Gyda Gaarder T\u00f8raasen
\nNorsvin<\/p>\n
B\u00e6rekraftig, norsk matproduksjon – et unikt utgangspunkt<\/strong> \u00d8kt matproduksjon<\/strong> B\u00e6rekraftig avl<\/strong> Ivareta den gode dyrehelsa<\/strong> Ivareta og utvikle b\u00e6rekraftig svineproduksjon<\/strong> Sikre svinen\u00e6ringas konkurransekraft<\/strong> Grisens p\u00e5virkning p\u00e5 det norske matsystemet<\/strong> Global p\u00e5virkning<\/strong> Norge er verdensledende p\u00e5 husdyravl som fremmer sunne og friske dyr. Friske dyr er helt avgj\u00f8rende for god dyrevelferd og lite medisinbruk, herunder antibiotika. Sammenhengen mellom god helse hos husdyrene og folkehelsen er krystallklar. For \u00e5 opprettholde v\u00e5r unike posisjon trengs:<\/strong><\/p>\n 1. En vedvarende satsing p\u00e5 forskning og innovasjon p\u00e5 husdyravl 2. Ivareta Norges gode dyrehelse, herunder: 3. Opprettholde l\u00f8nnsomheten og konkurransekraften i norsk svineproduksjon 4. Investeringer i norsk husdyrhold er kostbart. Det gjelder ogs\u00e5 svineproduksjon. Offentlig st\u00f8tte til fornyelse og oppgraderinger av driftsbygg vil styrke n\u00e6ringens konkurransekraft, rekrutteringsgrunnlag og styrke dyrevelferden.<\/p>\n 5. Bidra til \u00e5 sikre markedsadgang for Norsvin sin svinegenetikk til internasjonale markeder for \u00e5 styrke en effektiv og b\u00e6rekraftig global matproduksjon.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Gyda Gaarder T\u00f8raasen Norsvin B\u00e6rekraftig, norsk matproduksjon – et unikt utgangspunkt o Norge produserer ren, trygg og b\u00e6rekraftig mat, og har med dette et fantastisk utgangspunkt som burde v\u00e6rt utnyttet og markedsf\u00f8rt enda bedre. Unikt god dyrehelse, lavt forbruk av antibiotika og lite bruk av spr\u00f8ytemidler gir Norge en helt unik posisjon i det globale\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-447","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/447","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=447"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/447\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":478,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/447\/revisions\/478"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=447"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=447"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=447"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\no Norge produserer ren, trygg og b\u00e6rekraftig mat, og har med dette et fantastisk utgangspunkt som burde v\u00e6rt utnyttet og markedsf\u00f8rt enda bedre. Unikt god dyrehelse, lavt forbruk av antibiotika og lite bruk av spr\u00f8ytemidler gir Norge en helt unik posisjon i det globale matsystemet. Norsk matproduksjon sine fordeler og kvaliteter b\u00f8r l\u00f8ftes og videreutvikles i enda st\u00f8rre grad framover i en verden som stadig er p\u00e5 s\u00f8ken etter rene, naturlige r\u00e5varer produsert p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te.<\/p>\n
\no \u00c5 \u00f8ke matproduksjonen i Norge er en \u00e5penbar mulighet. Det er en utfordring som vi som nasjon m\u00e5 klare \u00e5 l\u00f8se. Verden har blitt mer uforutsigbar og for \u00e5 styrke v\u00e5r selvforsyningsevne m\u00e5 matproduksjonen i Norge \u00f8ke.<\/p>\n
\no Avl er et avgj\u00f8rende verkt\u00f8y i et b\u00e6rekraftig matsystem der vi globalt mot 2050 m\u00e5 mestre \u00e5 produsere mer mat p\u00e5 mindre areal, med lavere utslipp i et vanskeligere klima. Gjennom bidrag fra norske svineprodusenter avler Norsvin for robuste, friske og effektive griser. Gjennom v\u00e5rt internasjonale samarbeid med Topigs Norsvin eksporterer Norsvin norsk svinegentikk til land i hele verden. I 2014 ble Norsvin sin internasjonale virksomhet sl\u00e5tt sammen med det nederlandske selskapet som da het Topigs. Topigs var interessert i en sammensl\u00e5ing med Norsvin p\u00e5 grunn av avlsarbeidet p\u00e5 v\u00e5r fantastiske purke, og s\u00e5 synergier b\u00e5de avlsmessig og \u00f8konomisk. Over 150 millioner norske kroner g\u00e5r n\u00e5 tilbake til forsknings- og avlsvirksomhet i Norge, og har gjort at norsk svinegenetikk i dag er verdensledende.
