Kari Marte Sj\u00f8vik
\n\u00d8kologisk Norge<\/p>\n
\u00d8kologisk Norge er Norges st\u00f8rste ideelle organisasjon for b\u00e5de de som dyrker og spiser \u00f8kologisk. Vi jobber praktisk og politisk for mer \u00f8kologisk mat og landbruk i Norge. \u00d8kologisk Norge og \u00f8kologisk produksjon i Norge bygger p\u00e5 de internasjonale prinsippene for \u00f8kologisk produksjon som er utarbeidet av Ifoaem, og som vi vil l\u00f8fte opp i denne sammenheng hvor nettopp helheten for et b\u00e6rekraftig matsystem skal diskuteres.
\nDe fire prinsippene er:
\nHelseprinsippet: \u00d8kologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet.
\n\u00d8kologiprinsippet: \u00d8kologisk landbruk skal bygge p\u00e5 levende \u00f8kologiske systemer og kretsl\u00f8p, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til \u00e5 bevare dem.
\nRettferdighetsprinsippet: \u00d8kologisk landbruk skal bygge p\u00e5 relasjoner som sikrer rettferdighet n\u00e5r det gjelder v\u00e5rt felles milj\u00f8 og mulighet for livsutfoldelse.
\nVarsomhetsprinsippet: \u00d8kologisk landbruk skal drives p\u00e5 en ansvarlig og varsom m\u00e5te for \u00e5 ta vare p\u00e5 milj\u00f8et og beskytte helse og velv\u00e6re for n\u00e5v\u00e6rende og framtidige generasjoner.
\n\u00d8kologisk landbruk har som m\u00e5l \u00e5 produsere mest mulig p\u00e5 naturens prinsipper, med mest mulig bruk av lokale ressurser. Dette inneb\u00e6rer lokale tilpasninger av produksjonen, for Norges vedkommende vil dette si en grovf\u00f4rbasert og arealtilpasset dr\u00f8vtyggerproduksjon, og planteproduksjon for menneskemat der det er geografisk og klimamessig mulig
\n\u00d8kologisk Norge er sv\u00e6rt positive til at det n\u00e5 kommer en utredning som skal se p\u00e5 helheten i det norske matsystemet, hvor b\u00e5de klima, milj\u00f8, folkehelse, matberedskap og matproduksjon skal taes hensyn til.
\nNorge har per i dag en landbrukspolitikk som er basert p\u00e5 at vi skal ha et landbruk og matproduksjon over hele landet, dette vil v\u00e6re viktig ogs\u00e5 framover for \u00e5 bidra \u00e5 bidra til bedre beredskap, levende lokalsamfunn og aktivt n\u00e6ringsliv i hele landet. Landbrukspolitikken skal ivareta flere m\u00e5l, og det finnes allerede gode virkemidler og verkt\u00f8y som former dagens matsystem. Disse mener vi ogs\u00e5 gir oss muligheter for fremtiden. Men vi mener det er viktig at det stimuleres til mer samhandling mellom flere akt\u00f8rer i hele verdikjeden for mat. Den norske modellen gir oss en unik mulighet til \u00e5 styre norsk matproduksjon i en mer b\u00e6rekraftig retning gjennom \u00e5 bruke de \u00e5rlige jordbruksforhandlingene mellom staten og jordbruket best mulig. De gir mulighet til \u00e5 styre utviklingen p\u00e5 landbruket gjennom \u00f8konomiske virkemidler og velferdsordninger for \u00e5 f\u00e5 tilskudd
\nog innretning p\u00e5 politikken i en mer klima- og milj\u00f8vennlig retning.
