Morgan Andersson
\nNorsk Gartnerforbund<\/p>\n
Norsk Gartnerforbund (NGF) har en unik rolle som uavhengig interesseorganisasjon for produsentene i gr\u00f8ntn\u00e6ringen. I motsetning til akt\u00f8rene i verdikjeden, som Gartnerhallen\/Bama og Nordgr\u00f8nt\/Coop er ikke NGF selv en del av produksjon, omsetning eller distribusjon. Denne uavhengigheten gir oss et utenfra-blikk p\u00e5 hele verdikjeden, og gj\u00f8r det mulig \u00e5 se helheten med produsentenes behov i sentrum. Der verdikjedeakt\u00f8rene ofte m\u00e5 forsvare eller styrke egen posisjon, kan NGF peke p\u00e5 utfordringer og skjevheter som ellers ville blitt st\u00e5ende ubemerket. Slik ivaretar vi produsentenes interesser p\u00e5 en m\u00e5te som b\u00e5de styrker n\u00e6ringens utvikling og sikrer en mer rettferdig og b\u00e6rekraftig verdikjede.<\/p>\n
Gr\u00f8ntsektoren \u2013 frukt, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker og poteter \u2013 spiller en n\u00f8kkelrolle i l\u00f8sningen av tre sentrale samfunnsoppdrag: bedre folkehelse, lavere klimaavtrykk og styrket matsikkerhet. Likevel m\u00f8ter sektoren betydelige hindringer. Produsentene tar h\u00f8y risiko med relativt liten forhandlingsmakt, mens samfunnet samtidig er avhengig av deres innsats for \u00e5 n\u00e5 politiske m\u00e5l.<\/p>\n
Fem hovedutfordringer preger situasjonen:<\/strong> 2. Konsentrert markedsmakt i dagligvaresektoren med f\u00e5 akt\u00f8rer og vertikal integrasjon bidrar til asymmetriske maktforhold og lukkede verdikjeder, der det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 tilgang for nye akt\u00f8rer.<\/p>\n 3. \u00d8kende klimarisiko og mangel p\u00e5 ordninger for risikodeling og forsikringsordninger, som gj\u00f8r n\u00e6ringen s\u00e5rbar for skade p\u00e5 eiendom, avlingssvikt og \u00f8konomisk tap.<\/p>\n 4. H\u00f8y grad av importavhengighet av flere innsatsfaktorer, som s\u00e5varer, gj\u00f8dsel, ungplanter, maskiner og maskindeler, tekniske verkt\u00f8y og redskaper.<\/p>\n 5. N\u00e6ringen er sterkt avhengig av utenlandske sesongarbeidere, samtidig som rekrutteringen i Norge er svak og det er blitt vanskeligere \u00e5 f\u00e5 tak i nok folk p\u00e5 grunn av innskjerpede innleieregler, lange saksbehandlingstider og h\u00f8ye gebyrer. Resultatet er mer usikkerhet, h\u00f8yere kostnader og redusert fleksibilitet i drift. Folkehelse som samfunnsgevinst<\/strong> Dette er ikke bare et individuelt ansvar, men et systemisk ansvar. Pris, tilgjengelighet og markedsadgang er avgj\u00f8rende faktorer. NGF anbefaler derfor at tiltak som gratis nasjonal skolefruktordning, sterkere satsing p\u00e5 offentlige innkj\u00f8p av norsk frukt og gr\u00f8nt, og m\u00e5lrettede virkemidler som styrker konkurransevilk\u00e5r og virker prisreduserende, prioriteres. Informasjon alene vil ikke endre kostholdsvaner i tilstrekkelig grad.<\/p>\n Milj\u00f8 og klima \u2013 gr\u00f8nt som klimavirkemiddel<\/strong> Klimakur 2030, IPCC og FAO viser at omstilling til et kosthold med mer plantebasert mat gir store utslippsreduksjoner. Riksrevisjonens rapport fra 2025 har understreket at gjennomf\u00f8ringen av klimatiltak i landbruket ligger langt bak ambisjonene i klimaavtalen mellom landbruket og staten. Rapporten viser til at kun 7 prosent av utslippskuttene kan tas ut p\u00e5 g\u00e5rdsniv\u00e5 med dagens tiltak, mens en omlegging til \u00f8kt gr\u00f8ntproduksjon i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene kan bidra til over 70 prosent reduksjon. Dette tydeliggj\u00f8r hvor viktig gr\u00f8ntsektoren er for \u00e5 lykkes med klimam\u00e5lene. Norsk veksthusn\u00e6ring har gjennom flere ti\u00e5r redusert sine klimagassutslipp betydelig, og 70 prosent av energiforbruket er i dag fornybart. