Sigrid Heringstad
\nNorges Bygdeungdomslag<\/p>\n
Et matsystems viktigste rolle er \u00e5 produsere mat gjennom en fungerende verdikjede fra jord til bord. I Norge er matsystemet sammensatt og skiller seg fra matsystemer i mange andre land. Dette kommer av at Norge ligger langt mot nord, med det klimaet og de vekstforholdene som det medf\u00f8rer, samt geografiske forskjeller mellom landsdeler. Det er viktig at et matsystem fungerer b\u00e5de i normaltid og i krisesituasjoner, og det er dermed viktig \u00e5 vurdere matsystemets b\u00e6rekraft.<\/p>\n
Vi vil begynne med \u00e5 takke for at matsystemutvalget tar utgangspunkt i FNs brede definisjon av b\u00e6rekraft i dette arbeidet. Dette er viktig, da b\u00e6rekraft er mer enn klima – den \u00f8konomiske og sosiale dimensjonen er like viktig for \u00e5 skape et matsystem som vil kunne fungere over tid. Det er viktig at denne definisjonen av b\u00e6rekraft vektlegges gjennom hele utvalgets arbeid, og at tiltak vurderes ut fra alle dimensjoner.<\/p>\n
Videre vil vi fokusere p\u00e5 \u00e5 trekke frem de mulighetene, dilemmaene og utfordringene i det norske matsystemet som vi mener er mest sentrale.<\/p>\n
Av utfordringer \u00f8nsker Norges Bygdeungdomslag \u00e5 trekke frem f\u00f8lgende:<\/strong><\/p>\n F\u00e6rre b\u00f8nder:<\/strong> De siste \u00e5rene har vi sett en stadig nedgang i antall b\u00f8nder, dette er en stor utfordring for matsystemet da vi er avhengig av nok b\u00f8nder for \u00e5 produsere r\u00e5varene. I tillegg vil nedgangen ha negative konsekvenser for de som er eller skal inn i yrket, da det faglige nettverket blir mindre. Bondeyrket kan v\u00e6re ensomt, og det \u00e5 ha yrkeskolleger, b\u00e5de til kunnskapsutveksling og sosial st\u00f8tte, er derfor sv\u00e6rt viktig for bondens velferd. I \u00e5r har vi sett at denne trenden kan ha begynt \u00e5 snu med en \u00f8kning i antall b\u00f8nder under 40 \u00e5r. Dette er sv\u00e6rt positivt, og vi trenger at denne tendensen fortsetter for \u00e5 sikre nok b\u00f8nder til fremtidig matproduksjon.<\/p>\n Kjedenes makt i verdikjeden:<\/strong> I dagens matsystem har dagligvarekjedene opparbeidet seg stor makt i verdikjeden. Kjedene oppretter egne merkevarer, og konkurrerer ut merkevarer og mindre produsenter. Noen av kjedene har ogs\u00e5 kj\u00f8pt opp andre deler av verdikjeden, alts\u00e5 benytter de vertikal integrasjon. P\u00e5 den m\u00e5ten kontrollerer kjedene mer av verdikjeden og setter prisene i butikk. Dette gj\u00f8r det vanskelig for b\u00f8ndene \u00e5 f\u00e5 tilfredsstillende utbytte av sine r\u00e5varer, siden de bondeeide samvirkene ikke lenger kan hente ut de samme marginene.<\/p>\n Matsvinn i verdikjeden:<\/strong> Dette er en av de st\u00f8rste utfordringene i verdikjeden for mat i Norge. Vi har mye matsvinn i flere ledd i verdikjeden, dette gjelder gjennom produksjonen, men spesielt i butikkene, storhusholdning og hjemme hos forbrukeren.<\/p>\n Stor kostnadsvekst:<\/strong> De siste \u00e5rene har kostnadsveksten v\u00e6rt stor, dette er sv\u00e6rt utfordrende for b\u00f8nder som er avhengig av mange investeringer for driftsbygninger og maskiner. Disse investeringene har blitt tyngre for den enkelte bonde \u00e5 finansiere, noe som g\u00e5r utover det \u00f8konomiske b\u00e6rekraften i n\u00e6ringen. I tillegg kan slike \u00f8konomiske p\u00e5kjenninger p\u00e5virke bondens psykiske helse, som igjen p\u00e5virker den sosiale b\u00e6rekraften.