InMo konsulenttjenester, ved Morten Ingvaldsen og Emil Mohr<\/p>\n
1.1 B\u00e6rekraftig landbruk som del av den nasjonale totalberedskapen<\/strong><\/p>\n En trygg og forutsigbar matproduksjon er en viktig del av landets totalberedskap. Geopolitiske forhold og globale ressursbegrensninger kan ramme import av driftsmidler som dagens produksjonssystemer i landbruket er helt avhengig av. Reell mattrygghet i et langsiktig perspektiv forutsetter produksjonssystemer basert p\u00e5 forny- og resirkulerbare innsatsfaktorer som alltid er tilgjengelig nasjonalt og lokalt. Faglig og politisk ansvarlighet krever planer og handlinger som tar dette p\u00e5 alvor og som forebygger at alvorlige forsyningskriser kan oppst\u00e5.<\/p>\n Sett fra et helse- og ressursperspektiv m\u00e5 en st\u00f8rre andel av samlet matforbruk dekkes av korn, belgvekster, frukt og gr\u00f8nt. En trygg og ressursforsvarlig produksjon fremmes n\u00e5r matvekster og f\u00f4rvekster veksler med hverandre p\u00e5 det samme arealet i et vekstskifteforl\u00f8p. Grovf\u00f4rvekster som gras, kl\u00f8ver og andre belgvekster til husdyr n\u00e6rer jorda med nitrogen fra lufta og frigj\u00f8r mineralske planten\u00e6ringsstoffer fra jorda. Denne form for n\u00e6ringsforsyning er grunnleggende forskjellig fra driftsopplegg basert p\u00e5 industrifremstilte gj\u00f8dselprodukter.<\/p>\n Gjennom vekstskifte tilf\u00f8res ogs\u00e5 jorda organisk materiale som bygger opp humus, dvs. organisk materiale som er brutt ned av mikroorganismer, sopp og sm\u00e5dyr og som binder klimagasser. Humusrik matjord er dessuten mer motstandsdyktig mot t\u00f8rke, vind og ekstrem nedb\u00f8r som f\u00f8lger klimaendringene. Husdyr som storfe bidrar p\u00e5 denne m\u00e5ten til en klimavennlig matproduksjon, snarere enn det motsatte, og forsyner oss med melk og kj\u00f8tt. Klimamessige utfordringer knyttet til grovf\u00f4retende husdyr, som f\u00e5r mye oppmerksomhet i dag, er bare relevant i forhold til et kraftf\u00f4rbasert, geografisk konsentrert og spesialisert husdyrhold.<\/p>\n 1.2 Utfordringer i det norske matsystemet, knyttet til landbruk<\/strong><\/p>\n Regional spesialisering i et visst omfang er fornuftig for \u00e5 tilpasse matproduksjonen mest mulig optimalt til ulike naturgitte forutsetninger i fjord-, fjell- og lavlandsbygder. Men spesialiseringen kan ikke videref\u00f8res i samme omfang som i dag med utstrakt \u00abkanalisering\u00bb av grovf\u00f4retende husdyr og grovf\u00f4rproduksjon til fjord- og fjellbygder, og ensidig korn- og gr\u00f8nnsakproduksjon til \u00e5kerbruksdistrikter langs Oslofjorden, Trondheimsfjorden og i Innlandet. Et st\u00f8rre innslag av husdyr i disse omr\u00e5dene er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 vekstskiftefordeler og fungerende kretsl\u00f8p, og for \u00e5 sikre en trygg og forutsigbar forsyning av husdyrprodukter over hele landet.<\/p>\n Landbruket forvalter store deler av landets biologiske produksjonsarealer og har derfor et stort ansvar for \u00e5 utvikle produksjonsformer som kan bli en del av l\u00f8sningen p\u00e5 klima- og naturkrisen. Men m\u00e5linger viser at humusinnholdet i matjord i typiske \u00e5kerbruksdistrikter med ensidig korn- og gr\u00f8nnsakproduksjon svekkes hvert \u00e5r. Vekstskifter med f\u00f4rvekster og tilf\u00f8rsel av husdyrgj\u00f8dsel, eller annet organisk materiale som kompost og gr\u00f8nngj\u00f8dslingsvekster, vil motvirke dette.