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om 100 prosent innen 2030 er det behov for st\u00f8rre investeringer, \u00f8kt satsing p\u00e5 energir\u00e5dgivning og m\u00e5lrettede st\u00f8tteordninger.<\/p>\n Beredskap og selvforsyning \u2013 et s\u00e5rbart system<\/strong> Norsk matsystem er i dag sterkt avhengig av import. Selvforsyningsgraden er ca. 48 prosent for gr\u00f8nnsaker og bare 6 prosent for frukt. Dette gj\u00f8r oss s\u00e5rbare i kriser. Et robust matsystem b\u00f8r inkludere moderne lager- og kj\u00f8lekjeder, bedre logistikk og muligheter for \u00e5 forlenge sesongen. Programmer for sortsutvikling p\u00e5 b\u00e5de friland og i veksthus b\u00f8r etableres. Teknologi som ULO- og SmartFresh-lagring har allerede forlenget norsk eplesesong betydelig, og b\u00f8r utvides til andre kulturer.<\/p>\n Det norske landbruket, og gr\u00f8ntsektoren spesielt, har en h\u00f8y grad av importavhengighet for sentrale innsatsfaktorer som s\u00e5varer, ungplanter, maskiner og maskindeler, teknisk utstyr, gj\u00f8dsel, plantevernmidler og plast- og dekkematerialer. Denne s\u00e5rbarheten er omtalt i Totalberedskapsmeldingen, men uten at det foresl\u00e5s konkrete l\u00f8sninger for hvordan vi kan redusere avhengigheten, bygge beredskapslagre eller stimulere til \u00f8kt innenlands produksjon av kritiske innsatsfaktorer.<\/p>\n Produksjonssviktordningen gir i dag mangelfull risikodeling. Egenandeler og lave erstatningstak gj\u00f8r at produsentene sitter igjen med st\u00f8rstedelen av tapene. NGF anbefaler at ordningen reformeres slik at egenandel beregnes per kultur, og at erstatningstaket heves betydelig. Hullene i klimatilpassede forsikringsordninger m\u00e5 tettes (ekstremv\u00e6r, nedb\u00f8r, skadegj\u00f8rere) og fondsordninger etter modell av skogfondet.<\/p>\n Plantehelse er en kritisk del av beredskapen. NGF anbefaler at matsikkerheten sikres ved at n\u00f8dvendige planteverntiltak ikke fases ut f\u00f8r fullgode alternativer finnes tilgjengelig. For liten \u00abverkt\u00f8ykasse\u00bb \u00f8ker risikoen for resistens og avlingstap.<\/p>\n Videre b\u00f8r importkontroll og karanteneregimer styrkes, og importerte varer m\u00f8te de samme kravene til plantehelse og milj\u00f8 som norske. Importvernet b\u00f8r moderniseres med \u00f8kt bruk av prosenttoll og oppdaterte tollperioder tilpasset norsk sesong. \u00d8kt satsing p\u00e5 belgvekster kan erstatte importert protein, styrke selvforsyningen og forbedre jordhelsen.<\/p>\n Veksthusn\u00e6ringen gir mulighet for hel\u00e5rsproduksjon og fleksibel oppskalering. Med tilgang til rimelig, fornybar energi og gr\u00f8nn CO\u2082 kan Norge produsere mer frukt og gr\u00f8nt gjennom vinteren, redusere importavhengigheten og styrke beredskapen. NGF vil understreke behovet for beredskapstiltak som g\u00e5r utover lagring av matvarer alene. Det b\u00f8r utvikles beredskapsplaner for \u00e5 sikre rask omstilling av produksjon i b\u00e5de veksthus og planteskoler fra ikke-spiselige produkter til spiselige vekster. Slike planer b\u00f8r inkludere prioritering av kulturer med relativt h\u00f8yt innhold av protein, ern\u00e6ring eller kalorier, men ogs\u00e5 legge til rette for at produksjoner med lavt ern\u00e6ringsinnhold kan erstattes av mer n\u00e6ringsrike kulturer. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan gr\u00f8ntn\u00e6ringen bidra direkte til nasjonal beredskap og forsvarsevne dersom Norge rammes av langvarige forsyningskriser.