Katrine Lekang
\nOpplysningskontoret for Egg og Kj\u00f8tt, MatPrat<\/p>\n
MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kj\u00f8tt (OEK) takker for muligheten til \u00e5 gi innspill til Matsystemutvalgets arbeid.
\nMatsystemenes prim\u00e6re oppgave er \u00e5 sikre nok, trygg og sunn mat som dekker befolkningens behov. I tillegg gir prim\u00e6rproduksjonen en lang rekke fellesgoder til samfunnet: naturforvaltning, sysselsetting, beredskap, verdiskapning og levende lokalsamfunn.
\nMatproduksjon i Norge er preget av spredte bosettinger, gressrike naturressurser og strenge kvalitetskrav. OEK fremmer et matsystem som ivaretar det norske ressursgrunnlaget, reduserer klimaavtrykket og ivaretar norsk selvforsyning og matberedskap. Vi mener dette er mulig gjennom en balansert tiln\u00e6rming der klima- og milj\u00f8tiltak g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med matsikkerhet, ressursforvaltning, verdiskaping og et aktivt landbruk over hele landet.<\/p>\n
Sentrale muligheter i det norske matsystemet.<\/strong><\/p>\n Forvaltning av det norske ressursgrunnlaget: FN oppfordrer land med h\u00f8y importgrad p\u00e5 mat til \u00e5 redusere avhengigheten av andre land, gjennom \u00e5 diversifisere og styrke egen matproduksjon (UN Food systems summit, 2023). I retningslinjer fra FNs matvareorganisasjon (FAO) heter det seg at alle stater har et ansvar for \u00e5 sikre mat til sin befolkning, og at en b\u00f8r ta i bruk nasjonale ressurser (FAO, 2005). En av de st\u00f8rste mulighetene ligger i \u00e5 utnytte landets unike gras- og utmarksressurser. Kun 3,5 % av landarealet v\u00e5rt er matjord, av dette er rundt 30 % egnet til dyrking av korn. Mye av kornet brukes dessuten til husdyrf\u00f4r, da vekstsesongen og nedb\u00f8r legger begrensninger p\u00e5 hvilke kornsorter som kan dyrkes hvor, og om det oppn\u00e5r matkornkvalitet. Husdyra er dermed avgj\u00f8rende for \u00e5 utnytte kornressursene fullt ut, og bidrar i stor grad til \u00e5 forvalte de norske matjordarealene. Produksjonen av gr\u00f8nnsaker, potet, frukt, b\u00e6r og belgvekster opptar sv\u00e6rt begrensede arealer. Resten av matjordarealene brukes hovedsakelig til \u00e5 dyrke gress, eng, beite og grovf\u00f4r.<\/p>\n Kun en begrenset andel av matjordarealene som brukes til grasdyrking i Norge, vil kunne omdisponeres til dyrking av matplanter for humant konsum, og mulighetsrommet vil avhenge av at markedet er \u00e5pent for en \u00f8kt produksjon av gr\u00f8nnsaker som trives under norske forhold. Husdyra er s\u00e5ledes helt avgj\u00f8rende i et norsk matsystem, for \u00e5 kunne forvalte grovf\u00f4r og beiteressurser p\u00e5 en m\u00e5te som bidrar til produksjon av n\u00e6ringsrik mat, og for \u00e5 opprettholde norske matjordressurser (NIBIO, 2024).<\/p>\n Norge har store utmarksressurser, arealer der klima, jordsmonn og topografi ikke tillater korndyrking eller produksjon av gr\u00f8nnsaker, men hvor beitedyr kan h\u00f8ste n\u00e6ring direkte fra naturen. S\u00e6rlig i nord finnes store beiteressurser som i dag er underutnyttet (NIBIO, 2021). Dr\u00f8vtyggerne (storfe og sm\u00e5fe) har evne til, gj\u00f8r det mulig \u00e5 omdanne gras fra inn- og utmark til h\u00f8yverdige proteiner og n\u00e6ringsrik mat som mennesker kan spise, i form av kj\u00f8tt og melk. Ved \u00e5 ta i bruk arealer som ikke kan brukes til annet enn gras og andre grovf\u00f4r-vekster, bidrar husdyrproduksjon til selvforsyning og nasjonal matsikkerhet. Om disse arealene ikke beites, vil de gro igjen, og ressursene vil miste sitt potensial som brikke i matsystemet.<\/p>\n Konsekvensene av en nedskalering av husdyrholdet, i tr\u00e5d med kostholdstiltaket som er beskrevet av Milj\u00f8direktoratet, er utredet av NIBIO (NIBIO, 2024b og NIBIO, 2025). Rapportene estimerer at det vil kunne medf\u00f8re at 35 % av matjordarealene g\u00e5r ut av drift. Dette er tilfellet selv med \u00f8kt plantebasert produksjon der det er mulig. Videre vil deler av kulturlandskapet vi kjenner i dag gro igjen. Rundt 30 % av de r\u00f8dlistede artene i Norge er knyttet til \u00e5pne kulturlandskap, som er avhengige av beite og sl\u00e5tt for \u00e5 overleve (NIBIO, 2021). Her er det verdt \u00e5 merke seg at i tillegg til at vi st\u00e5r overfor en klimakrise, st\u00e5r vi ogs\u00e5 ovenfor en naturkrise. Gjengroing av kulturlandskapet vil f\u00f8re til en nedgang i b\u00e5de truede naturtyper og r\u00f8dlistede arter. Dette strider med m\u00e5let om \u00e5 ivareta biomangfold og natur.<\/p>\n Beitedyr bidrar i tillegg til klimaregulering. \u00c5pne og semi\u00e5pne gressomr\u00e5der har en h\u00f8yere albedo (evne til \u00e5 reflektere solinnstr\u00e5ling), enn m\u00f8rk og tett skog. NMBU har beregnet at klimaeffekten av \u00e5 holde landskapet \u00e5pent i norske fjellomr\u00e5der kan tilsvare 390 millioner tonn CO\u2082-ekvivalenter (utslippsbane RCP4.5-scenario) (Ramtvedt, 2025). Dette underbygger viktigheten av \u00e5 unng\u00e5 en forenklet fremstilling av husdyrproduksjonen. Dette underbygges av nyere forskning som antyder at gressbaserte arealer ogs\u00e5 spiller en s\u00e6rlig viktig rolle i stabil karbonlagring over tid (Dass et al. 2018, Terrer, 2021, Pardo, 2023, Manzano, 2023). Husdyrholdets milj\u00f8effekter m\u00e5 inkludere helhetlige m\u00e5l som ressursbruk, n\u00e6ringsverdi, \u00f8kosystemfunksjoner og sirkul\u00e6r \u00f8konomi, ikke bare klimagassutslipp per kilo produkt.<\/p>\n Hver sommer slippes over 2 millioner sau og lam, 250 000 storfe og 50 000 geiter p\u00e5 utmarksbeite. De h\u00f8ster f\u00f4rverdier verdt flere milliarder kroner \u00e5rlig. Norge har allerede en politisk m\u00e5lsetting om \u00e5 stimulere til \u00f8kt bruk av utmarksressursene i jordbruket, noe ogs\u00e5 vi mener er avgj\u00f8rende for et mer b\u00e6rekraftig og motstandsdyktig norsk matsystem. En slik satsing forutsetter en viss tetthet av aktive b\u00f8nder i hele landet. Uten tilstedev\u00e6rende b\u00f8nder som kan f\u00f8lge opp beitedyra, organisere innsanking, vedlikeholde gjerder og ha beredskap for rovdyr- og dyrevelferdsutfordringer, blir det i praksis umulig \u00e5 utnytte ressursene. Et aktivt utmarksbruk krever dessuten et lokalt \u00f8kosystem av tjenester: veterin\u00e6rer, slakterier, foredlingsbedrifter og transportl\u00f8sninger. Dersom antallet produsenter i et omr\u00e5de blir for lavt, forvitrer ogs\u00e5 dette grunnlaget. En reell oppskalering av utmarksbruken er derfor avhengig av at vi ivaretar en geografisk spredning og tetthet av husdyrhold i distriktene. Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke at dette ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om produksjon, men ogs\u00e5 om beredskap, spredte bosettinger og forvaltning av landskap og naturmangfold.<\/p>\n Karbonbinding i jord og natur, og bedre jordhelse: Effekten av jordkvalitet har f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet de siste \u00e5rene. Jordsmonnet er v\u00e5rt viktigste karbonlager p\u00e5 land og inneholder 2\u20133 ganger s\u00e5 mye karbon som atmosf\u00e6ren (Terrer, 2021). \u00c5 s\u00f8rge for at karbonet som er bundet i jorda fortsetter \u00e5 holde seg der, og \u00e5 \u00f8ke opptaket av karbon i jord med lavt karboninnhold er viktig i forhold til en bedre balanse i karbonsyklusen, og for \u00e5 redusere global oppvarming. Jord med et mangfold av mikrober og et h\u00f8yt innhold av organisk materiale bidrar i st\u00f8rre grad til karbonopptak, -binding og -lagring. I tillegg har denne typen jord en mer svampaktig tekstur, noe som gj\u00f8r at den holder bedre p\u00e5 vann og fuktighet. God jordhelse bidrar dermed til b\u00e5de \u00f8kt produktivitet og redusert s\u00e5rbarhet for t\u00f8rke, flom og andre klimarelaterte stressfaktorer. If\u00f8lge FNs klimapanel (IPCC) ligger en stor del av potensialet for utslippsreduksjon i landbruket globalt nettopp i \u00f8kt karbonlagring i jord (IPCC, 2019). \u00d8kt satsing p\u00e5 fangvekster, bedre utnyttelse av eng og beite, samt gode jordbrukspraksis og dyrkingsmetoder, kan bidra betydelig b\u00e5de til \u00e5 \u00f8ke karboninnholdet i jord og til \u00e5 styrke landbrukets totale produksjonsevne.<\/p>\n Tiltak i jordbruket som bidrar til karbonopptak og -lagring regnes alts\u00e5 som et viktig klimatiltak. Dette understrekes ogs\u00e5 i EU. EUs karbonfarming-regelverk (CRCF Regulation, EU\/2024\/3012), vedtatt 6. desember 2024, etablerer en felles EU-ramme for sertifisering av karbonfjerning, karbonfarming og lagring av karbon i produkter. Det omfatter ogs\u00e5 jordbruksmetoder som \u00f8ker karbonbindingen i jord, som bruk av biokull og dekkvekster. Norske studier viser at gras til eng og beite er et effektivt CO\u2082-lager (NIBIO, 2019), og at over halvparten av jordbruksarealet i Norge allerede er eng og beite. Disse matjordarealene er avhengige av husdyr. I tillegg kan vekseldrift av \u00e5kerjord med vekster som kl\u00f8ver og \u00e5kerb\u00f8nner (som husdyra kan nyttiggj\u00f8re seg av til f\u00f4r), i kombinasjon med ett\u00e5rige kornvekster, bidra til \u00e5 \u00f8ke\/opprettholde karboninnholdet i jorda. Monokulturer der det dyrkes ett\u00e5rige kornvekster \u00e5r etter \u00e5r, f\u00f8rer i st\u00f8rre grad til utarming av jorda og krever mer tilf\u00f8rsel av gj\u00f8dsel. Gjennom sin evne til \u00e5 ford\u00f8ye et bredt spekter av de vekstene som er gunstige i vekselbruk, spiller husdyra en n\u00f8kkelrolle for \u00e5 realisere potensialet for karbonlagring i norsk jordbruk. I tillegg gir husdyrhold tilgang til organisk gj\u00f8dsel som bidrar til \u00e5 bygge jordas karboninnhold og styrke jordhelsa, i tr\u00e5d med prinsippene i EUs karbonfarming-regelverk.