\no Norsvins avlsframgang f\u00f8rer til at det brukes 2 kilo mindre f\u00f4r per slaktegris per \u00e5r. Globalt bidrar norsk genetikk til \u00e5 spare hele 370 000 tonn f\u00f4r, 740 000 dekar spart landareal og reduserte klimautslipp p\u00e5 600 000 tonn CO2-ekvivalenter. Frigjorte arealer kan brukes til \u00f8kt matproduksjon til direkte konsum av mennesker. Norsk svineproduksjon er en viktig brikke i det norske matsystemer, men ikke minst det globale!
\no Stadig flere land vil kj\u00f8pe norsk svinegenetikk, og Norsvins eksportvirksomhet er i rask vekst, men Norges eksport av svinegenetikk begrenses av at Mattilsynet mangler ressurser til \u00e5 prioritere helsesertifikater for eksport til flere land.
\no For \u00e5 videreutvikle norsk svinegenetikk og bidra til \u00e5 p\u00e5virke internasjonal svineproduksjon i en b\u00e6rekraftig retning, trengs adgang til \u00e5 ta i bruk nye verkt\u00f8y innen bio- og genteknologi gjennom regulering som sikrer at disse kraftfulle teknologiene kan brukes til samfunnsnyttige form\u00e5l.<\/p>\n
\no Norske husdyr har unikt god helsestatus, men den gode dyrehelsa er under stadig press. Det er av avgj\u00f8rende betydning i et b\u00e6rekraftig matsystem \u00e5 ha friske dyr. Friske dyr har bedre velferd, er bra for mattryggheten, gir lavere klimagassutslipp, mindre milj\u00f8belastning og mindre arealbruk. En frisk gris beh\u00f8ver ikke medisinsk behandling og antibiotika, og gir derfor et avgj\u00f8rende bidrag til \u00e5 redusere utviklingen av resistens mot antibiotika.
\no For norsk svineproduksjon, men ogs\u00e5 for norsk svineproduksjons bidrag internasjonalt gjennom eksport, vil det v\u00e6re krise \u00e5 f\u00e5 Afrikansk svinepest p\u00e5vist i Norge. Derfor m\u00e5 tiltak for \u00e5 utrydde villsvin i Norge styrkes.
\no Norsk svinen\u00e6ring jobber hele tiden for \u00e5 forbedre dyrehelsen til norske griser. Norsvin har satt som m\u00e5l \u00e5 sanere hele den norske svinepopulasjonen til Spesifikk Patogen Fri-gris innen 2030. SPF-gris gir redusert f\u00f4rforbruk, bedre dyrehelse og dyrevelferd, og er svinen\u00e6ringas viktigste bidrag for \u00e5 n\u00e5 landbrukets klimam\u00e5l. Men for \u00e5 komme i m\u00e5l med dette er svinen\u00e6ringa avhengig av \u00e5 f\u00e5 investeringsmidler.
\no Helsen til dyr, planter og folk henger tett sammen og m\u00e5 vektlegges i et mer b\u00e6rekraftig matsystem. Eksempler p\u00e5 det er bekjempelse av MRSA i norske svinebesetninger til fordel for folkehelsa og redusert resistensproblematikk.
\no God dyrehelse er grunnlaget for god velferd. Norsvin vil advare mot \u00e5 risikere den gode dyrehelsa ved \u00e5 slippe grisen ut. Det er bedre \u00e5 \u00f8ke dyrevelferden i nye, alternative driftssystemer innend\u00f8rs, der man samtidig kan ivareta dyrehelsen, i stedet for \u00e5 utsette b\u00e5de dyr og mennesker for \u00f8kt smitterisiko ute.
