Olav Fjeld Kraugerud
\nMilj\u00f8stiftelsen Bellona<\/p>\n
A – Dilemma.<\/strong> A – Mulighet<\/strong> A \u2013 Mulighet og utfordring<\/strong> A \u2013 Dilemma og mulighet<\/strong> B -Tiltak for b\u00e6rekraft<\/strong> C – Mandatet.<\/strong> Form\u00e5let til Matsystemutvalget er \u00abmer helhetlig kunnskap om det norske matsystemet sett opp mot FNs definisjon av et b\u00e6rekraftig matsystem\u00bb og i de ovennevnte ligger det mye \u00e5 bygge videre p\u00e5.<\/p>\n Alle meldinger\/initiativ nevnt over har med deler av matsystemet \u00e5 gj\u00f8re. Og sammen inneholder de b\u00e5de dybde og bredde. Det er viktig at dette bygges videre p\u00e5 og forsterkes. Det er viktig at disse \u201coperasjonelle\u201d meldinger\/samfunnsoppdrag henger sammen med overordnede m\u00e5l, s\u00e5 som FN-definisjonen nevnt over. Bellona observerte at i Havbruksmeldingen var for eksempel klimaperspektivet frav\u00e6rende; faktisk hadde klimameldingen mer om havbruk og klima, enn havbruksmeldingen selv – som skulle ta seg av dette i praksis.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Olav Fjeld Kraugerud Milj\u00f8stiftelsen Bellona A – Dilemma. 1. Sv\u00e6rt mange akt\u00f8rer planlegger for bruk av bioressurser til ulike form\u00e5l, og det totale planlagte forbruket overstiger antakelig langt de tilgjengelige ressursene. Det betyr ogs\u00e5 at den reelle verdien av disse ressursene sterkt undervurderes. Det m\u00e5 skapes en enighet om og forst\u00e5else av hva det er\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-451","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/451","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=451"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/451\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":482,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/451\/revisions\/482"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=451"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=451"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=451"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n1. Sv\u00e6rt mange akt\u00f8rer planlegger for bruk av bioressurser til ulike form\u00e5l, og det totale planlagte forbruket overstiger antakelig langt de tilgjengelige ressursene. Det betyr ogs\u00e5 at den reelle verdien av disse ressursene sterkt undervurderes. Det m\u00e5 skapes en enighet om og forst\u00e5else av hva det er mest hensiktsmessig \u00e5 bruke biomassen som er, og blir, tilgjengelig i Norge til. Derfor m\u00e5 man enes om det vi betegner som \u00abverdihierarki for bioressurser\u00bb eller bioressurshierarket. Ved \u00e5 forankre et slikt grep som bioressurshierarket i den NOU dere skal levere, vil man kunne sikre at b\u00e5de politikere og n\u00e6ringsliv kan sette i gang tiltak som bygger opp under en slik prioritering av bioressurser.<\/p>\n
\nDet m\u00e5 rettes \u00f8kt fokus p\u00e5 oppdrett i hav av arter lavt i n\u00e6ringskjeden. Disse kan levere b\u00e5de biomasse og mat. \u00c5 dyrke havet med arter som b\u00e5de gir mat og gj\u00f8r \u00f8kosystemtjenester. Skjell renser havet og produserer proteiner. Tare samler b\u00e5de nitrogen og karbon. Med nedstr\u00f8ms prosessering av bl\u00e5skjell, tare og andre lavtrofiske organismer, vil disse kunne bli viktige bidragsytere til et fremtidig norsk matsystem.<\/p>\n
\nNorge m\u00e5 snu mange avfallsstr\u00f8mmer slik at de blir til ressursstr\u00f8mmer. Da kan samfunnet ta vare p\u00e5 de bioressursene som faktisk finnes, og skape verdier av noe som det ville kostet oss \u00e5 bli kvitt.
