Maria Pettersvik Arvnes
\nNorges Fiskarlag<\/p>\n
Fiskerin\u00e6ringen er en b\u00e6rebjelke i norsk matproduksjon og sysselsetting. I 2024 landet ca. 5000 fiskefart\u00f8y over 2,35 millioner tonn fisk. I tillegg til fiskerne selv genererer aktiviteten mange \u00e5rsverk, i eks landindustrien, p\u00e5 verksteder og i produksjon av redskaper. Det er beregnet at norske fiskerier gir nesten 45 000 arbeidsplasser, og mange av disse er lokalisert i distriktene. N\u00e6ringen bidrar til verdiskaping og bosetting langs hele kysten, og har samtidig en s\u00e6rdeles viktig rolle for \u00e5 opprettholde tilstedev\u00e6relse i v\u00e5re havomr\u00e5der, spesielt i nordomr\u00e5dene.
\nNorges Fiskarlag \u00f8nsker i dette innspillet \u00e5 gi ett innblikk i fiskerin\u00e6ringen og dens betydning for matsikkerhet, beredskap og verdiskaping gjennom \u00e5 besvare de tre oppgitte sp\u00f8rsm\u00e5lene.<\/p>\n
1. Hva er de mest sentrale mulighetene, dilemmaene og utfordringene i det norske matsystemet?<\/strong><\/p>\n Muligheter<\/strong> Lokal forankring og samfunnsutvikling<\/strong> Bedre utnyttelse av restr\u00e5stoff og biprodukter<\/strong> Sj\u00f8matens beredskapspotensial<\/strong> Nye eller lite utnyttede ressurser<\/strong> Klimaendringer \u2013 ny artssammensetning<\/strong> Dilemma<\/strong><\/p>\n Milj\u00f8fotavtrykk og b\u00e6rekraft<\/strong> Eksport vs. nasjonal forsyning<\/strong> Regelverk og fleksibilitet<\/strong> \u00d8konomisk b\u00e6rekraft<\/strong> Utfordringer:<\/strong><\/p>\n Klimaendringer \u2013 endret utbredelse<\/strong> \u00d8kende konkurranse om arealer<\/strong> Et sterkt jordvern har v\u00e6rt og er en forutsetning for \u00e5 sikre matproduksjonen og utnytte ressursene best mulig i Norge. P\u00e5 samme m\u00e5te som jordvern har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for landbruket, kan det v\u00e6re p\u00e5 tide \u00e5 vurdere tilsvarende ordninger for matproduserende arealer i sj\u00f8. Dette kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre fiskerin\u00e6ringen tilgang til viktige fiskeomr\u00e5der.<\/p>\n Internasjonale milj\u00f8standarder og storsamfunnets forventninger S\u00e5rbar infrastruktur<\/strong> Fallende sj\u00f8matkonsum<\/strong> Marin fors\u00f8pling og fremmedstoffer<\/strong> For \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i det norske matsystemet, er det avgj\u00f8rende \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak som b\u00e5de sikrer ressursgrunnlaget, styrker rammevilk\u00e5rene og sikrer n\u00e6ringens distribusjonsapparat og infrastruktur.<\/strong><\/p>\n Sikre tilgang til arealer for fiskeri<\/strong> Styrke rammevilk\u00e5r for b\u00e6rekraftig fiskeri<\/strong> \u00d8ke bearbeidingsgraden og utnyttelsen av restr\u00e5stoff<\/strong> Forbedre distribusjon og tilgjengelighet av sj\u00f8mat nasjonalt<\/strong> Utvalget b\u00f8r i sitt arbeid vektlegge sj\u00f8matens rolle i matvareberedskapen langt sterkere enn tidligere meldinger har gjort. Det er viktig \u00e5 l\u00f8fte frem dekningsgrad som et mer relevant m\u00e5l enn selvforsyningsgrad, da sj\u00f8matens bidrag til nasjonal matsikkerhet ikke fanges opp av sistnevnte. Norge har et ansvar for \u00e5 bidra til globale matsystemer, og markedsadgang til EU b\u00f8r ses i lys av strategiske interesser som energi og forsvar. Norge er tett koblet til det globale matsystemet gjennom handel, teknologi og regelverk. Matsikkerhet og beredskap m\u00e5 derfor ses i lys av internasjonale avtaler og geopolitiske forhold. Sj\u00f8matens rolle i europeisk matberedskap understreker behovet for stabile handelsforbindelser og logistikk, ogs\u00e5 i krisesituasjoner.