J\u00f8rn Pranger\u00f8d
\nFISKEB\u00c5T – Den norske havg\u00e5ende fiskefl\u00e5tens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon<\/p>\n
MULIGHETER: SJ\u00d8MATENS STRATEGISKE BETYDNING<\/strong> Fiskefl\u00e5ten best\u00e5r av totalt 5 500 fart\u00f8y, hvorav de 250 st\u00f8rste st\u00e5r for 85 % av fangsten av villfisk. Den havg\u00e5ende fiskefl\u00e5ten er moderne, har h\u00f8y fangstkapasitet og stor grad av fleksibilitet i ut\u00f8velsen av fisket. Halvparten av Norges heltidsfiskere jobber ombord i et havg\u00e5ende fiskefart\u00f8y. I en beredskapssituasjon er denne fl\u00e5tegruppen s\u00e6rlig viktig, b\u00e5de p\u00e5 grunn av kapasitet og fleksibilitet. Det er helt vesentlig at kvotefordelingen mellom de ulike fl\u00e5tegruppene ligger fast og gir forutsigbarhet for fremtidige investeringer.<\/p>\n Sj\u00f8mat er en av de mest klimavennlige matproduksjonene vi har. Proteiner fra havet har vesentlig lavere klimaavtrykk enn mange landbaserte alternativer, og bidrar samtidig til et sunt og n\u00e6ringsrikt kosthold. I lys av nasjonale m\u00e5l for utslippsreduksjon og folkehelse, b\u00f8r sj\u00f8mat spille en st\u00f8rre rolle i befolkningens kosthold og i fremtidens matsystem. If\u00f8lge Milj\u00f8direktoratet kan vi redusere det norske CO2-utslippet med n\u00e6rmere 13 millioner tonn frem til 2035 dersom vi f\u00f8lger kostholdsr\u00e5dene.<\/p>\n Norge har komplette verdikjeder innen b\u00e5de havbruk og villfisk: N\u00e5r det gjelder villfisk har vi en relativt moderne fl\u00e5te, fiskemottak med frysekapasitet, effektiv logistikk og en sterk n\u00e6ringsmiddelindustri. Bearbeidingsindustrien er spredt over hele landet og spiller en n\u00f8kkelrolle i \u00e5 redusere matsvinn og utnytte r\u00e5stoffet fullt ut \u2013 noe som er avgj\u00f8rende b\u00e5de i fredstid og krisesituasjoner.<\/p>\n DILEMMAER: BEREDSKAP, HANDEL OG RAMMEVILK\u00c5R<\/strong> Siden 95 % av norsk sj\u00f8mat eksporteres, faller sj\u00f8matens beredskapsverdi inn under dekningsgrad. Dersom vi ensidig fokuserer p\u00e5 selvforsyning, risikerer vi \u00e5 overse den strategiske betydningen fiskeri- og sj\u00f8matsektoren har for nasjonal matsikkerhet. Dette er uheldig, og gir et skjevt bilde av Norges reelle beredskap. Sj\u00f8matn\u00e6ringen er tett integrert i europeiske matsystemer, og E\u00d8S-avtalen sikrer viktige logistikkl\u00f8sninger som ogs\u00e5 styrker matforsyningen i Norge. Likevel er det et dilemma at landbruksvarer og sj\u00f8mat settes opp mot hverandre i sp\u00f8rsm\u00e5l om markedsadgang og toll. For \u00e5 \u00f8ke bearbeidingsgraden i Norge, m\u00e5 tollsatser p\u00e5 sj\u00f8matprodukter reduseres. Dette vil gj\u00f8re det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 bearbeide fisk nasjonalt, styrke verdiskapingen og gj\u00f8re matsystemet mer robust.<\/p>\n Fiskeb\u00e5t og Biomarint forum \u2013 et samarbeid mellom de st\u00f8rste arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i n\u00e6ringen \u2013 mener at b\u00e5de Norge og EU er tjent med \u00e5 se sj\u00f8matproduksjon i sammenheng med andre strategiske interesser \u2013 som energi, forsvar og teknologi. En helhetlig tiln\u00e6rming vil styrke b\u00e5de matsikkerhet og internasjonalt samarbeid.<\/p>\n Fiskerin\u00e6ringen st\u00e5r i et gr\u00f8nt omstillingsdilemma. P\u00e5 den ene siden er det behov for investeringer i lavutslippsteknologi og mer sk\u00e5nsomme redskaper. P\u00e5 den andre siden m\u00f8ter n\u00e6ringen \u00f8kende avgifter og usikre rammevilk\u00e5r, som svekker investeringsmulighetene. For \u00e5 lykkes med en b\u00e6rekraftig utvikling m\u00e5 det etableres stabile og konkurransedyktige vilk\u00e5r \u2013 s\u00e6rlig i forhold til EU-fl\u00e5ten. Norge deler 90 % av fiskebestandene i v\u00e5re havomr\u00e5der med landene rundt oss. Da kan ikke den norske fiskefl\u00e5ten ha stadig \u00f8kende s\u00e6rnorske avgifter som CO2-avgiften, som andre lands fiskefl\u00e5te ikke har.