<\/p>\n Selvforsyning og ern\u00e6ring<\/strong> Beredskap utover kornlager<\/strong> Markedsstruktur \u2013 h\u00f8y konsentrasjon og svake produsentvilk\u00e5r<\/strong> 1. Rettferdig fordeling og bedre konkurransevilk\u00e5r<\/strong> 2. Arbeidskraft, rekruttering og teknologi<\/strong> 3. Endring av tilskudd ved produksjonssvikt<\/strong> 4. Offentlige innkj\u00f8p som driver for styrket norskandel og matberedskap<\/strong> 5. Helhetlig veksthuspakke (energi + CO\u2082)<\/strong> \u2022 Jordvern og torv:<\/strong> NGF anbefaler \u00e5 styrke nasjonal styring av jordvern, og \u00e5 avvente utfasing av torv til fullgode alternativer er tilgjengelige. Overgangen b\u00f8r skje gradvis og kunnskapsbasert, basert p\u00e5 statlig initiert forskningsprogram og overgangsordninger som sikrer produksjonen.<\/p>\n \u2022 Forskning og integrert plantevern:<\/strong> NGF anbefaler at klimatilpassede sorter, presisjonsdyrking, biologisk plantevern og verdikjedeinnovasjon (svinn, lagring, emballasje) prioriteres. Integrert plantevern (IPM) b\u00f8r videreutvikles fra veksthus til friland, og r\u00e5dgivning og kunnskapsdeling styrkes.<\/p>\n \u2022 Planteproteiner:<\/strong> NGF anbefaler \u00f8kt norsk dyrking av belgvekster for \u00e5 redusere import, forbedre jordhelsen og styrke selvforsyningen.<\/p>\n \u2022 Merking og marked:<\/strong> NGF anbefaler tydelig opprinnelsesmerking ogs\u00e5 i bearbeidede varer, slik at forbrukerne f\u00e5r reell mulighet til \u00e5 velge norsk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Morgan Andersson Norsk Gartnerforbund Norsk Gartnerforbund (NGF) har en unik rolle som uavhengig interesseorganisasjon for produsentene i gr\u00f8ntn\u00e6ringen. I motsetning til akt\u00f8rene i verdikjeden, som Gartnerhallen\/Bama og Nordgr\u00f8nt\/Coop er ikke NGF selv en del av produksjon, omsetning eller distribusjon. Denne uavhengigheten gir oss et utenfra-blikk p\u00e5 hele verdikjeden, og gj\u00f8r det mulig \u00e5 se helheten\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-391","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/391","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=391"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/391\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":415,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/391\/revisions\/415"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=391"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=391"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=391"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n1. En strukturell skjevhet i virkemiddelbruken, der gr\u00f8ntn\u00e6ringen st\u00e5r for om lag 20 prosent av verdiskapingen i prim\u00e6rleddet i jordbruket, men mottar under 3 prosent av budsjettoverf\u00f8ringene i jordbruksoppgj\u00f8ret. Det er avgj\u00f8rende \u00e5 \u00f8ke overf\u00f8ringer til investeringer og utvikling, samt risikoreduserende tiltak for n\u00e6ringen.<\/p>\n
\nSkal Norge lykkes med \u00e5 bygge et robust og b\u00e6rekraftig matsystem, b\u00f8r gr\u00f8ntsektoren gis en tydeligere plass i politikken.<\/p>\n
\nEt sunt kosthold er grunnlaget for en frisk befolkning. Myndighetenes kostr\u00e5d anbefaler 5\u20138 enheter frukt og gr\u00f8nt om dagen. I dag er snittet p\u00e5 om lag tre. Bare 12\u201317 prosent av befolkningen n\u00e5r minimumsanbefalingen. Konsekvensen er h\u00f8y forekomst av livsstilssykdommer som koster samfunnet milliarder. Helsedirektoratet har beregnet at samfunns\u00f8konomisk gevinst ved \u00e5 f\u00f8lge kostr\u00e5dene kan v\u00e6re 250\u2013300 milliarder kroner \u00e5rlig.<\/p>\n