<\/p>\n I tillegg b\u00f8r utvalget se matsystemet i lys av nasjonale m\u00e5lsettinger om folkehelse og kostholdsr\u00e5dene som anbefaler \u00f8kt inntak av fisk og sj\u00f8mat. Sj\u00f8mat er en viktig kilde til proteiner, omega-3-fettsyrer, vitaminer og mineraler, og et \u00f8kt konsum av fisk kan bidra til bedre helse i befolkningen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Maria Pettersvik Arvnes Norges Fiskarlag Fiskerin\u00e6ringen er en b\u00e6rebjelke i norsk matproduksjon og sysselsetting. I 2024 landet ca. 5000 fiskefart\u00f8y over 2,35 millioner tonn fisk. I tillegg til fiskerne selv genererer aktiviteten mange \u00e5rsverk, i eks landindustrien, p\u00e5 verksteder og i produksjon av redskaper. Det er beregnet at norske fiskerier gir nesten 45 000 arbeidsplasser,\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-443","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/443","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=443"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/443\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":473,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/443\/revisions\/473"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=443"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=443"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=443"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nFiskerin\u00e6ringens klimavennlige bidrag<\/strong>
\nFiskerin\u00e6ringa er en robust n\u00e6ring, som h\u00f8ster av fornybare ressurser og utgj\u00f8r en av de mest klimavennlige formene for matproduksjon i Norge. Proteiner fra havet har et vesentlig lavere klimaavtrykk enn mange landbaserte alternativer, og bidrar samtidig til et sunt og n\u00e6ringsrikt kosthold. I lys av nasjonale m\u00e5lsettinger for utslippsreduksjon og folkehelse, representerer fisk en strategisk ressurs som kan og b\u00f8r spille en st\u00f8rre rolle i befolkningens kosthold. Vi mener derfor at det ligger store muligheter i \u00e5 \u00f8ke sj\u00f8matkonsumet b\u00e5de i Norge og i resten av verden.<\/p>\n
\nStore deler av fiskerin\u00e6ringa er sterkt lokalt forankret. Den bidrar til sysselsetting, bosetting, verdiskaping og samfunnsutvikling i kystsamfunn over hele landet. Den geografiske spredningen gir matsystemet robusthet, og gj\u00f8r det mulig \u00e5 opprettholde matproduksjon og arbeidsplasser ogs\u00e5 i krisesituasjoner. Den lokale tilstedev\u00e6relsen gir ogs\u00e5 sikkerhetspolitisk verdi ved \u00e5 sikre norsk aktivitet i distriktene, s\u00e6rlig i nord, og bidrar til \u00e5 hevde suverenitet i havomr\u00e5dene. I en tid med \u00f8kende geopolitisk uro og behov for nasjonal beredskap, er dette en viktig dimensjon som vi mener b\u00f8r l\u00f8ftes frem. Det ligger store muligheter i denne geografiske spredningen, og det faktum at fiskerin\u00e6ringa er til stede langs hele kysten.<\/p>\n
