00e5rder i hver kommune innen 2030.
\nFordelt over 4 \u00e5r betyr det etableringen av 5 nye beredskapsg\u00e5rder per \u00e5r.
\n\u2022 Det m\u00e5 gj\u00f8res l\u00f8nnsomt \u00e5 drive p\u00e5 g\u00e5rdens eget ressursgrunnlag \u2013 for alle \u2013 slik at det kan frigj\u00f8res leiejord til \u00e5 bli eie-jord og slik at kvoter kan g\u00e5 tilbake til eier uten at det forringer l\u00f8nnsomheten i de g\u00e5rdene som n\u00e5 leier. Det investeres som kjent mindre i \u00ableid\u00bb enn i \u00abeid\u00bb.
\n\u2022 Beredskapsmatsystemet legges under Justis- og Beredskapsdepartementet
\n\u2022 Beredskapsmatsystemet delfinansieres med opptil 20% fra flere departement for \u00e5 skape samhandling og eieransvar. For eksempel:
\n– Justis- og Beredskap
\n– Forsvar
\n– Helse- og omsorg
\n– Kommunal
\n– Klima- og milj\u00f8
\n– Kultur
\n\u2022 Alternativ finansiering kan gj\u00f8res ved \u00e5 opprette et fond \u00e0 la Kulturfondet som et eget beredskapsg\u00e5rdfond
\n\u2022 En annen finansieringsmodell ser vi i Finland som har et forsyningssikkerhetsbudsjett som ligger over Statsbudsjettet.<\/p>\n
\nHVORFOR:
\n\u2022 Fordi \u00f8kt jordhelse = \u00f8kt folkehelse (UN: SOIL the foundation of nutrition)
\n\u2022 Fordi 60% av all matjord i EU er forringet og fordi vi m\u00e5 ta et internasjonalt ansvar ved \u00e5 produsere s\u00e5 mye vi kan p\u00e5 v\u00e5r egen jord med v\u00e5re egne ressurser uten \u00e5 m\u00e5tte forbruke andre lands ressurser un\u00f8dvendig.
\n\u2022 Norge har en befolkning som sliter med overvekt, fedme, en mengde livsstilsrelaterte sykdommer og ogs\u00e5 \u00abskjult sult\u00bb pga n\u00e6ringsfattig mat produsert for volum og kjapp vekst i stedet for h\u00f8y n\u00e6ringstetthet.
\n\u2022 N\u00e6ringstett mat f\u00e5r vi ved \u00f8kt jordhelse.
\n\u2022 \u00d8kt jordhelse oppn\u00e5s ved \u00f8kt biomangfold.
\n\u2022 \u00d8kt sj\u00f8lforsyning f\u00e5s gjennom \u00f8kt planteproduksjon med h\u00f8y n\u00e6ringstetthet.
\n\u2022 N\u00e6ringstett mat gir bedre dyrehelse og folkehelse.
\n\u2022 Kj\u00f8tt og melk fra dyr som bruker godt grovf\u00f4r og rikt urtebeite har en fordelaktig fettsammensetning av Omega3 vs Omega 6 i forhold til dr\u00f8vtyggere f\u00f4ret med stort innslag av kraftf\u00f4r.
\n\u2022 Et rikt rotsystem s\u00f8rger for god karbonfangst.
\n\u2022 Bruk av lokale, stedegne og mangfoldige ressurser i matproduksjonen bedrer ikke bare jordhelsen, men ogs\u00e5 plantehelsen, dyrehelsen og folkehelsen. Dette gir ogs\u00e5 klima- , b\u00e6rekraft og beredskapsgevinster.<\/p>\n
\n\u2022 Subsidier og st\u00f8tteordninger til jordbruket m\u00e5 konkretiseres og rettes mot \u00f8kt jordhelse gjennom \u00f8kt biomangfold og \u00f8kt planteproduksjon for \u00e5 fremme m\u00e5let om 50% sj\u00f8lforsyning.
\n\u2022 Matprodusenten m\u00e5 f\u00e5 betalt for tiltak som \u00f8ker mengde mikroorganismer i jorda.
\n\u2022 Det m\u00e5 gj\u00f8res l\u00f8nnsomt \u00e5 drive en mangfoldig planteproduksjon for \u00e5 sikre et rikt rotsystem under jorda.