\n-Et konkret eksempel er slam fra havbruk. 668.000 tonn med slam er en bioressurs som i dagkastes p\u00e5 havet. Slam fra havbruk inneholder store mengder karbon, nitrogen og fosfor, bare fosforet er 50% mer enn det jordbruket bruker til mineralgj\u00f8dsel.<\/p>\n
\nB\u00e6rekraft inkluderer det \u00f8konomiske aspektet og det betyr at gr\u00f8nn utvikling m\u00e5 skje med svarte tall Et konkret eksempel kan v\u00e6re solkraft p\u00e5 landbruksjord. NMBU har et prosjekt som viser at beit og\/eller grasproduksjon fint kan kombineres med vertikale solcellepaneler og liknende er veldokumentert i Europa, der flere land har lagd gode forskrifter for dette. Noen norske kommuner har vedtatt prinsipielt at de ikke skal ha solkraft montert p\u00e5 landbruksjord. Slike vedtak er tatt uten en helhetlig faktabasert vurdering, og kan i praksis frata b\u00f8ndene viktige inntektsmuligheter. Norske b\u00f8nder opplever allerede presset \u00f8konomi \u2013 i unders\u00f8kelsen Trender i norsk landbruk 2022 fra Ruralis oppgir halvparten av b\u00f8ndene at \u00f8konomien g\u00e5r i negativ retning. Bellona mener derfor at det ikke b\u00f8r legges prinsipielle hindringer som gj\u00f8r det umulig med l\u00f8sninger der solkraft og landbruksdrift kombineres, gitt at matproduksjonen opprettholdes.<\/p>\n
\n1. Meldingen b\u00f8r kartlegge hvilken rolle matsystemet spiller i \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5let. Det er bra med enkeltn\u00e6ringers initiativ, s\u00e5 som landbrukets klimaplan. Men det b\u00f8r ogs\u00e5 utvikles en oversikt for klimautslipp for hele det norske matsystemet, inkludert fiskeri, havbruk og foredlingsdelen. Det er felles forst\u00e5else for at dette vil v\u00e6re vanskelig \u2013 for biologisk matproduksjon er forbundet med store klimautslipp. Derfor b\u00f8r en kartlegging finne sted.
\n2. I Norge spises det mye kj\u00f8tt og fisk, samlet sett. Klimagassutslippene til f\u00f4r st\u00e5r for ca 75%, for produkter av enmaga dyr og noe mindre for dr\u00f8vtyggere. Samfunnsoppdraget for b\u00e6rekraftig f\u00f4r er essensielt for \u00e5 lykkes med \u00ab\u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem\u00bb, derfor m\u00e5 Samfunnsoppdraget b\u00e5de ha ressurser til arbeidet og ikke minst m\u00e5 anbefalinger som kommer tas videre i konkrete tiltak ved iverksetting fra politisk ledelse. Deretter at embetsverket gis myndighet og ressurser til \u00e5 f\u00f8lge opp det som blir vedtatt.
\n3. S\u00f8rge for at subsidiene som staten tildeler matsystemets akt\u00f8rer bygger opp under staten sine egne m\u00e5l, innen omr\u00e5der som kosthold, milj\u00f8 og n\u00e6ringsutvikling.<\/p>\n
\nF\u00f8lg opp og benytt instrumentene vi allerede har, f.eks.
\no Samfunnsoppdraget om b\u00e6rekraftig f\u00f4r \u2013 dette er i gang, men trenger st\u00f8tte for \u00e5 sikre at det operasjonaliseres
\no Samfunnsoppdraget om sirkul\u00e6r\u00f8konomi \u2013 er i st\u00f8peskjeen. Dette m\u00e5 b\u00e5de komme i gang, og samkj\u00f8res med de andre initiativ som er listet opp her
\no Klimameldingen \u2013 vedtatt I Stortinget den 10. juni 2025: Legger overordnede rammer for matsystemet slik at det er i tr\u00e5d med naturens t\u00e5leevne.
\no Dyrevelferdsmeldingen – vedtatt I Stortinget den 8. april 2025:
\no Havbruksmeldingen \u2013 med de tillegg som vedtatt i Stortinget 12. juni 2025: Mer av verdens mat og biomasse m\u00e5 produseres i havet, her b\u00f8r Norge spille en sentral rolle, b\u00e5de i \u00e5 utvikle st\u00f8rre deler av havbruket, bedre ressursutnyttelse av h\u00f8stet biomasse og deling\/ Eksport av kunnskap og teknologi for mer b\u00e6rekraftig havbasert matproduksjon.<\/p>\n