\nFiskerin\u00e6ringa har et potensial i bedre utnyttelse og bruk av restr\u00e5stoff og biprodukter slik som avskj\u00e6r og fiskeavfall. En bedre utnyttelse kan i noen tilfeller redusere matsvinn og \u00f8ke selvforsyningsgraden, men bruk av restr\u00e5stoff til f\u00f4r til oppdrettsn\u00e6ringen, eller nye produkter innen kosmetikk eller medisin er mer sannsynlig. Det kreves b\u00e5de regulatoriske og operasjonelle endringer for \u00e5 komme dit, men slike endringer vil sannsynligvis \u00e5pne opp og gi muligheter for \u00f8kt verdiskaping og bedre ressursutnyttelse i n\u00e6ringen.<\/p>\n
\nDet ligger ogs\u00e5 en stor mulighet i sj\u00f8matens beredskapspotensial. Selv om store deler av fangsten i dag eksporteres, kan denne ressursen i en krisesituasjon omdirigeres til innenlands forbruk. Sj\u00f8mat har h\u00f8y n\u00e6ringsverdi og kan dekke store deler av befolkningens daglige energibehov. Det er gjort beregninger som viser at norsk villfisk alene kan dekke proteinbehovet til hele den norske befolkning. Det betyr at vi kan v\u00e6re 100% selvforsynt i en krise, gitt at vi legger om kostholdet.<\/p>\n
\nDet er fortsatt en del arter i norske farvann som ikke utnyttes i forhold til deres \u00f8konomiske potensial. Det er gjort flere studier for \u00e5 identifisere muligheter for bedre utnyttelse av disse. Raud\u00e5te er en art som peker seg ut som en mulighet, og SFI Harvest, ledet av Sintef jobber n\u00e5 med \u00e5 finne metodikk b\u00e5de for h\u00f8sting og bearbeiding av raud\u00e5te. Det er ogs\u00e5 andre arter som kan utgj\u00f8re en mulighet, slik som sj\u00f8p\u00f8lser og kr\u00e5keboller, men det gjenst\u00e5r en del utvikling b\u00e5de knyttet til fangst og bearbeiding f\u00f8r det kan kommersialiseres.<\/p>\n
\nMed \u00f8kende havtemperatur f\u00f8lger endret artssammensetning som kan p\u00e5virke fiskeriene, b\u00e5de som en mulighet og som en utfordring. Det finnes eksempler p\u00e5 at \u00f8kt temperatur har f\u00f8rt til bedre fiskerier p\u00e5 enkelte arter, slik som lysing i Nordsj\u00f8en hvor fangstene er femdoblet fra 2007 til 2016. Det forventes at lysing vil ha en positiv utvikling som f\u00f8lge av \u00f8kende temperatur frem mot 2050, og en kan s\u00e5ledes anta at fiskeriet vil \u00f8ke ytterligere i tiden fremover.<\/p>\n
\nAll matproduksjon har en p\u00e5virkning p\u00e5 naturen, og fiskerin\u00e6ringen er intet unntak. Et dilemma er hvor stort milj\u00f8fotavtrykk samfunnet er villig til \u00e5 akseptere fra fiskeriene. Her ligger utfordringen i \u00e5 balansere behovet for effektiv drift med hensynet til naturmangfold og langsiktig b\u00e6rekraft. Den siste tiden har det blant annet v\u00e6rt \u00f8kt oppmerksomhet p\u00e5 p\u00e5virkningen bunntr\u00e5ling har p\u00e5 \u00f8kosystemene. Fotavtrykket mot vurderes opp mot fordelene for det samlede matsystemet. Fiskeriforvaltningen er i stadig utvikling, og ny kunnskap m\u00e5 tas i bruk. Det er behov for \u00f8kte midler til videre forskning p\u00e5 \u00f8kosystemeffekter, mer sk\u00e5nsomme redskaper, utvikling og implementering av eksisterende redskaper, og teknologi som kan redusere milj\u00f8belastningen uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 bekostning av n\u00e6ringens levedyktighet.<\/p>\n
