NHO Mat og Drikke, v\/Terje Sletnes<\/p>\n
Nedenfor f\u00f8lger NHO Mat og Drikkes innspill til Matsystemutvalget, i tr\u00e5d med sp\u00f8rsm\u00e5lene som er stilt h\u00f8ringsinstansene.<\/p>\n
Utvalget skal legge FNs definisjon av b\u00e6rekraft til grunn i sitt arbeid. B\u00e6rekraftig utvikling handler om \u00e5 ivareta behovene til dagens generasjon uten \u00e5 kompromittere mulighetene for fremtidige generasjoner.<\/p>\n
Mat- og drikken\u00e6ringen arbeider intenst med \u00e5 bidra til \u00f8kt b\u00e6rekraft, men st\u00e5r i sentrum for konflikter mellom b\u00e6rekraftsm\u00e5lene innenfor bl.a. klima og milj\u00f8, selvforsyning, \u00f8kt innenlandsk produksjon, helse, sikkerhet og beredskap. Derfor er matsystemutvalgets arbeid viktig, hvor det gis mulighet til en bred og verdikjedebasert tiln\u00e6rming p\u00e5 b\u00e5de kort og lang sikt. En slik tiln\u00e6rming m\u00e5 balansere sosiale, \u00f8konomiske og klima- og milj\u00f8messige hensyn, bygge p\u00e5 kunnskap, samt v\u00e6re gjenstand for diskusjon p\u00e5 tvers av politikkomr\u00e5der og ansvarsdelingen i forvaltningen. Et grunnleggende premiss er at den faglige og politiske debatten m\u00e5 ta utgangspunkt i hva som er b\u00e6rekraft p\u00e5 norsk, det vil si at data, forskning og analyser som bygger p\u00e5 norske forhold.<\/p>\n
Den internasjonale situasjonen har endret seg, og dette gir nye utfordringer knyttet til matsikkerhet og forsyningslinjer. Det norske matsystemet er innvevd i, og gjensidig avhengig av, et globalt matsystem. \u00d8kt vektlegging av selvforsyning og trygghet rundt fortsatt tilgang til n\u00f8dvendige innsatsfaktorer i det globale markedet blir derfor stadig viktigere. Den grunnleggende forutsetningen for \u00e5 sikre matberedskapen i Norge er en robust og l\u00f8nnsom verdikjede med stabile rammevilk\u00e5r, b\u00e5de \u00f8konomisk og regulatorisk. Samtidig m\u00e5 langsiktige tiltak for \u00e5 sikre tilgang p\u00e5 kompetent arbeidskraft, styrke n\u00e6ringsrettet forskning og utvikling, og implementering av ny teknologi i mat- og drikken\u00e6ringen prioriteres \u2013 selv n\u00e5r akutte og tidsavgrensede utfordringer krever oppmerksomhet.<\/p>\n
For \u00e5 sikre en helhetlig forst\u00e5else av matsystemet, b\u00f8r utvalget legge et verdikjedeperspektiv til grunn. Det er en gjensidig avhengighet mellom prim\u00e6rprodusenter, bearbeidende industri, dagligvarekjedene og forbrukerne. Matsystemet er avhengig av at hvert enkelt ledd fungerer godt \u2013 b\u00e5de isolert og i samspill med de \u00f8vrige delene av verdikjeden.<\/p>\n
Klima- og milj\u00f8messig b\u00e6rekraft<\/strong><\/p>\n FNs klima- og milj\u00f8m\u00e5l handler om \u00e5 redusere utslipp, bevare naturressurser og sikre b\u00e6rekraftig produksjon. Dette krever energieffektivisering, gr\u00f8nn teknologi, redusert matsvinn og bedre utnyttelse av r\u00e5varer, sidestr\u00f8mmer og restr\u00e5stoffer i hele verdikjeden, samtidig som naturmangfold og \u00f8kosystemer ivaretas. Det ligger muligheter i \u00e5 optimalisere r\u00e5vareutvalget, som gir lavere klima- og milj\u00f8messig fotavtrykk og bidrar til bedre folkehelse.