Randi Ledaal
\nBondens marked<\/p>\n
Mulighetene<\/strong> Dilemmaene<\/strong> Utfordringene<\/strong> Hvilke tre-fem tiltak vil v\u00e6re viktigst for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem?<\/strong><\/p>\n 1. Lokale ressurser m\u00e5 danne grunnlaget 3. Norsk fr\u00f8produksjon 4. Risikoavlastning og l\u00f8nnsomhet 5. Infrastruktur og fellesskapsl\u00f8sninger<\/p>\n De korte verdikjedene i matsystemet har behov for at det tenkes strukturer og fellesskapsl\u00f8sninger. Det trengs gode l\u00f8sninger for salg, logistikk og distribusjon som kan brukes av mange akt\u00f8rer og som fungerer uavhengig av salgskanal. Dette kan for eksempel gj\u00f8re det enklere \u00e5 samarbeid om \u00e5 levere til det offentlige, men ogs\u00e5 til andre salgskanaler. Det er behov for midler til investeringer og drift av disse l\u00f8sningene. Vi kommer gjerne med flere innspill n\u00e5r utvalget har kommet videre i prosessen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Randi Ledaal Bondens marked Mulighetene Debatten om matsystemer i et helhetsperspektiv er i seg selv en mulighet til \u00e5 tenke p\u00e5 tvers av de faglige siloene og strukturene som preger norsk og internasjonal virkelighet. Med sektorovergripende tiltak kan man finne nye l\u00f8sninger som vektlegger sirkul\u00e6r ressursbruk i korte verdikjeder som ser jordhelse, folkehelse, dyrehelse og\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-518","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/518","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=518"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/518\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":525,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/518\/revisions\/525"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=518"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=518"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=518"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nDebatten om matsystemer i et helhetsperspektiv er i seg selv en mulighet til \u00e5 tenke p\u00e5 tvers av de faglige siloene og strukturene som preger norsk og internasjonal virkelighet. Med sektorovergripende tiltak kan man finne nye l\u00f8sninger som vektlegger sirkul\u00e6r ressursbruk i korte verdikjeder som ser jordhelse, folkehelse, dyrehelse og b\u00e6rekraft i sammenheng.
\nPolitisk vilje til \u00e5 tenke helhetlig og prioritere produksjon og konsum av b\u00e6rekraftig og sunn mat vil kunne gi positiv effekt f.eks. p\u00e5 helsekostnadene p\u00e5 sikt. Det vil ogs\u00e5 kunne bedre beredskapen. Dette kan for eksempel gj\u00f8res gjennom \u00e5 legge nye f\u00f8ringer for offentlige innkj\u00f8p av mat, som vil kunne ha stor betydning siden det offentlige er en stor innkj\u00f8per. Det b\u00f8r ogs\u00e5 gi gode muligheter for \u00e5 \u00f8ke den \u00f8kologiske matproduksjonen.<\/p>\n
\nDagens matsystem er ikke ett system, det er mange sm\u00e5 og store systemer p\u00e5 ulike niv\u00e5er som er sammenvevd. Tiltak som har effekt i det vi kan kalle det store systemet, med lange og globale verdikjeder, vil ha liten effekten i de sm\u00e5 lokale verdikjedesystemene, og omvendt. Dette m\u00e5 det tas hensyn til.
\nP\u00e5 samme tid gir teknologisk utvikling oss muligheter, men ogs\u00e5 utfordringer. For eksempel er genteknologi et verkt\u00f8y som har potensiale, men som samtidig kan gi utilsiktede konsekvenser av avgj\u00f8rende betydning for \u00f8kosystemene og som derfor trenger regulerte, rettferdige og transparente rammer.<\/p>\n
\nKlimaendringene p\u00e5virker allerede b\u00f8nders hverdag i mange land. V\u00e5re s\u00f8sterorganisasjoner i 70 land, som vi har dialog med gjennom World Farmers Market Coalition, forteller om utfordringene dette gir. I likhet med norske b\u00f8nder og lokalmatprodusenter opplever ogs\u00e5 de store utfordringer med l\u00f8nnsomhet i sin del av verdikjeden.
\nGenerelt st\u00e5r matproduksjon i et krysspress mellom effektivitet og mangfold, pris og kvalitet og ettersp\u00f8rsel vs. produksjon. Samtidig er det krav til l\u00f8nnsomhet og b\u00e6rekraft, og ikke minst dokumentasjon. M\u00e5lkonfliktene er mange.
