Hanne Marstrand
\nNorsk Kylling AS<\/p>\n
Norge har en selvforsyningsgrad p\u00e5 ca. 45 prosent. Kyllingproduksjon i Norge st\u00e5r for ca. 35 prosent av Norges totale kj\u00f8ttkonsum, og er derfor sv\u00e6rt viktig for den norske matberedskapen.<\/p>\n
Norsk Kylling AS bruker kun kylling som vokser saktere, og er den eneste storskalaakt\u00f8ren i Norge som f\u00f8lger alle kravene til European Chicken Commitment (ECC) i hele sin produksjon. Produksjonen er godt geografisk spredt, og fordelt p\u00e5 147 g\u00e5rdsbruk i Tr\u00f8ndelag, Innlandet og M\u00f8re og Romsdal.<\/p>\n
Norsk Kylling AS har en trygg og forutsigbar \u00f8konomimodell med b\u00f8ndene vi samarbeider med, som tilpasser seg r\u00e5vareprisene til de viktigste innsatsfaktorene i produksjonen, som energikostnader og f\u00f4r. Modellen justerer betingelsene til b\u00f8ndene kvartalsvis etter endringer i r\u00e5vareprisene. N\u00e5r f\u00f4r og str\u00f8m koster mer, f\u00e5r b\u00f8ndene vi samarbeider med bedre betalt for kyllingen de leverer.<\/p>\n
\u00c5penhet og bedre samarbeid p\u00e5 tvers av sektorer og bransjer, er n\u00f8kkelen til en mer ansvarlig og b\u00e6rekraftig matproduksjon i Norge. N\u00e5r vi samarbeider, er \u00e5pne om utfordringer og deler kompetanse, kan vi raskere utvikle nye og bedre b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger.<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 samarbeid og \u00e5penhet som har drevet Norsk Kylling fremover de siste \u00e5rene, der vi i m\u00f8te med forskningsinstitusjoner, kritikere og andre samarbeidspartnere har blitt utfordret til \u00e5 tenke st\u00f8rre enn oss selv, og bidra i utviklingen av nye produksjonsmetoder.<\/p>\n
Norsk Kylling mener det er spesielt fem forhold som er viktig for det norske matsystemet, og som vil styrke b\u00e6rekraften, selvforsyningsgraden og matsikkerheten i Norge fremover:<\/strong><\/p>\n 1. Innf\u00f8re krav om ECC-standard p\u00e5 all kyllingproduksjon i Norge 1. ECC p\u00e5 all kyllingproduksjon i Norge vil styrke b\u00e5de dyrevelferden og matberedskapen<\/strong><\/p>\n ECC er en produksjonsstandard som er st\u00f8ttet av 38 dyrevelferdsorganisasjoner i Europa. To av kravene i ECC er allerede blitt en del av dyrevelferdslovgivningen i Norge, som i helhet best\u00e5r av B\u00e5de norsk og internasjonal forskning viser at kylling som vokser saktere har bedre helse, mindre sykdom og lavere kassasjonstall ved slakting (Forseth et al., 2023a; Forseth et al., 2023b; Forseth et al., 2025) (Riber and Wurtz, 2024; Slegers et al., 2024; Rosenbaum et al., 2025).<\/p>\n Med overgang til en kylling som vokser saktere har Norsk Kylling f\u00e5tt h\u00f8yere slaktevekter og lavere svinn i hele produksjonen, noe som viser at dyrevelferd, matsvinn og b\u00e6rekraft henger tett sammen. Med kylling som vokser saktere trenger vi kun tre prosent mer f\u00f4r i hele produksjonen. P\u00e5 grunn av en mer effektiv foreldredyrproduksjon, er ikke f\u00f4rbehovet st\u00f8rre i verdikjeden og i slaktekyllingleddet bruker vi n\u00e5 3,9 millioner f\u00e6rre kyllinger for \u00e5 produsere samme mengde kj\u00f8tt som f\u00f8r. Det er b\u00e6rekraftig.<\/p>\n Alvorlige smittsomme sykdommer, som for eksempel fugleinfluensa (HPAI) kan medf\u00f8re avliving av flokker og produksjonsopphold, og i verste fall stenging av rugeri eller slakteri, og er dermed en risiko for matberedskapen. Forekomsten av HPAI har \u00f8kt gjennom de siste 10 \u00e5rene, og ser ut til \u00e5 ha etablert seg p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 enn tidligere, ogs\u00e5 i Norge (EFSA et al., 2025). En viss geografisk spredning av matproduksjonen er derfor et viktig ledd i matberedskapen.