<\/p>\n Ved \u00e5 fremme driftsmetoder som ivaretar jordlivet, kan landbruket binde mer karbon og samtidig styrke jordhelsa. Dette representerer en stor mulighet for Norge til \u00e5 bidra positivt til \u00e5 bremse global oppvarming gjennom god landbrukspraksis.<\/p>\n \u00d8kt sirkularitet i matsystemet: B\u00e6rekraften i matsystemet handler om hvordan vi bruker ressursene gjennom hele verdikjeden. Tiltak som fremmer en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi i landbruket, og legger til rette for at avfall og biprodukter i st\u00f8rst mulig grad blir til nye ressurser, er tiltak som bidrar til \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i matsystemet. Et konkret eksempel p\u00e5 dette er god utnyttelse av husdyrgj\u00f8dsel. Husdyrgj\u00f8dsel inneholder verdifulle n\u00e6ringsstoffer (nitrogen, fosfor og kalium) som b\u00f8r tilbakef\u00f8res til jorda. \u00d8kt bruk av naturgj\u00f8dsel der det er mulig vil kunne erstatte noe av bruken av mineralgj\u00f8dsel\/kunstgj\u00f8dsel (som ofte er energikrevende i produksjonen og ikke bidrar til forbedret jordkvalitet i samme grad som husdyrgj\u00f8dsel).<\/p>\n Et annet konkret eksempel som kan bidra til \u00f8kt sirkularitet er f\u00f4rressurser. \u00c5 etterstrebe \u00e5 f\u00f4re husdyra med restr\u00e5stoff og biprodukter som mennesker ikke spiser er avgj\u00f8rende. Norsk husdyrn\u00e6ring gj\u00f8r allerede mye p\u00e5 dette feltet. Eksempelvis g\u00e5r en del av mysen fra osteproduksjon til grisef\u00f4r. Et annet konkret tiltak vil v\u00e6re \u00e5 utrede mulighetene for \u00e5 ta i bruk kj\u00f8ttbeinmel som proteinkilde i husdyrf\u00f4r igjen, som b\u00e5de vil bidra positivt til utnyttelsen av ressursene i matsystemet, og redusere behovet for importerte proteiner.<\/p>\n En stor andel av energibidraget fra f\u00f4ret til norske husdyr er norskprodusert (82 % for melkekyr, 97 % for ammekyr, 96 % for sau\/lam, 67 % for gris, og 46 % for kylling) (Animalia, 2024). N\u00e5r det gjelder import av f\u00f4ringredienser, er det et m\u00e5l \u00e5 redusere avhengigheten av importert soya, som er knyttet til avskoging av regnskogen. Det er fortsatt rom for \u00e5 \u00f8ke norskandelen i f\u00f4ret ytterligere, og det foreg\u00e5r allerede forskning og implementering av tiltak, som inkluderer satsing p\u00e5 dyrking av mer norsk protein (som erter, \u00e5kerb\u00f8nner og raps) og utvikling av nye proteinr\u00e5varer (som tang og tare, insekter og encellet biomasse). Her kan m\u00e5lrettede tilskudd bidra til \u00e5 stimulere satsningen p\u00e5 norske proteinkilder til f\u00f4r. En mer lokal og kretsl\u00f8psbasert f\u00f4rproduksjon vil kutte transportutslipp, redusere press p\u00e5 arealer i andre land og styrke v\u00e5r selvforsyning av f\u00f4ringredienser. Det vil ogs\u00e5 kunne bidra til \u00e5 gj\u00f8re det norske matsystemet mer motstandsdyktig.<\/p>\n Lave utslipp fra norske husdyrproduksjon: Det er verdt \u00e5 merke seg at norske husdyrprodukter er relativt klimaeffektive sammenlignet med globale tall, og i et norsk historisk perspektiv. Utslippsintensiteten for norsk storfekj\u00f8tt ligger p\u00e5 ca. 17\/22 kg CO\u2082-ekvivalenter per kg kj\u00f8tt (avhengig av om det er snakk om kj\u00f8tt fra melkeku\/ammeku), sammenlignet med rundt 18\/67 kg CO\u2082-ekv.\/kg globalt. Rundt 70 % av storfekj\u00f8ttet i Norge kommer fra kombikua NRF som b\u00e5de produserer kj\u00f8tt og melk, en produksjon som gir lave utslipp per liter melk\/kilo kj\u00f8tt. Videre ligger utslippene fra norsk svinekj\u00f8tt p\u00e5 ca. 3 kg CO\u2082-ekv\/kg (globalt snitt ca. 6 kg), og fra norsk kylling p\u00e5 omkring 2\u20133 kg CO\u2082-ekv\/kg (globalt snitt ca. 5 kg), mens utslippene fra sau tilsvarer omtrentlig det globale snittet (23 kg CO\u2082-ekv\/kg). Fokus p\u00e5 god dyrehelse og effektiv utnyttelse av f\u00f4ret er blant tiltakene som har f\u00f8rt til den lave utslippsintensiteten til norske husdyr. Hvis norsk kj\u00f8ttproduksjon erstattes av importert kj\u00f8tt, vil det f\u00f8re til \u00f8kte utslipp forbundet med kostholdet v\u00e5rt, til tross for at det i det norske klimaregnskapet vil se ut som utslippene har g\u00e5tt ned (ettersom det norske klimaregnskapet kun inkluderer utslipp p\u00e5 norsk jord). Det vil med andre ord flytte utslipp til andre land, noe som gir liten mening i et globalt klimaperspektiv. I tillegg vil matsikkerheten svekkes pga. \u00f8kt importavhengighet. Dette illustrerer at norsk husdyrproduksjon, til tross for sine klimagassutslipp, kan v\u00e6re positivt i et st\u00f8rre, globalt b\u00e6rekraftperspektiv.<\/p>\n Lengre vekstsesong som f\u00f8lge av klimaendringer: Klimaendringene byr prim\u00e6rt p\u00e5 utfordringer, men gir ogs\u00e5 nye muligheter for norsk matproduksjon. \u00d8kte temperaturer har allerede forlenget vekstsesongen, og fremover er det ventet at vekstsesongen i Norge kan bli 1\u20132 m\u00e5neder lengre innen 2050 (Meteorologisk institutt, 2022). Et varmere klima gir utvidede produksjonsmuligheter, rom for nye sorter og bedre utnyttelse av vekstsesongen. For eksempel kan det bli lettere \u00e5 dyrke h\u00f8stkorn i flere landsdeler, samt \u00e5 s\u00e5 tidligere om v\u00e5ren. I Nord-Norge kan lengre vekstsesong gj\u00f8re det mulig \u00e5 dyrke f\u00f4rkorn i marginale omr\u00e5der. Videre vil klimaendringene ogs\u00e5 medf\u00f8re \u00f8kt grad av uforutsigbarhet, fare for flom, styrtregn og t\u00f8rke. Dette er beskrevet n\u00e6rmere, under delen om sentrale utfordringer.<\/p>\n \u00d8kt verdiskapning knyttet til lokalmat: Norsk lokalmat bidrar til verdiskaping. Ettersp\u00f8rselen etter lokale matspesialiteter har bidratt til vekst, mangfold og \u00f8kt omsetning av lokalmat de siste \u00e5rene. Omsetningen av lokal mat og drikke i 2024, n\u00e5dde 12,3 milliarder kroner, en \u00f8kning p\u00e5 12,2 % fra \u00e5ret f\u00f8r. Lokalmat skaper verdier i distriktene, \u00f8ker mangfoldet og variasjonen av produkter og bidrar til \u00e5 styrke nasjonal matkultur. Dette gir ringvirkninger i form av sysselsetting og matopplevelser. Utviklingen tyder p\u00e5 at det finnes et potensial for \u00e5 styrke den \u00f8konomiske og sosiale b\u00e6rekraften, ved \u00e5 styrke lokale verdikjeder parallelt med produksjonen i st\u00f8rre skala. Et overordnet m\u00e5l for jordbruket er matproduksjon over hele landet. Lokalmat kan bidra til \u00e5 opprettholde og styrke dette.<\/p>\n Sentrale utfordringer i det norske matsystemet.<\/strong><\/p>\n Det norske ressursgrunnlaget og klimaforhold: Det norske ressursgrunnlaget er preget av et relativt kj\u00f8lig klima, korte vekstsesonger, et kupert terreng i store deler av landet, og begrensede arealer med dyrkbar jord. Kun om lag 3,5 % av landarealet er jordbruksareal, og av dette egner mesteparten seg best til grasdyrking. Men vi har ogs\u00e5 store arealer med utmarksbeite av god kvalitet. Hele 45% av landarealet v\u00e5rt er klassifisert som god beitemark, og de naturbaserte og store klimatiske variasjonene i landet gir muligheter og variasjon. Vekstsesongen varierer fra rundt 100 dager i nord til 200 dager i s\u00f8r, noe som krever robuste vekster og presis agronomi. Norge er spesielt godt tilpasset husdyrhold og grasbasert produksjon, heller enn utstrakt korn og planteproduksjon som krever lengre modningstid. Forholdene er spesielt utfordrende med tanke p\u00e5 en forutsigbar og robust produksjon av matkorn og vekster som er s\u00e5rbare for varierende\/kj\u00f8lige temperaturer og nedb\u00f8r. Dette gj\u00f8r forvaltningen av ressursene ekstra viktig for matsikkerhet og selvforsyning.<\/p>\n Fossile og biologiske utslipp: Det er viktig \u00e5 nyansere klimabildet ved \u00e5 forst\u00e5 forskjellen p\u00e5 biologiske og fossile utslipp, da det er et fundamentalt skille mellom disse utslippene. Metan fra dr\u00f8vtyggere inng\u00e5r i det korte karbonkretsl\u00f8pet, der karbon tas opp av gress og planter gjennom fotosyntesen, gresset spises av kua, og karbonet slippes ut som metan som etter ca. 10\u201312 \u00e5r brytes ned til CO\u2082 som igjen tas opp av planter. Menneskeskapte fossile utslipp derimot, tilf\u00f8rer nytt karbon til atmosf\u00e6ren, mye raskere enn det naturlig er lagt opp til i det fossile karbonkretsl\u00f8pet (flere titalls millioner \u00e5r). N\u00e5r store mengder karbonholdige gasser fra det fossile kretsl\u00f8pet, som har v\u00e6rt lagret i millioner av \u00e5r, pumpes inn i det biologiske kretsl\u00f8pet i l\u00f8pet av noen titalls \u00e5r, skaper det en ubalanse i karbonkretsl\u00f8pet over jordskorpa, da det slippes ut mer karbonholdige klimagasser i atmosf\u00e6ren enn det plantene og havene klarer \u00e5 ta opp. Faren ved \u00e5 ikke ta forskjellen mellom biologiske og fossile utslipp med i betraktning, er at man utformer politikk og tiltak som rammer biologiske utslipp uforholdsmessig hardt, mens fossile utslipp ikke kuttes nok. Dette kan true den nasjonale matforsyningen un\u00f8dig.