<\/p>\n Dersom det er vesentlig dyrere \u00e5 bunkre i en norsk havn vil norske fiskefart\u00f8y som har mulighet til det i stedet bunkre i en utenlandsk havn, f.eks. p\u00e5 Shetland, F\u00e6r\u00f8yene og Danmark. Alternativt kan de fylle drivstoff avgiftsfritt fra bunkersb\u00e5ter i \u00e5pen sj\u00f8 utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen. Dette er en utvikling ingen \u00f8nsker, men som fiskefl\u00e5ten i realiteten kan bli tvunget til, all den tid de konkurrerer med fiskefart\u00f8y fra EU og andre land. Dersom den norske fl\u00e5ten i st\u00f8rre utstrekning bunkrer ute vil det true l\u00f8nnsomheten til norske bunkringsanlegg, og flere vil st\u00e5 i fare for \u00e5 bli lagt ned. Det vil for det f\u00f8rste ha sv\u00e6rt uheldige konsekvenser for sikkerhet og beredskap langs norskekysten, og for det andre frykter vi at det kan f\u00f8re til at det etableres nye hjemmehavner for fiskefl\u00e5ten i utlandet, som igjen vil ha negative konsekvenser for fiskeindustrien p\u00e5 land i Norge og for norsk verfts- og leverand\u00f8rindustri.<\/p>\n UTFORDRINGER: KLIMA, AREAL OG INFRASTRUKTUR<\/strong> Kyst- og havarealer blir stadig mer ettertraktet av ulike n\u00e6ringer og verneinteresser. For \u00e5 sikre fremtidig sj\u00f8matproduksjon m\u00e5 de mest egnede omr\u00e5dene prioriteres til fiske. Biomarint forum er enige om \u00e5 arbeide for at de arealer som er best egnet til fiske og matproduksjon til havs blir avsatt til nettopp det, og at det samtidig m\u00e5 etableres en enhetlig og konkret plan for hvordan \u00f8kt sj\u00f8matproduksjon skal sikres parallelt med realisering av m\u00e5l for vern av sj\u00f8arealer.<\/p>\n Transport- og lagringsinfrastruktur for fisk er av et betydelig omfang, men s\u00e5rbar ved bortfall av energi. Nedlagte bunkeranlegg langs kysten vil svekke forsyningsevnen. Et robust og fleksibelt transportsystem er kritisk for matberedskap og m\u00e5 styrkes, ref. omtalen av CO2-avgiftsproblematikken under punktet om \u201cDilemmaer\u201d over.<\/p>\n Med mindre Norge i en krigs- eller krisesituasjon skulle bli utsatt for en blokade og bli totalt isolert, s\u00e5 b\u00f8r betydningen av en regelstyrt verdenshandel, med \u00e5pne forsyningslinjer, handelsavtaler og markedsadgang gis h\u00f8y prioritet i Matsystemutvalgets arbeid. B\u00e5de for at vi skal f\u00e5 tak i de varene vi trenger, men s\u00e6rlig i forhold til det forvalteransvaret og den forpliktelsen Norge har for \u00e5 bidra til et b\u00e6rekraftig (sj\u00f8-) matsystem, ikke minst overfor v\u00e5re n\u00e6rmeste naboer og handelspartnere i EU\/E\u00d8S-omr\u00e5det.<\/p>\n 1. SIKRE TILGANG TIL GODE AREALER FOR FISKERI- OG MATPRODUKSJON.<\/strong> 2. STYRKE RAMMEVILK\u00c5R FOR B\u00c6REKRAFTIG FISKERI<\/strong> 3. \u00d8KE BEARBEIDINGSGRADEN OG UTNYTTELSEN AV RESTR\u00c5STOFF<\/strong> 4. BEDRE UTNYTTELSE AV UUTNYTTEDE MARINE RESSURSER<\/strong> 5. FISKERI- OG SJ\u00d8MATPRODUKSJON SOM NORGES VIKTIGSTE BIDRAG TIL \u00c5 N\u00c5 FNS B\u00c6REKRAFTM\u00c5L<\/strong> OPPSUMMERT:<\/strong> J\u00f8rn Pranger\u00f8d FISKEB\u00c5T – Den norske havg\u00e5ende fiskefl\u00e5tens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon MULIGHETER: SJ\u00d8MATENS STRATEGISKE BETYDNING Fiskeri- og havbruksn\u00e6ringen er Norges nest st\u00f8rste eksportn\u00e6ring, og en avgj\u00f8rende drivkraft for sysselsetting, bosetting og verdiskaping langs kysten. I 2023 eksporterte Norge 2,8 millioner tonn sj\u00f8mat til 153 land \u2013 nok til 39 millioner m\u00e5ltider hver dag, hele \u00e5ret.