<\/p>\n For matberedskapen er ogs\u00e5 ECC-kravet om bedre plass viktig, da produksjoner med tetthet p\u00e5 30 kg\/m2 er mindre s\u00e5rbar for uforutsette hendelser (som f.eks. streik eller andre forhold som hindrer at kyllingene kan transporteres til slakteriet). Flere land i Europa opplever allerede utfordringer med mer sykdom, der b\u00e5de hurtigvoksende kyllingtype og mangel p\u00e5 plass i fj\u00f8s utgj\u00f8r en trussel.<\/p>\n Maksimal tillatt tetthet i Norge p\u00e5 slaktedagen er 36 kg\/kvm, og ytterligere nedsatt tetthet vil bidra til bedre dyrevelferd (van der Eijk et al., 2023; Vas et al., 2023). Ogs\u00e5 her har EFSA i sin Scientific Opinion on welfare of broilers on farm gitt en klar anbefaling om vesentlig redusert dyretetthet (EFSA, 2023).<\/p>\n Norsk Kylling sine erfaringer viser at tetthet p\u00e5 30 kg\/m2 gir \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5, lettere tilgang til vann og f\u00f4r, jevnere vekter p\u00e5 kyllingene, mindre s\u00e5rskader, bedre oversikt over enkeltindividet. Sveits har allerede innf\u00f8rt denne tettheten som krav, i tillegg til krav om naturlig lys. Norsk Kylling mener derfor at det b\u00f8r settes et tydeligere m\u00e5l om redusert dyretetthet i fj\u00f8s, og at ECC innf\u00f8res som standard for all kyllingproduksjon i Norge.<\/p>\n 2. Innf\u00f8re krav om lik metodikk for beregning av klimafotavtrykk i matproduksjon<\/strong><\/p>\n Selv om kylling har lavere klimaavtrykk enn storfe, svin og lam, medf\u00f8rer produksjonen fortsatt betydelige utslipp. For \u00e5 kunne fatte gode beslutninger og rapportere et riktig utslippsbilde, er det avgj\u00f8rende med lik metodikk og n\u00f8yaktige data.<\/p>\n En av bransjeutfordringene ved dagens praksis er bruk av ulike systemgrenser, kilder og utslippsfaktorer. De store kyllingprodusentene i Norge har alle ulike m\u00e5ter \u00e5 beregne utslipp p\u00e5. Ulike tiln\u00e6rminger og mangel p\u00e5 retningslinjer skaper forvirring, manglende sammenlignbarhet og risiko for feilrapportering.<\/p>\n Selv om B\u00e6rekraftutvalget for dagligvarebransjen (BUD) har som form\u00e5l \u00e5 definere en felles metodikk for generelle og produktspesifikke utslipp, opplever vi at prosjektet m\u00e5 rette st\u00f8rre oppmerksomhet p\u00e5 en metode for produktspesifikke utslipp, fremfor et felles faktorbibliotek med sjablongverdier. Ulike produsenter er godt i gang med \u00e5 kommunisere utslippsdata, noe som gj\u00f8r det n\u00f8dvendig at bransjen tar prosjektet videre og trekker opp systemgrensene for hvordan klimafotavtrykkene skal beregnes p\u00e5 produktniv\u00e5 gjennom livsl\u00f8psanalyser for \u00e5 sikre sammenlignbarhet.<\/p>\n Metoden m\u00e5 etterleve internasjonale standarder og utvikles i n\u00e6rt samarbeid med ledende fagmilj\u00f8er. Arbeide m\u00e5 sikre at det ikke vedtas metoder som strider med internasjonale retningslinjer for rapportering av klimagassutslipp i henhold til GHG-protokollen. Dette er viktig for at m\u00e5lrettede og reelle utslippsreduksjoner kan gjennomf\u00f8res i matproduksjonen og m\u00e5les p\u00e5 en transparent og sammenlignbar metode. Matsystemutvalget b\u00f8r etterstrebe at BUD har raskere fremdrift og leverer innen en gitt frist, for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i det norske og globale matsystemet.