Elin Cecilie Ranum
\nUtviklingsfondet<\/p>\n
Det er mange muligheter i og positive sider ved det norske matsystemet. Dette inkluderer den norsk landbruksmodellen som blant annet bygger p\u00e5 involvering av bondeorganisasjoner og sterke samvirker, et regelverk og en politikk som i stor grad ivaretar b\u00f8nders rettigheter til s\u00e5fr\u00f8 og bidrar til bevaring av plantemangfold, en restriktiv GMO politikk basert p\u00e5 f\u00f8re-var prinsippet og hvor hensyn knyttet til samfunnsnytte og etikk ligger til grunn for godkjenning av godkjenning av GMO i Norge. Norge er en anerkjent akt\u00f8r internasjonalt og har v\u00e6rt en viktig p\u00e5driver for b\u00e6rekraftige matsystemer i internasjonale prosesser og avtaler.
\nSamtidig er det ogs\u00e5 mange utfordringer knyttet til matsystemet. Av disse vil vi framheve:<\/p>\n
– Maktkonsentrasjon i matsystemet hvor enkelte akt\u00f8rer f\u00e5r stadig \u00f8kende makt og hvor vi n\u00e5 ser at grossister eller mellomledd mellom b\u00f8nder og matvarekjedene i noen tilfeller legger f\u00f8ringer p\u00e5 hvilke sorter eller produkter b\u00f8nder kan produserer.<\/p>\n
– Et h\u00f8yt klimaavtrykk som dette omfatter hele kjeden fra innsatsmidler (som i mange tilfeller er basert p\u00e5 importert produkter for f\u00f4r, noe som bidrar til store klimagassutslipp p\u00e5 grunn av transport og risiko for avskoging) til produksjon, transport, salg og matsvinn.<\/p>\n
– Import av enkelte matvarer produsert i det globale s\u00f8r, samt innsatsmidler til mat- og husdyrproduksjon og videreforedling av matvarer f\u00f8rer til \u00f8kt press p\u00e5 naturressurser og land p\u00e5 bekostning av sm\u00e5b\u00f8nder og urfolk. \u00d8kt ettersp\u00f8rsel av varer som palmeolje og sukkerr\u00f8r har f\u00f8rt til \u00f8kt konsentrasjon av eiendom i en rekke land, hvor plantasjedrift legger beslag p\u00e5 store jordomr\u00e5der og vannressurser. Det har f\u00f8rt til konflikter om jord, \u00f8kt press og forf\u00f8lgelse av milj\u00f8-, urfolk- og bondeaktivister i flere omr\u00e5der, s\u00e6rlig i Latin-Amerika. Dette er ogs\u00e5 forbundet med landran i enkelt land.<\/p>\n
Et b\u00e6rekraftig norsk matsystem m\u00e5 sees i et globalt perspektiv og bidra til minst mulige negative konsekvenser for globale utfordringer som blant annet klimagassutslipp, tap av biologisk mangfold og maktkonsentrasjon. Samtidig m\u00e5 det norske matsystemet ivareta b\u00f8nders rettigheter og sikre fortsatt sterk involvering av b\u00f8nder i beslutningsprosesser slik at Norge fortsatt kan ha en h\u00f8y troverdighet internasjonalt som en p\u00e5driver for globale b\u00e6rekraftige matsystemer som ivaretar s\u00e6rlig sm\u00e5produsenters behov og rettigheter.<\/p>\n
– Sikre at importerte varer som inng\u00e5r i matsystemene er b\u00e6rekraftig, avskogingsfrie og produsert p\u00e5 en m\u00e5te som ivaretar lokalsamfunn, sm\u00e5b\u00f8nder, urfolk og andre minoriteters rettigheter. Her b\u00f8r det stilles strengere krav til etterf\u00f8lgelse av retten til fritt, forh\u00e5ndsinformert samtykke til produkter som er produsert p\u00e5 omr\u00e5der hvor det er risiko for blant annet landran eller landkonsentrasjon er utbredt. Samtid<\/p>\n
– Redusere klimautslipp i matvarekjeden. Dette inkludert redusert behov for importerte innsatsmidler, og en norsk landbruksproduksjon som er basert p\u00e5 agro\u00f8kologiske prinsipper hvor blant annet jordhelse og plantegenetisk mangfold i produksjonen er viktig.<\/p>\n
– Ivareta b\u00f8nders rettigheter til s\u00e5fr\u00f8 og styrke bevaring og b\u00e6rekraftig bruk av lokale\/tradisjonelle sorter. Dagens regelverk ivaretar i stor grad b\u00f8nders rettigheter til s\u00e5fr\u00f8 slik de er omtalt i Den internasjonale plantetraktaten (ITPGRFA), men det er fortsatt liten st\u00f8tte til tiltak for bevaring og b\u00e6rekraftig bruk av tradisjonelle sorter i Norge.<\/p>\n
