Lise Saga
\nNorsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag<\/p>\n
Jordbruket er en fundamental del av det norske matsystemet, og jordbrukets samfunnsoppdrag er \u00e5 produsere mat til befolkningen uten \u00e5 redusere framtidige generasjoners mulighet til det samme. Stortingets oppgave er \u00e5 sikre rammebetingelser som muliggj\u00f8r jordbrukets samfunnsoppdrag.<\/p>\n
Behovet for endring i det norske matsystemet er tydelig, men endringen handler i stor grad om \u00e5 gj\u00f8re mer av det som er bra. Sammenlignet med mange andre land er norsk jordbruk premissleverand\u00f8r for god dyrehelse, lite bruk av antibiotika og lite bruk av spr\u00f8ytemidler. Norske b\u00f8nder bidrar til mat av god kvalitet, godt avlsarbeid og en mangfoldig produksjon. I tillegg produserer de b\u00e6rekraftige produkter som ull og skinn fra dyr som har utnyttet de rike utmarksressursene. B\u00e6rekraft m\u00e5 handle om \u00e5 forsterke de tiltakene som fungerer godt i dag.<\/p>\n
Det norske matsystemet kan defineres av komplekse aktiviteter i verdikjeder fra produksjon til konsum, og det politiske, regulatoriske og verdibaserte systemet som setter m\u00e5l og tar beslutninger for disse aktivitetene. I h\u00f8ringsinnspillet presenterer vi sentrale muligheter, dilemmaer og utfordringer i produksjon, distribusjon og salg, forbruk og det politiske systemet for et b\u00e6rekraftig norsk matsystem.<\/p>\n
Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag trekker fram utfordringer for norsk jordbruk, som m\u00e5 adresseres for \u00e5 oppn\u00e5 et b\u00e6rekraftig matsystem:<\/strong> Produksjon:<\/strong> -> Avvikling av g\u00e5rdsbruk og fraflytting fra bygder bidrar til svekket beredskap og \u00f8kt s\u00e5rbarhet for matsikkerhet her til lands. En geografisk spredt jordbruksproduksjon er grunnlaget for en videreforedlingsindustri, som stadig svekkes i takt med et minkende antall g\u00e5rdsbruk. N\u00e5r meierier og slakterier legges ned, f\u00f8lger ogs\u00e5 andre jordbruksproduksjoner etter. Prim\u00e6rn\u00e6ringene i jordbruk og sm\u00e5skala fiske er avhengige av en foredlings- og n\u00e6ringsmiddelindustri som er tilgjengelig og til stede, i tillegg til sterke, sosiale lokalsamfunn.<\/p>\n -> Varmere klima, t\u00f8rkeperioder, regnperioder, overvintringsskader og flom\/erosjonsproblemer har blitt en st\u00f8rre del av hverdagen til den norske bonden. N\u00e6ringa m\u00e5 gj\u00f8res mer robust for \u00e5 h\u00e5ndtere slike vanskelige forhold. Klimaendringene er i hovedsak ikke en mulighet til \u00f8kt produksjon, men snarere en sannsynlighet for redusert matproduksjon.<\/p>\n -> B\u00f8nder \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re b\u00e6rekraftstiltak, drive god agronomi og et ressursbasert jordbruk, men har, slik som dagens system fungerer, ikke tid, kapital og ressurser til \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00f8nskede tiltak. Jordbruket er avhengig av en styrket \u00f8konomi for styrket omstillingsevne.<\/p>\n -> Manglende verkt\u00f8y for \u00e5 hindre overimport av varer vi kan produsere selv, f\u00f8rer til at norske varer m\u00e5 legges p\u00e5 reguleringslager. Et sterkere tollvern er avgj\u00f8rende for en nasjonal jordbrukspolitikk og m\u00e5 sikre at markedsinntektene i produksjonen av matvarer st\u00e5r i forhold til det norske kostnads- og inntektsniv\u00e5et. \u00d8kt sj\u00f8lforsyning p\u00e5 en rekke norskproduserte varer hindres av konkurranse fra tilsvarende eller lignende importvarer.