Regine Andersen
\nFridtjof Nansens Institutt<\/p>\n
Det norske matsystemet st\u00e5r overfor et ganske annet trusselbilde n\u00e5 enn for f\u00e5 \u00e5r tilbake: Vi har erfart at epidemier med nedstenging kan f\u00e5 omfattende konsekvenser for produksjon og tilgang til mat; klimaendringene viser seg stadig tydeligere med de utfordringene dette medf\u00f8rer for landbruket; den polariserte geopolitiske situasjonen p\u00e5virker internasjonal handel med mat og innsatsfaktorer; og Norge forbereder seg p\u00e5 mulighet for krig. Men matsystemet v\u00e5rt er utviklet f\u00f8r dette trusselbildet tok form og er i liten grad rigget for slike situasjoner. Mens lengre forsyningslinjer og nedbygging av lokale strukturer har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt for \u00e5 sikre effektivitet, vil det v\u00e6re viktig med stor grad av lokal beredskap og selvforsyning i krisetider. Dette er en sentral faktor for den nasjonale matberedskapen.<\/p>\n
B\u00e6rekraftig matproduksjon og \u00f8kt selvforsyning handler ikke bare om \u00e5 produsere mer f\u00f4r og mat p\u00e5 norske ressurser, men ogs\u00e5 om sikker tilgang til essensielle innsatsfaktorer som er tilpasset stedegne, lokale forhold klimatisk, agronomisk og kulturelt . En sentral faktor i dette bildet er fr\u00f8. Ikke bare er bonden avhengig av fr\u00f8 for \u00e5 kunne produsere mat og f\u00f4r, men det m\u00e5 v\u00e6re kvalitetsfr\u00f8 av plantearter og -sorter som er tilpasset klimautfordringene og milj\u00f8betingelsene og som ikke bare m\u00f8ter ettersp\u00f8rselen, men ogs\u00e5 behovene for ern\u00e6ring og lokal matberedskap.<\/p>\n
Dette er bakgrunnen for prosjektet «B\u00e6rekraft, selvforsyning og lokal matberedskap: En sikrere verdikjede for lokalt tilpassede sorter av matplanter», ogs\u00e5 kalt «Fr\u00f8beredskapsprosjektet». Dette er et lite forprosjekt finansiert av Landbruksdirektoratet med midler fra FFL\/JA og som gjennomf\u00f8res av Fridtjof Nansens Institutt sammen med Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Universitetet i Innlandet og Statsforvalteren i Innlandet. Her er Innlandet valgt som case, og vi unders\u00f8ker hvordan det st\u00e5r til med fr\u00f8beredskapen. Vi sp\u00f8r blant annet hvordan det vil g\u00e5 med landbruksproduksjonen i neste sesong og om fem \u00e5r, dersom bygda blir avsk\u00e5ret fra fr\u00f8\/planteforemeringsmateriale utenfra.<\/p>\n
Det er enn\u00e5 for tidlig \u00e5 konkludere, og datatilfanget i dette lille forprosjektet er ogs\u00e5 begrenset, men forel\u00f8pige funn tyder p\u00e5 at den lokale fr\u00f8beredskapen mange steder i Innlandet er sv\u00e6rt lav, men det varierer mellom typer av matplanter. H\u00f8yest er det for korn, og lavest for gr\u00f8nnsaker. Norge sluttet med egen gr\u00f8nnsaksforedling i 1985, f\u00e5r det aller meste av sortsmaterialet fra andre land og det er generelt lite kunnskap om dyrking av gr\u00f8nnsaksfr\u00f8 i Norge.<\/p>\n
Dersom utvalget er interessert i funn fra prosjektet, kan vi dele disse n\u00e5r de foreligger, tidlig p\u00e5 ny\u00e5ret 2026.<\/p>\n
N\u00e5r det gjelder lokal fr\u00f8beredskap, er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 ha tilgang til sortsmateriale som er tilpasset klima- og milj\u00f8betingelsene og som ogs\u00e5 er tilpasningsdyktig. Videre m\u00e5 sortmaterialet m\u00f8te ern\u00e6ringsbehov og annen ettersp\u00f8rsel.<\/p>\n
Lokal fr\u00f8beredskap handler ogs\u00e5 om kunnskap knyttet til selektering og forvaltning av fr\u00f8 og planteformeringsmateriale og om at b\u00f8nder er i stand til \u00e5 produsere fr\u00f8 og planteformeringsmateriale lokalt. Dette avhenger ogs\u00e5 av at lovverket ivaretar b\u00f8nders rettigheter til \u00e5 oppbevare, dyrke, utveksle og evt. selve fr\u00f8 og formeringsmateriale. I Norge er dette fortsatt mulig, fordi myndighetene har bestemt at vi skal ha et lovverk for planteforedlerrettigheter som balanserer disse rettighetene med b\u00f8nders rettigheter slik de er anerkjent i Den internasjonale trakaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, som Norge er tilsluttet. Det er ogs\u00e5 mulig fordi myndighetene ryddet opp i oversetterfeil under innf\u00f8ringen av en rekke EU-direktiver om plantesortsgodkjenning og omsetting av s\u00e5vare i 2004, som gjorde det forbudt for b\u00f8nder \u00e5 oppbevare, dyrke, bytte og selge fr\u00f8 fra egen produksjon fra 2004 til 2010. Det er sv\u00e6rt viktig for norsk fr\u00f8beredskap at disse rettighetene fortsatt best\u00e5r, slik at b\u00f8nder vil v\u00e6re i stand til \u00e5 ta h\u00e5nd om fr\u00f8beredskapen ved behov. Vi har f\u00e5tt et mer liberalt regelverk for sortsgodkjennelse og s\u00e5vare etter 2010, men det er fortsatt begrensninger og det jobbes i EU for \u00e5 liberalisere regelverket.<\/p>\n
1. Norge b\u00f8r fortsatt v\u00e6re medlem av UPOV i henhold til avtalen av 1978, da dette gir best balanse mellom planteforedleres og b\u00f8nders rettigheter og dermed best fr\u00f8beredskap.
