Thea Erfjord
\nSpire<\/p>\n
Muligheter<\/strong> Sj\u00f8lforsyning som global solidaritet<\/strong> Diversitet i landbruket<\/strong> Urbant landbruk<\/strong> Dilemmaer<\/strong> B\u00e6rekraft vs. produktivitet<\/strong> Teknologisk utvikling vs. tradisjonelt sm\u00e5bruk<\/strong> Vi i Spire mener disse dilemmaene kan l\u00f8ses gjennom \u00e5 se natur, mennesker og milj\u00f8 i sammenheng. Utfordringa i dagens landbruk er at det omtrent alltid vil v\u00e6re profitt som trumfer natur, mennesker og milj\u00f8.<\/p>\n Utfordringer<\/strong><\/p>\n Maktkonsentrasjon i matsystemet<\/strong> Urettferdige handelsavtaler<\/strong> Milj\u00f8messig og sosial b\u00e6rekraft<\/strong> 1. Styrke landbruk bygget p\u00e5 agro\u00f8kologiske prinsipper<\/strong> 2. \u00d8ke sj\u00f8lforsyning<\/strong> 3. Motvirke maktkonsentrasjoner i matsystemet<\/strong> 4. \u00d8kt st\u00f8tte til b\u00f8nder og relevante kunnskapsformidlere<\/strong> Utvalget er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 det globale matsystemet for \u00e5 kunne legge frem m\u00e5lsetninger for et norsk b\u00e6rekraftig matsystem. Det er fint at dette ogs\u00e5 spesifiseres i mandatet. Spire \u00f8nsker et tydelig fokus p\u00e5 hvordan Norge kan bidra positivt inn i det globale matsystemet, gjennom st\u00f8tte til CFS og til at menneskerettigheter skal legges til grunn for all matpolitikk.<\/p>\n I mandatet st\u00e5r det at \u201cBidrag til global matsikkerhet skal ogs\u00e5 vurderes\u201d. Dette er helt essensielt at f\u00f8lges opp. Et viktig bidrag til global matsikkerhet er \u00e5 \u00f8ke Norges sj\u00f8lforsyning for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 beslaglegge andre lands matressurser og arealer for \u00e5 br\u00f8df\u00f8 egen befolkning. Norge m\u00e5 ogs\u00e5 st\u00f8tte staters mulighet til \u00e5 selv bestemme sin matpolitikk og rett til \u00e5 beskytte eget landbruk. Dette reflekteres i punkter vi har l\u00f8ftet fram i dette innspillet.<\/p>\n Det er viktig for Spire at Norge st\u00e5r p\u00e5 lokale og sm\u00e5b\u00f8nders side i utarbeidelse av et b\u00e6rekraftig matsystem, ikke de store multinasjonale selskapene. Det er lokale b\u00f8nder som mater verden, ikke store multinasjonale selskaper som har profitt som hovedm\u00e5l. Vi f\u00e5r ikke et b\u00e6rekraftig jordbruk i Norge, uten \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med det uretteferdige matsystemet globalt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Thea Erfjord Spire Muligheter Vi h\u00e5per matsystemutvalget vil bidra med et helhetlig perspektiv p\u00e5 et b\u00e6rekraftig jordbruk b\u00e5de milj\u00f8messig, \u00f8konomisk og sosialt. Vi trenger en radikal omlegging av matsystemet v\u00e5rt der fremtidens matproduksjon i langt st\u00f8rre grad m\u00e5 basere seg p\u00e5 de rammevilk\u00e5rene som naturen setter. Spire mener derfor at fremtidens matsystem m\u00e5 basere seg\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-399","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=399"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":421,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/399\/revisions\/421"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=399"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=399"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=399"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nVi h\u00e5per matsystemutvalget vil bidra med et helhetlig perspektiv p\u00e5 et b\u00e6rekraftig jordbruk b\u00e5de milj\u00f8messig, \u00f8konomisk og sosialt. Vi trenger en radikal omlegging av matsystemet v\u00e5rt der fremtidens matproduksjon i langt st\u00f8rre grad m\u00e5 basere seg p\u00e5 de rammevilk\u00e5rene som naturen setter. Spire mener derfor at fremtidens matsystem m\u00e5 basere seg p\u00e5 agro\u00f8kologiske prinsipper. Agro\u00f8kologi ser sammenhengen i hele matsystemet med fokus p\u00e5 \u00f8kologiske og sosio\u00f8konomiske dimensjoner i produksjonen og omsetningen. Konkrete muligheter inneb\u00e6rer:<\/p>\n
\nI et solidarisk perspektiv er det viktig \u00e5 \u00f8ke Norges sj\u00f8lforsyning for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 beslaglegge andre lands matressurser og arealer for \u00e5 br\u00f8df\u00f8 egen befolkning. Lav sj\u00f8lforsyningsgrad gj\u00f8r oss s\u00e5rbare for forsyningssvikt og svekker matvareberedskapen.