<\/p>\n Beregningsmetodikk for metan: Alle klimagasser behandles likt i klimaregnskapet, ved at de oppgis som CO\u2082-ekvivalenter etter vektingsfaktoren GWP100. Denne metodikken fungerer bra for \u00e5 beregne effekten av CO2, som har en lang levetid i atmosf\u00e6ren, men tar ikke hensyn til kortlevde klimagasser, som metan (Allen, 2016). Denne svakheten er godt illustrert av vektingsfaktoren GWP*, en alternativ metode utviklet for kortlivede gasser. GWP* viser at om man kutter metanutslipp med ca. 0,3% per \u00e5r, vil man n\u00f8ytralisere oppvarmingseffekten (Allen, 2018). Per i dag kommer ikke dette frem i klimaregnskapet. Derfor er det en stor utfordring at dagens rapportering og beregningsmetoder knyttet til utslipp ikke skiller tydelig mellom fossilt CO2 og biologisk metan. Vi forst\u00e5r at Norge er bundet av internasjonale rapporteringsmetoder, men mener utvalget b\u00f8r p\u00e5peke behovet for en bedre metodikk fremover. Uansett b\u00f8r nasjonale analyser av utslipp suppleres med GWP* for \u00e5 gi et riktigere beslutningsgrunnlag. M\u00e5let b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 utvikle et klimaregnskap som b\u00e5de reflekterer virkeligheten og er rettferdig, slik at klimatiltak rettes mot de st\u00f8rste reelle bidragene til oppvarming.<\/p>\n \u00d8kte metanutslipp har en kraftig oppvarmende effekt, men forskning har vist at dersom metanutslippene fra husdyr reduseres langsomt over tid (for eksempel ~10 % reduksjon over 30 \u00e5r), vil ikke metan bidra til global oppvarming (Allen, 2018). Dette betyr at ved en stabil husdyrproduksjon der det jobbes kontinuerlig med \u00e5 redusere utslipp per dyr (gjennom bedre f\u00f4rkvalitet, bedre h\u00e5ndtering av gj\u00f8dsel, bedre dyrehelse, avl osv.), b\u00f8r rett og slett anses som et klimatiltak som bidrar til nedkj\u00f8ling og til \u00e5 justere for effekten av fossile utslipp. Det er viktig at b\u00f8ndene som bidrar i dette arbeidet anerkjennes for tiltak som gj\u00f8res for \u00e5 redusere utslipp per enhet.<\/p>\n Norge har de siste ti\u00e5rene redusert husdyrholdet. For eksempel er antall melkekyr redusert fra ca. 860 000 p\u00e5 1940-tallet til i overkant av 200 000 i dag. Professor Frank Mitloehner ved UC Davis har eksempelvis p\u00e5pekt at norsk melkekuproduksjon i praksis har bidratt til \u00e5 fjerne karbon fra atmosf\u00e6ren (Tine, 2021). Utfordringen fremover b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 fortsette \u00e5 redusere metan fra husdyrholdet uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av volumet som produseres.<\/p>\n Uforutsigbarhet som f\u00f8lge av klimaendringer: Klimafordelene med varmere klima og lengre vekstsesong i Norge, kommer ogs\u00e5 med en bakside i form av \u00f8kt fare for ekstremv\u00e6r (t\u00f8rke og nedb\u00f8r\/flom) samt \u00f8kt risiko for en del plantesykdommer. Her blir det viktig \u00e5 tilpasse produksjonen, s\u00f8rge for mangfold og sikre produksjoner med en bufferkapasitet som reduserer s\u00e5rbarheten. \u00c5 satse p\u00e5 flere kort, og \u00e5 opprettholde de produksjonene som er godt egnet for v\u00e5re agroklimatiske forhold, samt et niv\u00e5 av husdyr som bidrar til \u00e5 omsette korn og andre vekster i \u00e5r med lav matkornkvalitet blir viktig for et fremtidig norsk matsystem.<\/p>\n Klimaprognosene tilsier generelt v\u00e5tere og mildere v\u00e6r, med st\u00f8rre utfordringer for jordarbeiding og innh\u00f8sting om h\u00f8sten. Jorda kan bli tyngre \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 og \u00f8ke faren for jordpakking og erosjonsskader. Nye insektskadegj\u00f8rere og ugras kan f\u00e5 fotfeste i et varmere klima. Klimatilpasning blir derfor avgj\u00f8rende fremover. Landbruket m\u00e5 ta h\u00f8yde for at avlingsniv\u00e5et kan svinge mer, og risikoen for avlingstap \u00f8ker. Dette kan utfordre \u00f8konomien til bonden.<\/p>\n Rekruttering, antallet b\u00f8nder, kompetanse og infrastruktur: B\u00e6rekraft har i tillegg til milj\u00f8, ogs\u00e5 en sosial og \u00f8konomisk side. Et matsystem er ikke b\u00e6rekraftig dersom det ikke er \u00f8konomisk levedyktig ogs\u00e5 for prim\u00e6rprodusentene. Inntektsutviklingen for norske b\u00f8nder er en kjent utfordring. Uten forbedret l\u00f8nnsomhet vil det bli vanskelig \u00e5 beholde dagens b\u00f8nder og \u00e5 rekruttere nye unge inn i n\u00e6ringen. Dette vil p\u00e5 sikt true matproduksjonen. Skal vi lykkes med gr\u00f8nn omstilling i landbruket, m\u00e5 bonden ha \u00f8konomi til \u00e5 investere i ny teknologi og endrede driftsm\u00e5ter.<\/p>\n Endringer i matsystemet m\u00e5 inneb\u00e6re at det fortsetter \u00e5 levere p\u00e5 sitt prim\u00e6re form\u00e5l: nok, trygg, sunn og ern\u00e6ringsmessig god mat til befolkningen. En alvorlig utfordring for norsk matproduksjon blir \u00e5 opprettholde kompetansen og antallet b\u00f8nder som trengs for \u00e5 produsere mest mulig av maten v\u00e5r. Antall aktive g\u00e5rdsbruk har v\u00e6rt synkende over lang tid. Per 2023 var det ca. 37 627 jordbruksbedrifter i Norge, noe som er 14% f\u00e6rre enn i 2013. Det legges ned mange bruk hvert eneste \u00e5r. Gjennomsnittsalderen blant b\u00f8ndene har \u00f8kt de siste ti\u00e5rene. I dag er kun hver sjette bonde under 40 \u00e5r. Trenden har imidlertid flatet ut, og det er tegn til \u00f8kt interesse for jordbruket blant de unge. Det er viktig \u00e5 bygge oppunder denne trenden, for \u00e5 sikre at vi ogs\u00e5 i fremtiden har de ressursene, kunnskapen og arbeidskraften som trengs for \u00e5 forvalte jorda v\u00e5r. Tap av kompetanse kan ogs\u00e5 bli et problem n\u00e5r erfarne b\u00f8nder slutter uten at kunnskapen overf\u00f8res. For \u00e5 opprettholde antall b\u00f8nder og det h\u00f8ye kompetanseniv\u00e5et i norsk landbruk, m\u00e5 man s\u00f8rge for at bonden har en levelig inntekt, tilgang p\u00e5 velferdsordninger, og tro p\u00e5 at n\u00e6ringen vil overleve inn i fremtiden. Uten mennesker i yrket hjelper det lite med gode planer og dette er en av de st\u00f8rste utfordringene som m\u00e5 l\u00f8ses for \u00e5 sikre norsk matproduksjon i fremtiden.<\/p>\n Sentrale dilemmaer i det norske matsystemet<\/strong><\/p>\n Kortsiktige utslippskutt vs opprettholdelse av matproduksjon og b\u00e6rekraften i matsystemet: Beredskapskommisjonen peker ut et aktivt landbruk over hele landet som en n\u00f8kkelbrikke i \u00e5 opprettholde norsk beredskap. En utredning av Milj\u00f8direktoratets \u00abkostholdstiltak\u00bb viser imidlertid at den foresl\u00e5tte reduksjonen i produksjonen av r\u00f8dt kj\u00f8tt, vil medf\u00f8re 30 % reduksjon i melkekubestingene, halvering av antallet sau, og avvikling av ammeku-produksjonen (NIBIO, 2024b og NIBIO 2025). Dette vil medf\u00f8re at store deler av de dyra som vedlikeholder viktige \u00f8kosystemer i norsk utmark, forsvinner. Det vil videre svekke grunnlaget for et landbruk i hele landet betydelig, s\u00e6rlig i nord (NIBIO, 2024).<\/p>\n Beredskapskommisjonen trekker frem viktigheten av \u00e5 bevare bosetting i nordomr\u00e5dene og at norsk matproduksjon er viktig i global kontekst, da det kan avhjelpe en situasjon der deler av verdens befolkning ikke f\u00e5r dekket eget behov for n\u00e6ringsrik mat. Kommisjonen skriver at vi rundt midten av dette \u00e5rhundret b\u00f8r v\u00e6re forberedt p\u00e5 h\u00f8y forekomst av avlingssvikt b\u00e5de globalt og nasjonalt (som f\u00f8lge av klimaendringer og mer ekstremv\u00e6r) (NOU, 2023:17). Kommisjonen anbefaler en restriktiv jordvernpraksis. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l i denne sammenhengen blir dermed: hvordan vil Matsytsemutvalget vurdere disse aspektene inn i sin utredning av en b\u00e6rekraftig utvikling av det norske matsystemet? Hvordan skal \u00f8kosystemtjenester og beredskap vektes opp mot kortsiktige klimakutt? Norges Bondelag har tidligere uttalt: \u201c\u00c5 produsere mindre mat er ikke et klimatiltak\u201d (Norges Bondelag, 2025). Utslippskutt m\u00e5 skje per produsert enhet, ikke gjennom \u00e5 redusere volumet. Eventuelle endringer i forbrukervaner\/konsum m\u00e5 ligge til grunn for endringer i produksjon. Noe annet vil f\u00f8re til karbonlekkasje gjennom \u00f8kt behov for import. Mye av l\u00f8sningen for reduserte utslipp ligger i teknologi og driftsforbedringer, fremfor ensidig reduksjon i norsk produksjon. Vi m\u00e5 gj\u00f8re \u00abb\u00e5de-og\u00bb: kutte klimagassutslippene per produserte enhet og beholde matproduksjonen basert p\u00e5 norske ressurser.