<\/p>\n -> Enkelte landsdeler har t\u00f8ffere forutsetning for matproduksjon, og avhenger av egne tiltak for \u00e5 opprettholde produksjon for styrket sj\u00f8lforsyning. I Nord-Norge er spredt bosetting, f\u00e5 produsenter, dyr foredling med f\u00e5 anlegg, lang transport og h\u00f8y risiko for \u00e5 bli avsk\u00e5ret faktorer som utfordrer matproduksjonen. P\u00e5 Vestlandet, i Telemark og Agder har en stor andel fortsatt b\u00e5sfj\u00f8s, som ikke vil oppfylle l\u00f8sdriftskravet i 2034. Man risikerer avvikling av et betydelig antall sm\u00e5- og mellomstore melkeprodusenter p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig l\u00f8nnsomhet og manglende investeringskapasitet.<\/p>\n Det er en rekke dilemmaer som skaper m\u00e5lkonfikter i jordbruket, og som krever avveininger for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5l om et b\u00e6rekraftig matsystem:<\/strong><\/p>\n -> De aller f\u00e6rreste klarer \u00e5 leve av jordbruksinntektene alene, til tross for at norske b\u00f8nder har \u00f8kt produksjonen betraktelig. Produktivitetsutviklingen i norsk jordbruk de siste ti\u00e5rene ligger langt over de fleste andre sektorer i Norge, men har ikke gitt tilsvarende \u00f8kning i kapital.<\/p>\n -> Det er sv\u00e6rt begrenset med dyrkbar matjord i Norge, og kampen om arealene rykker stadig n\u00e6rmere, med mange motstridende behov som boligbygging, industriutvikling og andre form\u00e5l. I tillegg blir beitebrukere stadig utfordret av trykk fra andre interesser i utmarka, som turister og turg\u00e5ere, hytteutbygging, rovvilt, mineralutvinning og kraftutbygging. Det skjer en omfattende gjengroing av utmark. En grunn er flytting av husdyr fra utmark til innmark, noe som endrer m\u00e5ten arealene brukes p\u00e5. Dette skyldes blant annet rovviltpolitikken.<\/p>\n -> Et dilemma for jordbruket som sektor er at mange grunnleggende forutsetninger for b\u00e6rekraftige matsystemer er krevende, om ikke umulige, \u00e5 tallfeste: levende lokalsamfunn med bosetting, arbeidsplasser og dugnads\u00e5nd, gode liv for mennesker og dyr, biologisk mangfold, klimarisiko, tradisjonell kunnskap, matsikkerhet og lokal og nasjonal beredskap. Dette m\u00e5 ivaretas gjennom aktiv politikk, tilskuddsordninger over jordbruksavtalen, regelverk, kunnskapsutveksling og god r\u00e5dgiving. Da m\u00e5 ikke prioriteringene baseres p\u00e5 at CO2 ekvivalenter er lett m\u00e5lbare.<\/p>\n -> Import av mat belaster ikke Norges klimaregnskap, og i det norske utslippsregnskapet ser det derfor isolert sett best ut \u00e5 redusere norsk matproduksjon. Det betyr ikke at vi kan produsere mindre mat i Norge.<\/p>\n -> Det finnes mange kilder til klimagassutslipp, men i matproduksjon m\u00e5 det skilles mellom fossile og biologiske utslipp. Utslipp fra biologiske prosesser i naturen er en del av karbonets naturlige kretsl\u00f8p, som er i konstant oml\u00f8p. Utslipp av karbon fra fossile kilder, best\u00e5r av karbon som ikke har v\u00e6rt i oml\u00f8p, og som blir tilbakef\u00f8rt til kretsl\u00f8pet av oss mennesker gjennom utvinning. Det er umulig \u00e5 produsere mat uten \u00e5 slippe ut klimagasser fra biologiske prosesser, og derfor m\u00e5 det, som Klimautvalget 2050 slo fast, v\u00e6re utslipp knyttet til matproduksjon ogs\u00e5 i framtiden.