<\/p>\n FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l anerkjenner ogs\u00e5 at den enkelte nasjon har ansvar for \u00e5 styrke sin egen matsikkerhet. Dette inneb\u00e6rer at produksjonen av mat og drikke m\u00e5 bli mer klima- og milj\u00f8vennlig uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av produksjonsvolumet. Dermed er det fotavtrykket per produsert enhet som m\u00e5 reduseres, snarere enn reduksjon av den totale produksjonen. Tiltakene b\u00f8r prim\u00e6rt rettes mot \u00e5 redusere fossile utslipp, da biologiske utslipp i mindre grad kan elimineres uten \u00e5 p\u00e5virke den biologiske produksjonen negativt.<\/p>\n Overgangen til mer b\u00e6rekraftige energikilder er avgj\u00f8rende, og det m\u00e5 legges bedre til rette for denne omstillingen. \u00d8kt tilgang til str\u00f8mnett og rimelig elektrisk kraft er en forutsetning, og myndighetene m\u00e5 bidra med risikoavlastning knyttet til energieffektivisering og energiomlegging.<\/p>\n Ressurseffektiviteten i n\u00e6ringen m\u00e5 ogs\u00e5 styrkes, blant annet gjennom en bred innsats for \u00e5 redusere matsvinn. Her er styrking av Bransjeavtalen for redusert matsvinn det mest sentrale tiltaket. Videre m\u00e5 det legges til rette for \u00f8kt bruk av restr\u00e5stoffer og mer b\u00e6rekraftige f\u00f4rr\u00e5varer, noe som blant annet krever matregulatoriske endringer. Myndighetenes arbeid med \u00e5 tydeliggj\u00f8re det regulatoriske rammeverket og styrke tilsynet med systemene for innsamling og gjenvinning av emballasje, er ogs\u00e5 vesentlig for \u00e5 sikre en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi.<\/p>\n Forskning og utvikling spiller en n\u00f8kkelrolle i \u00e5 gj\u00f8re r\u00e5vareproduksjonen mer b\u00e6rekraftig og tilpasningsdyktig overfor et endret klima. Dette inkluderer forskning p\u00e5 eksempelvis f\u00f4r, avl og genetikk. Brede samfunnsoppdrag om forskning gir gode rammer for tverrfaglig tiln\u00e6rming til utfordringene i mat- og drikken\u00e6ringen.<\/p>\n \u00d8konomisk b\u00e6rekraft<\/strong><\/p>\n \u00d8konomisk b\u00e6rekraft handler om \u00e5 fremme produktivitet, innovasjon, entrepren\u00f8rskap og b\u00e6rekraftig vekst som gir \u00f8konomisk stabilitet og utvikling.<\/p>\n Mat- og drikkeindustrien spiller en avgj\u00f8rende rolle som sysselsetter og verdiskaper i hele landet, og m\u00e5 styrkes ytterligere for \u00e5 sikre en robust og fremtidsrettet n\u00e6ring. For \u00e5 oppn\u00e5 dette, m\u00e5 n\u00e6ringsdrivende gis stabile og forutsigbare \u00f8konomiske og regulatoriske rammevilk\u00e5r. Et velfungerende og effektivt regelverk er avgj\u00f8rende, og det er viktig at regelverksutviklingen i Norge f\u00f8lger EU tett.<\/p>\n E\u00d8S-avtalen er en b\u00e6rebjelke for norsk mat- og drikken\u00e6ring, og det er n\u00f8dvendig \u00e5 st\u00f8tte opp om og videreutvikle avtalen. Samtidig m\u00e5 mat- og drikken\u00e6ringens behov og interesser ivaretas bedre i den europeiske regelverksutviklingen. Norske myndigheter m\u00e5 prioritere arbeidet med \u00e5 fremme norske interesser tidlig i EUs beslutningsprosesser, og sikre en effektiv implementering nasjonalt. Kompetansen om E\u00d8S-regelverk i forvaltningen m\u00e5 styrkes. Et systematisk regelverksarbeid inneb\u00e6rer ogs\u00e5 et aktivt arbeid for forenkling, for \u00e5 redusere \u00f8konomiske og administrative byrden p\u00e5 bedriftene og gjennom dette underst\u00f8tte konkurransekraften til norsk mat- og drikken\u00e6ring.