Tanja Kalchenko
\nLege- og ern\u00e6ringsforeningen Mat for helsen.<\/p>\n
Lege- og ern\u00e6ringsforeningen Mat for helsen best\u00e5r av leger, ern\u00e6ringsspesialister og andre fagfolk som driver med bred opplysning for \u00e5 gj\u00f8re overgangen til et sunnere, gr\u00f8nnere og mer b\u00e6rekraftig kosthold lettere. Vi baserer v\u00e5r opplysning p\u00e5 solid vitenskapelig grunnlag.<\/p>\n
Hva er de mest sentrale mulighetene, dilemmaene og utfordringene i det norske matsystemet?<\/strong><\/p>\n Muligheter:<\/strong> Dilemmaer og utfordringer:<\/strong><\/p>\n 1. 85 % av norske landbrukssubsidier (ca 37 milliarder kroner \u00e5rlig) g\u00e5r til \u00e5 st\u00f8tte kj\u00f8tt og meieri \u2013 i strid mot kostr\u00e5dene for helse og b\u00e6rekraft (Kostr\u00e5dene \u2013 Klima- og milj\u00f8vennlige valg Gode valg for klima og milj\u00f8 innen kostr\u00e5dene \u2013 Helsedirektoratet og Milj\u00f8direktoratet) Tiltak som vil v\u00e6re viktigst for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem<\/strong> Dette krever en del endring p\u00e5 det etablerte, samt p\u00e5 lovgivningen, nemlig omsetningsordningen, og er en stor utfordring mtp. landbrukspolitikken \u2013 og Utvalget m\u00e5 derfor tenke utenfor dagens rammer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Tanja Kalchenko Lege- og ern\u00e6ringsforeningen Mat for helsen. Lege- og ern\u00e6ringsforeningen Mat for helsen best\u00e5r av leger, ern\u00e6ringsspesialister og andre fagfolk som driver med bred opplysning for \u00e5 gj\u00f8re overgangen til et sunnere, gr\u00f8nnere og mer b\u00e6rekraftig kosthold lettere. Vi baserer v\u00e5r opplysning p\u00e5 solid vitenskapelig grunnlag. Hva er de mest sentrale mulighetene, dilemmaene og\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-504","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/504","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=504"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/504\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":507,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/504\/revisions\/507"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=504"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=504"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=504"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n1. Norge har sv\u00e6rt gode muligheter til \u00e5 dyrke mer av det verdens st\u00f8rste fagmilj\u00f8er oppfordrer til \u00e5 spise mer av \u2013 havre, erter, b\u00f8nner, b\u00e6r, gr\u00f8nnk\u00e5l, gulr\u00f8tter, epler o.l.
\n1. Kilde: NIBIO og Ruralis. Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sj\u00f8lforsyning med mat. Utredning for Klimautvalget 2050. Anne Kjersti Bakken og Klaus Mittenzwei. NIBIO Divisjon for matproduksjon og samfunn, Ruralis NIBIO-RAPPORT_2023_9_53.pdf og Nye \u00abtrivselskart\u00bb for norske gr\u00f8nsaker – Nibio https:\/\/www.nibio.no\/nyheter\/nye-trivselskart-for-norske-gronsaker
\n2. Norske skattebetalere gir mange milliarder kroner til \u00e5 st\u00f8tte landbruket.
\n3. Det er stort samsvar mellom kosthold som er b\u00e6rekraftig, n\u00e6ringsrik, klimavennlig, sunn og bra for matsikkerhet.
\nKilder:<\/strong>
\n\u2022 H. M. Meltzer med flere. Hva er et b\u00e6rekraftig norsk kosthold? | Norsk tidsskrift for ern\u00e6ring https:\/\/www.idunn.no\/doi\/10.18261\/ntfe.22.2.4
\n\u2022 NNR 2023 https:\/\/pub.norden.org\/nord2023-003\/
\n\u2022 Klima- og milj\u00f8vennlige valg Gode valg for klima og milj\u00f8 innen kostr\u00e5dene \u2013 Helsedirektoratet https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/forebygging-diagnose-og-behandling\/forebygging-og-levevaner\/kosthold-og-ernaering\/gode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene<\/p>\n
\nDette har bidratt til at kj\u00f8tt- og meieriproduksjonen er sv\u00e6rt godt etablert, og industrien er \u00abredd\u00bb for omleggingen.