– Videref\u00f8re en restriktiv politikk p\u00e5 bruk av GMO (inkludert genredigerte planter). Den norske genteknologiloven ble nylig oppdatert og ivaretar fortsatt f\u00f8re-var prinsippet. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 ligge fast i framtiden, og risikovurderinger av b\u00e5de GMO og genredigerte planter, organismer og dyr m\u00e5 gjennomf\u00f8res f\u00f8r eventuell utsettelse. Helhetlige vurderinger som tar hensyn til \u00f8konomiske, sosiale og etiske aspekter m\u00e5 ogs\u00e5 ligge til grunn f\u00f8r eventuell utsettelse.<\/p>\n
– F\u00f8lge opp Norges forpliktelser i internasjonale avtaler som er relevante for matsystemene som Den internasjonale plantetraktaten (UNFCCC), Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) og de underliggende Cartagena og Nagoya protokollene, og Parisavtalen (UNFCCC) gjennom tiltak i Norge og internasjonalt.<\/p>\n
– Opprettholde satsningen p\u00e5 matsikkerhet og kampen mot sult internasjonalt, inkludert videref\u00f8ring av den norske strategien for matsikkerhet i utviklingspolitikken \u00abKraftsamling mot svolt\u00bb.<\/p>\n
Vi takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til matsystemutvalget og det viktige arbeidet utvalget skal gj\u00f8re.<\/p>\n
Utviklingsfondet er en norsk milj\u00f8- og bistandsorganisasjon, og vi har over 45 \u00e5rs erfaring med arbeid innenfor matsikkerhet, klimatilpasning og b\u00e6rekraft forvaltning av naturressurser i Afrika, Asia og Mellom-Amerika. V\u00e5re innspill er basert p\u00e5 v\u00e5r internasjonale erfaring og kunnskap om globale konsekvenser (b\u00e5de positive og negative) av Norges politikk, valg og praksis. Innspillet bygger ogs\u00e5 p\u00e5 Norges forpliktelser i internasjonale avtaler og rammeverk som er s\u00e6rlig viktig for Utviklingsfondets m\u00e5lgruppe \u2013 sm\u00e5b\u00f8nder i det globale s\u00f8r. V\u00e5rt fokus i dette innspillet er rettet mot omr\u00e5der hvordan det norske matsystemet m\u00e5 ta hensyn til globale forhold og mulige positive og negative effekter for land i det globale s\u00f8r og s\u00e6rlig sm\u00e5b\u00f8nder.<\/p>\n
Vi viser ogs\u00e5 til innspillet fra Forum for Utvikling og Milj\u00f8 (ForUM) hvor Utviklingsfondet er et aktivt medlem og har bidratt i utarbeidelsen av innspillet. ForUM sitt innspill utdyper flere av punktene i Utviklingsfondets innspill, og har henvisninger til en rekke forskningsrapporter vi ikke har lagt inn i dette innspillet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Elin Cecilie Ranum Utviklingsfondet Det er mange muligheter i og positive sider ved det norske matsystemet. Dette inkluderer den norsk landbruksmodellen som blant annet bygger p\u00e5 involvering av bondeorganisasjoner og sterke samvirker, et regelverk og en politikk som i stor grad ivaretar b\u00f8nders rettigheter til s\u00e5fr\u00f8 og bidrar til bevaring av plantemangfold, en restriktiv GMO\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-455","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/455","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=455"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/455\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":458,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/455\/revisions\/458"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=455"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=455"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=455"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}