<\/p>\n Dagens spesialiserte og ensidige driftsformer f\u00f8rer til utslipp av klimagasser fra matjorda og avrenning av jord og planten\u00e6ringsstoffer til vann og vassdrag. De negative konsekvensene er til dels betydelige, blant annet i Oslofjorden. Samtidig f\u00f8rer omfanget av konsentrert husdyrhold i fjord- og fjellbygder til en st\u00f8rre produksjon av husdyrgj\u00f8dsel enn det planteproduksjonen der kan nyttiggj\u00f8re seg. Dette medf\u00f8rer en u\u00f8nsket avrenning av planten\u00e6ringsstoffer til vann og vassdrag ogs\u00e5 i disse omr\u00e5dene.<\/p>\n 1.3 \u00d8kologisk landbruk som virkemiddel for en milj\u00f8tilpasset, trygg og forutsigbar matberedskap<\/strong><\/p>\n \u00d8kologiske produksjonsformer har som m\u00e5l \u00e5 mobilisere lokale ressurser som grunnlag for selvb\u00e6rende og vedvarende kretsl\u00f8psbasert produksjon. Allsidige driftsformer legger grunnlaget for en fruktbar matjord uten tilf\u00f8rsel av handelsgj\u00f8dsel fra energikrevende industriprosesser i inn- og utland, og uten avhengighet av kjemisk-syntetiske plantevernmidler som representerer en risiko for helse og natur. Avlingsmendger per arealenhet er gjennomg\u00e5ende lavere enn i konvensjonell produksjon. Men korrigert for t\u00f8rrstoffinnhold, proteinkvalitet og lagringsdyktighet reduseres forskjellene. Kvantitet og kvalitet i vid forstand, b\u00e5de i produktene og for milj\u00f8et, utgj\u00f8r en samlet helhet som peker mot et overordnet m\u00e5l om b\u00e6rekraft.<\/p>\n Unders\u00f8kelser tyder p\u00e5 at utslipp av klimagasser per produsert enhet reduseres, og at binding av klimagasser i jordsmonnet forsterkes med godt gjennomf\u00f8rte \u00f8kologiske driftsformer. Erfaring viser ogs\u00e5 at det biologiske mangfoldet i natur- og kulturlandskapet stimuleres ved omlegging til allsidige \u00f8kologiske driftsformer, jf. EUs begrunnelser for en st\u00f8rre satsing p\u00e5 omlegging til \u00f8kologisk landbruk. EU har satt som m\u00e5l at minst 25 prosent av det utnyttede jordbruksarealet i unionen skal v\u00e6re \u00f8kologisk innen 2030. I 2022 var ca. 10,5 prosent av EU sitt utnyttede jordbruksareal \u00f8kologisk, mens andelen i Norge var 4,2 prosent.<\/p>\n 1.4 Dilemmaer knyttet til kursendring<\/strong><\/p>\n Allerede i 1989 utga Landbruksdepartementet en rapport med en vurdering av \u00f8kologisk jordbruk sitt potensiale til \u00e5 dekke viktige samfunnsbehov. Rapporten resulterte bl.a. i en statlig tilskuddsordning for \u00e5 stimulere til st\u00f8rre omlegging. \u00d8kologiske produksjonsformer fikk senere status som spydspiss for utvikling av landbruket generelt, og har fortsatt den statusen i departementets «Nasjonal strategi for \u00f8kologisk jordbruk 2018-2030». Og flere enkelttiltak har etter hvert kommet til anvendelse, ogs\u00e5 i det konvensjonelle landbruket, bl.a. teknikker for mekanisk ugrasregulering og biologisk skadedyrbekjempelse.<\/p>\n Et dilemma er at \u00f8kologisk landbruk i Norge stort sett betraktes som en alternativ produksjonsmetode som har hatt og skal ha et begrenset omfang, sett i forhold til det dominerende konvensjonelle landbruket. Denne beskjedne utbredelsen skal if\u00f8lge dagens politiske f\u00f8ringer videref\u00f8res, jf. m\u00e5let om at 10 prosent av alt jordbruksareal i Norge skal v\u00e6re \u00f8kologisk innen 2032. I EU er det en langt mer offensiv satsing og et videre perspektiv p\u00e5 hva \u00f8kologisk landbruk kan bidra med milj\u00f8messig, helsemessig og samfunns\u00f8konomisk. M\u00e5lsettingen er en del av \u00abFarm to Fork\u00bb-strategien og den bredere \u00abEuropean Green Deal\u00bb. Blant annet vises det til at \u00f8kologisk jordbruk skal gj\u00f8re matproduksjonen mer robust og mindre avhengig av innsatsfaktorer som kunstgj\u00f8dsel og spr\u00f8ytemidler, som ofte er importerte, og som er energikrevende \u00e5 produsere, samt at \u00f8kologiske driftsformer betraktes som en modell for mer sirkul\u00e6re og ressursbesparende produksjonssystemer.