Guro Waage
\nNortura SA<\/p>\n
Skal vi ta kloke valg for fremtiden m\u00e5 vi se matsystemet som en helhet, i tr\u00e5d med FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l. Aspekter som folkehelse, arbeidsrettigheter, ansvarlig forbruk og produksjon, klima og natur m\u00e5 spille sammen for \u00e5 oppn\u00e5 varige, b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger. Ensporede tiltak gir lett utilsiktede konsekvenser. Den mest sentrale utfordringen oppst\u00e5r med andre ord hvis vi kun tar hensyn til enkelte b\u00e6rekraftsaspekter og mister perspektivet p\u00e5 helheten.<\/p>\n
Vi b\u00f8r ogs\u00e5 unng\u00e5 \u00e5 sette viktige hensyn opp mot hverandre som om vi m\u00e5 velge. Sjeldent er verken problemer eller l\u00f8sninger s\u00e5 enkle. Skal vi klare \u00e5 finne muligheter og gode l\u00f8sninger, er vi n\u00f8dt til \u00e5 til \u00e5 kunne ta flere hensyn samtidig.<\/p>\n
FNs klimapanel (IPCC) sier at et b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 levere nok n\u00e6ringsrik mat p\u00e5 en m\u00e5te som tar hensyn til \u00f8konomisk, sosial, og milj\u00f8messig b\u00e6rekraft – i dag og til fremtidige generasjoner. De anbefaler en systemtiln\u00e6rming til matproduksjon, og at hvert land m\u00e5 utnytte egne naturgitte ressurser. Klimatiltak m\u00e5 ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av naturmangfold eller matproduksjon.<\/p>\n
I Norge betyr b\u00e6rekraftig matproduksjon \u00e5 balansere hensynet til helse, natur, dyrevelferd, klima, matsvinn, beredskap, bosetting i distriktene, matglede og kultur for \u00e5 nevne noe.<\/p>\n
Norge er annerledeslandet i nord \u2013 kaldt, fjellrikt og langstrakt. Bare tre prosent av arealet er jordbruksareal \u2013 lavest andel i Europa; kun sju land i verden har mindre. Omtrent en tredel av det kan brukes til mat som spises direkte av mennesker, mens to tredeler egner seg best til gress og dyref\u00f4r. Det gir oss helt andre forutsetninger for matproduksjon, enn andre land. Dette m\u00e5 vi utnytte p\u00e5 en god m\u00e5te. Vi m\u00e5 ikke bygge ned dagens landbruk, samtidig som vi m\u00e5 skalere opp produksjon og konsum av norsk frukt og gr\u00f8nt p\u00e5 de arealene det faktisk egner seg. Slik bygger vi livskraftig landbruk over hele landet, korte verdikjeder, beholder verdiskapningen i Norge og \u00f8ker selvforsyningsgrad og beredskap. P\u00e5 den m\u00e5ten bygger vi et livskraftig landbruk over hele Norge, hvor verdikjeden blir kort og verdiskapningen forblir i Norge, samtidig som vi \u00f8ker selvforsyningen og matberedskapen v\u00e5r.<\/p>\n
Ved diskusjon rundt utslipskutt m\u00e5 vi bruke Norske, oppdaterte tall. Tall fra v\u00e5re livsl\u00f8psanalyser (LCA), utviklet av NORSUS, viser at karbonavtrykket fra norske dyr ligger p\u00e5 omtrent en tredel av det internasjonale gjennomsnittet. Dette p\u00e5 grunn av god dyrehelse, lav d\u00f8delighet, m\u00e5lrettet avl, f\u00f4reffektive dyr, samt kombikua som gir oss b\u00e5de melk og kj\u00f8tt. Metanutslipp fra norsk landbruk har falt siden 40-tallet, mens Norges samlede utslipp har \u00f8kt betydelig. Kua er alts\u00e5 ikke \u00e5rsaken til de h\u00f8ye utslippene, men kan og skal v\u00e6re en del av l\u00f8sningen. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re flere utslippskutt uten \u00e5 kutte i produksjon, slik at vi opprettholder h\u00f8y selvforsyningsgrad p\u00e5 kj\u00f8tt og egg, god beredskap og levende distrikter.<\/p>\n
LCA-ene fra NORSUS omfatter ogs\u00e5 en rekke andre milj\u00f8faktorer som vannforbruk, arealbruk og p\u00e5virkning p\u00e5 naturmangfold. Her ser vi bland annet at ammekua og sauen har positiv p\u00e5virkning p\u00e5 biologisk mangfold. En av tre r\u00f8dlistede plante- og dyrearter i Norge er avhengig av beitedyrene for \u00e5 overleve.<\/p>\n
*Et b\u00e6rekraftig kosthold i Norge b\u00f8r i st\u00f8rst mulig grad baseres p\u00e5 norskprodusert mat.
