Ask \u00d8kland
\nPelagisk Forening<\/p>\n
Fiskeri, og oppdrett, er den nest st\u00f8rste eksportn\u00e6ringa i Noreg. Sj\u00f8matn\u00e6ringa er heilt sentral for arbeidsplassar, og busetnad, langs kysten. N\u00e6rnga sysselset \u00f2g mange i tilknytta n\u00e6ringar som fiskemottak, verkstadar, og produksjon og vedlikehald av reidskap og fiskefart\u00f8y.<\/p>\n
Fiskeri er ei tilpassingsdyktig n\u00e6ring som haustar av fornybare ressursar. Fiskeri er matproduksjon med vesentleg l\u00e5gare klimaavtrykk enn landbasert matproduksjon.<\/p>\n
Fisk er \u00f2g kortreist, sunn og n\u00e6ringsrik mat.<\/p>\n
Norsk konsum av sj\u00f8mat er diverre ikkje s\u00e5 h\u00f8gt som det burde vera. Difor er det h\u00f8ve til \u00e5 styrka innanriks konsum av norsk sj\u00f8mat.<\/p>\n
Det er eit dilemma at slik matproduksjon ikkje blir prioritert h\u00f8gare ved arealkonfliktar p\u00e5 havet. T.d. vil vindturbinar til havs fortrenga sv\u00e6rt milj\u00f8vennleg matproduksjon.<\/p>\n
Det er \u00f2g eit dilemma, og ei utfordring, at sj\u00f8mat ikkje blir rekna med n\u00e5r det er tale om matberedskap.<\/p>\n
Fr\u00e5 eit beredskapssynspunkt er det gode h\u00f8ve til \u00e5 styrka norsk sj\u00f8lvforsyningsgrad. Mat fr\u00e5 norsk fisk har vore heilt avgjerande i tidlegare krisetider, og vil kunne blir det i eventuelle krisetider i framtida. Som kjent er ikkje ei kjede sterkare enn det svakaste leddet. Det er difor viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 alle ledd i verdikjeden. Fart\u00f8y, reidskap, mannskap, drivstoff, foredling\/konservering, transport og distribusjon m. m.
\nBevisstgjering av av mat fr\u00e5 villfanga fisk gjev vesentleg mindre «milj\u00f8avtrykk» enn matproduksjon p\u00e5 land.<\/p>\n
Gode avtalar med naboland Noreg deler fiskestammer med vil gjera det mogeleg \u00e5 fiska fisken n\u00e5r fisken er best tilgjengeleg, og gje minst mogeleg utslepp, og s\u00e5leis vera mest berekraftig.<\/p>\n
Fiskerireguleringane tek omsyn til ei rekke til dels kryssande omsyn. Det kan takast meir omsyn til at fisk kan fiskast meir berekraftig.<\/p>\n
Godt kunnskapsgrunnlag er viktig for \u00e5 styrka berekrafta i det norske matsystemet. Dei siste \u00e5ra har Havforskingsinstituttet opplevd vesentlege budsjettkutt. Dette medf\u00f8rer fare for til dels manglande kunnskapsgrunnlag n\u00e5r det skal takast viktige val. T.d. om kva n\u00e6ring som skal prioriterast ved arealkonfliktar til havs. St\u00f8rre l\u00f8yvingar, til forsking, vil vera viktig for \u00e5 styrka berekrafta i norsk matsystem i framtida, men \u00f2g i dag.<\/p>\n
Det er \u00f2g viktig \u00e5 unng\u00e5 forureining av havet. Det er \u00f2g viktig \u00e5 styrka arbeidet med \u00e5 renska opp i «gamle synder».<\/p>\n
Som kjent har fisk kort holdbarheit dersom fisken ikkje blir handsama p\u00e5 rett m\u00e5te. Det er \u00f2g viktig med robust infrastruktur og god logistikk. T.d. gode hamner, jernbane, vegar, bunkersanlegg etc.<\/p>\n
Stortinget sitt vedtak (nr. 560) seier at \u00abStortinget ber regjeringen snarest mulig starte arbeidet med en offentlig utredning som kan legge grunnlaget for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk blir satt i sammenheng.\u00bb<\/p>\n
Pelagisk Forening har ikkje innvendingar til mandatet, men meiner at n\u00e5r det gjeld mat\/matproduksjon b\u00f8r det vera like naturleg \u00e5 nemna fiskeri- og sj\u00f8matn\u00e6ringa som landbruksn\u00e6ringa.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Ask \u00d8kland Pelagisk Forening Fiskeri, og oppdrett, er den nest st\u00f8rste eksportn\u00e6ringa i Noreg. Sj\u00f8matn\u00e6ringa er heilt sentral for arbeidsplassar, og busetnad, langs kysten. N\u00e6rnga sysselset \u00f2g mange i tilknytta n\u00e6ringar som fiskemottak, verkstadar, og produksjon og vedlikehald av reidskap og fiskefart\u00f8y. Fiskeri er ei tilpassingsdyktig n\u00e6ring som haustar av fornybare ressursar. Fiskeri er matproduksjon\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,1],"tags":[],"class_list":["post-495","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/495","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=495"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/495\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":503,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/495\/revisions\/503"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=495"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=495"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=495"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}