<\/p>\n Jordvern:<\/strong> I Norge har vi kun dyrket mark p\u00e5 tre prosent av landarealet, dette er en av de laveste andelene i hele verden. Det er derfor sv\u00e6rt viktig for matproduksjonen at vi sikrer jordvern for \u00e5 unng\u00e5 omdisponering av dyrket mark.<\/p>\n Velferdsordninger i landbruket:<\/strong> B\u00f8ndene er grunnmuren i matsystemet, de trenger derfor gode velferdsordninger s\u00e5 de kan st\u00e5 i arbeidet over tid. De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt noen forbedringer i velferdsordningene, men vi ser fortsatt stor forskjell mellom b\u00f8nder og andre grupper i samfunnet. Det er derfor viktig med en fortsatt styrking av velferdsordningene, for \u00e5 sikre gode ordninger for sykdom, svangerskap og permisjon.<\/p>\n N\u00f8dvendig kompetanse rundt bonden:<\/strong> En bonde er avhengig av ulik kompetanse fra andre for \u00e5 kunne drive sin g\u00e5rd. En av de viktigste brikkene her er veterin\u00e6rene for husdyrprodusentene. I dag ser vi at det i noen omr\u00e5der er for lav veterin\u00e6rdekning, dette er en stor utfordring for dyrevelferden. I tillegg er det ogs\u00e5 en mangel p\u00e5 kompetente avl\u00f8sere i flere omr\u00e5der. Det \u00e5 ha kompetente avl\u00f8sere er viktig i tilfeller der bonden er syk eller av andre \u00e5rsaker ikke kan ta h\u00e5nd om g\u00e5rden. P\u00e5 dagens g\u00e5rder er det mye teknologi og maskiner, og det er derfor viktig at avl\u00f8sere har den n\u00f8dvendige kompetansen for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere dette.<\/p>\n L\u00f8nnsomheten i foredlingsbedriftene:<\/strong> N\u00e6ringsmiddelindustrien er den st\u00f8rste landbaserte industrien i Norge, og gjennom samvirkene er disse arbeidsplassene spredt rundt i landet. Samvirkene har derfor en viktig rolle med sysselsetting i distriktene, men ogs\u00e5 viktige roller for \u00e5 sikre fungerende verdikjeder i hele landet. I en krise er denne spredte foredlingen viktig for \u00e5 sikre matforsyning til alle landsdeler dersom transport\u00e5rer brytes. Det er derfor en utfordring at l\u00f8nnsomheten til foredlingsanleggene i distriktene blir d\u00e5rligere. Det er derfor en utfordring at l\u00f8nnsomheten til foredlingsanleggene i distriktene blir d\u00e5rligere. Gode rammevilk\u00e5r til samvirkene er derfor n\u00f8dvendig, og det er viktig \u00e5 opprettholde antall b\u00f8nder i distriktene, da r\u00e5varevolumet p\u00e5virker l\u00f8nnsomheten.<\/p>\n Av dilemmaer \u00f8nsker Norges Bygdeungdomslag \u00e5 trekke frem f\u00f8lgende:<\/strong><\/p>\n Balansegangen mellom \u00f8konomiske b\u00e6rekraft hos bonden og hos forbrukeren:<\/strong> Et matsystem skal som sagt levere mat til befolkningen, og for \u00e5 f\u00e5 til dette er det essensielt at r\u00e5vareprodusentene har god nok l\u00f8nnsomhet til \u00e5 produsere maten. Samtidig m\u00e5 produktene ikke bli for dyre for forbrukeren. Det er derfor en viktig balansegang mellom hvor stort utbytte bonden trenger for \u00e5 kunne drive og hvor mye varen kan koste for at forbrukeren skal ha r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe nok mat. Dette er spesielt vanskelig i Norge hvor vekstforholdene er d\u00e5rligere enn i mange andre land, som gj\u00f8r at produksjonskostnadene blir st\u00f8rre. Det er derfor viktig at bondens inntekt ikke bare hentes fra markedet, for \u00e5 unng\u00e5 at det skal g\u00e5 utover forbrukernes \u00f8konomi.