\nGr\u00f8ntsektoren er en av de mest klima- og arealeffektive delene av landbruket. Om lag 3 prosent av Norges land er dyrkbar jord, og under 3 prosent av dyrkbar jord benyttes til frukt og gr\u00f8nt. Dette gir h\u00f8y verdiskaping og lave utslipp per enhet, men det sier ogs\u00e5 noe om potensialet. Det er nok av arealer til \u00e5 \u00f8ke gr\u00f8ntproduksjonen mange ganger. Et nyutviklet mulighetskart fra. NIBIO viser hvor ulike kulturer kan dyrkes rundt om i Norge.<\/p>\n
\nSamtidig er gr\u00f8ntproduksjonen sv\u00e6rt klimaf\u00f8lsom. T\u00f8rke, flom, frost, ekstremnedb\u00f8r og hagl kan \u00f8delegge store avlinger. Klimaendringer f\u00f8rer ogs\u00e5 til nye trusler fra planteskadegj\u00f8rere. NGF anbefaler at klimatilpasning integreres i virkemidlene, gjennom tiltak som bedre drenering, \u00f8kt vanningskapasitet, sortsutvikling og -testing, hagl- og insektsnett og presisjonsteknologi. Det b\u00f8r ogs\u00e5 satses p\u00e5 sirkul\u00e6re l\u00f8sninger og utbygging av lagring og foredling som reduserer matsvinn. Utfasing av torv b\u00f8r f\u00f8rst skje n\u00e5r fullgode alternativer finnes tilgjengelig. Samtidig er det n\u00f8dvendig \u00e5 sikre et sterkt jordvern.<\/p>\n
\nFlere ti\u00e5r med strukturell rasjonalisering i landbruket har f\u00f8rt til \u00f8kt s\u00e5rbarhet gjennom sterk sentralisering av logistikk, lagring og forsyningslinjer. Et mer robust matsystem forutsetter kortere og mer mangfoldige verdikjeder over hele landet, som kan redusere risiko ved kriser og styrke den lokale beredskapen. Dette perspektivet l\u00f8ftes ogs\u00e5 frem i St.meld. 11 og i satsingen p\u00e5 lokalmat, og b\u00f8r i langt st\u00f8rre grad st\u00f8ttes av virkemiddelapparatet og m\u00e5lrettede insentivordninger.<\/p>\n
\nBeredskap og omstilling av produksjon.<\/p>\n
\nSelvforsyning b\u00f8r ikke bare defineres i antall kalorier. Befolkningen har minst like stort behov for riktig ern\u00e6ring, inkludert vitaminer, mineraler og et variert kosthold. I en krisesituasjon er det like viktig \u2013 kanskje viktigere \u2013 \u00e5 opprettholde kostr\u00e5dene som i fredstid. Et sunt og variert kosthold er en forutsetning for b\u00e5de fysisk og mental helse, og dermed for befolkningens evne til \u00e5 h\u00e5ndtere en krise. For \u00e5 sikre et sunt forsvar \u2013 i b\u00e5de hode og kropp \u2013 m\u00e5 selvforsyning og beredskap handle om mer enn \u00e5 dekke et minimum av kalorier.<\/p>\n
\nDet er positivt at det igjen bygges opp beredskapslager av korn som skal dekke tre m\u00e5neder, men dette er ikke tilstrekkelig for \u00e5 ivareta matsikkerheten. Kornlagre m\u00e5 suppleres med beredskapstiltak for innsatsfaktorer som fr\u00f8, s\u00e5varer, gj\u00f8dsel og plantevernmidler. Uten tilgang p\u00e5 disse ressursene vil produksjonsevnen raskt svekkes, selv om arealene er tilgjengelige. Det er et paradoks at Totalberedskapsmeldingen omtaler s\u00e5rbarheten knyttet til import av innsatsfaktorer, men ikke foresl\u00e5r l\u00f8sninger. NGF anbefaler at dette blir en integrert del av den nasjonale beredskapsplanleggingen.<\/p>\n
\nMarkedstilgangen for frukt og gr\u00f8nt er sterkt konsentrert. To dominerende innkj\u00f8pskanaler leverer til de tre store dagligvarekjedene som kontrollerer om lag 95 prosent av markedet. Dette gir produsentene f\u00e5 alternativer, skaper h\u00f8ye etableringsbarrierer og gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 slippe til med nye produkter.