<\/p>\n Selvforsyningsgrad:<\/strong> Norges selvforsyningsgrad for mat ligger i dag rundt 40 % (justert for import av f\u00f4r). Selvforsyningsgraden p\u00e5 animalske r\u00e5varer (kj\u00f8tt, egg og meieri) er vesentlig h\u00f8yere enn den er for vegetabiler (NIBIO, 2023). Husdyrproduksjonen er alts\u00e5 en avgj\u00f8rende brikke for norsk matsikkerhet, selvforsyning og tilgang til en rekke n\u00e6ringsstoffer i kostholdet. Etter v\u00e5rt syn vil det v\u00e6re viktig at ethvert forslag om endringer i produksjon, underbygges av analyser av adekvat kvalitet slik at man med stor grad av sikkerhet kan fastsl\u00e5 at tiltakene ikke vil f\u00e5 negative f\u00f8lger for selvforsyning, matsikkerhet og beredskap. Videre b\u00f8r kostholdsm\u00f8nstrene som legges til grunn i utvalgets rapport v\u00e6re realistiske og edruelige i forhold til hvor raskt og i hvor stor grad det er mulig \u00e5 endre forbrukeres vaner.<\/p>\n Distriktshensyn og sysselsetting:<\/strong> Mye av sysselsettingen i jordbruket er knyttet til husdyrproduksjonen. I store deler av landet er dr\u00f8vtyggerproduksjon den mest rasjonelle driftsformen (NIBIO, 2024). Den bidrar til \u00e5 holde liv i mange bygder og infrastruktur som er avgj\u00f8rende for matsystemet. Husdyrsektoren s\u00f8rger for bosettinger og aktive lokalsamfunn i hele landet. Dette har mange ringvirkninger og er viktig for annen industri og verdiskapning over hele landet (Menon, 2025). Konsekvensene av en markant reduksjon i det husdyrbaserte jordbruket vil v\u00e6re dramatiske for b\u00e5de n\u00e6ringen, ressursforvaltningen og distrikter over hele landet. NIBIO har beregnet at 45 % reduksjon i forbruk og produksjon av r\u00f8dt kj\u00f8tt (storfe, sau\/lam og svin) kan medf\u00f8re et bortfall p\u00e5 ca. 32 % \u00e5rsverk i prim\u00e6rjordbruket og tilh\u00f8rende verdikjeder. Dette vil medf\u00f8re sterkt svekket kompetanse, \u00f8kt s\u00e5rbarhet og store ringvirkninger for andre n\u00e6ringer og distriktssamfunn (NIBIO 2024b og NIBIO 2025). En unders\u00f8kelse som er utf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag av LMD konkluderer med at jordbruket er s\u00e6rlig viktig for de minst sentrale kommunene, der landbruket utgj\u00f8r hele 12 prosent av den private sysselsettingen (Menon, 2025). Derfor er det viktig at eventuelle endringer som foresl\u00e5s av Matsystemutvalget, ogs\u00e5 inkluderer gode analyser og utredninger av hvordan endringene kan bidra til \u00e5 styrke, snarere enn \u00e5 svekke jordbruket og de underliggende strukturene som prim\u00e6rproduksjonen er avhengig av og\/eller bidrar til, for \u00e5 unng\u00e5 \u00f8kt usikkerhet i en allerede presset sektor.<\/p>\n Klimautfordringer og m\u00e5lkonflikter:<\/strong> Husdyra st\u00e5r for en vesentlig andel av utslippene fra jordbrukssektoren. Et sentralt dilemma er hvordan vi kan redusere landbrukets klimagassutslipp uten at det g\u00e5r utover matproduksjonen og matsikkerhet. Parisavtalen fremhever eksplisitt at klimatiltak ikke skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av matsikkerhet. Allikevel ser vi at helhetsperspektivet tidvis er frav\u00e6rende i offentlige diskusjoner og i ulike rapporter, og at enkelttiltak, som reduksjon i antall dr\u00f8vtyggere, har blitt l\u00f8ftet frem som klimal\u00f8sninger uten at de negative konsekvensene av slike tiltak tas med i betraktning. \u00c5 kutte kraftig i husdyrholdet vil riktignok redusere norske klimagassutslipp fra sektoren, men samtidig oppst\u00e5r det en rekke m\u00e5lkonflikter. Redusert husdyrproduksjon kan bety redusert karbonbinding i grasmark og beite, mindre sirkularitet i matsystemet, d\u00e5rligere forvaltning av jordbruksressursene, h\u00f8yere s\u00e5rbarhet i m\u00f8te med klimaendringene, redusert matproduksjon p\u00e5 norske ressurser og \u00f8kt import for \u00e5 nevne noe. Det vil sette norsk matsikkerhet og beredskap i fare. Spesialr\u00e5dgiver Arne Bardalen (NIBIO) har tidligere advart mot \u201cfatale og irreversible konsekvenser for norsk matproduksjon og matsikkerhet\u201d dersom forhastede klimatiltak gjennomf\u00f8res uten helhetlig vurdering (NIBIO 2024c).<\/p>\n Tiltak og strategier knyttet til matsystemet b\u00f8r derfor vurderes ut fra et helhetsperspektiv som inkluderer klima, matsikkerhet, natur, arealforvaltning, \u00f8konomi og sysselsetting i jordbruket og folkehelse. Mulighetene for \u00e5 utvikle metodikk for \u00e5 avdekke synergier og m\u00e5lkonflikter b\u00f8r vurderes. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man unng\u00e5 at et klimatiltak f\u00e5r utilsiktede negative konsekvenser p\u00e5 for den helhetlige b\u00e6rekraften i matproduksjonen. Konkret betyr dette at tiltak for utslippskutt i landbruket b\u00f8r ses i lys av hvordan de p\u00e5virker jordbrukets evne til \u00e5 produsere mat i et endret klima og med begrensede ressurser og til dels utfordrende agroklimatiske forhold. Parisavtalens prinsipp om at klimatiltak ikke skal svekke matsikkerheten m\u00e5 etter v\u00e5rt syn ligge til grunn som en f\u00f8ring i all politikkutforming. Eksempelvis viser NIBIO sin utredning av et klimatiltak omtalt som \u00abkostholdstiltaket\u00bb at selvforsyningen vil svekkes, og 35 % av jordbruksarealene vil g\u00e5 ut av drift (NIBIO 2024b). Videre vil det v\u00e6re en reell fare for gjengroing av store omr\u00e5der med kulturlandskap og \u00e5pne \u00f8kosystem, og at sysselsettingen i prim\u00e6rn\u00e6ringen vil reduseres med 32 % (NIBIO 2025). I tillegg vil det medf\u00f8re \u00f8kt risiko for karbonlekkasje gjennom \u00f8kt import av mat. Dette er viktige momenter i et helhetsperspektiv, da konsekvensene av reduksjonen i husdyrproduksjonen er store, mens potensialet for kuttene i klimagassutslipp er h\u00f8yst usikre. Vi st\u00f8tter etablering av et helhetlig rammeverk for politikkutforming, i tr\u00e5d med det som skisseres i NIBIOs rapport \u201cKlimatiltak og matsikkerhet \u2013 synergi eller mistilpasning\u201d (2024d), og anbefaler at Matsystemutvalget ser n\u00e6rmere p\u00e5 de fremtidige mulighetene for \u00e5 utvikle et rammeverk for \u00e5 ivareta nytte, gjennom bedre koblinger mellom tilpasning og utslippstiltak.<\/p>\n Ern\u00e6ringsmessig betydning av animalske matvarer: Kj\u00f8tt bidrar med en rekke n\u00e6ringsstoffer i det norske kostholdet, og for de fleste vil kj\u00f8tt v\u00e6re sentralt for \u00e5 sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke n\u00e6ringsstoffer. Kj\u00f8tt og kj\u00f8ttprodukter inneholder vanligvis omkring 20-35 % protein og flere mikron\u00e6ringsstoffer, men det kan v\u00e6re store forskjeller i innhold av tilsatt salt, fett, fettsyresammensetning og energi. If\u00f8lge den landsrepresentative kostholdsunders\u00f8kelsen Norkost 4 spiser voksne i Norge i gjennomsnitt 36 g rent r\u00f8dt kj\u00f8tt og 25 g rent hvitt kj\u00f8tt daglig, angitt i tilberedt vare. Gjennomsnittlig daglig inntak av bearbeidede kj\u00f8ttprodukter er 52 g.<\/p>\n Unders\u00f8kelsen viser at selv om kj\u00f8tt og kj\u00f8ttprodukter kun bidrar med 12 % av det daglige energiinntaket, er det blant de viktigste kildene til protein, jern, sink, selen, vitamin A, tiamin, riboflavin, vitamin B6 og B12. Kj\u00f8tt og kj\u00f8ttprodukter er blant hovedkildene til fett, mettet fett, men ogs\u00e5 en- og flerumettet fett. Proteinkvaliteten (aminosyresammensetning og biotilgjengelighet) i kj\u00f8tt er god, og i tillegg har jern og sink i kj\u00f8tt h\u00f8yere biotilgjengelighet enn i vegetabilske kilder. Egg er en konsentrert kilde til essensielle n\u00e6ringsstoffer og b\u00f8r derfor fortsette \u00e5 ha en sentral plass i kostholdet. Til tross for at egg kun bidrar med 2 % av energiinntaket, bidrar de med 12 % av vitamin D, 9 % av vitamin E og 11 % av selen, 6 % av jod og 5 % av jerninntaket i det norske kostholdet. Egg er ogs\u00e5 en sentral kilde til kolin.<\/p>\n Kj\u00f8tt og egg b\u00f8r med andre ord fortsette \u00e5 ha sentrale roller i balanserte sunne og b\u00e6rekraftige norske kosthold.<\/p>\n Skolens rolle i \u00e5 bygge matkompetanse:<\/strong> \u00c5 ha tilstrekkelig kunnskap om r\u00e5varer, kosthold og matlaging er avgj\u00f8rende for \u00e5 sette folk i stand til \u00e5 gj\u00f8re gode valg for egen helse og for \u00e5 bidra til \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i det norske matsystemet. Samtidig ser man at grunnleggende og adekvat kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det i dag er svekket. Matsystemutvalget b\u00f8r utrede flere ulike virkemidler for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let, men s\u00e6rlig skolen b\u00f8r ha en sentral rolle. Skolen b\u00f8r bidra til elevenes livsmestring, inkludert \u00e5 bygge deres kompetanse om r\u00e5varer, matlaging, mattrygghet og kosthold. Gode vaner b\u00f8r etableres tidlig i livet, og skolen er en sentral arena for dette. N\u00e6ringsriktig mat er dessuten en forutsetning for best mulig l\u00e6ringsutbytte og for overskudd til fysisk aktivitet.