<\/p>\n Dilemma med etablerte husdyrprodusenter i omr\u00e5der som kan brukes til korn og gr\u00f8nnsaker:<\/strong> Disse b\u00f8ndene har gjort store investeringer i sin drift, det er derfor vanskelig med omlegging. Dilemmaet er at vi m\u00e5 ha h\u00f8yere produksjon av korn og gr\u00f8nnsaker i Norge for \u00e5 \u00f8ke selvforsyningen, og vi er derfor avhengig av \u00e5 benytte de omr\u00e5dene med best jord til disse produksjonene. En annen utfordringer at husdyrprodusentene er viktige for \u00e5 produsere husdyrgj\u00f8dsel til planteprodusentene – flytting vil kreve annen gj\u00f8dsling eller lengre transport.<\/p>\n Effektivisering kontra landbruk i hele landet:<\/strong> Effektivisering og kostnadsbesparinger i ulike ledd i verdikjeden utfordrer det politiske m\u00e5let om landbruk i hele landet. Grunnet geografien og vekstforholdene i Norge er ikke produksjon like l\u00f8nnsomt i alle deler av landet, og en effektivisering vil derfor f\u00f8re til flere nedleggelser av g\u00e5rdsbruk i distriktene. Et b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 benytte de ressursene som finnes i landet for \u00e5 produsere mat, det m\u00e5 derfor v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 produsere ogs\u00e5 i distriktene.<\/p>\n \u00d8kt selvforsyning med mindre klimagassutslipp:<\/strong> Flere av tiltakene for \u00e5 redusere utslippet av klimagasser kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av selvforsyningsgraden i landet. S\u00e5 lenge det er et politisk m\u00e5l om \u00f8kt selvforsyning er det viktig at dette ogs\u00e5 tenkes p\u00e5 ved implementeringen av klimatiltak. Direkte involvering av n\u00e6ringens organisasjoner er viktig for \u00e5 sikre at klimatiltak ikke reduserer produksjonen.<\/p>\n Av muligheter \u00f8nsker Norges Bygdeungdomslag \u00e5 trekke frem f\u00f8lgende:<\/strong><\/p>\n \u00d8kende interesse for norsk matsikkerhet: Dette har vi sett de siste \u00e5rene etter koronapandemien og krigen i Ukraina. B\u00e5de forbrukere og politikere har et st\u00f8rre fokus p\u00e5 norsk matproduksjon og selvforsyning i et beredskapsperspektiv. Dette gir et mulighetsrom n\u00e5 for \u00e5 jobbe for \u00e5 \u00f8ke selvforsyningen.<\/p>\n God kvalitet p\u00e5 norske jordbruksvarer:<\/strong> Norge har strenge krav til dyre- og plantehold, som sikrer god dyrevelferd og kvalitet p\u00e5 jordbruksvarer. Norge er blant de landene med lavest bruk av antibiotika og plantevernmidler. Den spredte produksjonen bidrar ogs\u00e5 til lavere smittetrykk, noe markedet verdsetter. Dette styrker matsystemets langsiktige b\u00e6rekraft.<\/p>\n Klimavennlig produksjon:<\/strong> Landbruket i Norge har inng\u00e5tt en klimaavtale med staten, dette setter Norge i en s\u00e6rstilling hvor landbruket er forpliktet til utslippskutt. Det som er spesielt med denne avtalen er at det bygger p\u00e5 tiltak som ikke skal g\u00e5 utover produksjonsevnen og selvforsyningen i landet, noe som er viktig for fremtidens matforsyning.<\/p>\n Den norske landbrukspolitiske modellen og jordbruksforhandlingene:<\/strong> Norge er det eneste landet i verden som har et system bygget p\u00e5 direkte forhandlinger mellom b\u00f8ndenes faglag og staten. Dette gir st\u00f8rre rom for dialog og forst\u00e5else, samtidig som det forplikter begge parter gjennom inng\u00e5tte avtaler. Gjennom jordbruksforhandlingene f\u00e5r ogs\u00e5 b\u00f8ndene mulighet til \u00e5 p\u00e5virke sine rammevilk\u00e5r, som er viktig for forutsigbarheten til n\u00e6ringen. Dette gir muligheter til \u00e5 komme frem til gode l\u00f8sninger, og b\u00f8ndene sikres en stemme i saker som vil direkte p\u00e5virke dem.