\nPrisstrukturen i dagligvarehandelen inneb\u00e6rer at frukt og gr\u00f8nt ofte f\u00e5r h\u00f8yere relative p\u00e5slag enn andre varegrupper, og i noen tilfeller ogs\u00e5 bidrar til \u00e5 kryssubsidiere varegrupper med lav eller negativ l\u00f8nnsomhet \u2013 inkludert matvarer som vi b\u00f8r spise mindre av if\u00f8lge kostr\u00e5dene.<\/p>\n
\nNGF anbefaler en \u00f8kning av overf\u00f8ringer til gr\u00f8ntsektoren i jordbruksoppgj\u00f8ret i samsvar med sektorens potensielle bidrag p\u00e5 sentrale samfunnsoppdrag innen helse, milj\u00f8, beredskap og verdiskaping. Lov om god handelsskikk og marginoverv\u00e5king b\u00f8r styrkes og h\u00e5ndheves. Omsetningskanaler b\u00f8r v\u00e6re \u00e5pne og ikke-diskriminerende. Det b\u00f8r gis incentiver for utvikling av alternative salgskanaler og etablering og styrking av lokale verdikjeder (jf. St.meld. 11). Dersom konkurransen ikke bedres, b\u00f8r strukturelle grep vurderes.<\/p>\n
\nNGF foresl\u00e5r at saksbehandlingstiden i UDI for s\u00f8knader om oppholdstillatelse for sesongarbeidere fra tredjeland reduseres til maksimalt 4 uker, at sesongen utvides til 9 m\u00e5neder, og at s\u00f8knadsgebyrene senkes. Det b\u00f8r gj\u00f8res enklere \u00e5 opprette bankkonto og f\u00e5 skattekort. Avl\u00f8serlag og ideelle organisasjoner kan etter gitte kriterier (sertifisering) gis adgang til \u00e5 leie ut arbeidskraft til gr\u00f8ntn\u00e6ringen. Et nasjonalt rekrutteringsprogram for gr\u00f8ntn\u00e6ringen b\u00f8r etableres med mentorordninger, etableringstilskudd og bedre velferdsordninger, i samsvar med nasjonal strategi for rekruttering til landbruket. Parallelt b\u00f8r det satses p\u00e5 robotisering og mekanisering gjennom et eget program (\u00abAgriTech Gr\u00f8nt\u00bb), med pilotprosjekter, investeringsst\u00f8tte og kompetansel\u00f8ft.<\/p>\n
\nNGF anbefaler at egenandel beregnes per kultur, og at erstatningstaket heves til minst 5 millioner kroner. Det b\u00f8r utvikles klimatilpassede forsikringsordninger, og hullene i dagens lovverk knyttet til skader fra nedb\u00f8r og sn\u00f8 b\u00f8r tettes. I tillegg b\u00f8r det etableres et avlingsfond etter modell av skogfondet, slik at produsentene ikke b\u00e6rer all risiko alene.<\/p>\n
\nI dag er kun om lag 20 prosent av de offentlige innkj\u00f8pene av frukt og gr\u00f8nt norskprodusert. Dette bidrar til \u00e5 trekke ned den samlede norskandelen, svekke selvforsyningen og redusere beredskapen \u2013 samtidig som det virker mot myndighetenes egne kostr\u00e5d. NGF anbefaler at det fastsettes et m\u00e5l om at minst 60 prosent av offentlige \u00e5rlig innkj\u00f8p av frukt og gr\u00f8nt skal v\u00e6re norskprodusert. Offentlige innkj\u00f8p er den sterkeste driveren for \u00e5 \u00f8ke b\u00e5de forbruk og produksjon av norsk gr\u00f8nt, og vil v\u00e6re et viktig bidrag til \u00e5 styrke selvforsyning.
\nAnskaffelsesregelverket b\u00f8r brukes aktivt til \u00e5 vektlegge sesong, b\u00e6rekraft og opprinnelse. Skolefruktordningen b\u00f8r videreutvikles, og opprinnelsesmerking og \u00abNyt Norge\u00bb b\u00f8r styrkes.<\/p>\n
\nNGF anbefaler at det etableres en ordning som sikrer tilgang p\u00e5 rimelig, fornybar energi kombinert med energieffektiviseringstiltak. Det b\u00f8r sikres tilgang til gr\u00f8nn CO\u2082 til en kostnad som n\u00e6ringen kan b\u00e6re. Dette vil gj\u00f8re hel\u00e5rsproduksjon l\u00f8nnsom og styrke beredskap og selvforsyning.<\/p>\n