<\/p>\n -> Med mange m\u00e5lkonflikter i jordbruket m\u00e5 vi s\u00f8rge for at klimatiltak ikke g\u00e5r p\u00e5 bekostning av b\u00e6rekraft og milj\u00f8tiltak. Enkle, teknologiske, men dyre l\u00f8sninger, som metanhemmere i f\u00f4ret til dr\u00f8vtyggerne kan bidra til mindre utslipp, men kan ha en stor kostnad for utnytting av beiteressurser og for muligheten til \u00e5 gjennomf\u00f8re andre langsiktige tiltak som drenering.<\/p>\n Mulighetene for at jordbruket kan ta matsystemet i en b\u00e6rekraftig retning, handler i stor grad om \u00e5 gj\u00f8re mer av det som er bra i dagens produksjonssystem:<\/strong><\/p>\n -> Felles for tiltak som bidrar til b\u00e6rekraftige matsystemer p\u00e5 sosialt, \u00f8konomisk og milj\u00f8messig grunnlag er at de baserer seg p\u00e5 lokale verdikjeder og en kretsl\u00f8pstankegang som tar utgangspunkt i ressursene i n\u00e6rheten, p\u00e5 g\u00e5rdsniv\u00e5 og i lokalsamfunnet. Det n\u00e6re forholdet til havet har historisk v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig for lokal matproduksjon, med fiskerb\u00f8nder som har drevet med fiske og jordbruk h\u00e5nd i h\u00e5nd.<\/p>\n -> Hovedfokuset i jordbrukets b\u00e6rekraftsarbeid m\u00e5 v\u00e6re de jordn\u00e6re tiltakene, som handler om god agronomi, redusert \u00e5pen \u00e5ker, f\u00f4ringsstrategier, dyrehelse og avlsarbeid, og ikke minst \u00e5 kutte de fossile utslippene der det er teknisk mulig.<\/p>\n -> God bruk av arealene er grunnleggende, og en viktig forutsetning for \u00e5 ta i bruk de spredde arealressursene til matproduksjon, er en tilsvarende geografisk spredning av relativt sm\u00e5 g\u00e5rdsbruk. \u00d8kt bruk av beitemarker, naturbeitemark, sl\u00e5ttemarker, skogshager og setring bidrar til \u00e5 opprettholde en naturtype som 685 ulike arter (29 pst. av artene) p\u00e5 r\u00f8dlista, er avhengige av, og som vil p\u00e5virkes negativt om disse gror igjen.<\/p>\n -> \u00d8kologisk landbruk er viktig som en spydspiss for \u00e5 utvikle nye metoder og b\u00e6rekraftige jordbrukspraksiser i hele landbruket. For eksempel kan metoder fra \u00f8kologisk landbruk benyttes n\u00e5r et spr\u00f8ytemiddel mm. ikke lenger er tillatt \u00e5 bruke i det konvensjonelle landbruket. \u00c5 \u00f8ke det \u00f8kologiske jordbruksarealet er et viktig tiltak for bedre jordhelse og for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i landbruket.<\/p>\n -> Det er viktig at det fokuseres p\u00e5 \u00e5 bedre produksjonsgrunnlaget for korn, gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r \u2013 det vil si planter som mennesker kan spise direkte. Potensialet for \u00e5 dyrke planter til direkte menneskemat er langt st\u00f8rre enn det som blir produsert i dag. Dette m\u00e5 skje i kombinasjon med at grasproduksjonen forbedres \u2013 kvaliteten p\u00e5 norsk grovf\u00f4r har st\u00e5tt stille i mange \u00e5r. \u00d8kt sj\u00f8lforsyning er ogs\u00e5 avhengig av mer bruk av utmarks- og beiteressurser.<\/p>\n -> For \u00e5 \u00f8ke sj\u00f8lforsyningsgraden nasjonalt i et b\u00e6rekraftig matsystem, er det avgj\u00f8rende at dette ogs\u00e5 bidrar til landbruk over hele landet. \u00d8kt sj\u00f8lforsyning gjennom \u00f8kt press p\u00e5 arealer og sentralisering av jordbruksproduksjon, vil gi d\u00e5rlig beredskap og svak klimatilpasning av norsk jordbruk. Dette er ikke en \u00f8nsket utvikling. For matsikkerhet b\u00f8r matproduksjonen v\u00e6re spredt p\u00e5 g\u00e5rder i ulike klimasoner, med mer mangfoldig produksjon p\u00e5 hver enkelt g\u00e5rd.