\n*Vi b\u00f8r spise mer norsk frukt og gr\u00f8nt, prioritert p\u00e5 arealer som egner seg til dette.
\n*Norskandelen i f\u00f4r m\u00e5 opp \u2013 av hensyn til beredskap, selvforsyningsgrad og milj\u00f8.
\n*Dr\u00f8vtyggerne (med h\u00f8y norskandel i f\u00f4ret) er essensielle fra et beredskapsperspektiv. Beiteomr\u00e5der b\u00f8r benyttes i st\u00f8rst mulig grad. Det bidrar til \u00e5 bevare kulturlandskapet, gir klimagevinster, god ressursutnyttelse og beskytter naturmangfoldet.<\/p>\n
Det b\u00f8r unng\u00e5s \u00e5 skape et inntrykk av at vi m\u00e5 spise mindre kj\u00f8tt for \u00e5 \u00f8ke inntaket av gr\u00f8nt, det er et falskt motsetningsforhold. Flere nasjonale kostholdsunders\u00f8kelser viser at reduksjon i kj\u00f8ttinntaket, ikke \u00f8ker andelen frukt og gr\u00f8nt i kostholdet \u2013 i stedet \u00f8ker forbruket av lett tilgjengelige n\u00e6ringsfattige produkter, som frossenpizza, s\u00f8tsaker og sukkerholdige drikker. Produkter som i liten grad bidrar med n\u00e6ringsstoffer eller som kan forsvares fra et b\u00e6rekraftperspektiv. Kj\u00f8tt (jf. Norkost 4) er en viktig kilde til flere essensielle n\u00e6ringsstoffer, inkludert n\u00e6ringsstoffer som ikke finnes i vegetabilske matvarer, eller hvor biotilgjengeligheten p\u00e5 n\u00e6ringsstoffene er langt lavere. \u00d8kt gr\u00f8ntproduksjon og konsum vil ikke kunne kompenser for det. \u00c5 sette kj\u00f8tt og gr\u00f8nt opp mot hverandre kan svekke n\u00e6ringsstoffstatusen i befolkningen.<\/p>\n
Hvilke 3-5 tiltak vil v\u00e6re viktigst for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem?<\/strong><\/p>\n 1) Det m\u00e5 f\u00f8res en m\u00e5lrettet kanaliseringspolitikk for frukt og gr\u00f8nt. 2) Vi m\u00e5 bevare og styrke infrastrukturen i jordbruket. 3) Forsvar den norske produksjonsmodellen med sm\u00e5 bondeeide g\u00e5rder, forskning og god dyrevelferd og -helse. Gode valg tas basert p\u00e5 riktig fakta. Derfor er forskning, kartlegging og \u00e5pen rapportering fra alle akt\u00f8rer viktig. Myndighetene b\u00f8r stille strengere LCA-krav p\u00e5 flere parameter enn klimautslipp, p\u00e5 alle produkter i Norge. Informasjonen b\u00f8r v\u00e6re \u00e5pen og lett tilgjengelig. Ikke bare vil det hjelpe bedrifter til \u00e5 ta gode, opplyste valg i sitt b\u00e6rekraftsarbeid, men det vil ogs\u00e5 bidra til \u00e5 gj\u00f8re forbrukeren mer opplyst.<\/p>\n Norge er som skapt for beitedyr, og det handler ikke bare om kvaliteten p\u00e5 jorden eller de kalde klimasonene v\u00e5re. Det er ogs\u00e5 arealer i bratt terreng og tett skog, utilgjengelig for maskiner, men tilgjengelig for kyr og sauer. Husdyra gj\u00f8r at vi kan bruke disse ressursene. \u00c5 lykkes p\u00e5 naturens premisser er b\u00e6rekraft i praksis.<\/p>\n I tillegg har vi i Norge forel\u00f8pig lav forekomst av smittsomme sykdommer, selv om vi har Europas laveste antibiotikabruk i matproduksjon. En viktig grunn er at g\u00e5rdene v\u00e5re er sm\u00e5 og ligger langt fra hverandre, gjerne med naturlige smittebarrierer som fjell og fjorder mellom, samt strenge rutiner for sporing og hygiene. Dette gir friske dyr og trygg mat av h\u00f8y kvalitet. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 systemet v\u00e5rt mindre s\u00e5rbart enn de store produksjonene i Europa og ellers i verden.<\/p>\n 4) Markedsordningen og reduksjonen av produksjonsrisiko den gir, er helt sentralt for et b\u00e6rekraftig matsystem i Norge. Markedsreguleringen reduserer produksjonsrisiko og muliggj\u00f8r matproduksjon over hele landet, p\u00e5 tvers av klimatiske forskjeller. Den reduserer etablering- og omsetningsrisiko for bonden og sikrer bonden stabile priser. Gjennom mottaksplikten tar Nortura imot alt som produseres, uansett volum, eller hvor i landet g\u00e5rden ligger, ogs\u00e5 der andre ikke ville hatt \u00f8konomisk interesse.<\/p>\n Markedsreguleringen reduserer ogs\u00e5 r\u00e5varerisikoen for industribedrifter. For forbruker betyr det h\u00f8y selvforsyning p\u00e5 egg og kj\u00f8tt – opp mot 100 prosent.<\/p>\n Forsyningsplikten gj\u00f8r at Nortura m\u00e5 selge usorterte egg og helslakt videre til hele markedet \u2013 til samme pris og p\u00e5 like vilk\u00e5r. Dermed f\u00e5r ogs\u00e5 sm\u00e5 bedrifter tilgang til r\u00e5varer, og kan konkurrere med de store.<\/p>\n Informasjonsplikten gj\u00f8r at alle akt\u00f8rer f\u00e5r tilgang til samme markedsinformasjon samtidig. Det sikrer like konkurransevilk\u00e5r, og gj\u00f8r det lettere for sm\u00e5 akt\u00f8rer \u00e5 hevde seg.<\/p>\n Markedsreguleringen bidrar ogs\u00e5 til stabilitet. Produksjonen av storfe, lam, svin og egg kan ikke justeres raskt, og forbruket varierer mye gjennom \u00e5ret. I tillegg er biologisk produksjon avhengig av ustabile faktorer som v\u00e6r og klima. At markedsregulator har en fornuftig og effektiv verkt\u00f8ykasse for \u00e5 kunne balansere tilbud etter ettersp\u00f8rsel er avgj\u00f8rende.<\/p>\n 5) Matberedskap, inkludert \u00f8kt norskandelen i f\u00f4ret til dyrene. Nortura deltar i flere forskningsprosjekter som ser p\u00e5 proteinalternativer til soya p\u00e5 tvers av konkurrenter og sektorer. Her er b\u00e5de sj\u00f8- og landn\u00e6ringen, sammen med akademia, n\u00f8dt til \u00e5 samarbeide for \u00e5 finne l\u00f8sninger.<\/p>\n I en tid med \u00f8kende geopolitisk uro er matberedskap like kritisk som energi \u2013 og forsyningssikkerhet. Matsystemet m\u00e5 sees som en del av Norges totale forsvarsevne. Hybrid krigf\u00f8ring kan true norsk matsikkerhet p\u00e5 flere fronter. Blant annet s\u00e5rbarhet for cyberangrep, biologiske trusler (dyresjukdommer), desinformasjon og handelsavhengighet for kritiske innsatsfaktorer, m\u00e5 adresseres systematisk. Dette er sentrale utfordringer som utvalget ogs\u00e5 b\u00f8r inkludere i arbeidet mot mer b\u00e6rekraftige og robuste matsystemer.<\/p>\n Nortura st\u00f8tter ogs\u00e5 innspillene gitt av Animalia og Matprat.