<\/p>\n S\u00e6rlig gjennom mat- og helsefaget kan skolen bidra til \u00e5 sikre tilstrekkelig kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det. Dette vil bidra til god helse, \u00f8kt forst\u00e5else for viktigheten av godt, helsefremmende og b\u00e6rekraftig norsk kosthold. Matsystemutvalget b\u00f8r derfor unders\u00f8ke tiltak for \u00e5 styrke faget mat og helse i skolen.<\/p>\n Press p\u00e5 raske endringer:<\/strong> Biologiske prosesser tar tid \u00e5 endre, vi m\u00e5 ha langsiktige m\u00e5l og tiltak. Norsk matpolitikk har de senere \u00e5r v\u00e6rt gjenstand for mye diskusjon, noe som skaper uro i n\u00e6ringen. B\u00f8nder og matindustri opplever motstridende signaler: P\u00e5 den ene siden forventes de \u00e5 omstille seg for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5l og f\u00f8lge nye kostholdsr\u00e5d (f.eks. mindre kj\u00f8tt, mer plantebasert). P\u00e5 den andre siden understrekes behovet for beredskap og selvforsyning. Et eksempel er Klimakur 2030-rapporten som foreslo kostholdsomlegging med betydelig reduksjon i husdyrhold, samtidig som Stortinget kort tid etter satte et m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke selvforsyningsgraden av norske matvarer til 50% (justert for importerte f\u00f4rr\u00e5varer). For en bonde kan slike skiftende f\u00f8ringer skape stor usikkerhet og gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re om en b\u00f8r investere i eksempelvis nytt fj\u00f8s. Kampanjer som ensidig fremstiller norsk r\u00f8dt kj\u00f8tt som en klimaversting kan skade omd\u00f8mmet til b\u00f8nder som faktisk driver klimavennlig i global sammenheng og slik p\u00e5virke motivasjonen til de som produserer maten v\u00e5r. For \u00e5 legge til rette for b\u00e6rekraftige investeringer og rekruttering, trenger jordbrukssektoren forutsigbare rammer og et konsistent budskap om veien videre. Utfordringen til utvalget blir \u00e5 formulere anbefalinger som forener disse hensynene: hvordan kan vi kutte utslipp, beskytte milj\u00f8et og sikre matforsyning. God kommunikasjon rundt dette vil v\u00e6re n\u00f8kkelen for \u00e5 dempe uro og samle alle akt\u00f8rer om en felles kurs for \u00e5 sikre et norsk matsystem som fortsetter \u00e5 oppfylle sin prim\u00e6re oppgave: \u00e5 sikre nok, trygg og sunn mat som dekker befolkningens behov.<\/p>\n Referanser:<\/strong> For \u00e5 m\u00f8te ovennevnte muligheter og utfordringer, mener OEK at det trengs tiltak som b\u00e5de forbedrer klima- og milj\u00f8prestasjonen i norsk matsystem og som styrker nasjonal matsikkerhet. Basert p\u00e5 \u00f8vrige momentene i dette innspillet, vil vi fremheve fem tiltak som vi anser som s\u00e6rlig viktige.<\/p>\n 1. Det m\u00e5 legges til rette for bevaring av jordbruksarealer og for god forvaltning av utmark, i tr\u00e5d med regionale forhold: Samtidig m\u00e5 vi stimulere til aktiv bruk av eksisterende gras- og beiteressurser i hele landet, s\u00e6rlig i nord der tilgangen p\u00e5 gode beiteressurser er sv\u00e6rt gode, samtidig som de er kraftig underbeitet. \u00c5 ta disse i bruk kan \u00f8ke matproduksjonen uten \u00e5 \u00f8ke bruken av kraftf\u00f4r. Samtidig gagner dette naturen (gjennom vedlikehold av kulturlandskapet og bevaring av artsmangfoldet), og klima (gjennom opprettholdelse av albedoeffekt og stabil karbonlagring). Tiltak som sikrer et levedyktig husdyrhold (s\u00e6rlig dr\u00f8vtyggere) i distriktene, er viktig for at grasarealer og utmarksbeiter skal holdes i hevd.<\/p>\n 2. Klimagassutslipp b\u00f8r vurderes helhetlig og med metodikk som skiller metan fra CO\u2082, og fossile utslipp fra biologiske. Det b\u00f8r fokuseres p\u00e5 kutt per enhet, fremfor kutt i volum i norsk matproduksjon. 3. Husdyra m\u00e5 anerkjennes som en sentral og viktig brikke i sirkul\u00e6re og b\u00e6rekraftige matsystemer.<\/p>\n Husdyra spiller en avgj\u00f8rende rolle i \u00e5 lukke kretsl\u00f8pene i matsystemer. Sirkulariteten i matsystemene avhenger av husdyra. De omdanner biprodukter fra plantebasert matproduksjon, samt gras, utmarksressurser og andre biomasser vi mennesker ikke spiser, til n\u00e6ringsrik mat. Husdyra er sentrale for \u00e5 utnytte sidestr\u00f8mmer fra mat- og f\u00f4rindustrien, slik som myse, kli og gr\u00f8nnsaksavskj\u00e6r, som ellers ville g\u00e5tt til spille. Mye av dette er bioressurser som ellers ville blitt nedbrutt og produsert klimagasser som metan, lystgass og CO2. Samtidig produserer husdyra organisk gj\u00f8dsel som bygger jordhelse og bidrar til karbonlagring og fungerer som mat til n\u00e6ringsrike plantevekster. Dr\u00f8vtyggere bidrar dessuten til \u00e5 holde store gras- og beitearealer i hevd, noe som b\u00e5de opprettholder karbonlagre i jorda og bevarer biologisk mangfold i kulturlandskapet. Sammen med monogastrene (gris og fj\u00f8rfe) skaper de en helhet i matsystemet der ulike ressurser skaper et mangfold og reduserer s\u00e5rbarheten. For \u00e5 bygge et robust, sirkul\u00e6rt og b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 husdyra derfor anerkjennes som en n\u00f8kkelressurs i helhetlige kretsl\u00f8p, og ikke bare perspektivet om at de gir oss kj\u00f8tt, melk og egg. Skal vi lykkes med \u00e5 utvikle b\u00e6rekraftige og sirkul\u00e6re matsystemer, m\u00e5 husdyrproduksjonen videreutvikles, ikke bygges ned.<\/p>\n I Norge gj\u00f8r topografi og klima at store arealer kun er egnet til grasproduksjon, og uten dr\u00f8vtyggere mister vi muligheten til \u00e5 h\u00f8ste mat fra disse ressursene (NIBIO 2024). Husdyra bidrar ogs\u00e5 til karbonbinding i jord og til \u00e5 opprettholde \u00e5pne landskap og artsrike naturtyper. Husdyra bidrar til \u00e5 redusere s\u00e5rbarheten i norsk matforsyning og gj\u00f8r oss mindre avhengige av import. De skaper ringvirkninger i lokalsamfunn, gir grunnlag for industri og arbeidsplasser, og b\u00e6rer videre tradisjoner og kunnskap. \u00c5 anerkjenne husdyrenes rolle er derfor avgj\u00f8rende for \u00e5 bygge et matsystem som b\u00e5de er sirkul\u00e6rt, b\u00e6rekraftig og tilpasset Norges naturgitte ressurser.<\/p>\n Vi oppfordrer utvalget til \u00e5 nyansere bildet av dr\u00f8vtyggerne og husdyrproduksjon for \u00f8vrig, i tr\u00e5d med oppdatert forskning og norske forhold. Som p\u00e5pekt tidligere i dette innspillet, skiller klimap\u00e5virkningen fra metan seg fundamental fra klimap\u00e5virkningen av CO\u2082. Videre inng\u00e5r utslippene fra husdyr i et sirkul\u00e6rt biologisk kretsl\u00f8p, og har et annet tidsperspektiv enn fossil karbonforbrenning. Husdyra tar del i et langt mer komplekst kretsl\u00f8p med kontinuerlig p\u00e5g\u00e5ende prosesser som bidrar til nedbrytning og opptak av karbon- og andre kjemiske forbindelser. Metodikken for \u00e5 estimere effekten av \u00e5 kutte antall kyr i et helhetlig klimaperspektiv, er for svak til \u00e5 kunne si noe sikkert om den endelige effekten. Eksempelvis vil en moderat reduksjon eller en stabilisering av husdyrtallet over tid kunne f\u00f8re til at metankonsentrasjonen i atmosf\u00e6ren flater ut. Kutt i fossil energibruk vil p\u00e5 sin side v\u00e6re v\u00e6re helt n\u00f8dvendig for \u00e5 redusere CO\u2082-oppbyggingen i atmosf\u00e6ren. Vi ber utvalget legge til grunn et vitenskapelig oppdatert syn p\u00e5 dette, slik blant annet flere klimaforskere og FN\u2019s klimapanel n\u00e5 diskuterer (jfr. alternative metrikker som GWP* for kortlivet klimagass) (Allen 2016 og Allen 2018).<\/p>\n Videre m\u00e5 norske dr\u00f8vtyggeres positive bidrag (gras- og utmarksutnyttelse, karbonbinding i godt drevet eng, biologisk mangfold i kulturlandskap, albedo, karbonlagring etc, tas med i betraktningen n\u00e5r man legger rammene for et fremtidig b\u00e6rekraftig norsk matsystem.<\/p>\n Vi \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5peke at dette ikke ment som argumenter for at landbruket ikke trenger \u00e5 arbeide videre med \u00e5 ytterligere redusere klimagassutslipp og styrke den helhetlige b\u00e6rekraften i norsk matproduksjon, men effekten av ulike tiltak b\u00f8r vurderes opp mot nytteverdi og i et helhetsperspektiv. Dette handler om \u00e5 sikre at eventuelle tiltak rettet mot husdyrsektoren utformes p\u00e5 en m\u00e5te som faktisk styrker b\u00e6rekraften n\u00e5r man ser alle dimensjoner under ett.<\/p>\n 4: Vurdering av status for nasjonal matsikkerhet m\u00e5 inkludere n\u00e6ringsstoffer, ikke utelukkende fokusere p\u00e5 kalorier:<\/p>\n If\u00f8lge FN er et b\u00e6rekraftig matsystem et system som tar vare p\u00e5 matsikkerhet og sikrer \u00f8konomisk, sosialt og milj\u00f8messig grunnlag for fremtidige generasjoner. Matsikkerhet eksisterer n\u00e5r alle mennesker til enhver tid har fysisk og \u00f8konomisk tilgang til nok, trygg og sunn mat som m\u00f8ter ern\u00e6ringsmessige behov og matpreferanser for \u00e5 kunne leve et aktivt liv med god helse. Denne definisjonen tydeliggj\u00f8r at matsikkerhet ogs\u00e5 omfatter matkvalitet, n\u00e6ringsinnhold og helse. For et b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 vi derfor sikre at befolkningens ern\u00e6ringsmessige behov dekkes, ikke bare energibehovet i befolkningen.