\n\u2022 Biomangfold m\u00e5 m\u00e5les og effekt m\u00e5 dokumenteres for \u00e5 f\u00e5 utbetalt ytterlige bonus for \u00f8kt biomangfold
\n\u2022 Det m\u00e5 gj\u00f8res l\u00f8nnsomt \u00e5 drive en b\u00e6rekraftig matproduksjon \u2013 karbonfangst fremfor karbonforbruk- og matproduksjon basert p\u00e5 lokale ressurser og stedegen praksis fristilt fra langreiste og milj\u00f8skadelige innsatsfaktorer som PFAS\/spr\u00f8ytemidler, mikroplast, kunstgj\u00f8dsel, importert og langreist s\u00e5vare og intensiv bruk av kraftf\u00f4r.
\n\u2022 Det m\u00e5 gj\u00f8res mer l\u00f8nnsomt og attraktivt \u00e5 bruke lokalt grovf\u00f4r og allsidig urtebeite fremfor kraftf\u00f4r.
\n\u2022 Karbonfangst m\u00e5 dokumenteres og bel\u00f8nnes.<\/p>\n
\nHVORFOR:
\n\u2022 Fordi offentlig sektor st\u00e5r for 15 % av BNP, er Norges st\u00f8rste forbruker med 740 milliarder i innkj\u00f8p i \u00e5ret og har enorm p\u00e5virkningskraft.
\n\u2022 Hvis offentlig sektor p\u00e5legges \u00e5 redusere matsvinn vil dette gi store gevinster.
\n(Eks: Hamar kommune reduserte matsvinnet p\u00e5 sine eldreinstitusjoner ved hjelp av noen enkle grep med hele 44% i l\u00f8pet av ett \u00e5r og sparte 1,5 millioner kroner)
\n\u2022 Fordi offentlig sektor per n\u00e5 er bundet opp av rammeavtaler som forhindrer en smidig bruk av lokal og regional mat.
\n\u2022 Offentlig sektor er en spydspiss for \u00e5 stimulere til mer produksjon og foredling av mat p\u00e5 lokale ressurser.
\n\u2022 Det offentlige skal ivareta forsvar, sykehus, skole, barnehager og pleieinstitusjoner og m\u00e5 redusere sin egen s\u00e5rbarhet. Transportlinjene for mat og innsatsfaktorer i matproduksjonen er s\u00e5rbare, lange, ressurskrevende og en klimabelastning.
\n\u2022 Lokal mat p\u00e5 lokale ressurser \u00f8ker sj\u00f8lforsyningsgraden v\u00e5r og vil samtidig gi bedret jordhelse og f\u00f8lgelig mer n\u00e6ringsrik mat.
\n\u2022 Hvis offentlig sektor tar i bruk denne maten vil det gi en sunnere befolkning, mer utholdende soldater, bedre psykisk og fysisk helse, konsentrerte og oppvakte unger, mindre sykefrav\u00e6r, f\u00e6rre sykehusd\u00f8gn og en befolkning som i st\u00f8rre grad er i stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg sj\u00f8l.
\n\u2022 Hvis offentlig sektor f\u00e5r armslag til \u00e5 fungere som garantist for forbruk av lokale og regionale matvarer – fra fortrinnsvis beredskapsg\u00e5rdene – i fredstid vil det kunne v\u00e6re et operativt beredskapsmatsystem ogs\u00e5 i krisetid.<\/p>\n
\n\u2022 Offentlig sektor m\u00e5 fristilles fra bindinger knyttet opp til rammeleverand\u00f8rene.
\n\u2022 Innkj\u00f8psordningene til offentlig sektor m\u00e5 forenkles og effektiviseres ytterlige.
\n\u2022 Offentlig sektor m\u00e5 gis status som premissleverand\u00f8r av et r\u00e5varebasert kosthold \u2013 fortrinnsvis produsert p\u00e5 lokale ressurser \u2013 og v\u00e6re tydelige p\u00e5 at ultraprosessert mat skaper uhelse (The Lancet).
\n\u2022 Gi offentlig sektor ansvar og handlingsrom til \u00e5 basere hovedandelen av matinnkj\u00f8pene sine til lokale og regionale leverand\u00f8rer, fortrinnsvis fra beredskapsg\u00e5rdene.
