Edona Emilie Arnesen
\nCredo Kompetansesenter<\/p>\n
Utfordringer:<\/strong><\/p>\n 1) Oppstykket heller enn helhetlig tiln\u00e6rming. Vi har et sterkt behov for systemforst\u00e5else, systemtenkning og systemisk design av endrings- og omleggingsprosesser. Matsystemer er integrerte i s\u00e5 mange andre omkringliggende systemer. Tverrfaglighet og involvering av medborgere og interessenter er essensielt for \u00e5 designe og forankre stedsbaserte endringer som er basert p\u00e5 behovene og ressursene som er tilstede i ulike kontekster.<\/p>\n 2) Mangel p\u00e5 ressurser allokert til \u00e5 designe, implementere og forankre strukturer\/l\u00f8sninger som skal bidra til \u00e5 oppn\u00e5 politiske vedtak, som en grunnleggende del av \u00e5 fatte og nedsette et vedtak. Det er for lite refleksjon og forst\u00e5else rundt n\u00f8dvendigheten av \u00e5 f\u00f8lge opp vedtak med b\u00e5de konkrete ressurser, strategier og planer for \u00e5 faktisk gjennomf\u00f8re og etablere dem i samfunnet. Det er \u00e9n ting \u00e5 fatte et vedtak, sette et m\u00e5l, ytre en ambisjon, og \u00e5 faktisk gj\u00f8re det som trengs for \u00e5 de skal realiseres og forankres for ekte og varig endring.<\/p>\n Muligheter:<\/strong><\/p>\n 1) Matsystemet slik det fungerer i dag har enorme kostnader (av mange ulike arter), ogs\u00e5 \u00f8konomiske. Endringer presenteres som regel som for dyre; det finnes aldri ressurser \u00e5 prioritere til omlegging, kunnskaps- og kompetansebygging, inkluderende designprosesser og ekte forankring. Muligheten i dette er at ressursene finnes, de er bare i dag allokert til \u00e5 h\u00e5ndtere symptomer og holde ting i sjakk, heller enn \u00e5 l\u00f8se ekte rot\u00e5rsaker og skape bedre systemer og relasjoner. Et tankeeksperiment er f.eks. hva som kunne skjedd dersom vi tok store deler av ressursene som i dag g\u00e5r inn i sykdomsbehandling og medisiner, og heller brukte dem til \u00e5 transisjonere matsystemer for \u00e5 v\u00e6re helhetlig b\u00e6rekraftige, regenerative og ogs\u00e5 sosiale. Da vil vi i langt mindre grad ha behov for disse midlene i helsevesenet, fordi problemer tas ved rota.<\/p>\n 2) Vi m\u00e5 danne grobunn for forst\u00e5elsen av systemsammenhenger mellom oss og alt annet liv fra s\u00e5 tidlig alder som mulig, og samtidig jobbe for \u00e5 kultivere dette hos generasjonene som allerede har fullf\u00f8rt obligatorisk skolegang. Hva vi opplever og l\u00e6rer i ung alder er med p\u00e5 \u00e5 forme oss gjennom hele livet. Muligheten her er \u00e5 s\u00f8rge for aktiv matsystemdeltagelse av barn og unge, og gjennom disse f\u00f8rsteh\u00e5ndsopplevelsene og -erfaringene gi dem eierskap og refleksjonsevner over hvordan v\u00e5r aktivitet og v\u00e5re valg p\u00e5virker verden omkring oss, og den oss tilbake.<\/p>\n 3) Tverrfaglig arbeid og delt kunnskap og kompetanse p\u00e5 tvers av fagfelt er helt essensielt n\u00e5r vi skal forst\u00e5 situasjoner p\u00e5 systemniv\u00e5, og n\u00e5r vi skal designe for endringer som er tar inn helheten av delene som \u00f8nskes \u00e5 forst\u00e5s. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 \u00e5pne oss selv og tankesettene v\u00e5re, og v\u00e6re mottagelige for \u00e5 f\u00e5 forst\u00e5elsene og meningene v\u00e5re p\u00e5virket og endret. Dette gjelder mellom fagfelt, og ogs\u00e5 mellom kulturer og land. L\u00f8sningene finnes allerede, de er bare ikke jevnt fordelte.<\/p>\n 4) Agro\u00f8kologi som overhengende metodikk.<\/p>\n Hvilke tre-fem tiltak vil v\u00e6re viktigst for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem?<\/strong><\/p>\n 1. Systemforst\u00e5else og -design: kunnskapen og metodene finnes – ta dem og folka som kan dem i bruk. Edona Emilie Arnesen Credo Kompetansesenter Utfordringer: 1) Oppstykket heller enn helhetlig tiln\u00e6rming. Vi har et sterkt behov for systemforst\u00e5else, systemtenkning og systemisk design av endrings- og omleggingsprosesser. Matsystemer er integrerte i s\u00e5 mange andre omkringliggende systemer. Tverrfaglighet og involvering av medborgere og interessenter er essensielt for \u00e5 designe og forankre stedsbaserte endringer som er basert\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-509","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/509","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=509"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/509\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":512,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/509\/revisions\/512"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=509"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=509"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=509"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n2. Krav om at politiske vedtak ogs\u00e5 skal inneholde konkrete allokerte midler og ressurser (kunnskap og kompetanse) til \u00e5 gjennomf\u00f8re og forankre vedtaket.
\n3. Kultivere matsystemforst\u00e5else gjennom aktiv deltagelse hos medborgere, spesielt barn og unge.
\n4. Forst\u00e5else for at matsystemer er integrerte i andre systemer, og at de ogs\u00e5 er fundamentalt sosiale\/relasjonelle. Matsystemer m\u00e5 re-sosialiseres, for at vi i fellesskap kommer tilbake til maten som en menneskerett, kultur, et samspill mellom oss og alt annet liv, og som en relasjonsbygger.
\n5. Agro\u00f8kologi som grunnpilar n\u00e5r det snakkes om b\u00e6rekraftige matsystemer, da dette er en matsystemtiln\u00e6rming som b\u00e5de inneb\u00e6rer det biologiske og produksjonspraktiske, og det sosio-kulturelle.
\nSystemforst\u00e5else og helhetstenkning er noe jeg virkelig savner i samfunnsdiskusjonen om matsystemer, samt \u00e5 se st\u00f8rre tverrfaglighet i arbeid med matsystemsp\u00f8rsm\u00e5l. For ofte blir samtaler, diskusjoner, arbeid og budsjetter holdt innenfor rammen av det mange tenker p\u00e5 som matsystem-verden, og det ender opp silobasert, selv om det motsatte egentlig er \u00f8nsket. Jeg h\u00e5per Matsystemutvalget har med dette som et kjernefokus, og Credo Kompetansesenter vil gjerne bidra og v\u00e6re delaktige p\u00e5 noe vis i arbeidet, som en kompetanseakt\u00f8r p\u00e5 b\u00e5de det matfaglige, p\u00e5 tett samarbeid og innovative l\u00f8sninger gjennom hele verdikjeden mellom matproduksjon og kj\u00f8kken, p\u00e5 norsk matkultur og -tradisjon, og p\u00e5 systemtenkning og design.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"