<\/p>\n I norsk kontekst spiller husdyra en viktig rolle for befolkningens ern\u00e6ringsstatus. V\u00e5rt klima og landskap begrenser hvilke plantebaserte matvarer som kan dyrkes i volum. Animalske matvarer som melk, meieriprodukter, egg og kj\u00f8tt bidrar med essensielle n\u00e6ringsstoffer i det norske kostholdet, bl.a. protein, jern og sink av h\u00f8y kvalitet, B-vitaminer (inkludert vitamin B\u2081\u2082), og kalsium. Flere av disse mikron\u00e6ringsstoffene finnes i liten grad i vegetabilske matvarer vi kan produsere nasjonalt, og de er dessuten ofte mer biotilgjengelig i animalske r\u00e5varer, sammenlignet med plantebaserte. For eksempel er vitamin B\u2081\u2082 nesten utelukkende tilgjengelig fra animalske kilder, og jern fra kj\u00f8tt tas lettere opp i kroppen enn jern fra planter. Uten et visst innslag av husdyrprodukter i kostholdet m\u00e5 man kompensere gjennom import av matvarer vi ikke har gode nok forutsetninger for \u00e5 produsere selv, eller kosttilskudd for \u00e5 unng\u00e5 mangeltilstander.<\/p>\n En fallgruve i arbeidet med matsikkerhet er \u00e5 fokusere ensidig p\u00e5 kalorier eller avlingsutbytte uten \u00e5 ta hensyn til n\u00e6ringsinnholdet i det som produseres. Tradisjonelle m\u00e5linger av selvforsyning og matsikkerhet har ofte tatt utgangspunkt i tonn mat eller energiproduksjon, og har ikke vurdert om dietten faktisk dekker befolkningens behov for protein, vitaminer og mineraler. Slike beregninger kan gi et falskt bilde av trygghet. Man kan for eksempel oppn\u00e5 h\u00f8y kalori-selvforsyning ved \u00e5 produsere mye korn eller poteter, men samtidig risikere \u00abskjult sult\u00bb, der den nasjonale matproduksjonen bidrar med nok energi, men mangler tilstrekkelig mengder av alle de ulike n\u00e6ringsstoffene vi beh\u00f8ver.<\/p>\n For utvalget betyr dette at ern\u00e6ringskvalitet m\u00e5 integreres i utredningen av hva en b\u00e6rekraftig norsk matproduksjon i Norge inneb\u00e6rer. Strategier for b\u00e6rekraftig matsystem i Norge b\u00f8r ivareta produksjon av n\u00e6ringstett mat slik at den i st\u00f8rst mulig grad dekker befolkningens behov for n\u00f8dvendige n\u00e6ringsstoffer for ivaretagelse av god helse. Dette inneb\u00e6rer en balansert tiln\u00e6rming der man p\u00e5 den ene siden f\u00f8lger opp klimam\u00e5l og milj\u00f8hensyn, og p\u00e5 den andre siden opprettholder matproduksjon som sikrer et variert og n\u00e6ringsrikt kosthold.<\/p>\n Referanser: B\u00e6rekraftsbegrepet: B\u00e6rekraftbegrepet rommer mange aspekter og krever en rekke avveininger for \u00e5 l\u00f8se m\u00e5lkonflikter som oppst\u00e5r. Det er dermed utfordrende \u00e5 definere. Det er uenighet innad i og mellom ulike fagmilj\u00f8er og sektorer om hva som b\u00f8r inng\u00e5 i en vurdering av b\u00e6rekraft, og hvordan indikatorer, m\u00e5lkonflikter og andre faktorer b\u00f8r m\u00e5les og vektes. NIBIO har pekt p\u00e5 at det er viktig \u00e5 erkjenne at rammevilk\u00e5r og avveininger mellom hensyn og interesser som avgj\u00f8r hva som blir vurdert som b\u00e6rekraftig i en gitt kontekst, krever politiske avgj\u00f8relser (NIBIO, 2024). En klar definisjon av b\u00e6rekraft er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at indikatorene er meningsfulle og m\u00e5lbare. I tillegg er det sv\u00e6rt utfordrende \u00e5 gj\u00f8re en objektiv og vitenskapelig vurdering av b\u00e6rekraft. Som NIBIO beskriver vil enkelte av faktorene reflekterer ulike verdisyn, og det er mange m\u00e5lkonflikter innen b\u00e6rekraft som vitenskap ikke kan l\u00f8se. Ikke bare skal det gj\u00f8res et valg av hvilke indikatorer man skal m\u00e5le\/vurdere, men man skal ogs\u00e5 avgj\u00f8re vektingen mellom dem og videre gj\u00f8re vurderinger der det oppst\u00e5r m\u00e5lkonflikter. Dette gj\u00f8r b\u00e6rekraftvurderinger politiske, og det er derfor viktig \u00e5 v\u00e5re \u00e5pen om avveininger, m\u00e5lkonflikter og \u00f8vrige vurderinger.<\/p>\n Forutsetningene for matproduksjon varierer fra ett omr\u00e5de til et annet, og hva som defineres som b\u00e6rekraftig mat vil variere mellom ulike geografiske regioner (samt avhenge av hvordan man definerer begrepet). Derfor er det n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 hvilken mat vi kan produsere med ressursene som er tilgjengelige her i Norge. Ved \u00e5 utnytte de nasjonale ressursene til \u00e5 produsere mat til egen befolkning p\u00e5 en effektiv og forsvarlig m\u00e5te, sikrer vi h\u00f8y grad av selvforsyning. Opprettholdelse av norsk matproduksjon er en viktig nasjonal og internasjonal politisk beslutning for \u00e5 i minst mulig grad v\u00e6re avhengig av \u00e5 import fra land som er mer s\u00e5rbare for klimaendringer.<\/p>\n Internasjonalt er det en vridning fra redusert produksjon til \u00abb\u00e6rekraftig husdyrhold\u00bb: Til tross for debatten om kj\u00f8ttkutt, ser vi at det \u00f8kende grad snakkes om \u00abmer b\u00e6rekraftige husdyrproduksjoner\u00bb, fremfor reduksjoner i produksjonsvolum. EU anerkjenner behovet for \u00e5 gj\u00f8re husdyrholdet mer b\u00e6rekraftig fremfor \u00e5 avvikle det. For eksempel \u00e5pner EUs felles landbrukspolitikk (CAP) for betydelige tilskudd til bevaringsbeite, utmarksbruk og klimatiltak p\u00e5 g\u00e5rder med husdyr. CAP fremhever ogs\u00e5 at landbruket er n\u00f8kkelen til \u00e5 opprettholde levende bygder og biologisk mangfold der husdyra spiller en viktig rolle. Den nye EU-forordningen Regulation (EU) 2024\/3012, legger til rette for sertifisering av karbonlagring i jord. Dette vil indirekte st\u00f8tte beitedyrhold. Vi ser med andre ord i EU en tiln\u00e6rming der man pr\u00f8ver \u00e5 balansere klima med matsikkerhet og andre b\u00e6rekraftparametere, der m\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re husdyrproduksjonen mer b\u00e6rekraftig fremfor \u00e5 legge den ned. Norge b\u00f8r sikre at nasjonal politikk ikke \u201cstraffer\u201d b\u00e6rekraftig husdyrhold, men hjelper den til \u00e5 bli enda bedre. Matsystemutvalget b\u00f8r sikre et godt bilde av utviklingen internasjonalt, for at anbefalingene skal bidra til \u00e5 styrke, snarere enn \u00e5 svekke, konkurransekraften til norsk matproduksjon.<\/p>\n Forbrukerinnsikt: MatPrat gjennomf\u00f8rer jevnlig forbrukerunders\u00f8kelser og har p\u00e5 den m\u00e5ten god innsikt i befolkningens oppfatninger og verdiperspektiver knyttet til mat, kosthold og helse, samt matproduksjon. Forbruker er en viktig akt\u00f8r og premissgiver i matsystemet. Perspektivet er dermed avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne legge realistiske og hensiktsmessige f\u00f8ringer og rammer for fremtidens matsystem.<\/p>\n I diskusjonen knyttet til mat og matproduksjon, handler mat om langt mer enn ern\u00e6ring, klima og b\u00e6rekraft. Mat er ogs\u00e5 kultur, identitet, tilh\u00f8righet og verdier. Mat og matopplevelser er noe vi deler med hverandre, b\u00e5de i hverdagen og som samfunn og nasjon gjennom tradisjoner og matkultur. Debatten om kostholdsr\u00e5dene de siste \u00e5rene har vist at det er visse spenninger knyttet til temaene rundt mat og matproduksjon. Mange opplever at det mangler en omforent forst\u00e5else for norsk produksjon, matsesonger og praktiske forhold. Disse motsetningene og dilemmaene kommer ogs\u00e5 til utrykk i forbrukerunders\u00f8kelser.<\/p>\n \u00c5 ta disse spenningene p\u00e5 alvor er viktig for \u00e5 kunne forene befolkningen om fremtiden. Tre begreper kan v\u00e6re til hjelp i denne sammenhengen: 1) Verdikonflikt \u2013 mellom globalt universelle l\u00f8sninger og lokale tilpasninger, mellom klimahensyn og matsikkerhet, mellom akademisk styring og praktisk erfaring. 2) Populisme \u2013 motstanden ble et uttrykk for skepsis mot det som oppfattes som elitepregede l\u00f8sninger, og styrket av f\u00f8lelsen av at fagfolk snakket til folk, ikke med dem. 3) Nativisme \u2013 mange \u00f8nsket \u00e5 forsvare norske mattradisjoner og landbruk mot globale standarder som ikke tok hensyn til norske forhold.<\/p>\n Pandemi, invasjon av Ukraina og et maktskifte i USA har de siste \u00e5rene bidratt til at folk i Norge f\u00e5tt et annet perspektiv og \u00f8kt bevissthet om viktigheten av norsk matproduksjon og matsikkerhet. Det har f\u00f8rt til en \u00f8kt oppslutning omkring norsk matproduksjon, men ogs\u00e5 mer oppmerksomhet og dragning mot norsk matkultur i bred forstand. Det handler om \u00e5 ruste oss for en usikker fremtid b\u00e5de rasjonelt, men ogs\u00e5 emosjonelt. N\u00e5r vi diskuterer matsystemet, snakker vi om noe som ber\u00f8rer folks hverdag p\u00e5 et grunnleggende niv\u00e5. Mat handler ikke bare om kosthold og utslipp, men ogs\u00e5 om trygghet, historie og tilh\u00f8righet. Nettopp derfor vekker matpolitikk sterke f\u00f8lelser n\u00e5r den oppleves som bestemt ovenfra. Da ligger risikoen i at samtalen sklir over i identitetspolitikk, der oppmerksomheten flyttes fra l\u00f8sninger til hvem som blir h\u00f8rt, og hvem som blir skj\u00f8vet til side. Skal vi lykkes med \u00e5 utvikle et b\u00e6rekraftig matsystem, m\u00e5 politiske m\u00e5l kobles tettere til hverdagen folk lever i, og ulike perspektiver og erfaringer f\u00e5 plass i prosessen. M\u00e5let er \u00e5 bygge et system som har tillit, legitimitet og bred oppslutning. Skal vi lykkes med \u00e5 utvikle et mer b\u00e6rekraftig matsystem, m\u00e5 vi bygge bro mellom politiske m\u00e5l og den virkeligheten folk lever i, og sikre at ulike stemmer opplever \u00e5 bli tatt med i prosessen.