<\/p>\n 3. \u00d8konomiske insentiv som bidrar til mer forskning og innovasjon i n\u00e6ringsmiddelindustrien<\/strong><\/p>\n For \u00e5 investere i fremtidens matsystem, og for \u00e5 opprettholde konkurransekraften til norsk matproduksjon, er bransjen avhengig av midler til forskning, utvikling og innovasjon. Teknologisk utvikling gj\u00f8r matproduksjonen mer effektiv, \u00f8ker kvaliteten, forbedrer arbeidshelsen til ansatte og bidrar til \u00e5 ta ned kostnadene.<\/p>\n Likevel f\u00e5r forskningsmilj\u00f8ene avslag p\u00e5 80 prosent av s\u00f8knadene de sender. Mangel p\u00e5 \u00f8konomiske midler til forskning er en stor sinke for utvikling av bransjen.<\/p>\n N\u00e6ringsmiddelindustrien er ogs\u00e5 en bransje med h\u00f8yt sykefrav\u00e6r, i stor grad knyttet til muskel- og skjelettplager. Bransjen preges av statiske arbeidssituasjoner, manuelle og ubekvemme l\u00f8ft. Mange av disse oppgavene kan automatiseres, og her er mer forskning og innovasjon avgj\u00f8rende.<\/p>\n Norsk Kylling AS foresl\u00e5r skattelette eller andre insentiver som bidrar til \u00f8kt investeringsvilje, der n\u00e6ringslivet blir bel\u00f8nnet for \u00e5 investere i mer forskning og innovasjon.<\/p>\n 4. Regelverk og st\u00f8tteordninger som fremmer trygge og sirkul\u00e6re verdikjeder<\/strong><\/p>\n F\u00f4r er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 \u00f8ke selvforsyningsgraden i Norge. For kylling er selvforsyningsgraden p\u00e5 f\u00f4rr\u00e5varer 40-50 prosent, og for proteinr\u00e5varer i f\u00f4ret er den s\u00e5 lav som 5 prosent. Sammen med kraftf\u00f4rleverand\u00f8rene, andre n\u00e6ringer, og forsknings- og kunnskapsmilj\u00f8ene jobber vi m\u00e5lrettet med \u00e5 utvikle l\u00f8nnsomme og kortreiste proteinkilder som kan erstatte soyaen som i dag importeres fra Brasil, samt andre importerte r\u00e5varer.<\/p>\n Det er flere aktuelle r\u00e5varer som kan produseres b\u00e6rekraftig i Norge og som kan brukes som proteinkilde i kyllingf\u00f4ret. Utfordringen er at disse proteinkildene pr. i dag ikke er konkurransedyktige i volum og pris, sammenlignet med soya. Risikoen for gr\u00fcndere og investorer er h\u00f8y, noe som er et hinder for f\u00e5 f\u00f4rutviklingen og oppskaleringen opp i fart. P\u00e5 dette omr\u00e5det trenger vi bedre samordning, bedre finansieringsordninger og risikoavlastning.<\/p>\n Samarbeid p\u00e5 tvers er avgj\u00f8rende for at alle n\u00e6ringene skal lykkes med dette. Innenfor offentlige st\u00f8tteordninger er det et potensial i bedre samordning, og mindre silo-tenkning mellom departementene som er involvert.<\/p>\n Her kan regjeringen se til EU, som i dag tilbyr helhetlige st\u00f8tteprogram, som ogs\u00e5 inkluderer kommersialisering og oppskalering. Insentiver og st\u00f8tteordninger til oppskalering av proteinr\u00e5varer er viktig for b\u00e5de selvforsyning, nasjonal verdiskaping og klimautslipp. I tillegg bidrar det til \u00e5 \u00f8ke den globale matforsyningen, da soya i st\u00f8rre grad kan brukes som menneskemat.<\/p>\n Det er ogs\u00e5 behov for \u00e5 tilpasse dagens regelverk, slik at det er mulig \u00e5 etablere sirkul\u00e6re verdikjeder, der animalske biprodukter kan utnyttes som f\u00f4rr\u00e5vare til fisk, husdyr og\/eller insekter. Endring i regelverket vil \u00e5pne for en bedre ressursutnyttelse enn vi har i dag, der vi unng\u00e5r at norskprodusert protein eksporteres ut av landet, som igjen vil redusere behovet for importerte proteinr\u00e5varer.