\nDilemmaet rundt eksport versus nasjonal forsyning handler om Norges rolle som sj\u00f8matnasjon i det globale matsystemet. I en krisesituasjon m\u00e5 det vurderes om fiskeressursene skal brukes til \u00e5 dekke nasjonale behov eller fortsatt eksporteres for \u00e5 sikre tilgang til varer Norge ikke produserer selv. \u00c5 prioritere nasjonal forsyning kan styrke beredskap og matsikkerhet, men samtidig svekke Norges internasjonale forpliktelser og \u00f8konomiske inntekter. P\u00e5 den annen side vil fortsatt eksport bidra til \u00e5 opprettholde Norges rolle som leverand\u00f8r i det globale matsystemet, men kan gj\u00f8re oss mer s\u00e5rbare dersom import av andre varer stopper opp.<\/p>\n
\nEt annet dilemma oppst\u00e5r i m\u00f8te med regelverket, som kan v\u00e6re en begrensende faktor for eksempelvis lokal omsetning av fisk og salg direkte fra kaikanten. Strenge regler bidrar til mattrygghet og harmonisering med internasjonale standarder, men reduserer samtidig fleksibiliteten og muligheten for lokale initiativ. Dette skaper utfordringer for kystsamfunn som \u00f8nsker \u00e5 styrke sin matsikkerhet gjennom lokal distribusjon, og det b\u00f8r vurderes om regelverket kan tilpasses slik at det gir rom for mer fleksible l\u00f8sninger uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 bekostning av trygghet og kvalitet.<\/p>\n
\nFiskerin\u00e6ringen st\u00e5r i et \u00f8konomisk dilemma. P\u00e5 den ene siden er det eksempelvis behov for investeringer i gr\u00f8nn teknologi for \u00e5 redusere klimagassutslipp og mer sk\u00e5nsomme redskaper for \u00e5 sikre milj\u00f8messig b\u00e6rekraft. P\u00e5 den andre siden m\u00f8ter n\u00e6ringen usikre rammevilk\u00e5r og \u00f8kende avgifter som svekker investeringsevnen. For at fiskerin\u00e6ringen skal kunne utvikle seg i en b\u00e6rekraftig retning, m\u00e5 det etableres stabile og forutsigbare rammebetingelser som gj\u00f8r det l\u00f8nnsomt \u00e5 satse p\u00e5 fremtidsrettede l\u00f8sninger. \u00d8konomisk trygghet er en forutsetning for at milj\u00f8messige og sosiale m\u00e5l skal kunne realiseres.<\/p>\n
\nFiskerin\u00e6ringa st\u00e5r overfor en rekke komplekse utfordringer som p\u00e5virker b\u00e5de kortsiktig og langsiktig b\u00e6rekraft. Klimaendringer er en av de mest presserende utfordringene, da de p\u00e5virker migrasjonsm\u00f8nstre og tilgjengeligheten av fisk. Med \u00f8kende havtemperatur vil sannsynligvis utbredelsesm\u00f8nsteret til en rekke arter endres til en mer nordlig utbredelse. Dette kan gi utfordringer rundt internasjonalt forvaltningssamarbeid, noe vi allerede ser flere eksempler p\u00e5, herunder makrell.
\n\u00d8kt havtemperatur vil ogs\u00e5 med stor sannsynlighet p\u00e5virke gyte- og oppvekstomr\u00e5der for mange arter som igjen vil p\u00e5virke muligheten til \u00e5 h\u00f8ste av bestandene. \u00d8kt havtemperatur gir ogs\u00e5 \u00f8kt risiko for sykdommer, parasitter og invasive arter, som kan ha alvorlige konsekvenser for fiskerin\u00e6ringen.<\/p>\n
\nVidere skaper \u00f8kende konkurranse om arealer i kystsonen og havomr\u00e5dene med andre n\u00e6ringer og verneinteresser en utfordring. For \u00e5 kunne h\u00f8ste \u00f8nsket mengde r\u00e5stoff trengs areal, og vi trenger tilgang p\u00e5 det riktige arealet \u2013 alts\u00e5 der fisken er, b\u00e5de i dag og det som kommer til \u00e5 bli morgendagens fiskefelt.
