Statsforvaltaren i Innlandet<\/p>\n
Moglegheiter<\/strong> Det er viktig \u00e5 auke delen av norskprodusert mat som vi et i Noreg. Vi treng b\u00e5de volumproduksjon og lokalprodusert mat. Offentlege innkj\u00f8p er viktige i denne samanheng, og kan ogs\u00e5 bidra til auka bruk av lokalprodusert og stuttreist mat. I tillegg kan fokus p\u00e5 mat- og m\u00e5ltidsglede vere med \u00e5 bidra til betre folkehelse.<\/p>\n Dilemma<\/strong> Vi m\u00e5 vere medvitne p\u00e5 kva for planteprodukt vi vel n\u00e5r m\u00e5let er \u00e5 redusere kj\u00f8ttforbruket. Kan vi bruke norskprodusert plantekost? Samstundes er det viktig \u00e5 ha norsk kj\u00f8tproduksjon basert p\u00e5 friske dyr, beiteressursar og dyrka mark i heile landet. Ein del plantevarer som vi i rike land m\u00e5 importere fr\u00e5 t.d. Afrika, Asia og S\u00f8r-Amerika, f\u00f8rer til ein ubalanse ved at produksjonen p\u00e5 desse kontinenta blir auka i stor skala, og det gjev ei utarming av jorda og \u00f8ydelegg biologisk mangfald der.<\/p>\n Det er eit stort fokus p\u00e5 billig mat. Ved \u00e5 utnytte produksjonsressursane i heile landet, kan dette fokuset bli erstatta med beredskap, frisk mat og kortreist (innan landegrensene).<\/p>\n Utfordringar<\/strong> Klimagassutslepp i jordbruket\/norsk matproduksjon blir ikkje redusert nok jf. m\u00e5la (Riksrevisjonens rapport).<\/p>\n Jordbruksproduksjonen v\u00e5r blir p\u00e5verka av klimaendringar, b\u00e5de positivt (varmare klima, mogleg \u00e5 dyrke nye artar og sortar) og negativt (v\u00e5tare og villare klima som gjev utfordringar med flom og ras bl.a.)<\/p>\n Lov om offentlege innkj\u00f8p bidrar til at det er vanskeleg \u00e5 kj\u00f8pe lokalprodusert mat (sj\u00f8lv om vi over har nemnt det som ei moglegheit).<\/p>\n Beredskap og berekraft heng saman. Det er viktig \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 heile produksjonskjeda for mat. Vi m\u00e5 sikre at kjeda fungerer \u2013 b\u00e5de ved sm\u00e5 hendingar og i st\u00f8rre kriser. F\u00f8rste del av produksjonskjeda skjer p\u00e5 gardsniv\u00e5, og det er viktig \u00e5 avdekke kvar risikoen ligg, slik at ogs\u00e5 prim\u00e6rleddet fungerer. Det er viktig for beredskapen \u00e5 spreie produksjonen av mat utover landet. Dessutan er vi avhengige av at viktige samfunnsfunksjonar som transport, betaling m.m. fungerer. Vi vil nemne at det er viktig \u00e5 ha eit visst lager av essensielle innsatsvarer.<\/p>\n Vi har for stort matsvinn, og dette m\u00e5 vi gjere meir med enn det vi gjer i dag.<\/p>\n Rekruttering av fagfolk i alle ledd er ei utfordring. Det gjeld b\u00e5de i prim\u00e6rn\u00e6ringa, i foredlingsleddet og innan yrke som kokk, servit\u00f8rar m.m.<\/p>\n God nok veterin\u00e6rdekning er viktig for \u00e5 sikre trygg matproduksjon med god dyrevelferd. Vi ser at i fleire og fleire omr\u00e5de blir det utfordrande \u00e5 f\u00e5 til tilfredsstillande veterin\u00e6rvaktordning.<\/p>\n Matproduksjon er ein biologisk produksjon som er avhengig av natur og klima, og det er difor vanskeleg p\u00e5 f\u00f8rehand \u00e5 seie kor stor avlinga eller avdr\u00e5tten blir. Med andre ord kan det vere vanskeleg \u00e5 planlegg eit resultat.<\/p>\n Hvilke 3-5 tiltak vil v\u00e6re viktigst for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem?<\/strong><\/p>\n 1. Redusere matsvinn: Kvalitetskrav til produkta (gr\u00f8nsaker, frukt, korn m.m.) er h\u00f8ge, og forbrukaren vil ha det beste. Meir kunne ha g\u00e5tt til menneskemat. N\u00e5r det gjeld kj\u00f8tt, er det eit unytta potensiale i t.d. hanekyllingar og geitekje. Utvalet har eit omfattande mandat. Vi meiner det er mange faktorar som spelar inn for \u00e5 f\u00e5 til eit berekraftig matsystem, og at det er viktig \u00e5 f\u00e5 med alle aspekt som kan spele ei rolle. Det er difor naturleg at mandatet bli omfattande.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Statsforvaltaren i Innlandet Moglegheiter Vi har gode moglegheiter for \u00e5 auke norsk berekraftig matproduksjon. For \u00e5 f\u00e5 til ein auke, m\u00e5 vi ta vare p\u00e5 ressursgrunnlaget i heile landet, og rammevilk\u00e5ra m\u00e5 ta omsyn til lokale og regionale forskjellar. Vi m\u00e5 utnytte produksjonsgrunnlaget v\u00e5rt. Dette gjeld alle areala v\u00e5re som kan nyttast til matproduksjon. Beredskap\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-445","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/445","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=445"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/445\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":476,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/445\/revisions\/476"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=445"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=445"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=445"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nVi har gode moglegheiter for \u00e5 auke norsk berekraftig matproduksjon. For \u00e5 f\u00e5 til ein auke, m\u00e5 vi ta vare p\u00e5 ressursgrunnlaget i heile landet, og rammevilk\u00e5ra m\u00e5 ta omsyn til lokale og regionale forskjellar. Vi m\u00e5 utnytte produksjonsgrunnlaget v\u00e5rt. Dette gjeld alle areala v\u00e5re som kan nyttast til matproduksjon.
\nBeredskap og matproduksjon heng n\u00f8ye saman. Det er mogleg \u00e5 auke den norske matproduksjonen for betre matberedskap. Dette kan vi gjere p\u00e5 ein meir klimavenleg m\u00e5te t.d. ved \u00e5 utvikle teknologi og sortar. Bonden utgjer prim\u00e6rleddet for matproduksjonen. For at produksjonen skal vere berekraftig, m\u00e5 i bonden ha vilk\u00e5r som gjer at b\u00e5de det \u00f8konomiske aspektet og det sosiale aspektet er tatt vare p\u00e5.<\/p>\n
\nVi bur i eit langstrakt land og har behov for mye transport, og det er viktig \u00e5 finne effektive og klimavennlege transportl\u00f8ysingar. Stor norsk matproduksjon krev at ressursane i heile landet blir brukt.<\/p>\n
\nMatvarekjedene har konsentrert makt, er sentraliserte, det blir ofte lang transport, og distribusjon er konsentrert p\u00e5 f\u00e5 akt\u00f8rar. Dette gjer det vanskeleg for mindre matprodusentar og andre akt\u00f8rar \u00e5 kome inn p\u00e5 marknaden.<\/p>\n
\n2. Legge til rette for \u00e5 basere matproduksjonen p\u00e5 ressursgrunnlaget i jord og utmark over hele landet.
\n3. Finne fram til planter som vi kan dyrke i Noreg og som kan erstatte import av planter fr\u00e5 andre kontinent.<\/p>\n