\nDette m\u00e5 sees i sammenheng med prinsippet om matsuverenitet, som inneb\u00e6rer retten for folk, lokalsamfunn og stater til selv \u00e5 bestemme sin matpolitikk og sine strategier for produksjon, distribusjon og konsum, s\u00e5 lenge dette ikke g\u00e5r p\u00e5 bekostning av andre land. \u00d8kt sj\u00f8lforsyning er et uttrykk for denne retten, b\u00e5de ved \u00e5 redusere avhengigheten av andre lands ressurser og ved \u00e5 sikre friheten til \u00e5 bestemme om et overskudd skal brukes nasjonalt eller eksporteres. Vi har potensial til \u00e5 bli mer sj\u00f8lforsynte gjennom \u00f8kt bruk av utmarksbeite og utnytting av ressursgrunnlag, samt stanse nedbygging av matjord. I tillegg til \u00e5 ha positiv betydning for beredskap og sj\u00f8lforsyning, vil dette ogs\u00e5 redde truede arter gjennom levende kulturlandskap.<\/p>\n
\nSpire ser ogs\u00e5 en mulighet i \u00e5 skape et matsystem som legger opp til diversitet i landbruket. Et eksempel er dreining av matsystemer mot mer bruk av fler\u00e5rige kornsorter og gr\u00f8nnsaker. Disse har vist seg \u00e5 forbedre jordstrukturen, ved \u00e5 redusere jordpakking. Fler\u00e5rige vekster og kornsorter har dype r\u00f8tter som har vist \u00e5 redusere erosjon, binder karbon og ofte er godt tilpasset det nordiske klimaet. De overlever flere vintre og produserer fr\u00f8, noe som ikke bare kan styrke jordhelse og selvforsyning, men ogs\u00e5 norsk matsikkerhet og beredskap i nord. Slike vekster reduserer ogs\u00e5 behovet for pl\u00f8ying og fossile innsatsmidler, og b\u00f8r integreres som et av elementene i overgangen til regenerative landbruk. Vi trenger derfor politiske tiltak som gj\u00f8r det l\u00f8nnsomt \u00e5 diversifisere jordbruket og som tilrettelegger og bel\u00f8nnerl bruk av fler\u00e5rige kornsorter og gr\u00f8nnsaker.<\/p>\n
\nUrbant landbruk bidrar til \u00f8kt matsikkerhet, ved \u00e5 sikre korte verdikjeder og \u00f8kt tilgjengelighet til r\u00e5varer for byens befolkning. Spire \u00f8nsker at det nye matsystemutvalget setter fokuset p\u00e5 viktigheten av urbant landbruk i arbeidet for \u00f8kt matsikkerhet, sj\u00f8lforsyning, samt kunnskapsformidling om matsystemet v\u00e5rt. Eksempler p\u00e5 slikt urbant landbruk er skole- og markedshager. Skolehager er viktige, praktiske l\u00e6ringsarenaer som favner tverrfaglig, men som over flere ti\u00e5r har blitt drastisk redusert. Markedshager er viktige for lokal produksjon og tilgang til lokale r\u00e5varer, samt bidrar til \u00e5 bevare det biologisk mangfoldet i jordbruket. Slike hager er derfor helt essensielle for \u00e5 bygge resiliente og b\u00e6rekraftige matsystemer. Det er viktig \u00e5 integrere b\u00e6rekraft i utdanningssystemet for \u00e5 sikre at framtidige generasjoner f\u00e5r et tankesett som gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 tenke holistiske og langsiktige l\u00f8sninger. Markedshager bidrar ogs\u00e5 til \u00f8kt direktesalg av gr\u00f8nnsaker og gj\u00f8r veien kortere til lokale matprodusenter. Dette minimerer maktkonsentrasjonen som per idag ligger hos dagligvarekjedene.<\/p>\n