<\/p>\n Her er det flere omr\u00e5der i regelverket som kan utgj\u00f8re en betydelig forskjell. Et eksempel er produksjonsinsekter, som fra naturens side har evne til \u00e5 omdanne ulike typer organisk materiale til h\u00f8yverdig protein. Dagens forbud mot \u00e5 bruke animalsk protein, husdyrgj\u00f8dsel, slam og biorest som substrat begrenser muligheten for etablering av en konkurransedyktig insektindustri i Norge. Dersom regelverket tilpasses slik at mattryggheten ivaretas, men barrierene for ressurseffektiv utnyttelse reduseres, kan vi utvikle en ny industri som b\u00e5de bidrar til \u00f8kt selvforsyningsgrad, reduserte klimagassutslipp og bedre ressursutnyttelse. Dette vil gi h\u00f8yverdige proteinprodukter som er velegnet til bruk i f\u00f4r til \u00e9nmagede dyr og oppdrettsfisk, og vil dermed \u00f8ke b\u00e5de norsk verdiskaping og selvforsyningsgrad.<\/p>\n Et annet eksempel er kravet om \u00abDNA-fritt\u00bb prosessert animalsk protein (PAP), som i praksis gj\u00f8r det sv\u00e6rt krevende for norske fabrikker \u00e5 utnytte EU-regelverket som \u00e5pner for bruk av kylling-PAP i svinef\u00f4r og svine-PAP i kyllingf\u00f4r. Dette er et uforholdsmessig strengt krav, og en justering vil kunne gi betydelige gevinster b\u00e5de i form av redusert importavhengighet og bedre ressursutnyttelse av nasjonale r\u00e5stoffstr\u00f8mmer.<\/p>\n 5. Tydeligere krav og st\u00f8tteordninger for h\u00e5ndtering av gj\u00f8dsel<\/strong><\/p>\n For \u00e5 sikre at kylling ogs\u00e5 har en viktig plass p\u00e5 fremtidens meny, jobber vi med \u00e5 redusere utslippene fra egen produksjon, fra b\u00f8ndene og leverand\u00f8rene vi samarbeider med. 70 prosent av utslippene i kyllingproduksjon kommer fra f\u00f4ret dyrene spiser, og 12 prosent kommer fra gj\u00f8dsel.<\/p>\n Behandling i biogassanlegg er et effektivt tiltak for \u00e5 redusere utslippene fra gj\u00f8dsel, og her ligger et stort potensial. B\u00f8ndene Norsk Kylling samarbeider med har til sammen rundt 35 millioner kilo kyllinggj\u00f8dsel som kan inng\u00e5 som innsatsfaktor i biogassproduksjon. Dette representerer b\u00e5de en klimamulighet og en verdifull ressurs som kan utnyttes bedre. Biogassmarkedet i Norge er imidlertid fortsatt lite og umodent.<\/p>\n For \u00e5 realisere potensialet til biogass i Norge, er det avgj\u00f8rende at vi f\u00e5r tydeligere krav og bedre st\u00f8tteordninger for h\u00e5ndtering av gj\u00f8dsel. Her kan myndighetene, n\u00e6ringslivet og landbruket g\u00e5 sammen og bygge produksjonsanlegg, infrastruktur og n\u00f8dvendig utstyr. Dette gjelder b\u00e5de industrielle anlegg og mindre g\u00e5rdsanlegg.<\/p>\n For bonden er det n\u00f8dvendig at tilskuddsordninger for levering av husdyrgj\u00f8dsel til biogassanlegg opprettholdes og styrkes. Tilskudd for h\u00e5ndtering av biorest, herunder lagring og spredning, m\u00e5 opprettholdes og utvides.<\/p>\n Referanser EFSA, Prevention, E.C.f.D., Control, Influenza, E.U.R.L.f.A., Alexakis, L., Buczkowski, H., Ducatez, M., Fusaro, A., Gonzales, J.L., Kuiken, T., St\u00e5hl, K., Staubach, C., Svartstr\u00f6m, O., Terregino, C., Willgert, K., Melo, M., Kohnle, L., 2025. Avian influenza overview December 2024\u2013March 2025. EFSA Journal 23, e9352.<\/p>\n Forseth, M., Moe, R.O., Kittelsen, K., Skjerve, E., Toftaker, I., 2023a. Comparison of carcass condemnation causes in two broiler hybrids differing in growth rates. Scientific Reports 13, 4195.