<\/p>\n -> Redusert import kan forhindre overproduksjon p\u00e5 norske varer, fulle reguleringslager, og kasting av norskprodusert mat. Ved \u00e5 styrke produksjonsregulerende virkemidler kan man sikre at det ikke produseres mer mat enn markedet tar.<\/p>\n -> For \u00e5 \u00f8ke norsk sj\u00f8lforsyning, er det behov for en massiv rekruttering til bondeyrket og til sektoren. If\u00f8lge en rapport fra Ruralis, vil det v\u00e6re behov for mellom 7000 \u2013 13.000 nye \u00e5rsverk i jordbruket. For yngre b\u00f8nder i en etablererfase er det mange faktorer som gj\u00f8r livssituasjonen mer s\u00e5rbar enn for andre aldersgrupper. Spesielt viktig er velferdsordningene som skal sikre forutsigbare betingelser ved f\u00f8dselspermisjon, ferie og fritid. I tillegg betyr naturligvis en anstendig inntjening et \u00abv\u00e6re eller ikke v\u00e6re\u00bb for denne gruppen, som ofte har gjort nylige investeringer b\u00e5de i driftsapparat og privat.<\/p>\n -> Behov for \u00e5 langsiktig tenking krever at vi bygger matvareberedskap i matsystemet. Det b\u00f8r inneb\u00e6re \u00e5 produsere mat for langsiktig lagring, for \u00e5 bygge videre p\u00e5 kornlagre som har blitt etablert i det siste.<\/p>\n Foredling og salg :<\/strong><\/p>\n I det norske matsystemet er det en utfordring at ressurser, kapital og makt er skjevfordelt. Mye makt konsentreres hos dagligvarekjedene, som gjennom vertikal integrering styrer store deler av verdikjedene og prisene p\u00e5 maten ut til forbrukere:<\/strong><\/p>\n -> Det er mye fokus p\u00e5 h\u00f8ye matpriser i Norge, men prisen bonden f\u00e5r for sine produkter reflekterer i alt for liten grad innsatsen og ressursene som ligger bak. Dagligvarekjedene styrer prisene i butikk basert p\u00e5 betalingsviljen til norske forbrukere, og er frakoblet fra produksjonskostnadene. Resultatet er at bonden sitter igjen med en uforholdsmessig lav andel av varens sluttpris. Utfordringer med h\u00f8ye matpriser for forbruker, reflekterer et st\u00f8rre og mer sammensatt ulikhetsproblem i det norske samfunnet, som m\u00e5 adresseres gjennom omfordeling, heller enn \u00e5 fremme tiltak for enda billigere mat.<\/p>\n -> Samvirker med mottaksplikt er en viktig \u00e5rsak til at vi til en viss grad klarer \u00e5 opprettholde et spredt landbruk, men samvirkene har begrenset evne til \u00e5 tilpasse til lokale forhold, kvaliteter og forutsetninger.<\/p>\n -> Det er et uttalt m\u00e5l for et samlet Storting \u00e5 \u00f8ke norsk frukt- og gr\u00f8ntproduksjon, men markedsbalanse og -tilgang er sv\u00e6rt krevende for disse produksjonene. Det finnes ikke mottaksplikt p\u00e5 frukt og gr\u00f8nt, og produsentene opplever ofte at mottakssystemet er ustabilt og at kontrakter brytes. Tollvernet for frukt og gr\u00f8nt gir lite rom for \u00f8kning i produksjon og lagerbeholdninger, fordi tollperiodene er begrenset til den norske sesongen. Det m\u00e5 gjennomf\u00f8res omfattende tiltak p\u00e5 distribusjons- og markedsleddet for frukt- og gr\u00f8ntprodusentene for at tiltak p\u00e5 produksjonsleddet skal ha virkning.<\/p>\n Dilemmaer knyttet til mangfold i salgsleddet er en begrensing for norsk jordbruk:<\/strong><\/p>\n -> Matvarekjedene og jordbruket st\u00e5r i et gjensidig avhengighetsforhold, og makten mellom disse b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 balansert som mulig. Markedsmakta hos matvarekjedene er uproporsjonal i forhold til andre akt\u00f8rer i verdikjedene.