\n2. Norge b\u00f8r s\u00f8ke \u00e5 st\u00f8tte opp under bestrebelsene i EU for \u00e5 liberalisere s\u00e5vareregelverket, da dette ogs\u00e5 vil kunne bidra til \u00e5 styrke fr\u00f8beredskapen.<\/p>\n
3. Norge b\u00f8r jobbe mer systematisk med \u00e5 utvikle bruksfr\u00f8banker rundt om i landet for \u00e5 gj\u00f8re sortsmangfold tilgjengelig og bidra til \u00e5 videreutvikle lovende lokalt tilpasset materiale. Norge b\u00f8r ogs\u00e5 st\u00f8tte andre initiativer som styrker det genetiske mangfoldet i landbruket. I denne sammenhengen er det viktig \u00e5 anerkjenne at norske hagebrukere tar vare p\u00e5 et stort mangfold av matplanter, og har et reservoar plantemangfold det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 benytte\/utvikle mer m\u00e5lrettet med tanke p\u00e5 landbruk og fr\u00f8beredskap.<\/p>\n
Sp\u00f8rsm\u00e5lene over dreier seg om det norske matsystemet, men utvalgets mandat omhandler ogs\u00e5 globale forhold. N\u00e5r det gjelder fr\u00f8beredskap, gj\u00f8r Norge en stor innsats ved \u00e5 stille Svalbard Globale Fr\u00f8hvelv til r\u00e5dighet som back-up for verdens fr\u00f8. Norge st\u00f8tter ogs\u00e5 arbeidet med internasjonale og nasjonale genbanker, s\u00e6rlig gjennom Global Crop Diversity Trust. Dette er et viktig arbeid som b\u00f8r fortsette.<\/p>\n
Norge har tradisjonelt fungert som brobygger mellom Nord og S\u00f8r i internasjonale forhandlinger om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og st\u00e5tt p\u00e5 utviklingslandenes side i arbeidet for \u00e5 styrke b\u00f8nders rettigheter internasjonalt. Likevel er Norges innsats for in situ on-farm forvaltning av fr\u00f8 fortsatt relativt begrenset. Dette er et tankekors, for det er framfor alt her det er mulig \u00e5 bygge fr\u00f8sikkerhet og fr\u00f8beredskap i Det globael s\u00f8r. Det aller meste av fr\u00f8 og formeringsmateriale i Afrika kommer fra b\u00f8ndenes egne s\u00e5fr\u00f8systemer. Ogs\u00e5 i Asia og Latin-Amerika st\u00e5r b\u00f8ndenes egne s\u00e5fr\u00f8systemer for en stor del av s\u00e5fr\u00f8ene, s\u00e6rlig blant sm\u00e5brukere. Likevel har landenes politikk og den internasjonale bistanden stort fokus p\u00e5 \u00e5 styrke den formelle s\u00e5fr\u00f8sektoren. Dette er et paradoks. For \u00e5 n\u00e5 fram til sm\u00e5b\u00f8ndene m\u00e5 man ta utgangspunkt der de er, og i det sortsmaterialet de selv \u00f8nsker \u00e5 utvikle. Dette er et stort temaomr\u00e5det som det f\u00f8rer for langt \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 her, men om utvalget \u00f8nsker mer input, kan de ta kontakt med undertegnede som har forsket p\u00e5 disse problemstillingene i mange \u00e5r.<\/p>\n
Til sist vil jeg nevne at lokale fr\u00f8banker i Det globale s\u00f8r spiller en s\u00e6rlig viktig rolle for fr\u00f8beredskap. Under pandemien, naturkriser og krig har lokale fr\u00f8banker i en rekke land bidratt til at b\u00f8nder lokalt likevel fikk fr\u00f8. Dette er en av mange viktige funksjoner lokale fr\u00f8banker har. Norge har tradisjonelt st\u00f8ttet arbeidet med lokale fr\u00f8banker, men i liten skala. I flere land vurderes det n\u00e5 \u00e5 skalere opp lokale fr\u00f8banker b\u00e5de med tanker p\u00e5 fr\u00f8sikkerhet og fr\u00f8beredskap. Her har Norge og norske akt\u00f8rer mulighet til \u00e5 v\u00e6re partnere og st\u00f8tte dette viktige arbeidet for lokal fr\u00f8sikkerhet og fr\u00f8beredskap i Det globale s\u00f8r.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Regine Andersen Fridtjof Nansens Institutt Det norske matsystemet st\u00e5r overfor et ganske annet trusselbilde n\u00e5 enn for f\u00e5 \u00e5r tilbake: Vi har erfart at epidemier med nedstenging kan f\u00e5 omfattende konsekvenser for produksjon og tilgang til mat; klimaendringene viser seg stadig tydeligere med de utfordringene dette medf\u00f8rer for landbruket; den polariserte geopolitiske situasjonen p\u00e5virker internasjonal\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,1],"tags":[],"class_list":["post-393","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/393","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=393"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/393\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":416,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/393\/revisions\/416"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=393"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=393"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=393"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}