\n\u00d8kologisk Norge vil ogs\u00e5 vise til v\u00e5rt muntlig innspill i Oslo juni 2025.<\/p>\n
Utfordringene i norsk matproduksjon:<\/strong> Klima- og milj\u00f8vennlig matproduksjon<\/strong> \u00d8kologisk landbruk har som m\u00e5l \u00e5 produsere mest mulig p\u00e5 naturens prinsipper, med mest mulig bruk av lokale ressurser. Dette inneb\u00e6rer lokale tilpasninger av produksjonen, for Norges vedkommende en grovf\u00f4rbasert og arealtilpasset dr\u00f8vtyggerproduksjon, men ogs\u00e5 med planteproduksjon for menneskemat der det er geografisk og klimamessig mulig. \u00d8kologisk Norge mener at det er viktig for et mer b\u00e6rekraftig matsystem at f\u00f8lgende blir l\u00f8ftet i arbeidet:<\/strong> EU har tydelige ambisjoner p\u00e5 \u00d8kologisk som del av b\u00e6rekratig matsystem i strategien \u201cFarm to Fork\u201d fram mot 2030. V\u00e5re naboland og EU har vist at m\u00e5lrettet arbeid og \u00e5 sette m\u00e5l for \u00f8kologisk produksjon har effekt. De fremmer \u00f8kologisk landbruk som en l\u00f8sning for at matproduksjonen skal blir mer b\u00e6rekraftig i framtida. EU mener at markedet for \u00f8kologisk mat vil fortsette \u00e5 vokse og \u00f8kologisk landbruk drar landbruket som helhet i en b\u00e6rekraftig retning med en positiv innvirkning p\u00e5 biologisk mangfold og jordkvalitet. Frav\u00e6r av kjemiske plantevernmidler er positivt for b\u00e5de milj\u00f8 og helse.<\/p>\n For Norge er det viktig \u00e5 gi forutsigbarhet og stabilitet for at flere b\u00f8nder skal legge om til \u00f8kologisk produksjon og for \u00e5 bedre ivareta spydspissrollen for et samlet norsk landbruk. Norsk landbruk skal kunne ta ut markedspotensialet for \u00f8kologisk mat n\u00e5 og p\u00e5 sikt. Vi m\u00e5 l\u00e6re av satsningen i Sverige og Danmark for \u00e5 styrke norsk \u00f8kologisk landbruk<\/p>\n Offentlig innkj\u00f8p er et viktig virkemiddel f\u00f8r \u00e5 l\u00f8se flaskehalser som oppst\u00e5r grunnet sm\u00e5 volum, derfor b\u00f8r det settes m\u00e5l om \u00f8kologisk i offentlige kantiner, slik som flere kommuner og fylkeskommuner allerede har gjort. Det vil bli enklere \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak p\u00e5 kommunalt og fylkesniv\u00e5 hvis det settes et nasjonalt m\u00e5l.<\/p>\n Vi forventer at utvalget l\u00f8fter inn \u00d8kologisk produksjon selv om dette ikke st\u00e5r presisert i mandatet. Med et nytt m\u00e5l for \u00f8kt \u00f8kologisk produksjon vil dette v\u00e6re sv\u00e6rt viktig. \u00d8kologisk Norge kan bidra med mer kunnskap og stiller seg tilgjengelig for videre dialog, samarbeid og erfaringsutveksling i det videre arbeidet. Vi mener det vil v\u00e6re sv\u00e6rt viktig at Matsystemutvalget kommer med konkrete og tydelige m\u00e5l slik at vi kan sikre at v\u00e5rt matsystem utvikler seg i en mer b\u00e6rerkraftig retning framover.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Kari Marte Sj\u00f8vik \u00d8kologisk Norge \u00d8kologisk Norge er Norges st\u00f8rste ideelle organisasjon for b\u00e5de de som dyrker og spiser \u00f8kologisk. Vi jobber praktisk og politisk for mer \u00f8kologisk mat og landbruk i Norge. \u00d8kologisk Norge og \u00f8kologisk produksjon i Norge bygger p\u00e5 de internasjonale prinsippene for \u00f8kologisk produksjon som er utarbeidet av Ifoaem, og som\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-411","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/411","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=411"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/411\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":423,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/411\/revisions\/423"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=411"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=411"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=411"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n1. Markedsmakt\/ markedsrisiko<\/strong>
\nBonden er avhengig av \u00e5 selge varene i et marked. Derfor er det viktig at vi har et marked som fungerer b\u00e5de for sm\u00e5 og store produsenter og at risikoen for bonden som produserer maten ikke blir for stor. Dette ser vi s\u00e6rlig i \u00f8kologisk produksjon og lokalmat som er sm\u00e5 verdikjeder i det store. I produksjoner som er sm\u00e5 vil ofte ikke markedet fungere optimalt. Her vil offentlig innkj\u00f8p kunne v\u00e6re med \u00e5 redusere risikoen for produsenten ved \u00e5 garantere for et visst volum.
\n2. Mangel p\u00e5 kunnskap<\/strong>
\nNorsk matproduksjon er avhengig av kunnskap b\u00e5de i prim\u00e6rproduksjonen og i de andre produksjonsleddene fram til sluttforbrukeren. Befolkningen som ikke er en del av denne produksjonskjeden har i st\u00f8rre eller mindre grad blitt koblet av hvordan norsk matproduksjon foreg\u00e5r. Vi har ikke lenger den kunnskapen som skal til for \u00e5 ta de rette valgene hverken for milj\u00f8et, dyra eller v\u00e5r egen helses skyld og at Klima, milj\u00f8 og helse blir ofte satt opp mot hverandre i stedet for \u00e5 kobles sammen.