<\/p>\n -> N\u00e5r det er kjedene som bestemmer hva forbrukeren skal tilbys, og ikke ettersp\u00f8rsel og konkurranse, mister vi mangfoldet fra v\u00e5re egne samvirker og den beste lokale kvaliteten.<\/p>\n Det er gode muligheter for \u00e5 gj\u00f8re endringer i distribusjon og salg for et b\u00e6rekraftig matsystem:<\/p>\n -> Nasjonal matforsyningssikkerhet og satsing p\u00e5 lokale verdikjeder b\u00f8r v\u00e6re en prioritet i en tid hvor b\u00e5de konflikt og klima- og naturrelaterte kriser kan sette internasjonale verdikjeder ut av spill. Her spiller direkte salgskanaler som REKO-ringene og Bondens Marked en sentral rolle, og bidrar til \u00e5 koble sammen akt\u00f8rer som ellers har stor avstand.<\/p>\n -> Redusert matsvinn gir potensiale for betydelig bedre ressursutnyttelse og utslippskutt i matsystemet.<\/p>\n Forbruk:<\/strong><\/p>\n Utfordringer i forbrukerleddet i matsystemet er knyttet til en \u00f8kende grad av frakobling fra matens opprinnelse og produksjon:<\/strong><\/p>\n -> Forbrukere har mindre og mindre forhold til hvor og hvordan mat produseres, den bakenforliggende innsatsen, ressursene og den reelle verdien som maten har.<\/p>\n -> Prisfokuset hos forbruker bidrar til at kjedene satser p\u00e5 f\u00e5 produkter og egne merkevarer som selger godt, fremfor et mer mangfoldig utvalg.<\/p>\n Kostholdsr\u00e5d og \u2013tiltak skaper dilemmaer for et b\u00e6rekraftig matsystem: -> Sj\u00f8lforsyningsgraden baserer seg p\u00e5 det fortrukne kostholdet til befolkningen i dag. I en krisesituasjon er det relevant \u00e5 snakke om dekningsgrad, basert p\u00e5 antagelser om at vi kan legge om kostholdet ved behov. Det er likevel n\u00f8dvendig \u00e5 understreke at jordbruksvarer vil v\u00e6re en h\u00f8yst n\u00f8dvendig del av kostholdet ogs\u00e5 i krisesituasjon, selv om fisk kan erstatte noe av proteinbehovet.<\/p>\n Det ligger store muligheter i \u00e5 gj\u00f8re avstand mellom produsent og forbruker kortere, for \u00e5 bidra til \u00f8kt b\u00e6rekraft for norsk mat:<\/strong> -> Offentlige anskaffelser er viktig ledd i \u00e5 sikre et marked for mindre matvareakt\u00f8rer lokalt, for \u00e5 bidra til et st\u00f8rre mangfold, \u00f8kt sj\u00f8lforsyning og b\u00e6rekraftig norsk mat tilgjengelig i hele landet. Oppdeling av anskaffelseskontrakter og krav til kvalitet og b\u00e6rekraft kan gi forrang for norske produsenter og mindre foredlere. Et krav om en viss andel offentlige anskaffelser av \u00f8kologiske varer, vil tilrettelegge for markedsmuligheter i st\u00f8rre volum av \u00f8kologiske varer, og s\u00e5ledes stimulere til \u00f8kt \u00f8kologisk produksjon.<\/p>\n -> If\u00f8lge Stiftelsen Norsk Mat ser seks av ti forbrukere alltid eller ofte etter merking av norsk mat n\u00e5r de skal ta valg i butikken. Fordelene ved \u00e5 informere forbruker om opprinnelsen til maten de spiser er store, og p\u00e5litelig merkeordninger er n\u00f8dvendig. Det b\u00f8r v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 utvide merkeordninger som \u201cNyt Norge\u201d til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde storhusholdning og restaurant.<\/p>\n Politisk system:<\/strong> -> Internasjonale avtaler, s\u00e6rlig WTO og E\u00d8S, har stor p\u00e5virkning p\u00e5 handlingsrommet i norsk matpolitikk. Stadig flere krav og tiltak krever st\u00f8dig politisk gjennomf\u00f8ringsevne for tilpasninger til norsk kontekst.