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Guro Waage Nortura SA Skal vi ta kloke valg for fremtiden m\u00e5 vi se matsystemet som en helhet, i tr\u00e5d med FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l. Aspekter som folkehelse, arbeidsrettigheter, ansvarlig forbruk og produksjon, klima og natur m\u00e5 spille sammen for \u00e5 oppn\u00e5 varige, b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger. Ensporede tiltak gir lett utilsiktede konsekvenser. Den mest sentrale utfordringen oppst\u00e5r med\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-439","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/439","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=439"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/439\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":471,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/439\/revisions\/471"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=439"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=439"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=439"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nNorskprodusert frukt og gr\u00f8nt b\u00f8r prioriteres p\u00e5 det begrensede landarealet i Norge hvor det er mulig. Det m\u00e5 samtidig f\u00f8res en forutsigbar politikk som stimulerer til \u00f8kt produksjon og forbruk av norsk frukt og gr\u00f8nt. Dette, kombinert med h\u00f8y produksjon av kj\u00f8tt og egg vil styrkeselvforsyningsgraden og beredskapen, og Norge vil st\u00e5 sterkere i m\u00f8te med fremtidens utfordringer. Kj\u00f8tt og gr\u00f8nt er komplement\u00e6re \u2013 ikke motsetninger \u2013 i b\u00e5de klima-, natur, og ern\u00e6ringsperspektiv.<\/p>\n
\nUten infrastruktur mister vi evnen til \u00e5 produsere mest mulig mat p\u00e5 egne ressurser. Dyrefj\u00f8s m\u00e5 v\u00e6re fulle, jorden m\u00e5 dyrkes og arealene m\u00e5 ivaretas. I Norge blir flere g\u00e5rdsbruk lagt ned hver dag. Nedleggelser er vanskelige og kostbare \u00e5 reversere, og har store ringvirkninger for lokalsamfunn. Innenlands matproduksjon gir ogs\u00e5 transparente og korte verdikjeder og transportlinjer med h\u00f8y standard.<\/p>\n
\nVi trenger et tverrpolitisk rammeverk og forutsigbarhet, som st\u00e5r seg gjennom valg og regjeringsbytte, for \u00e5 st\u00f8tte langsiktige investeringer i biologisk produksjon. Nortura som industriakt\u00f8r er en ting, men for en bonde, som gjerne gj\u00f8r en til to st\u00f8rre investeringer p\u00e5 g\u00e5rden i l\u00f8pet av en karriere, er det avgj\u00f8rende \u00e5 kunne v\u00e6re sikker p\u00e5 at investeringen vil l\u00f8nne seg over tid. Kj\u00f8ttproduksjon er biologisk og trenger langsiktighet.<\/p>\n
\nMarkedsregulering er unikt for Norge, og avgj\u00f8rende for at vi kan produsere mest mulig mat p\u00e5 norske ressurser. Den er finansiert av b\u00f8ndene, ikke av staten, fordi markedet selv skal b\u00e6re risikoen ved en over- eller underproduksjon.<\/p>\n
\nTotalberedskapskommisjonen har pekt p\u00e5 behovet for \u00e5 \u00f8ke matberedskapen. V\u00e5re forslag om \u00e5 sikre at det er dyr i fj\u00f8sene og erstatte importert f\u00f4r med norske alternativer, er direkte beredskapstiltak.<\/p>\n