\nDet er grunnleggende strukturer i dagens matsystem vi er n\u00f8dt til \u00e5 endre: Det produseres nok mat i verden, problemet er at det ikke fordeles rettferdig. Man kan ikke endre p\u00e5 matsystemet uten \u00e5 adressere maktstrukturene som opprettholder det dysfunksjonelle systemet vi har i dag. Framtidas matsystem m\u00e5 ta hensyn til b\u00e5de klima og natur og samtidig produsere nok mat i samsvar med mennesker og milj\u00f8. I veien mot et b\u00e6rekraftig matsystem eksisterer dilemmaer b\u00e5de enkeltb\u00f8nder og Norge st\u00e5r overfor. Eksempler p\u00e5 slike dilemmaer er:<\/p>\n
\n\u00c5 g\u00e5 over til et landbruk med mindre avhengighet av kunstgj\u00f8dsel og plantevernmidler er til fordel for milj\u00f8et og naturen, men disse endringene kan imidlertid f\u00f8re til lavere avlinger p\u00e5 kort sikt, noe som p\u00e5virker mattilgangen og bondens inntekter.<\/p>\n
\nFremskritt innen landbruksteknologi kan forbedre avlinger, effektivitet og b\u00e6rekraft, og dermed bidra til \u00f8konomisk vekst og robusthet i matsystemet. Men: Disse innovasjonene kommer imidlertid ofte med h\u00f8ye startkostnader som kan drive opp matprisene p\u00e5 kort sikt og forbli utilgjengelige for mange sm\u00e5b\u00f8nder. Denne dynamikken risikerer \u00e5 \u00f8ke ulikheten i landbrukssektoren, noe som gj\u00f8r mat mindre rimelig for lavinntektsforbrukere, samtidig som den truer levebr\u00f8det til de som er minst i stand til \u00e5 ta i bruk moderne praksiser.<\/p>\n
\nDagens globale matsystemet domineres av industrialisering, liberalisering og sentralisering, som styrker store selskapers makt og bidrar til vedvarende sult. Maktbalansen er sterkt skjevfordelt til fordel for de store selskapene \u2013 ikke b\u00f8ndene som faktisk produserer maten. I Norge har de st\u00f8rste dagligvarekjedene kontroll over b\u00e5de distribusjon og salg, og har dermed uforholdsmessig stor definisjonsmakt over pris og vareutvalg. Dette er negativt for forbrukere og matprodusentene.<\/p>\n
\nNorges matsystem eksisterer ikke i et vakum, men er derimot en del av et globalt system. I dagens internasjonale handelssystem har land i det globale nord st\u00f8rre mulighet til \u00e5 beskytte egen matproduksjon gjennom importvern og toll, enn land i det globale s\u00f8r. Det n\u00e5v\u00e6rende matsystemet blir styrt av kapital, agro-selskaper og rike lands interesser, st\u00f8ttet opp av WTO og urettferdige handelsavtaler. Spire mener at folk og land m\u00e5 ha rett til \u00e5 drive en politikk som sikrer deres egen befolkning mat f\u00f8r de eksporterer maten, alts\u00e5 matsuverenitet.<\/p>\n