<\/p>\n -> Genteknologi har utviklet seg raskt og mye de siste \u00e5rene, med CRISPR og andre metoder, og tempoet og omfanget av endringer kan derfor \u00f8kes. Usikkerheten knyttet til risiko ved utsetting i \u00f8kosystem forblir h\u00f8y. Det er derfor stor grunn til \u00e5 ut\u00f8ve streng risikovurdering og varsomhet knyttet til GMO-er i norsk landbruk og matproduksjon. Man m\u00e5 derfor videref\u00f8re prinsippene om b\u00e6rekraft, samfunnsnytte og etikk i regelverket for GMOer i Norge, samt sporing, merking, og solid og uavhengig risikovurdering.<\/p>\n Politiske prioriteringer i retning av et b\u00e6rekraftig matsystem gir muligheter:<\/strong> -> B\u00f8nder skal levere p\u00e5 \u00f8kt sj\u00f8lforsyning – men ikke som dugnad. Ekstrakostnader knyttet til Stortingets satsinger p\u00e5 \u00f8kt eller annerledes matproduksjon m\u00e5 dekkes av s\u00e6rskilte bevilgninger, og komme i tillegg til de ordin\u00e6re jordbruksavtalemidlene.<\/p>\n -> Et b\u00e6rekraftig matsystem er et demokratisk matsystem. Stortinget har i oppgave \u00e5 sikre at jordbrukspolitikken tar matsystemet i retning av de landbrukspolitiske m\u00e5lene om matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, \u00f8kt verdiskaping, og b\u00e6rekraftig jordbruk med lavere utslipp av klimagasser. Det m\u00e5 gj\u00f8res gjennom aktiv forvaltning av jordbruksavtalen n\u00e5r den behandles i Stortinget, i tillegg til at Stortinget m\u00e5 sikre et aktivt importvern, markedsregulering og juridiske virkemidler som beskytter jordbruksproduksjonen.<\/p>\n Hvilke 3-5 tiltak vil v\u00e6re viktigst for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem?<\/strong> 2. Sikre jamstilling for b\u00f8nder sammenlignet med andre yrkesgrupper og innad i n\u00e6ringa, basert p\u00e5 et tallgrunnlag som reflekterer virkeligheten.<\/p>\n 3. Sikre at offentlige innkj\u00f8psordninger bidrar til ny m\u00e5ltidspolitikk, med innkj\u00f8p av norsk og lokal mat for \u00f8kt sj\u00f8lforsyning.<\/p>\n 4. Ta tilskuddssystemet i retning av st\u00f8rre mangfold ved \u00e5 innf\u00f8re teigbaserte tilskudd.<\/p>\n 5. Satse p\u00e5 klimatilpasning av norsk landbruk for et robust matsystem og styrket beredskap basert p\u00e5 korte, lokale verdikjeder og regionale produksjonsm\u00e5l. Det er store forventninger knyttet til en NOU om b\u00e6rekraftige matsystemer i Norge. Det er behov for endring i matsystemet, for \u00e5 sikre \u00f8kt sj\u00f8lforsyning, styrket beredskap, l\u00f8nnsomhet i matproduksjonen og klima- og naturtilpasning. I dag er man lite omforent om hva et b\u00e6rekraftig norsk matsystem inneb\u00e6rer. Det vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 finne de riktige og b\u00e6rende tiltakene, \u00e5 definere hva man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 til i et b\u00e6rekraftig matsystem. Vi trenger en visjon\u00e6r og tydelig NOU for samarbeid p\u00e5 tvers av verdikjeder og akt\u00f8rer for nasjonal matsikkerhet og et nasjonalt matsystem som bidrar til global matsikkerhet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Lise Saga Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag Jordbruket er en fundamental del av det norske matsystemet, og jordbrukets samfunnsoppdrag er \u00e5 produsere mat til befolkningen uten \u00e5 redusere framtidige generasjoners mulighet til det samme. Stortingets oppgave er \u00e5 sikre rammebetingelser som