\n3. Matsvinn<\/strong>
\nMatsvinn er noe som det jobbes med i alle ledd. Og m\u00e5lene for \u00e5 redusere matsvinn er sv\u00e6rt viktig blir n\u00e5dd. Matsvinn er negativt av flere grunner, og vil v\u00e6re viktig \u00e5 redusere b\u00e5de for \u00e5 redusere milj\u00f8belastningen p\u00e5 matproduksjonen og for \u00e5 \u00f8ke selvforsyningen. V\u00e5rt store matsvinn f\u00f8rer til en ineffektiv bruk av ressurser i hele matkjeden fra jordbruk, til transport og salg
\nReduksjon av matsvinn er en stor utfordring som krever innsats fra b\u00e5de produsenter og forbrukere. Det er st\u00f8rst matsvinn i siste ledd -oss forbrukere. For \u00e5 redusere dette kreves det mer kunnskap om r\u00e5varene. Men det er ogs\u00e5 viktig med endringer og krav i verdikjeden for \u00e5 f\u00e5 mer av den maten som blir produsert til menneskemat
\n4. Nedbygging av matjord<\/strong>
\nI Norge har vi ogs\u00e5 store utfordringer med at matjord og natur blir bygget ned. Dette vil p\u00e5virke b\u00e5de den norske matproduksjonen, men ogs\u00e5 v\u00e5r evne til \u00e5 ta vare p\u00e5 viktig natur for framtida.
\n5. Redusert biologisk mangfold<\/strong>
\nB\u00e5de matproduksjonen og inngrep i naturen f\u00f8rer til redusert biologisk mangfold. I landbruksproduksjonen blir det viktig \u00e5 gj\u00f8re det mulig for bonden \u00e5 \u00f8ke mangfoldet b\u00e5de i form av vekstskifte, aktivt bruk av kantsoner og \u00e5 ta vare p\u00e5 biologiske viktige soner i kulturlandskapet. Vi ser at dette krever \u00f8kt kunnskap b\u00e5de blant r\u00e5dgivere og b\u00f8nder for \u00e5 bli klar over det artsike omr\u00e5dene og hvordan en best kan ta vare p\u00e5 dette i en aktiv produksjon. Diveristet i produksjon over og under bakken vil v\u00e6re viktig for \u00e5 unng\u00e5 plante- og jordsjukdommer og dermed skape et mer robust produksjonssystem p\u00e5 sikt.<\/p>\n
\nNorsk \u00f8kologisk landbruk er p\u00e5driver for sterkere milj\u00f8hensyn og bedre dyrevelferd i norsk landbruk. B\u00e5de regjeringen og landbrukets som helhet l\u00f8fter at \u00f8kologisk landbruksproduksjon har en viktig spydspissfunksjon og drar landbruket i en mer b\u00e6rekraftig retning, Dette anerkjenner ogs\u00e5 av dagens regjering i strategien Fra \u00f8kologisk jord til middagsbord – Nasjonal strategi for \u00f8kologisk jordbruk 2025\u20132032.<\/p>\n
\nFlere av de produsentene som driver parallelt er klare p\u00e5 at tiltak som de ser fungerer godt i den \u00f8kologiske driften overf\u00f8res til den konvensjonelle driften. Dette ser vi har en viktig betydning s\u00e6rlig p\u00e5 \u00e5 redusere plantevernmiddelbruk, men ogs\u00e5 tiltak for \u00e5 bedre jordhelsa.<\/p>\n
\n1. \u00d8kologisk landbruk blir lagt til grunn som et av verkt\u00f8yene for \u00e5 gj\u00f8re norsk matproduksjon mer b\u00e6rekraftig
\n2. Det jobbes for \u00e5 sikre at vi n\u00e5r m\u00e5let om 10% \u00f8kologisk produksjon innen 2032 og at det derfor sikres forutsigbare rammer slik at flere b\u00f8nder fortsetter med \u00f8kologisk produksjon og nye legger om.
\n3. Rollen det \u00f8kologiske landbruket har for \u00e5 v\u00e6re en spydspiss for et samlet norsk landbruk ivaretas og styrkes med mer forskning og utvikling
\n4. For \u00e5 sikre en robust verdikjede for \u00f8kologisk produksjon s\u00e5 er det viktig at det kommer m\u00e5l om offentlig innkj\u00f8p for \u00e5 redusere flaskehalser som vi f\u00e5r i en forholdsvis liten verdikjede med lange avstander
\n5. For \u00e5 \u00f8ke kompetansen om norsk matproduksjon mener vi det vil v\u00e6re sv\u00e6rt viktig at det framover i st\u00f8rre grad blir fremmet urbant landbruk, andelslandbruk og ikke minst skolehager. Alt dette mener vi i \u00d8kologisk Norge er viktige for et beredskapshensyn, og kanskje aller viktigst for \u00e5 fremme mer kunnskap og respekt for maten vi produserer og forbruker.<\/p>\n