\nKilde: Subsidier i norsk jordbruk. RURALIS \u2013 Institutt for rural- og regionalforskning. Klaus Mittenzwei. Rapport nr 1\/2025 ISSN 2704-0208 https:\/\/ruralis.no\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/rapport-1_25-subsidier-i-norsk-jordbruk-klaus-mittenzwei.pdf
\n2. Sv\u00e6rt skjev opplysning til befolkningen n\u00e5r det gjelder kosthold og helse:
\nKj\u00f8tt- og meieriindustrien bruker (administrert\/ =lovp\u00e5lagt av staten, ihht omsetningsloven og omsetningsordningen) over 100.000 mill kroner per \u00e5r p\u00e5 generisk meieri- og kj\u00f8tt- og eggreklame gjennom kj\u00f8ttindustriens egne markedsf\u00f8ringsorgan Matprat )tidl opplysningskontoret for egg og kj\u00f8tt OEK) og Melk AS )tidl opplysningskontoret for melk og meieriprodukter).
\nKilder:<\/strong>
\n\u2022 Protokoll for m\u00f8te i Omsetningsr\u00e5det onsdag 23. april 2025, side 43 og 55 Dagsorden med innstillinger \u2013 Omsetningsr\u00e5det \u2013 23.04.2025
\n\u2022 Meieriindustriens \u00e5rsrapport \u00c5RSRAPPORT NORSK MELKER\u00c5VARE 2024
\nHelsedirektoratet f\u00e5r fra staten kun 21,9 mill kroner per \u00e5r til \u00e5 drive opplysning om folkehelse, og markedsf\u00f8ring av kostr\u00e5dene er kun del av dette.
\nKilde: side 47 i Tildelingsbrev 2025 Helsedirektoratet 14. februar 2025 https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/d8f63d7d01d64def982cb7c8ce1eeb64\/2025-tildelingsbrev-helsedirektoratet.pdf , se ogs\u00e5 notat NOTAT ved HNOMD https:\/\/www.nhomd.no\/contentassets\/ee5974e6b5ac400eb42477cb8c2ef3ff\/nho-mat-og-drikkes-innspill-til-statsbudsjett-2025_helse-og-omsorgskomiteen.pdf
\nMilj\u00f8direktoratet f\u00e5r NULL kroner til \u00e5 fremme kostr\u00e5d om mat som er milj\u00f8vennlig, ihht. \u00abGode valg for klima og milj\u00f8 innen kostr\u00e5dene\u00bb. Heller ikke finnes det \u00f8remerkede midler som fordeles til frivillige organisasjoner til \u00e5 opplyse om milj\u00f8vennlig kosthold (utenom opplysning om matsvinn), med mer plantekost og mindre kj\u00f8tt.
\n3. 90 % av norsk dyrket jord, inkluder 2\/3 av de beste matkorn-arealene, brukes til \u00e5 dyrke husdyrf\u00f4r Kilde: https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/tema\/mat-fiske-og-landbruk\/landbrukseiendommer\/innsikt\/jordvern\/jordvern\/id2009556\/ .
\n4. Dagens h\u00f8ye kj\u00f8tt- og meieriforbruk krever import av store mengder av sunne og n\u00e6ringsrike r\u00e5varer, ihht. Landbruksdirektoratets Kraftf\u00f4rstatistikk.
\nDette kraftf\u00f4ret blir tilsatt sporstoffer, mineraler og vitaminer \u2013 det er alts\u00e5 en stor misforst\u00e5else at kj\u00f8tt og meieri er n\u00e6ringsmessig n\u00f8dvendig for mennesker.