\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-427","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/427","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=427"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/427\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":462,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/427\/revisions\/462"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=427"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=427"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=427"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nFiskeri- og havbruksn\u00e6ringen er Norges nest st\u00f8rste eksportn\u00e6ring, og en avgj\u00f8rende drivkraft for sysselsetting, bosetting og verdiskaping langs kysten. I 2023 eksporterte Norge 2,8 millioner tonn sj\u00f8mat til 153 land \u2013 nok til 39 millioner m\u00e5ltider hver dag, hele \u00e5ret. Med under 0,1 % av verdens befolkning produserer Norge 2 % av global akvakultur og 2 % av villfanget fisk. Fiskerin\u00e6ringen er derfor en viktig nasjonal n\u00e6ring som ogs\u00e5 har global betydning.<\/p>\n
\nDiskusjonen om matvareberedskap preges ofte av begrepet \u00abselvforsyningsgrad\u00bb, som m\u00e5ler hvor stor andel av maten vi spiser som ogs\u00e5 er produsert i Norge. Dette gir et begrenset bilde. Et mer relevant begrep er \u00abdekningsgrad\u00bb, som viser hvor stor andel av matinntaket som kan dekkes av norskprodusert mat \u2013 uavhengig av eksport.<\/p>\n
\nMenon-rapporten fra 2023, bestilt av N\u00e6rings- og fiskeridepartementet, viser at sj\u00f8mat har et enormt beredskapspotensial \u2013 b\u00e5de for Norge og v\u00e5re europeiske naboer. Dette st\u00e5r i kontrast til Helsedirektoratets matforsyningsstatistikk og Totalberedskapskommisjonens rapport, hvor sj\u00f8matens rolle er underkommunisert. Fiskeb\u00e5t er glad for at Stortinget har presisert at sj\u00f8matens rolle i beredskapssammenheng m\u00e5 inkluderes og vektlegges. Vi opplever ogs\u00e5 at det er helt i tr\u00e5d med Matsystemutvalgets mandat.<\/p>\n
\nKlimaendringer p\u00e5virker fiskens migrasjonsm\u00f8nstre, gyteomr\u00e5der og helsetilstand. \u00d8kt havtemperatur gir risiko for sykdommer og parasitter, og kan endre \u00f8kosystemene i havet. Dette truer b\u00e5de kortsiktig og langsiktig b\u00e6rekraft i fiskerin\u00e6ringen.<\/p>\n
\nEn helhetlig arealpolitikk m\u00e5 ivareta fiskerienes behov og beskytte gyte- og oppvekstomr\u00e5der. Dette er avgj\u00f8rende for b\u00e5de dagens og fremtidens sj\u00f8matproduksjon.<\/p>\n
\n\u00d8kosystembasert regulering, st\u00f8tte til utvikling av mer sk\u00e5nsomme redskaper og investeringer i lavutslippsteknologi. Kvotefordelingen mellom fl\u00e5tegruppene m\u00e5 ligge fast, i tillegg til at forutsigbare rammevilk\u00e5r p\u00e5 linje med EU-fl\u00e5ten er en forutsetning for investeringer og l\u00f8nnsomhet.<\/p>\n
\nMer nasjonal bearbeiding og bedre utnyttelse av restr\u00e5stoff vil kunne styrke verdiskaping, redusere matsvinn og gj\u00f8re det norske matsystemet mer robust. Arbeidet for likeverdig markedsadgang for sj\u00f8mat til EU m\u00e5 prioriteres.<\/p>\n
\n\u00d8kt satsing p\u00e5 utnytting av marine ressurser p\u00e5 lavere trofiske niv\u00e5er er viktig. Et eksempel er \u00e5 utvikle et l\u00f8nnsomt fiskeri etter raud\u00e5te, som kan h\u00f8stes b\u00e6rekraftig og brukes som f\u00f4r i akvakultur. Dette vil redusere behovet for importert soya og bidra til lavere klimautslipp.<\/p>\n
\nSj\u00f8mat m\u00e5 f\u00e5 en tydeligere plass i m\u00e5l nr. 2 (sult og matsikkerhet) og nr. 14 (liv under vann), med fokus p\u00e5 b\u00e6rekraftig produksjon \u2013 ikke bare vern i betydningen frav\u00e6r av aktivitet.<\/p>\n
\nFiskeb\u00e5t mener at Norge, med god forvaltning, tilgang til riktig areal og forutsigbare rammevilk\u00e5r, har alle forutsetninger for \u00e5 \u00f8ke matproduksjonen fra havet i tr\u00e5d med FNs b\u00e6rekraftm\u00e5l. Sj\u00f8mat er en strategisk ressurs \u2013 b\u00e5de for nasjonal beredskap og global matsikkerhet \u2013 og m\u00e5 derfor f\u00e5 en tydeligere plass i fremtidens norske matsystem enn det som har v\u00e6rt tilfelle til n\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"