\n\u2022 Krav til offentlig sektor om \u00e5 redusere matsvinnet i sine institusjoner med minimum 50%.
\n\u2022 Stimulere til bruk av lokal transport for \u00e5 korte ned transportavstander, redusere ledd, f\u00e5 f\u00e6rre omlastninger og f\u00e6rre broer \u00e5 krysse.
\n\u2022 \u00d8ke kompetanseniv\u00e5et innen r\u00e5vareh\u00e5nderting \u2013 fra dyrking og dyrevelferd til h\u00f8sting, slakting, ysting, foredling, lagring, transport og emballering.
\n\u2022 Stoppe import av mat vi kan produsere bedre selv p\u00e5 egne ressurser for \u00e5 bidra til den globale matforsyningen.<\/p>\n
\nHVORFOR:
\n\u2022 Sikre land, folk og forsvar livsn\u00f8dvendige forsyninger
\n\u2022 Norge er langstrakt med lange, s\u00e5rbare forsyningslinjer
\n\u2022 Vi er sjelden sj\u00f8lforsynte p\u00e5 eget s\u00e5korn
\n\u2022 Vi er sj\u00f8lforsynte med kun 0,5-3% s\u00e5fr\u00f8 i gr\u00f8ntsektoren
\n\u2022 Mye settepotet kommer fra foredlingsinstitusjoner og er avhengig av operative transport\u00e5rer
\n\u2022
\nFORSLAG TIL TILTAK:
\n\u2022 Opprettelse av n\u00f8d-depot\/lagre med livsn\u00f8dvendige forsyninger p\u00e5 kommunalt niv\u00e5 og i distriktene.
\n\u2022 Opprettelse av lagre i fjell.
\n\u2022 Dieseldepot p\u00e5 bensinstasjoner og g\u00e5rdsbruk m\u00e5 betales for \u00e5 alltid v\u00e6re tilgjengelig for matproduksjon og forsvar i en krisesituasjon.
\n\u2022 Sikre genetisk mangfold og fr\u00f8beredskap i depoter over hele landet.
\n\u2022 Sikre at fr\u00f8lagrene best\u00e5r av fr\u00f8 som er fertile.
\n\u2022 Ta i bruk g\u00e5rdsbygninger som har kapasitet til matkornlager, s\u00e5kornlager og settepotetlager ved \u00e5 gj\u00f8re dette \u00f8konomisk attraktivt.
\n\u2022 Skatte \u2013 og momsfradrag for \u00e5 bygge\/restaurere stabbur og jordkjellere.<\/p>\n
\nHVORFOR:
\n\u2022 Distriktene er storsamfunnets amme og m\u00e5 vitaliseres.
\n\u2022 Jordbruket er forutsetningen for bosetting i distriktene
\n\u2022 Overalt hvor det kan bo folk b\u00f8r det bo folk.
\n\u2022 Forutsetningen for bolyst er levende lokalsamfunn og tilgang til sosiale tjenester.
\n\u2022 \u00d8kt tilflytting og bosetting til distriktene er n\u00f8dvendig.
\n\u2022 Jordbruket legger forutsetningen for bosetting i distriktene.
\n\u2022 Det er en fordel at alle som st\u00e5r i yrket som matprodusent i dag fortsetter med det s\u00e5 lenge de klarer. De trengs for \u00e5 opprettholde bosetting i distriktene, fordi de produserer mat s\u00e5 lenge alt g\u00e5r som normalt, de er lokalkjent i omr\u00e5det de bor, de har fasiliteter og utstyr de kan h\u00e5ndtere og bruke n\u00e5r det trengs for storsamfunnet og de har kunnskap og kompetanse som kan f\u00f8res videre til nye drivere.
\n\u2022 I tillegg til dagens aktive bruk trengs det minimum 13.000 nye beredskapsg\u00e5rder<\/p>\n
\n\u2022 S\u00f8rge for tilgjengelige og tilfredsstillende sosiale tjenester over hele landet uavhengig av hvor du bor.
\n\u2022 Nedskriving av studiegjeld i distriktene.
\n\u2022 Anerkjenne at matproduksjon og matberedskap er en samfunnskritisk oppgave.