<\/p>\n For \u00e5 sikre innovasjon, bredt produktutvalg og rimelige priser til forbrukerne, m\u00e5 det legges til rette for effektiv innenlandsk konkurranse i hele verdikjeden. Importvernet og R\u00c5K-ordningen m\u00e5 opprettholdes som fleksible og forutsigbare virkemidler. Det m\u00e5 videre legges til rette for \u00f8kt tilgang p\u00e5 relevante og n\u00e6ringsrettede offentlige forskningsmidler for FoUI innen mat- og drikken\u00e6ringen.<\/p>\n Privat eierskap i n\u00e6ringen m\u00e5 underst\u00f8ttes bedre, og eksporten av landbaserte mat- og drikkevarer og andre innsatsfaktorer m\u00e5 fremmes aktivt. Det er rom for eksport av norsk mat og drikke med h\u00f8y kvalitet og h\u00f8y verdi, uten \u00e5 utfordre importvernet. Kunnskapen om og vektleggingen av landbasert mat og drikke i Innovasjon Norge og utenlandsstasjonene m\u00e5 styrkes. Dette vil bidra til \u00f8kt verdiskaping og styrket konkurransekraft internasjonalt.<\/p>\n Sosial b\u00e6rekraft<\/strong><\/p>\n Sosial b\u00e6rekraft er en integrert del av et velfungerende matsystem, og omfatter blant annet matsikkerhet, god helse og livskvalitet, god utdanning og anstendig arbeid.<\/p>\n FAO peker p\u00e5 at hver nasjon har et ansvar for \u00e5 sikre matsikkerheten. Myndighetene m\u00e5 tydeliggj\u00f8re matforsyningens rolle som en kritisk samfunnsfunksjon, og sikre denne gjennom \u00f8kt r\u00e5vareproduksjon, en robust og leveringsdyktig verdikjede, tilgang til internasjonale markeder og et velfungerende dagligvaremarked. Flere akt\u00f8rer i mat- og drikken\u00e6ringen m\u00e5 inkluderes i myndighetenes beredskapsr\u00e5d for \u00e5 styrke samfunnets evne til \u00e5 h\u00e5ndtere kriser og sikre forsyning.<\/p>\n Matforsyning som kritisk samfunnsfunksjon inneb\u00e6rer evnen til \u00e5 sikre befolkningen tilgang til matvarer, p\u00e5 en slik m\u00e5te at normale leveranser kan opprettholdes ogs\u00e5 n\u00e5r virksomhetene utsettes for u\u00f8nskede hendelser. Evnen til \u00e5 sikre matforsyning er knyttet til produksjon, import, distribusjon og omsetning av matvarer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap legger til grunn at tiln\u00e6rmet normal ytelse i alle deler av verdikjeden m\u00e5 s\u00f8kes opprettholdt ogs\u00e5 ved store p\u00e5kjenninger. Samtidig m\u00e5 systemene v\u00e6re fleksible nok til \u00e5 kunne omstilles ved behov.<\/p>\n Et vesentlig premiss for \u00e5 sikre normalitet i matforsyningen, er \u00e5 opprettholde kompetanse p\u00e5 og kapasiteten til \u00e5 produsere mat og drikke. Det sikres gjennom kontinuerlig produksjon av mat og drikke, slik at spesialisert kunnskap om landbruk, produksjonsteknikker og n\u00e6ringsmiddelteknologi beholdes og videreutvikles. En forutsetning er kontinuerlig utdanning og oppl\u00e6ring av fagfolk innen matproduksjon, samt \u00e5 \u00f8remerke og investere mer i forskning, utvikling og innovasjon, slik at n\u00e6ringsmiddelindustrien kan ta i bruk stadig nye teknologier og teknikker.<\/p>\n N\u00e6ringsmiddelindustrien m\u00e5 v\u00e6re l\u00f8nnsom for \u00e5 kunne opprettholde produksjon og sysselsetting. Verdikjeden for mat best\u00e5r av et mangfold av store og sm\u00e5 bedrifter som samlet sett har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Det er en gjensidig avhengighet mellom produksjon av norske jordbruksr\u00e5varer og foredlingsindustrien. En stor del av n\u00e6ringsmiddelindustrien er basert p\u00e5 norsk jordbruksproduksjon og er lokalisert rundt i distriktene. Dette bidrar til \u00e5 opprettholde \u00f8konomisk aktivitet og sysselsetting i hele landet, og st\u00f8tter opp under b\u00e5de sosial og \u00f8konomisk b\u00e6rekraft.