muliggj\u00f8r jordbrukets samfunnsoppdrag. Behovet for endring i det norske matsystemet er tydelig, men endringen handler\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-449","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/449","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=449"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/449\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":480,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/449\/revisions\/480"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=449"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=449"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=449"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n– Lav sj\u00f8lforsyningsgrad
\n– Matsikkerhet og matvareberedskap
\n– Tap av natur
\n– Klimaendringer
\n– Skjevfordeling av ressurser
\n– Manglende sosial og \u00f8konomisk b\u00e6rekraft
\n– Nedlagte g\u00e5rder og fraflyttede bygder<\/p>\n
\nDe viktigste utfordringene for nasjonal matproduksjon i dag er knyttet til den lave sj\u00f8lforsyningsgraden, som er solidarisk uansvarlig ovenfor andre lands matressurser. Vi st\u00e5r ogs\u00e5 ovenfor store utfordringer knyttet til allerede eksisterende og kommende klimaendringer og tap av biologisk mangfold og natur.<\/strong><\/p>\n
\n-> De nye norske kostholdsr\u00e5dene baserer seg p\u00e5 helsemessige vurderinger. Kosthold m\u00e5 knyttes til mer enn bare helse. Maten vi spiser er en del av komplekse natur- og samfunnssystemer. Bruk av utmark og beiteressurser bidrar til god ressursutnyttelse, holder arealer i hevd og sikrer matproduksjon p\u00e5 omr\u00e5der som ikke kan bidra direkte til menneskemat. Kostholdstiltak m\u00e5 baseres p\u00e5 ressursgrunnlaget og bidra til \u00f8kt norsk sj\u00f8lforsyning.<\/p>\n
\n-> Ettersp\u00f8rsel etter, og salg av, lokalmat har \u00f8kt kraftig det siste ti\u00e5ret. G\u00e5rdsforedling av ulike r\u00e5varer im\u00f8tekommer ikke bare et \u00f8kende marked, men representerer ogs\u00e5 en viktig kulturarv i jordbruket og norsk historie generelt.<\/p>\n
\nUtfordringer og dilemmaer i politisk og regulatorisk styring av matsystemet viser hvor komplekst det er \u00e5 endre et matsystem:<\/strong><\/p>\n
\n-> Vi trenger en mat- og m\u00e5ltidspolitikk som i mye st\u00f8rre grad enn i dag legger til rette for mat av kvalitet, basert p\u00e5 gode produksjonsmetoder, som gir gode m\u00e5ltidsopplevelser.<\/p>\n
\n1. N\u00e5 stortingets m\u00e5l om 50% sj\u00f8lforsyning p\u00e5 norske ressurser, som m\u00e5 inkludere \u00f8kt bruk av norsk jord, b\u00e5de dyrka mark og utmarksressurser.<\/p>\n
\nEn viktig faktor i beskrivelse og utvikling av et matsystem er makt. Utvalget m\u00e5 ta hensyn til maktforhold i det norsk matsystemet blant akt\u00f8rer som bidrar og blant grupper som ikke har mulighet til \u00e5 p\u00e5virke produksjon, distribusjon eller konsum. Maktforholdene skaper og forsterker ulikheter i matsystemet, og er viktige for \u00e5 utjevne forskjeller. En beskrivelse som ikke tar hensyn til maktforhold, klarer heller ikke \u00e5 identifisere tiltak for sosial, \u00f8konomisk og milj\u00f8messig b\u00e6rekraft. B\u00e6rekraftige matsystemer handler om demokratisk forankring, like muligheter til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 forme matpolitikk lokalt og nasjonalt, og i stort en matsuverenitet som beskytter retten til mat for alle i Norge og globalt.<\/p>\n