\nDet er mange akt\u00f8rer i verdikjeden med ulike interesser, samtidig som alle m\u00e5 ha l\u00f8nnsomhet for \u00e5 kunne gj\u00f8re investeringer og endringer i driften. Akt\u00f8rene har ikke samme utgangspunkt for \u00e5 gj\u00f8re disse investeringene og de har i tillegg ulike syn p\u00e5 hva som b\u00f8r prioriteres.<\/p>\n
\nGlobaliseringen av mathandelen har hatt positive sider, men har i mange land l\u00f8srevet befolkningens kaloriinntak fra de lokale ressursene. De lokale ressursene danner grunnlaget for mattradisjoner i alle land, og for \u00f8kt matsikkerhet og nok mat til jordens \u00f8kende befolkning m\u00e5 lokal matproduksjon vektlegges sterkere.
\nNorge er et land med lite dyrkbar jord, men mye beiteomr\u00e5der. Denne ressursen er det avgj\u00f8rende at vi forvalter p\u00e5 en god m\u00e5te for \u00e5 sikre nok og n\u00e6ringsrik mat.
\n2. Korte verdikjeder gir andre muligheter
\nI FNs debatt om matsystemer blir korte verdikjeder trukket fram og Bondens marked vises til som en av l\u00f8sningen for \u00e5 skape en mer b\u00e6rekraftig matproduksjon.
\nKorte verdikjeder st\u00e5r i stor kontrast til det som ellers m\u00f8ter oss i matmarkedet med f\u00e5 og store akt\u00f8rer, og lange transportetapper. Konsentrasjon gjelder uansett hvilket omr\u00e5de det er snakk om. Fr\u00f8 og andre innsatsfaktorer produseres knapt i Norge, og en h\u00e5ndfull b\u00f8nder leverer gulr\u00f8tter til hele befolkningen. Tre store kjeder har nesten monopol p\u00e5 matsalget, b\u00e5de til forbruker og via storhusholdningsmarkedet. Hver av de tre har integrerte verdikjeder, egne merkevarer og styrer i praksis mye av norsk matproduksjon. De har h\u00f8ye krav til standardisering, effektivitet og volum. De tenker naturlig nok mest p\u00e5 \u00e5 skape \u00f8konomiske verdier for eierne sine, og ikke p\u00e5 hva som er bra for kloden eller folkehelsa. Kjedene prioriterer volum og f\u00e6rrest mulig varelinjer, ergo det som er enklest og mest l\u00f8nnsomt for dem. Hvis du ikke kan levere tonnevis med gr\u00f8nnsaker, er du ikke en interessant leverand\u00f8r for kjedene.
\nI lokale verdikjeder verdsettes sortsmangfold og kvalitet mer enn volum, og det er mulig \u00e5 f\u00e5 l\u00f8nnsomhet i det for b\u00f8ndene. Innen gr\u00f8nnsaksproduksjon har vi sett en \u00f8kning av sm\u00e5skala produksjon over hele landet, p\u00e5 steder hvor det klimatisk ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 drive volumproduksjon, men hvor det er mulig \u00e5 dyrke om du dyrker intensivt og benytter et mangfold av klimatilpassede sorter. Dyrkingen er oftere \u00f8kologisk og produksjonsformen er dermed blant de mest klimavennlige, men paradokset er at denne formen ikke passer inn i st\u00f8ttesystemet, som er rigget for de store Disse produsentene bidrar ogs\u00e5 med praktisk kunnskap om matproduksjon som enklere lar seg kopiere av \u00abfolk flest\u00bb i en evt. krisesituasjon.
\nKorte verdikjeder og alternative salgskanaler m\u00e5 styrkes.<\/p>\n
\nLokale verdikjeder er i stor grad basert p\u00e5 importerte innsatsfaktorer og det er et hinder for b\u00e6rekraft og beredskap. Produksjonen av norske fr\u00f8 til det norske markedet b\u00f8r og kan styrkes. Solhatt startet med fr\u00f8avl i 2012, og satser p\u00e5 eldre norske sorter som ikke har v\u00e6rt tilgjengelig p\u00e5 mange \u00e5r, men ogs\u00e5 p\u00e5 utenlandske sorter som egner seg bra til dyrking i Norge. Akt\u00f8rer som Solhatt og Brugsgenbanken m\u00e5 gis rammevilk\u00e5r til utvikling. De har kompetansen som trengs i et beredskaps- og b\u00e6rekraftsperspektiv.<\/p>\n
\nB\u00f8nder som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re tiltak for \u00e5 bedre b\u00e6rekraften m\u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 risikoavlastende tiltak. Den enkelte bonde kan ikke ta hele risikoen. Det handler for eksempel om den \u00f8kte faren for klimap\u00e5virkning, varierende markedstilgang pga. usikkerhet rundt forbrukernes valg m.m.<\/p>\n
\nVi ser at for sm\u00e5 akt\u00f8rer i matsystemene, som v\u00e5re medlemmer, har det \u00e5 selge under felles varemerke v\u00e6rt en viktig fellesskapsl\u00f8sning. Fellesskapsl\u00f8sninger gir mindre risiko, deling av kostnader og st\u00f8rre mulighet til \u00e5 n\u00e5 ut vil kundene.<\/p>\n