<\/p>\n Et b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 ogs\u00e5 bidra til bedre folkehelse gjennom sunnere matvalg og kosthold. Dette krever tillit og gjensidighet i samarbeidet mellom myndighetene og mat- og drikken\u00e6ringen, eksempelvis gjennom folkehelsesamarbeidet i intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold. For \u00e5 kunne l\u00f8se folkehelsearbeidet kreves det en systematisk tiln\u00e6rming og samarbeid p\u00e5 tvers av samfunnssektorer. NHO Mat og Drikke tok derfor i 2016 initiativ til et forpliktende samarbeid mellom helsemyndighetene, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandelen gjennom Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. Senere har ogs\u00e5 serveringsakt\u00f8rer sluttet seg til samarbeidet. Intensjonsavtalen har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke andelen av befolkningen som har et balansert kosthold i tr\u00e5d med myndighetenes kostr\u00e5d. For \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nskede endringer, og bedret folkehelse, er det n\u00f8dvendig med et langsiktig perspektiv.<\/p>\n NHO Mat og Drikke mener helseutfall m\u00e5 ligge til grunn for nasjonale kostholdsr\u00e5d. Kostr\u00e5dene m\u00e5 implementeres gjennom oppdaterte nasjonale faglige retningslinjer for relevante m\u00e5lgrupper og de m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re f\u00f8rende for innkj\u00f8p av mat og m\u00e5ltider i den offentlige matomsorgen. Videre vil vesentlig \u00f8kte midler til Helsedirektoratet v\u00e6re sv\u00e6rt viktig for \u00e5 styrke arbeidet med \u00e5 fremme kostr\u00e5dene gjennom m\u00e5lrettede kampanjer og informasjonstiltak til befolkningen, og dermed legge til rette for et sunnere kosthold. Det er ogs\u00e5 behov for midler til \u00f8kt prioritering av forbrukerrettet informasjon om trygg mat fra Mattilsynet.<\/p>\n Det er ogs\u00e5 viktig at kunnskap om hva som er sunnere matvalg samt praktisk oppl\u00e6ring i grunnleggende matlaging prioriteres, s\u00e6rlig overfor barn og unge. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 styrke Mat og helse-faget i grunnskolen, b\u00e5de gjennom \u00f8kt timeantall og \u00f8kt utdanning av l\u00e6rere med s\u00e6rskilt kompetanse innen dette faget.<\/p>\n To av tre bedrifter i NHO Mat og Drikke oppgir \u00e5 ha et udekket kompetansebehov. Aldrende arbeidsstyrke, synkende ungdomskull og manglende s\u00f8kning til de yrkesfaglige utdanningene, understreker alvoret. I tillegg er det et \u00f8kende behov for arbeidskraft med matvitenskapelig utdanning, fra fagskolekandidater til personer med utdanning p\u00e5 BSc-, Msc- og doktorgradsniv\u00e5. Det er behov for m\u00e5lrettet innsats for \u00f8kt rekruttering til matfagene p\u00e5 alle niv\u00e5er, samt \u00f8remerking av midler til gjennomf\u00f8ring av flere n\u00e6ringsrettede phD.<\/p>\n Innretningen p\u00e5 det offentlige utdanningssystemet m\u00e5 i st\u00f8rre grad v\u00e6re i tr\u00e5d med bransjenes behov, og relevante tilbud for livslang l\u00e6ring og kompetanseheving av de medarbeiderne som finnes i n\u00e6ringene m\u00e5 sikres.<\/p>\n Hvilke 3-5 tiltak vil v\u00e6re viktigst for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem?<\/strong><\/p>\n \u2022 En robust og l\u00f8nnsom verdikjede for mat og drikke i Norge er en forutsetning for \u00e5 sikre beredskap, \u00f8kt selvforsyning, sysselsetting og investeringer i b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger i Norge.<\/p>\n \u2022 Det m\u00e5 legges bedre til rette for energiomlegging og energieffektivisering gjennom risikoavlastning for bedriftene i mat- og drikken\u00e6ringen. Tilgang p\u00e5 rimelig og tilstrekkelig med fornybar kraft p\u00e5 like vilk\u00e5r i hele landet m\u00e5 sikres, samt treffsikre ordninger i virkemiddelapparatet.<\/p>\n \u2022 Det er et potensial for \u00e5 \u00f8ke tilgangen til b\u00e6rekraftige f\u00f4rr\u00e5varer. Norske myndigheter m\u00e5 arbeide aktivt i EU med regelverksendringer som gir tilgang til lokale og mer b\u00e6rekraftige f\u00f4rressurser, og underst\u00f8tte iverksatte tiltak som eksempelvis metanhemmere i f\u00f4r.<\/p>\n \u2022 Satsing p\u00e5 forskning og utvikling innenfor genetikk og avl, samt muliggj\u00f8rende teknologier innen mat- og drikkeproduksjon. Sortsutvikling innenfor planteproduksjonen vil kunne redusere bruk av spr\u00f8ytemidler og mer klimatilpasset avling. Utvikling innenfor genetikk og avl vil redusere utslipp av klimagasser fra husdyrproduksjonen.<\/p>\n \u2022 Norske myndigheters regelverksarbeid m\u00e5 styrkes. Et harmonisert regelverk med EU gir konkurranseevne, forutsigbarhet og reduserer politisk risiko for n\u00e6ringsakt\u00f8rene. Regelverksarbeidet m\u00e5 ha et m\u00e5l om \u00e5 forenkle regelverket for \u00e5 redusere \u00f8konomiske og administrative byrder for n\u00e6ringsdrivende.<\/p>\n \u2022 Tilgang p\u00e5 kompetanse. Utdanningssystemet m\u00e5 i st\u00f8rre grad dimensjoneres etter arbeidslivets behov. Tilbud om relevant etter- og videreutdanning m\u00e5 styrkes og det m\u00e5 igangsettes tiltak for \u00f8kt rekruttering til matfagene p\u00e5 alle niv\u00e5er.<\/p>\n \u2022 Kunnskap om hva som er trygg og sunn mat i tr\u00e5d med helsemyndighetenes kostr\u00e5d m\u00e5 styrkes i befolkningen, blant annet gjennom vesentlig \u00f8kte ressurser til informasjonstiltak fra Helsedirektoratet og Mattilsynet samt styrking av faget Mat og helse i grunnskolen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" NHO Mat og Drikke, v\/Terje Sletnes Nedenfor f\u00f8lger NHO Mat og Drikkes innspill til Matsystemutvalget, i tr\u00e5d med sp\u00f8rsm\u00e5lene som er stilt h\u00f8ringsinstansene. Utvalget skal legge FNs definisjon av b\u00e6rekraft til grunn i sitt arbeid. B\u00e6rekraftig utvikling handler om \u00e5 ivareta behovene til dagens generasjon uten \u00e5 kompromittere mulighetene for fremtidige generasjoner. Mat- og drikken\u00e6ringen\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-435","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/435","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=435"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/435\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":468,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/435\/revisions\/468"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=435"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=435"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=435"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}