\n\u2022 Anerkjenne behovet for 13.000 nye aktive bruk.
\n\u2022 Verdsette den jobben som gj\u00f8res av matprodusenter og lokale foredlere ved \u00e5
\nsikre l\u00f8nnsomme, verdige og forutsigbare sosio-\u00f8konomiske forhold for opprettholdelse av kontinuitet og rekruttering.
\n\u2022 Foreta en umiddelbar opprydding i dagens regelverk for \u00e5 sikre likeverdige sosio\u00f8konomiske vilk\u00e5r og velferdsordninger for de som er matprodusenter som for andre i samfunnet:
\n– Lik l\u00f8nn som gjennomsnittet i befolkningen.
\n– Vederlag for arbeid og kapital p\u00e5 sektorniv\u00e5.
\n– Slette normeringsfaktoren.
\n– Fjerne samordningsregelen.
\n– Sikre permisjonsrettigheter.
\n– Sikre avl\u00f8serordninger i alle deler av n\u00e6ringen.
\n\u2022 Matproduksjon m\u00e5 gj\u00f8res l\u00f8nnsomt for de som utf\u00f8rer samfunnsoppdraget og v\u00e6re konkurransedyktig overfor andre yrker.
\n\u2022 Prioritere kompetansebygging og \u00f8ke status for praktiske utdanningstilbud innen verdikjeden for mat \u2013 fra praktisk g\u00e5rdsdrift, \u00f8konomi, matproduksjon p\u00e5 lokale ressurser, foredling, lagring og matkultur.
\n\u2022 Nulltoleranse for nedbygging av matjord og beitemark
\n\u2022 G\u00e5rder som legges brakk eller leies bort m\u00e5 gj\u00f8res tilgjengelige for nye eiere\/brukere.<\/p>\n
\nHVORFOR:
\n\u2022 Dagens subsidier er generelle og utydelige og har ikke f\u00f8rt jordbruket i den retningen subsidiene sier at de skal bidra til.
\n\u2022 M\u00e5lretta, konkrete og tydelige subsidieordninger som ogs\u00e5 favner storsamfunnets interesser gj\u00f8r det lett \u00e5 stille seg bak og skape eierskap i befolkningen
\n\u2022 Subsidier brukt riktig er et godt verkt\u00f8y.
\n\u2022 Det vi betaler for – det f\u00e5r vi.<\/p>\n
\n\u2022 Gj\u00f8re subsidie- og st\u00f8tteordningene tydelige, m\u00e5lretta og konkrete.
\n\u2022 Endre subsidie- og st\u00f8tteordningene i jordbruket slik at de fremmer bedret jordhelse, biomangfold og h\u00f8yere n\u00e6ringstetthet r\u00e5varene, resiliens, biodiversitet, mangfold og for \u00e5 holde jord i hevd, \u00e5pne kulturlandskap gjennom \u00f8kt beitebruk, s\u00f8rge for levende lokalsamfunn og vitale distrikter.
\n\u2022 G\u00e5 bort fra dagens subsidier som fokuserer p\u00e5 volum, effektivitet, enfold, f\u00e6rre og st\u00f8rre enheter.
\n\u2022 Rett subsidiene mot menneskene i systemet i stedet for bygninger og maskineri.
\nf.eks ved \u00e5 gi et grunnbel\u00f8p for nyetablerere over en 5\u00e5rsperiode mot at de produserer ut fra og innen g\u00e5rdens eget ressursgrunnlag, s\u00f8rger for bedret jordhelse, \u00f8kt biodiversitet, \u00e5pne kulturlandskap og at de ivaretar biologiske prosesser. Alle krav kan og b\u00f8r f\u00f8lges opp med m\u00e5linger og forbedringer registreres.
\n\u2022 Bruk subsidier for \u00e5 vise at jobben som utf\u00f8res er verdsatt for at jorda holdes i hevd, at det produseres mat der og at det bor folk som bruker og skj\u00f8tter ressursene p\u00e5 en m\u00e5te som fremmer n\u00e6ringsrik mat, biodiversitet, \u00e5pne landskap og en levende matkultur.<\/p>\n
\nMATPRODUKSJON OG MATBEREDSKAP SOM BYGGER OG IVARETAR REALRESSURSENE M\u00c5 REGNES SOM EN INVESTERING P\u00c5 LINJE MED FORSVAR; SKOLE OG HELSE.<\/p>\n
\n\u2022 F\u00f8rst m\u00e5 det kartlegges hva landbruket og prim\u00e6rn\u00e6ringene FAKTISK allerede bidrar med i klimasammenheng.