<\/p>\n 1.5 Sentrale muligheter<\/strong><\/p>\n De utfordringene som er skissert over reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om det er behov for et mer gjennomgripende systemskifte. Er tiden inne for \u00e5 la spydspissen f\u00f8re hele spydet i retning av produksjonssystemer med st\u00f8rre b\u00e6rekraft som gir en tryggere og mer forutsigbar matproduksjon i et langsiktig fremtidsperspektiv?<\/p>\n Dagens dominerende produksjonssystemer er i stor grad basert p\u00e5 industrielt fremstilte produksjonsmidler med plantedyrking i monokulturer som er avhengig av lettl\u00f8selig mineralgj\u00f8dsel og kjemisk-syntetiske plantevernmidler. St\u00f8rrelsen, den geografiske konsentrasjonen av husdyrbesetninger og ytelsesniv\u00e5et, krever f\u00f4rtilf\u00f8rsler langt utover det g\u00e5rdene selv kan produsere. Dagens f\u00f8rende produksjonssystemer viser derfor \u00e5penbare svakheter i m\u00f8tet med aktuelle og fremtidige utfordringer.<\/p>\n Erfaringsgrunnlaget fra \u00f8kologisk landbruk vil, dersom det videreutvikles p\u00e5 en faglig god m\u00e5te og underst\u00f8ttes av en sterkere satsing p\u00e5 forskning og utvikling, kunne \u00e5pne nye muligheter for en trygg og forutsigbar matberedskap. Dette forutsetter at kanaliseringspolitikken slik vi kjenner den i dag blir revurdert og til en viss grad reversert. Dette igjen vil forutsette en revurdering av produksjonsomfang og l\u00f8nnsomhetsm\u00e5l som grunnlag for en b\u00e6rekraftig drifts\u00f8konomi i landbruket.<\/p>\n De f\u00f8lgende punktene bygger p\u00e5 de foreg\u00e5ende som omhandler sentrale muligheter, dilemmaer og utfordringer i det norske matsystemet.<\/p>\n 2.1 En differensiert utviklingsstrategi som beredskap for \u00e5 trygge b\u00e6rekraften i det norske matsystemet<\/strong><\/p>\n Med en differensiert utviklingsstrategi menes \u00e5 utrede muligheter og konsekvenser av ulike utviklingsscenarier, og av ulike faglige og politiske veivalg. En differensiert utviklingsstrategi b\u00f8r f\u00f8lge to hovedspor:<\/p>\n \u2022 Utrede muligheter og begrensninger for \u00e5 videreutvikle konvensjonelle produksjonssystemer i en forsvarlig og b\u00e6rekraftig retning \u2013 milj\u00f8messig, \u00f8konomisk og sosialt \u2013 og i et langsiktig perspektiv.<\/p>\n \u2022 Utrede muligheter og begrensninger for \u00e5 videreutvikle \u00f8kologiske produksjonssystemer i en forsvarlig og b\u00e6rekraftig retning \u2013 milj\u00f8messig, \u00f8konomisk og sosialt \u2013 og i et langsiktig perspektiv.<\/p>\n Betingelser for og konsekvenser av omlegging til \u00f8kologiske driftsformer i et vesentlig st\u00f8rre omfang m\u00e5 utredes sammen med en analyse av hvilke effekter det vil f\u00e5 for ressursbruk, produksjonsomfang, matkvalitet og beredskap, klima, naturmangfold, bosetting og verdiskaping \u2013 lokalt, regionalt og nasjonalt. Det m\u00e5 avklares om reduserte produksjonsmengder kan veies opp av tilpasninger til et mer plantebasert kosthold, mindre matsvinn og en bedre ern\u00e6ringsmessig kvalitet. Fordeler og ulemper i et b\u00e6rekraftperspektiv m\u00e5 utredes p\u00e5 tvers av ulike fagsektorer og fagbudsjetter som er relatert til klima- og milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l og til helse.<\/p>\n En utredning i form av en nasjonal masterplan kan tegne et bilde av hvordan norsk landbruk vil produsere og fungere nasjonalt, regionalt og lokalt dersom \u00f8kologiske driftsformer blir dominerende og konvensjonelle driftsformer supplerende \u2013 motsatt av gjeldende politiske f\u00f8ringer.