<\/p>\n Toll p\u00e5 jordbruksvarer:<\/strong> Toll p\u00e5 varer som vi kan produsere i Norge er essensielt for \u00e5 opprettholde produksjon i hele landet, da produksjonskostnadene i Norge er h\u00f8yere enn i andre land. Her finnes det et mulighetsrom for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i norsk matproduksjon ytterligere ved \u00e5 g\u00e5 over fra krone til prosenttoll p\u00e5 utvalgte varer som vi kan produsere mer av. Noen varer som kan v\u00e6re fordelaktige \u00e5 flytte over til prosenttoll er epler, l\u00f8k og storfe. Styrke rammevilk\u00e5rene til samvirkene.<\/strong> De norske landbrukssamvirkene er essensielle for \u00e5 opprettholde spredt produksjon i hele landet, og de sikrer trygge foredlings og forsyningslinjer i alle landsdeler. I tiden fremover m\u00e5 derfor samvirkenes plass i den norske landbruksmodellen styrkes.<\/p>\n Unng\u00e5 at dagligvarekjedene f\u00e5r mer makt i verdikjeden.<\/strong> Dagligvarekjedene m\u00e5 reguleres bedre, og det m\u00e5 unng\u00e5s at de tar mer kontroll over verdikjeden gjennom mer vertikal integrasjon.<\/p>\n Fortsette klimaarbeidet i landbrukets klimaplan.<\/strong> Landbruket er en n\u00e6ring som p\u00e5virkes mye av klimaet rundt seg, og arbeid for \u00e5 minimere klimaendringene er derfor viktig. Her m\u00e5 ogs\u00e5 landbruket gj\u00f8re sin del, som avtalt i klimaavtalen. Det m\u00e5 derfor til insentiver og st\u00f8tteordninger for \u00e5 gjennomf\u00f8re klimatiltak p\u00e5 g\u00e5rdsniv\u00e5 s\u00e5 dette er gjennomf\u00f8rbart.<\/p>\n Styrket gr\u00f8nn utdanning.<\/strong> Det er stadig ny innovasjon i landbruket, og det er mange tekniske l\u00f8sninger og maskiner den enkelte bonde m\u00e5 forholde seg til. I tillegg er det viktig med kunnskap om plante- og husdyrhold for \u00e5 sikre god produksjon. Derfor er det viktig med gode utdanningstilbud, som f\u00f8lger utviklingen i n\u00e6ringen og standardene i dagens og fremtidens landbruk. Sigrid Heringstad Norges Bygdeungdomslag Et matsystems viktigste rolle er \u00e5 produsere mat gjennom en fungerende verdikjede fra jord til bord. I Norge er matsystemet sammensatt og skiller seg fra matsystemer i mange andre land. Dette kommer av at Norge ligger langt mot nord, med det klimaet og de vekstforholdene som det medf\u00f8rer, samt geografiske forskjeller\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-453","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/453","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=453"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/453\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":484,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/453\/revisions\/484"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=453"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=453"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=453"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nStyrke rekrutteringen til landbruket.<\/strong> For \u00e5 ha et b\u00e6rekraftig matsystem n\u00e5 og i fremtiden trenger vi at unge velger bondeyrket som yrkesvei. For \u00e5 f\u00e5 til dette trengs det gode velferdsordninger, som sikrer b\u00f8nder like sosiale fordeler som samfunnet ellers, og at yrket er l\u00f8nnsomt. Ved \u00e5 styrke rekrutteringen vil ogs\u00e5 det faglige og sosiale nettverket blant b\u00f8nder styrkes, som igjen vil ha positiv innvirkning p\u00e5 den sosiale b\u00e6rekraften.<\/p>\n
\nVi har ingen andre ytterligere innspill til utvalgets mandat. Vi \u00f8nsker dere lykke til med viktig arbeid.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"