<\/p>\n Tillit og endring: Norske myndigheter og norsk matproduksjon nyter generelt h\u00f8y tillit hos forbrukerne. Samtidig ser vi en utbredt skepsis i offentligheten mot det mange opplever som en \u00abkostholdselite\u00bb og ovenfra-og-ned-holdninger i klima- og ern\u00e6ringsdebatten. N\u00e5r l\u00f8sninger blir oppfattet som diktert utenfra, kan det for mange f\u00f8les som et tap av noe som oppleves n\u00e6rt, viktig og identitetsskapende.<\/p>\n Et matsystem som skal v\u00e6re b\u00e6rekraftig over tid, forutsetter at forbrukerne fortsetter \u00e5 ha tillit til og forst\u00e5else for produksjonsm\u00e5tene. Det krever \u00e5penhet om de m\u00e5lkonfliktene og avveiningene som m\u00e5 gj\u00f8res. Allmennheten b\u00f8r informeres og involveres, b\u00e5de f\u00f8r og underveis. Nibio peker p\u00e5 at en av de st\u00f8rste styrkene i det norske matsystemet er den h\u00f8ye tilliten og lojaliteten til norskprodusert mat, dette er et fortrinn vi m\u00e5 bygge videre p\u00e5 gjennom samarbeid.<\/p>\n Skal man lykkes, m\u00e5 forbrukerne oppleve at de er enige i premissene. Kommunikasjonen m\u00e5 bygge tillit, ikke motstand. V\u00e5re unders\u00f8kelser viser at mange i dag er mer opptatt av \u00e5 spise norsk, n\u00e6rt og i sesong enn av \u00e5 velge mat som presenteres som \u00abklimavennelig med lavest mulig utslipp\u00bb. Folk \u00f8nsker \u00e5 spise den maten som har en naturlig plass i norsk matkultur, og de har en sterk forkj\u00e6rlighet for produkter de forbinder med b\u00e5de moderne og tradisjonell norsk mathistorie.<\/p>\n Samtidig har oppfatningen av b\u00e6rekraft endret seg. Tidligere ble b\u00e6rekraft nesten utelukkende knyttet til klima, men i dag forbinder mange det med lokal matproduksjon, norske r\u00e5varer, beredskap og matsikkerhet. Dette viser at b\u00e6rekraftbegrepet er sammensatt og m\u00e5 kommuniseres p\u00e5 en m\u00e5te som ogs\u00e5 speiler norske erfaringer og perspektiver. Akkurat som i andre land tolkes begrepet gjennom v\u00e5r egen historie. Norske forbrukere knytter fortid og fremtid sammen til en fortelling om matproduksjon som de b\u00e5de kjenner igjen, har tillit til, og tror p\u00e5 som en vei videre.<\/p>\n Avstand og matkultur: En viktig utfordring er at urbaniseringen har skapt st\u00f8rre avstand mellom forbrukere og matproduksjon. Stadig f\u00e6rre har direkte kontakt med g\u00e5rdsdrift eller husdyr, noe som gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 formidle kompleksiteten i matsystemet, ressursgrunnlaget og produksjonen. For \u00e5 kunne gj\u00f8re denne jobben m\u00e5 man ha norske b\u00f8nder med p\u00e5 jobben. De, sammen med organisasjonene i landbruket, er viktige garantister og tillitsb\u00e6rere i m\u00f8te med forbruker.<\/p>\n Offentlige diskusjoner om eksempelvis husdyrproduksjon i et klimaperspektiv har ikke bare handlet om faglig uenighet, men har ogs\u00e5 v\u00e6rt del av en st\u00f8rre verdidebatt knyttet til retningen for framtidens matsystem, der flere har tatt til orde for et mer holisitisk perspektiv knyttet til b\u00e5de milj\u00f8 og b\u00e6rekraft. Mange i landbruket, s\u00e6rlig i husdyrn\u00e6ringa, var dypt bekymret, ikke bare for n\u00e6ringens omd\u00f8mme, men ogs\u00e5 for hvordan deres livsverk, kunnskap og rolle i samfunnet ble vurdert. For at akt\u00f8rene i matsystemet skal kunne samles om en retning for det norske matsystemet, er det viktig at det oppleves som n\u00f8ytralt, faglig forankret og i tr\u00e5d med norske forhold. Vi oppfordrer Matsystemutvalget til \u00e5 sette seg godt inn i hva som karakteriserer den norske prim\u00e6rn\u00e6ringen og ressursgrunnlag, n\u00e5r det gjelder \u00f8vrige m\u00e5lsettinger, muligheter og begrensninger.<\/p>\n Relevant statistikk vedr\u00f8rende forbrukerholdninger: R\u00f8dt kj\u00f8tt som kategori: I ern\u00e6ringssammenheng brukes begrepet \u201cr\u00f8dt kj\u00f8tt\u201d som en fellesbetegnelse for kj\u00f8tt fra svin, storfe og sm\u00e5fe (sau\/lam og geit). Svinekj\u00f8tt skiller seg likevel fra kj\u00f8tt av sm\u00e5fe og storfe i lavere myoglobininnhold, annen fettsyresammensetning og andre niv\u00e5er av mikron\u00e6ringsstoffer. Likevel er de satt sammen til \u00e9n kategori, hovedsakelig av praktiske hensyn i epidemiologiske studier.<\/p>\n I b\u00e6rekraftssammenheng gir det ogs\u00e5 liten mening \u00e5 sette svin i samme kategori som storfe og sm\u00e5fe. Det er betydelige forskjeller n\u00e5r det kommer til dr\u00f8vtyggere og enmagede dyr (svin) i forhold til f\u00f4rbehov og ressursutnyttelse, ford\u00f8yelse og klimagassutslipp. Storfe og sm\u00e5fe er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 utnytte de store utmarksressursene som finnes i Norge, som igjen er viktig for selvforsyning og matsikkerhet. Svin har god tilvekst p\u00e5 kornressursen bygg, som vi har et stort overskudd av i Norge, og bidrar s\u00e5ledes til \u00e5 opprettholde viktige matjordarealer som i stor grad ville g\u00e5tt ut av produksjon om de ikke ble brukt til produksjon av bygg. Evnen til \u00e5 utnytte kraftf\u00f4r effektivt gj\u00f8r at svin har relativt lave klimagassutslipp. N\u00e5r det gjelder r\u00f8dt kj\u00f8tt fra dr\u00f8vtyggere, gj\u00f8r den kombinerte produksjonen av kj\u00f8tt, melk, skinn og ull fra storfe og sau deres rolle i matsystemet kompleks. Det blir derfor misvisende \u00e5 vurdere betydningen deres utelukkende ut fra \u00e9n enkelt varestr\u00f8m, som for eksempel bare kj\u00f8tt.<\/p>\n \u201cR\u00f8dt kj\u00f8tt\u201d-begrepet som \u00e9n enkelt kategori som favner flere og til dels ulike husdyrslag, gir derfor begrenset verdi og sv\u00e6rt unyansert informasjon. I Matsystemutvalgets arbeid kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 skape flere nyanser om r\u00f8dt kj\u00f8tt som begrep \u2013 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ern\u00e6ring, milj\u00f8 og b\u00e6rekraftspersektiver i stort.<\/p>\n Norske husdyrprodusenter er en del av l\u00f8sningen: Til slutt vil vi understreke at norske husdyrprodusenter \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en del av l\u00f8sningen. Dr\u00f8vtyggere, gris og fj\u00f8rfe vil fortsatt spille en rolle i det norske matsystem i overskuelig fremtid. N\u00f8kkelen blir \u00e5 produsere mer mat og n\u00e6ring med mindre utslipp, mindre ressursforbruk og mindre negativ p\u00e5virkning. Tiltak som s\u00f8rger for bevaring av matressuruser, teknologi, kompetanse, prim\u00e6rprodusenter, et aktivt jordbruk over hele landet, styrket sirkularitet, og samspill mellom produksjon og forbruk kan bidra til det. Vi h\u00e5per Matsystemutvalget vil ta v\u00e5re innspill med i sitt videre arbeid, og at arbeidet vil resultere i et helhetlig og framtidsrettet veikart for norsk matproduksjon.<\/p>\n Referanser:
\nHusdyr- og planteproduksjon er integrerte, sameksisterende systemer i Norge. De drar nytte av og st\u00f8tter opp under hverandre. Endringer i \u00e9n del vil dermed f\u00e5 innvirkning p\u00e5 den andre. Legger man ned mye av husdyrholdet, vil grunnlaget for f\u00f4rproduksjon ogs\u00e5 forsvinne. Vi risikerer at planteproduksjonen for \u00f8vrig ogs\u00e5 svekkes, ved at marginene i jordbruket blir for sm\u00e5 for bonden, at avstandene \u00f8ker mellom gjenv\u00e6rende produsenter og at markedet for leverand\u00f8rer av utstyr og innsatsfaktorer krymper. Dette vil gj\u00f8re hele verdikjeden mer s\u00e5rbar, og illustrerer viktigheten av \u00e5 tenke helhetlig rundt b\u00e6rekraft. Klima, milj\u00f8, \u00f8konomi og beredskap m\u00e5 ses i sammenheng.<\/p>\n
\nKj\u00f8tt og kj\u00f8ttprodukter er i dag den nest st\u00f8rste kilden til jern i kostholdet til voksne. Tilstrekkelig jerninntak er s\u00e6rlig viktig for s\u00e5rbare grupper som unge kvinner, gravide og sm\u00e5 barn. Tall fra Norkost 4 indikerer at en betydelig andel kvinner ikke n\u00e5r anbefalt inntak. Det er viktig \u00e5 merke seg at dagens nasjonale anbefaling for jern har tatt utgangspunkt i et omnivort kosthold. Dersom kostens jernkilder hadde v\u00e6rt utelukkende vegetabilske, ville biotilgjengelighet av jernet g\u00e5 ned og slik kreve et betydelig h\u00f8yere jerninntak.<\/p>\n
\nAllen, M., et al. (2016). New use of global warming potentials to compare cumulative and short-lived climate pollutants. Nature Climate Change: 6.