<\/p>\n Forseth, M., Moe, R.O., Kittelsen, K., Toftaker, I., 2023b. Mortality risk on farm and during transport: a comparison of two broiler hybrids with different growth rates. Poultry Science, 103395.<\/p>\n Forseth, M., Toftaker, I., Moe, R.O., Kittelsen, K., Eriksen, E.\u00d8., 2025. Foot pad dermatitis in broiler chickens \u2013 effects of hybrid and weather conditions. Preventive Veterinary Medicine 244, 106631.<\/p>\n Forslind, S., Blokhuis, H.J., Riber, A.B., 2021. Disturbance of resting behaviour of broilers under different environmental conditions. Applied Animal Behaviour Science 242, 105425.<\/p>\n Riber, A.B., Wurtz, K.E., 2024. Impact of Growth Rate on the Welfare of Broilers. Animals (Basel) 14. Slegers, Y., Hostens, M., Matthijs, M.G.R., Stegeman, J.A., de Wit, J.J., 2024. Broiler flocks in production systems with slower-growing breeds and reduced stocking density receive fewer antibiotic treatments and have lower mortality. Poultry Science 103, 104197.<\/p>\n van der Eijk, J.A.J., van Harn, J., Gunnink, H., Melis, S., van Riel, J.W., de Jong, I.C., 2023. Fast- and slower-growing broilers respond similarly to a reduction in stocking density with regard to gait, hock burn, skin lesions, cleanliness, and performance. Poultry Science 102, 102603.<\/p>\n Vas, J., BenSassi, N., Vasdal, G., Newberry, R.C., 2023. Better welfare for broiler chickens given more types of environmental enrichments and more space to enjoy them. Applied Animal Behaviour Science 261, 105901.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Hanne Marstrand Norsk Kylling AS Norge har en selvforsyningsgrad p\u00e5 ca. 45 prosent. Kyllingproduksjon i Norge st\u00e5r for ca. 35 prosent av Norges totale kj\u00f8ttkonsum, og er derfor sv\u00e6rt viktig for den norske matberedskapen. Norsk Kylling AS bruker kun kylling som vokser saktere, og er den eneste storskalaakt\u00f8ren i Norge som f\u00f8lger alle kravene til\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-429","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/429","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=429"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/429\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":464,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/429\/revisions\/464"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=429"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=429"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=429"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n2. Innf\u00f8re krav om lik metodikk for beregning av klimafotavtrykk i matproduksjon
\n3. \u00d8konomiske insentiv som bidrar til mer forskning og innovasjon i n\u00e6ringsmiddelindustrien
\n4. Regelverk og st\u00f8tteordninger som fremmer trygge og sirkul\u00e6re verdikjeder
\n5. Tydeligere krav og st\u00f8tte til h\u00e5ndtering av gj\u00f8dsel<\/p>\n
\n– Bruk av en kyllingtype som vokser saktere
\n– Bedre plass, med tetthet p\u00e5 30 kg\/m2
\n– Krav om leker og aktiviteter i fj\u00f8s (Norsk lov)
\n– Krav om naturlig lys i fj\u00f8s (Norsk lov, nye fj\u00f8s)
\n– \u00c5rlig revisjon av tredjepart<\/p>\n
\nEFSA, 2023. Welfare of broilers on farm. EFSA Journal 21, e07788.<\/p>\n
\nRosenbaum, A., Rautenschlein, S., Jung, A., 2025. Differences in lesion development of slow- and fast-growing meat-type chickens after experimental challenge with Enterococcus cecorum. Avian Pathology 54, 1-10.<\/p>\n