\nKilde: Landbruksdirektoratets statistikk over r\u00e5vareforbruk i norsk produksjon av husdyrf\u00f4r https:\/\/www.landbruksdirektoratet.no\/nb\/statistikk-og-utviklingstrekk\/utvikling-i-jordbruket\/kraftforstatistikk<\/p>\n
\n1. Regulere hvor mye penger som brukes p\u00e5 generisk reklame av kj\u00f8tt, meieri og egg, slik at dette bel\u00f8pet ikke overstiger opplysning fra Helse- og Milj\u00f8direktoratet. Dette kan gjennomf\u00f8res enten ved \u00e5
\nEnten A – Avvikle Matprat og Melk AS \u2013 disse jobber m\u00e5lrettet for \u00f8kt forbruk av kj\u00f8tt egg og meieri. Ved \u00e5 spre informasjon\/innholdsmarkedsf\u00f8ring\/generisk reklame ihht. omsetningsloven\/omsetningsordningen som motarbeide kostr\u00e5dene.
\nMelk AS markedsf\u00f8rer ikke bare magre meieriprodukter, slik kostr\u00e5dene (for helsen) anbefaler, men det er ogs\u00e5 mye reklame for ost, sm\u00f8r og fl\u00f8te p\u00e5 deres nettsider.
\nKostr\u00e5dene likestiller dessuten meieri og plantemelk n\u00e6ringsmessig \u2013 det er alts\u00e5 ikke n\u00f8dvendig \u00e5 drikke kumelk for \u00e5 f\u00e5 i seg nok n\u00e6ring, fordi norsk havremelk (beriket med kalsium og jod direkte \u2013 p\u00e5 samme m\u00e5te som kraftf\u00f4ret berieks med kalsium, jod og mange andre n\u00e6ringsstoffer) gir akkurat like mye jod og kalsium som kumelk.
\nEller B – Eventuelt regulere hvor mye penger som brukes til markedsf\u00f8ring av ulike matvarer \u2013 endre omsetningsordningen.
\nDet skal v\u00e6re godt dokumentert at generisk kj\u00f8ttreklame via Matprat virker, alts\u00e5 \u00f8ker kj\u00f8ttforbruket i Norge. Dag Henning Reksnes, direkt\u00f8r ved matprat.no \/OEK, har uttalt i Nationen
\n\u00abDet finnes solid dokumentasjon p\u00e5 at:
\n1. Generisk markedsf\u00f8ring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).
\n\u201c2. At det er b\u00f8ndene som styrkes gjennom generisk markedsf\u00f8ring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153\/0154 i 2015).\u201d https:\/\/www.nationen.no\/debatt\/matmerk\/matprat\/hvem-sitt-arend-loper-nationen\/s\/23-148-192815
\n2. Endre p\u00e5 fordelingen av landbrukssubsidiene (mange milliarder skattekroner): Redusere subsidiene til kj\u00f8tt-, egg- og meieriproduksjonen og \u00f8ke subsidiene til b\u00f8nner, erter, korn, gr\u00f8nnsaker og frukt.
\n3. Innf\u00f8re lager av belgvekster \u2013 erter og b\u00f8nner. Disse kan lagres like lenge som korn \u2013 og disse to matvaregruppene til sammen gir full pakke med essensielle aminosyrer. Slik kan man sikre fullverdig protein til nordmenn for krisetider.
\nKilde om aminosyrer: https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/rapporter\/vegetar-og-vegankost-ekspertuttalelse-fra-nasjonalt-rad-for-ernaering\/er-det-nodvendig-a-kombinere-ulike-matvaregrupper-for-a-dekke-proteinbehovet-ved-et-vegansk-kosthold
\n4. Danne nasjonal informasjonsplattform for b\u00e6rekraftig og sunn mat, i tr\u00e5d med statens egne kostr\u00e5d. Som skal f\u00e5 mer midler enn Matprat og Melk AS f\u00e5r til \u00e5 markedsf\u00f8re sine produkter.<\/p>\n