\nDet er et \u00f8kende fokus p\u00e5 \u00f8nsket om \u00e5 opprette verneomr\u00e5der i sj\u00f8, s\u00e6rlig etter Naturavtalens inntog. I mange tilfeller kan det v\u00e6re behov for verneomr\u00e5der, enten etter naturmangfoldloven eller etter de ulike sektorenes regelverk, men en av utfordringene vi opplever er at det p\u00e5g\u00e5r initiativ for \u00e5 opprette verneomr\u00e5der med restriksjoner p\u00e5 fiskeri p\u00e5 mange ulike forvaltningsniv\u00e5. Eksempelvis jobber kommunene med \u00e5 opprette hummerfredningsomr\u00e5der hvor bruk av fastst\u00e5ende redskap strammes inn, statsforvalteren oppretter fredningssoner i munningen til elver med oppgang av anadrom laks med restriksjoner p\u00e5 fiske med not og vi har marin verneplan som f\u00f8lges opp av milj\u00f8direktoratet. I tillegg kommer bevaringstiltak etter sektorregelverket. Utfordringen med dette er at det ikke settes i sammenheng, og vi opplever et bit-for-bit-vern hvor verneomr\u00e5der opprettes uten at noen har oversikt over helheten. Utfallet kan bli at viktig areal for fiskeri blir gjort utilgjengelig, som igjen kan p\u00e5virke v\u00e5r evne og mulighet til \u00e5 drive et fiskeri i det omfang som er \u00f8nsket politisk. Det er derfor viktig at en i tiden fremover s\u00f8ker \u00e5 finne en god balanse mellom bevaring av \u00f8kosystemer og b\u00e6rekraftig utnyttelse av marine ressurser.<\/p>\n
\nI flere av eksportmarkedene m\u00f8ter norsk sj\u00f8mat krav om overensstemmelse med internasjonale standarder for b\u00e6rekraft, hvorav Marine Stewardship Council (MSC) i dag er den mest dominerende. Mange norske fiskerier har i dag utfordringer med \u00e5 oppn\u00e5 MSC-sertifisering grunnet avvik mellom dagens norske forvaltningspraksis og kravene i standarden. Dette kan f\u00f8re til at norsk fisk m\u00e5 selges i mindre l\u00f8nnsomme eksportmarkeder. Dette presset kommer ogs\u00e5 p\u00e5 fiskerin\u00e6ringen, ikke bare fra MSC, men ogs\u00e5 fra EUs taksonomikrav, amerikanske ekvivalenskrav for import (som US MMPA) og en rekke andre tekniske krav knyttet til b\u00e6rekraft fra b\u00e5de offentlige og private instanser verden over.
\nDet vil v\u00e6re viktig \u00e5 investere videre i havforskning og forvaltningsinstitusjoner hvis Norges posisjon som verdensledende nasjon innen fiskeriforvaltning skal ivaretas. Norge m\u00e5 sikre at forskningskapasitet, datainnsamling, overv\u00e5king og reguleringer holder internasjonal best practice og at transparens og dokumentasjon fortsetter \u00e5 gj\u00f8re dette synlig og lett tilgjengelig. Dette er selvsagt viktig for \u00e5 sikre selve ressursene, men det er alts\u00e5 ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 m\u00f8te krav fra markedene og forventningene fra storsamfunnet slik at aksepten for fiskeriaktivitet ivaretas.<\/p>\n
\nInfrastrukturen for transport og lagring av fisk er s\u00e5rbar, spesielt ved bortfall av energi. Flere bunkeranlegg langs kysten har blitt lagt ned, noe som kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser for forsyningsevnen i en krisesituasjon. Fungerende transportsystemer for smidig frakt av fisk og fiskeprodukter er ogs\u00e5 sentralt. Dette er ikke bare relevant for norske veier, men ogs\u00e5 gjennom Sverige og Finland. I tillegg til behovet for operative veier fraktes mye via jernbane og til sj\u00f8s. En driftssikker jernbane er derfor sentralt, sammen med god infrastruktur i havnene for \u00e5 sikre smidige og effektive operasjoner i havn.<\/p>\n
\nVi har den senere tid sett en trend med fallende konsum av sj\u00f8mat i Norge. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re problematisk med tanke p\u00e5 kosthold og folkehelse kan dette ogs\u00e5 gi utfordringer gjennom \u00e5 svekke v\u00e5r evne til \u00e5 nyttiggj\u00f8re sj\u00f8maten i krise, eks. at \u00abingen\u00bb kan \u00e5 renske og tilberede fisk lenger, og r\u00e5varen oppleves som utilgjengelig.<\/p>\n
