Helge \u00d8vreness
\nForbrukerr\u00e5det<\/p>\n
\u00c5tte av ti sier de \u00f8nsker \u00e5 leve mer b\u00e6rekraftig enn i dag (Opinion, 2020). Mange forbrukere \u00f8nsker \u00e5 ta b\u00e6rekraftige matvalg \u2013 ikke bare for sin egen helse, men ogs\u00e5 av hensyn til klimaet og milj\u00f8et. De vil ha sunne produkter, og de forventer at maten de kj\u00f8per, er produsert p\u00e5 en m\u00e5te som b\u00e5de har lavest mulig klimaavtrykk og respekterer naturens grenser.<\/p>\n
\u00c5tte av ti syns det er vanskelig \u00e5 vite om en matvare er klima- og milj\u00f8vennlig (Opinion, 2022). Det kan v\u00e6re krevende \u00e5 finne frem, forst\u00e5 merkingen og \u00e5 ta valg som faktisk er b\u00e5de sunne og b\u00e6rekraftige. I en hverdag preget av mye informasjon og sterke kommersielle krefter, er det ikke nok \u00e5 legge ansvaret p\u00e5 den enkelte forbruker. Det offentlige og n\u00e6ringslivet m\u00e5 ta en aktiv rolle i \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 velge riktig.<\/p>\n
Mat st\u00e5r sentralt i mange av Norges klimaforpliktelser. Samtidig ser vi store folkehelseutfordringer: overvekt og fedme, feilern\u00e6ring og livsstilssykdommer som koster b\u00e5de samfunnet og enkeltmennesket dyrt. \u00c5 legge til rette for et sunnere kosthold handler ikke bare om den enkeltes ansvar \u2013 det handler om strukturene vi bygger samfunnet v\u00e5rt p\u00e5. P\u00e5 matomr\u00e5det vil et mer b\u00e6rekraftig forbruk gi gode samfunnseffekter b\u00e5de for folkehelse og for \u00e5 redusere klimautslipp.<\/p>\n
Forbrukerr\u00e5det er bekymret for at prisene p\u00e5 mat har \u00f8kt dobbelt s\u00e5 mye som KPI, siden 2021. Detter gjelder s\u00e6rlig p\u00e5 sunne varer som frukt, gr\u00f8nt og fisk og gj\u00f8r det vanskelige for stadig flere \u00e5 spise sunt. Samtidig markedsf\u00f8res usunne matvarer aggressivt. Dette skaper sosiale forskjeller i helse som vi m\u00e5 ta p\u00e5 alvor.<\/p>\n
Her er noen punkter Forbrukerr\u00e5det h\u00e5per matsystemutvalget kan se n\u00e6rmere p\u00e5:<\/strong> \u2022 Utviklingen av bedre merking som gj\u00f8r det lettere for folk \u00e5 forst\u00e5 hvilke matvarer som er gode valg \u2013 b\u00e5de for helsa og for milj\u00f8et. Forbrukerr\u00e5det \u00f8nsker derfor en offentlig og uavhengig, obligatorisk merkeordning for b\u00e6rekraft. Det offentlige og n\u00e6ringslivet m\u00e5 ogs\u00e5 ta en aktiv rolle i \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 spise mer b\u00e6rekraftig.<\/p>\n \u2022 Et b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 sikre beredskap. Norge har i dag s\u00e5rbar matforsyning. Vi trenger bedre lagre, bedre beredskapsplaner og et matsystem som t\u00e5ler urolige tider. Andre land, som Finland, har v\u00e6rt langt mer proaktive her \u2013 det b\u00f8r vi l\u00e6re av.<\/p>\n \u2022 \u00d8kt grad av sirkularitet i det norske matsystemet og f\u00e6rre importerte innskuddsfaktorer kan, sammen med oppl\u00e6ring av forbrukere, bidra til \u00f8kt selvforsyningsgrad i Norge.<\/p>\n \u2022 En forutsetning for at norske matsystem er b\u00e6rekraftige er at forbrukere kan v\u00e6re trygge p\u00e5 at maten som tilbys i de norske markedene, trygt kan spises. Dette inneb\u00e6rer en streng praktisering av mattrygghet i hele verdikjeden, at bruk av u\u00f8nskede kjemikalier og spr\u00f8ytemidler m\u00e5 unng\u00e5s der det er mulig, og at dyrehelse og hygieniske krav sikres for \u00e5 beskytte forbrukernes helse. God dyrevelferd er noe mange forbrukere er opptatt av. Offentlige tilsynsmyndigheter m\u00e5 sikres ressurser til b\u00e5de regelverksutvikling og aktivt tilsyn.<\/p>\n Forbrukerr\u00e5det oppfordrer utvalget til \u00e5 vurdere reguleringer og strukturelle tiltak som tar inn systemperspektivet og arbeider med alle sektorer og niv\u00e5er, fra jord til bord. Det er behov for at helse-, klima-, milj\u00f8- og landbrukspolitikken trekker i samme retning og gj\u00f8r det enklere for forbrukere \u00e5 f\u00f8lge kostr\u00e5dene. Utvalget b\u00f8r ogs\u00e5 ta en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet innen matproduksjon og kosthold, og anbefale endringer i subsidier som bidrar til m\u00e5loppn\u00e5elsen om et mer b\u00e6rekraftig matsystem.<\/p>\n Veien mot et sunnere og mer b\u00e6rekraftig matsystem krever at vi ser mat, helse, klima og forbrukerrettigheter i sammenheng. Det handler om retten til trygg, sunn og b\u00e6rekraftig mat \u2013 og om retten til \u00e5 ta informerte valg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Helge \u00d8vreness Forbrukerr\u00e5det \u00c5tte av ti sier de \u00f8nsker \u00e5 leve mer b\u00e6rekraftig enn i dag (Opinion, 2020). Mange forbrukere \u00f8nsker \u00e5 ta b\u00e6rekraftige matvalg \u2013 ikke bare for sin egen helse, men ogs\u00e5 av hensyn til klimaet og milj\u00f8et. De vil ha sunne produkter, og de forventer at maten de kj\u00f8per, er produsert p\u00e5\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-437","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/437","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=437"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/437\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":469,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/437\/revisions\/469"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=437"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=437"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=437"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n\u2022 Forbrukerr\u00e5det er bekymret prisutviklingen i matmarkedet. Stadig flere forbrukere har ikke r\u00e5d til \u00e5 f\u00f8lge kostholdsr\u00e5dene. Hele 37 prosent av befolkningen har endret kosthold som f\u00f8lge av h\u00f8yere priser, og endringen er st\u00f8rst blant de med lavest inntekt. Overvekt, fedme og usunt kosthold er store folkehelseutfordringer med alvorlige konsekvenser b\u00e5de for den enkelte og for samfunnet. Det er behov for \u00e5 sikre at sunne og b\u00e6rekraftige valg er tilgjengelig for alle. Prisen p\u00e5 sunn mat m\u00e5 ned, og konkurransen dagligvaremarkedet m\u00e5 styrkes, slik at prispress og stort utvalg ogs\u00e5 gjelder sunne produkter. Avgifter og andre prisvirkemidler m\u00e5 m\u00e5lrettes for \u00e5 p\u00e5virke atferd i \u00f8nsket retning. Kostnadskrevende tiltak for \u00e5 gj\u00f8re matproduksjonen mer b\u00e6rekraftig m\u00e5 ikke g\u00e5 ut over forbrukerne.<\/p>\n