\nAllen, M., et al. (2018). A solution to the misrepresentations of CO2-equivalent emissions of short-lived climate pollutants under ambitious mitigation. Nature Partner Journals, Climate and Atmospheric Science 1, Art 16.
\nAnimalia. 2024. Kj\u00f8ttets tilstand.
\nDass, P. et al 2018 Environ. Res. Lett. 13 074027. DOI 10.1088\/1748-9326\/aacb39
\nDomell\u00f6f M, Sj\u00f6berg A. Iron – a background article for the Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res 2024;68. https:\/\/doi.org\/10.29219\/fnr.v68.10451
\nFAO. 2005. Voluntary guidelines: to support the progressive realization of the right to adequate food in the context of national food security.
\nHelsedirektoratet. 2024. Norkost 4.
\nInstitute of Medicine. Food and Nutrition Board. Dietary Reference Intakes for Vitamin A, Vitamin K, Arsenic, Boron, Chromium, Copper, Iodine, Iron, Manganese, Moygdenum, Nickel, Silicon, Vanadium, ad Zinc: a Report of the Panel on Micronutrients. Washington DC: 2001.
\nIPCC. 2019. Special report: Climate change and land.
\nManzano, P., Pardo, G., Itani, M.A. et al. Underrated past herbivore densities could lead to misoriented sustainability policies. npj biodivers 2, 2 (2023). https:\/\/doi.org\/10.1038\/s44185-022-00005-z
\nMenon. (2025). Ringvirkninger av landbruksbasert n\u00e6ring i distriktene.
\nMeteorologisk institutt. 2022. Lengre vekstsesong gir st\u00f8rre dyrkingsmuligheter, https:\/\/www.met.no\/nyhetsarkiv\/lengre-vekstsesong-gir-storre-dyrkingsmuligheter
\nNational Institute of Health. Office of Dietary Supplements. Iron. Fact Sheet for Health Professionals. 2024.
\nNIBIO. 2019. Muligheter og utfordringer for \u00f8kt karbonbinding i jordbruksjord. Rapport Vol 5\/36.
\nNIBIO. 2021. Arealrekneskap i utmark Utmarksbeite \u2013 ressursgrunnlag og beitebruk. Rapport Vol7\/208.
\nNIBIO (2023) Norsk selvforsyning av matvarer: status og potensial. Rap 9:137. NIBIO. 2024. B\u00e6rekraft i norsk jordbruksproduksjon Premisser og tiltak for forbedringer. Rapport Vol10\/110.
\nNIBIO (2024) B\u00e6rekraft i norsk jordbruksproduksjon Premisser og tiltak for forbedringer. Report Vol 10, issue 110.
\nNIBIO. 2024b. NOTAT- Justerte framskrivinger av aktivitetsdata, og aktivitetsdata for seks tiltaksscenarier definert av Milj\u00f8direktoratet.
\nNIBIO. 2024c. Helhetlig tiln\u00e6rming til landbrukets klimatiltak. https:\/\/www.nibio.no\/nyheter\/helhetlig-tilnaerming-til-landbrukets-klimatiltak
\nNIBIO. 2024d. Klimatiltak og matsikkerhet \u2013 synergi eller mistilpasning – Delrapport 3. Rapport 10\/38.
\nNIBIO. 2025. Aktivitetsdata for kostholdstiltaket. Dokumentasjon av tiltaksscenario, kraftf\u00f4rkorrigertselvforsyningsgrad og beregning av antall \u00e5rsverk i 2035.
\nNorges Bondelag. 2025. Et krav for nasjonal trygghet og matsikkerhet, https:\/\/www.bondelaget.no\/bondelaget-mener\/jordbruksoppgjoret\/jordbruksoppgjoret-2025\/et-krav-for-nasjonal-trygghet-og-matsikkerhet.
\nNorges offentlige utredninger (NOU). 2023:17. N\u00e5 er det alvor.
\nPardo, G., Casas, R., del Prado, A. et al. Carbon footprint of transhumant sheep farms: accounting for natural baseline emissions in Mediterranean systems. Int J Life Cycle Assess (2023). https:\/\/doi.org\/10.1007\/s11367-023-02135-3
\nRamtvedt, E. 2025. Fjellet gror igjen – et oversett klimaproblem? Nationen 29.04.25, https:\/\/www.nationen.no\/fjellet-gror-igjen-et-oversett-klimaproblem\/o\/5-148-723308
\nStrand TA, Mathisen M. Zinc – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res 2023;67. https:\/\/doi.org\/10.29219\/fnr.v67.10368
\nTerrer, C., Phillips, R.P., Hungate, B.A. et al. A trade-off between plant and soil carbon storage under elevated CO2. Nature 591, 599\u2013603 (2021). https:\/\/doi.org\/10.1038\/s41586-021-03306-8
\nTine. 2021. https:\/\/medlem.tine.no\/aktuelt-fra-tine\/mener-metan-fra-drovtyggere-vektes-feil-i-klimaregnskapet<\/p>\n
\nFor \u00e5 sikre fremtidig matproduksjon m\u00e5 vi ta vare p\u00e5 og bedre forvaltningen av de begrensede jordbruksarealene vi har. Jordvernet m\u00e5 styrkes slik at dyrkbar mark ikke bygges ned. De mest produktive matjordsarealene rundt byer og tettsteder er under sterkt press, s\u00e6rlig rundt Oslofjorden, der innbyggertallet har \u00f8kt kraftig de siste ti\u00e5rene.<\/p>\n
\nSkal jordbruket bidra til \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene uten \u00e5 svekke matberedskap, m\u00e5 utslipp vurderes helhetlig, med metoder som skiller mellom klimagassenes levetid og oppvarmingseffekt. Metan er en kortlevd gass som ikke akkumuleres i atmosf\u00e6ren p\u00e5 samme m\u00e5te som CO\u2082, og b\u00f8r derfor behandles ulikt. Samtidig m\u00e5 det skilles tydelig mellom utslipp fra fossile kilder og biologiske kretsl\u00f8p. Norsk landbruk har store muligheter til \u00e5 kutte utslipp per produsert enhet gjennom teknologi, f\u00f4r, avl og god ressursutnyttelse. Derfor b\u00f8r tiltak og m\u00e5lsettinger i st\u00f8rre grad handle om \u00e5 redusere klimaavtrykket fra maten vi faktisk produserer – ikke \u00e5 redusere produksjonsvolumet i seg selv.<\/p>\n
\nAllen, M., et al. (2016). New use of global warming potentials to compare cumulative and short-lived climate pollutants. Nature Climate Change: 6.
\nAllen, M., et al. (2018). A solution to the misrepresentations of CO2-equivalent emissions of short-lived climate pollutants under ambitious mitigation. Nature Partner Journals, Climate and Atmospheric Science 1, Art 16.
\nNIBIO (2024) B\u00e6rekraft i norsk jordbruksproduksjon Premisser og tiltak for forbedringer. Report Vol 10, issue 110.<\/p>\n
\n79 % mener at b\u00e6rekraftig matproduksjon handler om mer enn bare \u00e5 redusere klimagassutslipp, det handler ogs\u00e5 om \u00e5 bruke v\u00e5re ressurser til \u00e5 produsere mat i Norge.
\n69 % mener at dr\u00f8vtyggere som lam, sau og storfe er viktige i Norge for \u00e5 utnytte gras til matproduksjon.
\n70 % mener at dr\u00f8vtyggere, som storfe og lam\/sau, bidrar til biologisk mangfold i Norge fordi de holder kulturlandskap \u00e5pne (63 % i 2019).
\n71 % oppgir at de er opptatt av at vi i Norge skal produsere mest mulig av v\u00e5r egen mat.
\n23 % mener at det \u00e5 redusere forbruket av r\u00f8dt kj\u00f8tt er det viktigste b\u00e6rekraftstiltaket forbrukene kan gj\u00f8re i Norge.
\n65 % er opptatt av \u00e5 bevare norsk matkultur.
\n70 % svarer at det er godt og smakfullt n\u00e5r de blir spurt om grunner til \u00e5 inkludere animalske proteiner i kostholdet (Unders\u00f8kelse om kosthold og dietter 2025).<\/p>\n
\nNIBIO (2024) B\u00e6rekraft i norsk jordbruksproduksjon Premisser og tiltak for forbedringer. Report Vol 10, issue 110.
\nMilford (2024) The impact of consumers\u2019 preferences for domestic food on dietary sustainability. Appetite, Vol 195, https:\/\/doi.org\/10.1016\/j.appet.2024.107206.
\nWestengen et al. 2025. Three reasons why food system transformations are contested, and why food system scientists and policymakers should care. Front. Sustain. Food Syst. Vol 9.<\/p>\n