\n\u2022 Prim\u00e6rn\u00e6ringene forvalter v\u00e5r eneste reelle fornybare ressurs og ved \u00e5 forvalte denne p\u00e5 en m\u00e5te som styrker de livgivende prosessene vil vi h\u00f8ste gevinster b\u00e5de p\u00e5 klima, milj\u00f8, b\u00e6rekraft, helse, ern\u00e6ring, sj\u00f8lforsyning og beredskap.
\n\u2022 Bygging av jordhelse st\u00e5r sentralt og vil medf\u00f8re \u00f8kt biomangfold, \u00f8kt fotosyntese og \u00f8kt karbonbinding.
\n\u2022 I et beredskapsmatsystem brukes ingen tilf\u00f8rte innsatsfaktorer \u2013 ergo brukes det ingen giftige kjemiske tilf\u00f8rte spr\u00f8ytemidler, ingen ekstern gj\u00f8dsel, det er lite transport, lite diesel og dekkslitasje, og det brukes lokal, regional og nasjonal s\u00e5vare.
\n\u2022 \u00d8kt albedoeffekt pga \u00f8kt bruk av tilgjengelige beiteressurser
\n\u2022 Foredling, lagring og konsum skjer lokalt og regionalt.
\n\u2022 Mindre matsvinn
\n\u2022 Mer n\u00e6ringstett mat med mikron\u00e6ringsstoffer intakt
\n\u2022 \u00d8kt bosetting over hele landet med aktiv
\n\u2022 Rekruttering: Verdige og forutsigbare sosio\u00f8konomiske forhold,
\n\u2022 13000 nye g\u00e5rdsbruk i drift = 20 nye bruk i drift i hver kommune
\n\u2022 Etablering av flere servicen\u00e6ringer og foredlingsbedrifter som resultat av \u00f8kt jordbruksaktivitet
\n\u2022 Kompetansebygging b\u00e5de innen jordbruk, foredling og matkultur
\n\u2022 Levende distrikter og matproduksjon p\u00e5 lokale stedegne ressurser er en investering i totalberedskapen og totalforsvaret v\u00e5rt.
\n\u2022 Mat- og vannberedskap er grunnlaget for all annen beredskap
\n\u2022 Distriktene er storsamfunnets amme.
\n\u2022 \u00c5 investere i et beredskapsmatsystem er \u00e5 kunne sikre befolkningen mat uansett situasjon.
\n\u2022 Sj\u00f8lforsyningsgraden g\u00e5r opp n\u00e5r det produseres mat p\u00e5 jord og beiter som i dag ikke er i bruk og p\u00e5 stedegne ressurser.
\n\u2022 Desentraliserte og regionale fr\u00f8sentraler
\n\u2022 Norge viser ansvar overfor global matsikkerhet ved \u00e5 \u00f8ke sin egen sj\u00f8lforsyning av mat
\n–<\/p>\n
\n\u2022 \u00d8kt status for alle matprodusenter.
\n\u2022 Det blir l\u00f8nnsomt \u00e5 drive matproduksjon p\u00e5 sin egen driftsst\u00f8rrelse. Det skal ikke forekomme \u00f8konomisk tap pga evt frafall av leiejord eller leiekvoter.
\n\u2022 Levende lokalsamfunn, naboer, kollegaer, veterin\u00e6rtjenester og sosiale tjenester.
\n\u2022 En grunnleggende \u00f8kt verdsetting og \u00f8kt l\u00f8nnsomhet for alle som produserer mat. Forutsetningen for \u00f8kt l\u00f8nnsomhet ligger i at jordhelsen skal investeres i og betales for.
\n\u2022 Kvalitet og n\u00e6ringstetthet fremfor effektivitetskrav, utbyggingskrav og volumkrav.
\n\u2022 Like sosio-\u00f8konomiske velferdsordninger som andre i samfunnet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"