\nMarin fors\u00f8pling er en stor utfordring som truer b\u00e5de dyreliv og mennesker. Det er viktig \u00e5 minimere plastforurensning i havet av flere \u00e5rsaker; tapte fiskeredskaper kan sp\u00f8kelsesfiske i lang tid f\u00f8r de brytes ned, noe som f\u00f8rer skjult, uregistrert beskatning, un\u00f8dig lidelse for mange dyr, plasten kan brytes ned til mikroplast og tas opp i organismer, avfall havner i fj\u00e6ra og blir fors\u00f8pling. Norges Fiskarlag har tatt flere initiativer for \u00e5 bekjempe dette problemet, blant annet gjennom en handlingsplan med tiltak som f\u00f8lges opp.<\/p>\n
\n\u00d8kende konkurranse om kystn\u00e6re og marine arealer fra andre n\u00e6ringer og verneinteresser truer fiskerin\u00e6ringens tilgang til viktige fiskeomr\u00e5der. Det er derfor n\u00f8dvendig med en helhetlig arealpolitikk som ivaretar fiskerienes behov for tilgang til riktige arealer til riktig tid, i dag og i fremtiden, samt beskyttelse av gyte- og oppvekstomr\u00e5der. Tilstrekkelig store arealer m\u00e5 prioriteres for fiskeri, og skjermes for annen aktivitet og mer eller mindre permanente installasjoner.<\/p>\n
\nFor \u00e5 sikre \u00f8konomisk og milj\u00f8messig b\u00e6rekraft, m\u00e5 fiskerin\u00e6ringen ha stabile og konkurransedyktige rammebetingelser. Dette inkluderer \u00e5 investere i, og styrke marin ressursforskning, b\u00e5de p\u00e5 m\u00e5lbestander og \u00f8kosystemer for \u00e5 sikre b\u00e6rekraftig uttak, \u00f8kosystembasert regulering og st\u00f8tte til utvikling og bruk av mer sk\u00e5nsomme redskaper. Investeringer i ny teknologi og innovasjon for lavutslippsdrift er ogs\u00e5 viktig, da store deler av fl\u00e5ten i dag er avhengig av fossilt drivstoff. Det er ogs\u00e5 helt avgj\u00f8rende med en stabil ressursfordeling mellom fart\u00f8ygruppene, og forutsigbare ordninger for kapasitetstilpasning og en effektiv gjennomf\u00f8ring av fiskeriene.<\/p>\n
\nDet er bred oppslutning politisk om at det er \u00f8nskelig \u00e5 \u00f8ke bearbeidingsgraden av sj\u00f8mat i Norge, og det er et stort potensial for \u00e5 \u00f8ke verdiskapingen i sj\u00f8matindustrien gjennom mer bearbeiding og bedre bruk av restr\u00e5stoff. I dag er tilgangen p\u00e5 r\u00e5stoff ofte ujevn, noe som gj\u00f8r det utfordrende \u00e5 opprettholde hel\u00e5rlig drift og stabile arbeidsplasser. En god del r\u00e5stoff blir fortsatt eksportert ubearbeidet, og biprodukter blir ikke alltid utnyttet optimalt.
\nFor \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene b\u00f8r det legges til rette for bedre samspill mellom fl\u00e5te og industri, og reguleringene m\u00e5 innrettes slik at det kan gjennomf\u00f8res hel\u00e5rige fiskerier. Dette vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 planlegge produksjonen og skape attraktive, faste arbeidsplasser. Samtidig b\u00f8r det satses p\u00e5 teknologi og l\u00f8sninger som gj\u00f8r det enklere \u00e5 ta i bruk hele fisken, inkludert restr\u00e5stoff, til nye produkter. En slik utvikling vil bidra til \u00f8kt verdiskaping, redusert matsvinn og lavere klimaavtrykk fra n\u00e6ringen.<\/p>\n
\nTil tross for at Norge er en sj\u00f8matnasjon, er det store forskjeller i tilgjengeligheten og kvaliteten p\u00e5 fisk til norske forbrukere. Effektivisering av distribusjonskjeden og tilrettelegging for lokal omsetning, for eksempel gjennom enklere regelverk for salg fra kaikanten vil kunne \u00f8ke sj\u00f8matkonsumet og styrke matsikkerheten. Fallende sj\u00f8matkonsum kan ogs\u00e5 svekke v\u00e5r evne til \u00e5 nyttiggj\u00f8re sj\u00f8maten i en krise, dersom en stor andel av befolkningen ikke lenger kan \u00e5 rense eller lage fisk.<\/p>\n