\nSpire mener dagens syn p\u00e5 \u201cklimasmart\u201d landbruk er bygd p\u00e5 feil fokus. Det er en stor utfordring at dagens matsystem har fokus p\u00e5 sentralisering og effektivisering som klimatiltak, istedenfor et matsystem p\u00e5 naturens premisser. I dag brukes spr\u00f8ytemidler og kunstgj\u00f8dsel som dreper jorda, og som gj\u00f8r b\u00f8nder avhengig av innsatsfaktorer som er s\u00e5rbare for prissjokk og tilbud. I tillegg f\u00f8rer dette til forurensing av n\u00e6rliggende elver, innsj\u00f8er og hav. Matjord bygges ogs\u00e5 ned til tross for at det er en ikke-fornybar ressurs som vi har mangel p\u00e5 i Norge. Det er ogs\u00e5 store utfordringer knyttet til sosial b\u00e6rekraft i Norges matsystem. Antall g\u00e5rdsbruk i Norge har g\u00e5tt tilbake med 75 prosent siden 1970. Dette henger sammen med l\u00f8nnsomheten til g\u00e5rdsdriften og vilk\u00e5rene til norske b\u00f8nder. \u00d8konomisk usikkerhet f\u00f8rer ogs\u00e5 til at det er umuligh for b\u00f8nder \u00e5 omstille seg til en mer b\u00e6rekraftig drift. I framtidas matsystem m\u00e5 det tilrettelegges bedre for at det blir l\u00f8nnsomt \u00e5 v\u00e6re bonde, og det m\u00e5 s\u00f8rges for at antall som \u00f8nsker \u00e5 drive landbruk \u00f8ker, ikke synker.<\/p>\n
\n– Innf\u00f8r tilskuddsordninger for b\u00f8nder som tar i bruk agro\u00f8kologiske prinsipper, inkludert bruk av fangvekster, kompostering og fler\u00e5rige vekstskifter.
\n– Utarbeide en nasjonal utfasningsplan for kunstgj\u00f8dsel og jobbe mot et fossilt-fritt landbruk uten innsatsfaktorer.
\n– Bel\u00f8nn mangfold i jordbruket, for eksempel gjennom tilskudd til markedshager og sm\u00e5skala produksjon.<\/p>\n
\n– Nullvisjon for nedbygging av matjord i Norge
\n– Arbeide for egen-produksjon av s\u00e5fr\u00f8 i Norge, s\u00e6rlig for \u00f8kologiske fr\u00f8
\n– \u00d8kt bruk av utmarksbeite og utnytting av ressursgrunnlag for \u00e5 ta vare p\u00e5 biomangfoldet i kulturlandskapet<\/p>\n
\n– Bryte opp dagligvarekjedenes monopol ved \u00e5 styrke kortere verdikjeder for mat gjennom lokale markeder som dropper mellomledd
\n– Innf\u00f8r mottaksplikt for frukt og gr\u00f8nt i dagligvarehandelen slik at b\u00f8nder f\u00e5r solgt varene sine og sikret inntektsgrunnlag.
\n– Strengere regulering av norske agroselskapers virksomhet i utlandet gjennom kriterier som s\u00f8rger for at virksomheten f\u00f8lger menneskerettigheter.
\n– Norge b\u00f8r st\u00f8tte opp under FN\u2019s matsikkerhetskomit\u00e9 (CFS) ved \u00e5 sende en sterk delegasjon til de \u00e5rlige forhandlingene. Dette for \u00e5 sikre at matpolitikk utformes med menneskerettigheter som grunnlag noe som er essesielt for \u00e5 ivareta matsuverenitet og klimarettferdighet globalt.<\/p>\n
\n– Styrke sm\u00e5b\u00f8nders rettigheter
\n– En b\u00e6rekraftig omstilling krever \u00f8konomisk forutsigbarhet og st\u00f8tteordninger som gj\u00f8r det mulig for b\u00f8nder og akt\u00f8rer i hele verdikjeden \u00e5 ta n\u00f8dvendige grep.
\n– Staten m\u00e5 ta ansvar for \u00e5 finansiere overgangen til et rettferdig og b\u00e6rekraftig matsystem.
\n– \u00d8ke st\u00f8tten til genressurssenteret og organisasjoner som KVANN, som jobber aktivt med \u00e5 bevare det plantegenetiske ressursgrunnalget vi har, og fremmer kunnskapsformidling p\u00e5 dette omr\u00e5det<\/p>\n