\no For \u00e5 ivareta den norske dyrehelsa er det avgj\u00f8rende at forvaltningen har nok ressurser til overv\u00e5kning, forebygging, bekjempelse og beredskap.<\/p>\n
\no I Norge m\u00e5 alle arealressurser utnyttes. Samspillet mellom korn- og svineproduksjon er spesielt viktig for v\u00e5r sektor. At Norge har en kanaliseringspolitikk muliggj\u00f8r at melk- og storfeproduksjon er konsentrert i distriktene slik at mest mulig korn kan produseres der det er mulig. Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre h\u00f8yest mulig selvforsyning.
\no Her er prisnedskrivingstilskudd til kraftf\u00f4rindustrien en avgj\u00f8rende n\u00f8kkelfaktor. Det muliggj\u00f8r h\u00f8yere produksjon og bruk av norsk korn.
\no Grisen er en viktig faktor til god og effektiv arbeidsdeling i norsk jordbruk. Grisen spiser hele 80 prosent norsk f\u00f4r, der 70 prosent av f\u00f4ret er norskprodusert korn, hovedsakelig korn som ikke har god nok kvalitet til \u00e5 spises av mennesker. Grisen er en viktig avtaker av korn av lavere kvalitet, utnytter f\u00f4ret godt og omgj\u00f8r det til h\u00f8ykvalitets protein.
\no I d\u00e5rlige korn\u00e5r, der lite av kornavlingen blir til menneskemat, er grisen sv\u00e6rt viktig for at kornet kommer til nytte. Dette gjelder s\u00e6rlig bygg, som er det kornslaget som kan dyrkes flest steder og som det tidvis er for mye av. Grisen er det husdyrslaget som utnytter mest bygg.
\no \u201cAlt g\u00e5r i grisen\u201d, sies det. Fordi det er sant. Grisen tar ogs\u00e5 unna en del restprodukter fra n\u00e6ringsmiddelindustrien og s\u00f8rger for at alle ressurser blir utnyttet til matproduksjon.
\no Den norske grisen og svineavlen har en viktig rolle for \u00e5 forsyne det norske folk med sunt og velsmakende kj\u00f8tt med h\u00f8yt proteininnhold, produsert p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Den norske svineavlen har over tid tilpasset svinekj\u00f8ttet til eksisterende helse- og ern\u00e6ringskunnskap slik at svinekj\u00f8ttet inneholder lite fett, har h\u00f8y proteinandel og inneholder viktige vitaminer og mineraler. Sammen med lavt klimautslipp og flere andre egenskaper tilsier det at svinekj\u00f8tt heller burde v\u00e6rt klassifisert som hvitt kj\u00f8tt enn r\u00f8dt.
\no Norsvins m\u00e5l er \u00e5 f\u00e5 100 prosent norsk f\u00f4r. Det inneb\u00e6rer p\u00e5 sikt utfasing av den lille andelen soya som er igjen i norsk svinef\u00f4r og dermed et st\u00f8rre behov for norsk protein. For \u00e5 \u00f8ke andelen norsk f\u00f4r trengs mer risikoavlastning for \u00e5 l\u00f8fte norsk proteinproduksjon og mer b\u00f8nner, erter og oljefr\u00f8 i egnede omr\u00e5der. Hvis man skal n\u00e5 m\u00e5let om 100 prosent norsk f\u00f4r, m\u00e5 man finne l\u00f8sninger for \u00e5 ta i bruk kj\u00f8ttbeinmel. Forel\u00f8pig er betalingsvilligheten for kj\u00f8ttbeinmel til kj\u00e6ledyrf\u00f4r h\u00f8yere enn til bruk i landbruket, s\u00e5 her er det behov for tilskuddsl\u00f8sninger for \u00e5 f\u00e5 til dette. Norsvin jobber ogs\u00e5 med \u00e5 utvikle en mer proteineffektiv gris ved \u00e5 vektlegge denne egenskapen i avlsarbeidet.
\no N\u00e5r grisen slaktes utnyttes nesten 90 prosent av slaktet. Det er mer enn noe annet husdyrslag.<\/p>\n
\no Norge er et h\u00f8ykostland og det gj\u00f8r at rammevilk\u00e5rene for \u00e5 produsere mat er viktig, det gjelder ikke minst for svineproduksjon.
\no Tilstrekkelig l\u00f8nnsomhet for svineprodusenten er en forutsetning for norsk produksjon av gris, god rekruttering, investeringslyst og for \u00e5 opprettholde det gode avlsarbeidet i Norge. Svineprodusentene henter tiln\u00e6rmet all inntekt gjennom markedet, uten tilskudd av betydning, og er slikt sett en \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig produksjon. For \u00e5 sikre b\u00e6rekraftig l\u00f8nnsomhet i svineproduksjonen er markedsbalanse helt avgj\u00f8rende. I dette f\u00f8lger det et sterkt behov for at effektive produksjonsreguleringsverkt\u00f8y blir tatt i bruk raskt nok.
\no Effektivitetsveksten i svineproduksjonen, som f\u00f8lge av avlsutvikling og bedre produksjon, er stor. Dette kommer forbrukerne til gode med at svinekj\u00f8tt fremdeles er et ganske rimelig kj\u00f8tt, men det er viktig at svineprodusentene f\u00e5r betalt for den jobben de gj\u00f8r.
\no Det er viktig at kravene svineprodusentene m\u00e5 forholde seg til ikke blir s\u00e5 strenge og dyre at norsk svineproduksjon mister sin konkurransekraft og utkonkurreres av import. Dette m\u00e5 tas i betraktning n\u00e5r vedtak av dyrevelferdsmeldinga skal konkretiseres. Norge ligger p\u00e5 mange omr\u00e5der langt foran n\u00e5r det gjelder dyrevelferd og fremover b\u00f8r forskningsmidler g\u00e5 til \u00e5 utvikle funksjonelle fj\u00f8s som gir st\u00f8rre variasjon og \u00f8kt valgfrihet for grisen. Slik anvendt forskning vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 tette store kunnskapshull som finnes p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n
\no Distriktsgrisen har en viktig betydning for \u00e5 holde slakterier i drift i hele landet. Den s\u00f8rger for jevnlige leveranser gjennom hele \u00e5ret, noe som gir stabil drift i slakterier \u2013 ogs\u00e5 i utkantstr\u00f8k som Nord-Norge. I en krisesituasjon er disse slakteriene viktige for forsyningssikkerheten og beredskapen.
\no Grisen gj\u00f8r det mulig for andre dyreslag \u00e5 ha et sted \u00e5 levere. I omr\u00e5der som Vestland, Nordland og Troms er husdyrproduksjoner sesongbaserte. Uten distriktsgrisen ville slakteriene hatt d\u00e5rligere l\u00f8nnsomhet, og st\u00f8rre fare for nedleggelse. Derfor er grisen en n\u00f8kkel til \u00e5 opprettholde beredskapen.<\/p>\n
\no Norsk svineavl har positive effekter p\u00e5 det globale matsystemet. Eksport av norsk svinegenetikk har ringvirkninger verden over. En f\u00f4reffektiv og friskere gris reduserer arealbehovet for dyrking av f\u00f4rr\u00e5varer og gir lavere klimagassutslipp fra den globale svineproduksjonen.
\no N\u00f8kkelen er \u00e5 produsere mer mat, p\u00e5 mindre landareal, med mindre utslipp. Norsvins fremgang bidrar til et bedre fungerende globalt matsystem, og vi fungerer som en gr\u00f8nn lunge med friske dyr av h\u00f8y kvalitet for andre land som \u00f8nsker \u00e5 forbedre sin svineproduksjon. Kunder fra hele verden kommer til Norge for \u00e5 se, og vi setter ogs\u00e5 standarden for stadig bedre dyrevelferd. Norsvin sin svinegentikk har i dag en global markedsandel p\u00e5 16 %, tilsvarende over 160 millioner griser.<\/p>\n
\no Muligheter til \u00e5 teste ut og ta i bruk nye teknologier, herunder genredigering<\/p>\n
\no styrke tiltak for \u00e5 utrydde villsvin
\no sikre nok forvaltningsressurser til overv\u00e5kning og beredskap av dyrehelse
\no gi investeringsst\u00f8tte for omlegging til SPF<\/p>\n
\no Det sikrer investeringslyst og rekruttering.<\/p>\n