<\/p>\n En differensiert utviklingsstrategi vil bygge en samlet kunnskap med stor bredde som i vesentlig grad vil kunne forsterke mulighetene for \u00e5 m\u00f8te kjente og potensielle problemer og utfordringer p\u00e5 en trygg og sikker m\u00e5te.<\/p>\n 2.2 Utrede tiltak som i noen grad vil reversere dagens kanaliseringspolitikk og vurdere samfunnsmessige konsekvenser av slike tiltak<\/strong><\/p>\n En st\u00f8rre satsing p\u00e5 allsidige \u00f8kologiske driftssystemer forutsetter en reversering av dagens kanaliseringspolitikk til et niv\u00e5 som gj\u00f8r det mulig \u00e5 utvikle allsidige vekstskifter mellom matvekster og f\u00f4rvekster ogs\u00e5 i typiske \u00e5kerbruksdistrikter, fundert p\u00e5 lokal ressursmobilisering og stedegne naturressursgrunnlag.<\/p>\n F\u00f4rdyrkingsarealer, som p\u00e5 den m\u00e5ten blir frigjort i fjord- og fjellbygder, m\u00e5 brukes til dyrking av matvekster i den grad naturgitte forutsetninger gj\u00f8r det mulig. Politiske og \u00f8konomiske virkemidler m\u00e5 stimulere til maksimal planteproduksjon direkte til mat i alle distrikter, kombinert med en optimal utnyttelse av naturlige beiteressurser p\u00e5 ikke dyrket eller dyrkbar jord.<\/p>\n Husdyrhold med sm\u00e5- og storfe p\u00e5 flatbygdene m\u00e5 begrenses til det som er strengt n\u00f8dvendig for et fungerende vekstskifte mellom matvekster og f\u00f4rvekster. \u00c5 finne m\u00e5ter \u00e5 realisere dette p\u00e5 vil kreve en forsterket FOU-innsats.<\/p>\n 2.3 Styrke folkeopplysning om betingelser for og konsekvenser av b\u00e6rekraftige matsystemer i et langsiktig perspektiv<\/strong><\/p>\n Dersom utredninger viser at en trygg og sikker tilgang p\u00e5 mat i et langsiktig perspektiv vil kreve en gjennomgripende omlegging av driftssystemene i jordbruket til mer lokalressursbaserte produksjonsformer, vil dette f\u00e5 konsekvenser for samfunns\u00f8konomien og for forbrukerne.<\/p>\n Og forbrukernes forst\u00e5else og aksept for endrede produksjons- og forbruksm\u00f8nstre vil v\u00e6re en forutsetning for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige endringer, politisk og \u00f8konomisk. Forbrukernes ettersp\u00f8rsel m\u00e5 p\u00e5virkes slik at den reflekterer og underst\u00f8tter de produksjonssystemene som antas \u00e5 ha den b\u00e6rekraften som samfunnet vil v\u00e6re avhengig av p\u00e5 lang sikt. Ingen supplerende innspill utover ovennevnte.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" InMo konsulenttjenester, ved Morten Ingvaldsen og Emil Mohr 1.1 B\u00e6rekraftig landbruk som del av den nasjonale totalberedskapen En trygg og forutsigbar matproduksjon er en viktig del av landets totalberedskap. Geopolitiske forhold og globale ressursbegrensninger kan ramme import av driftsmidler som dagens produksjonssystemer i landbruket er helt avhengig av. Reell mattrygghet i et langsiktig perspektiv forutsetter\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-389","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/389","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=389"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/389\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":410,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/389\/revisions\/410"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=389"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=389"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=389"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nGitt den usikkerheten for en trygg og sikker matproduksjon i et langsiktig perspektiv, som en videref\u00f8ring av prinsippene for dagens konvensjonelle driftssystemer inneb\u00e6rer, er det p\u00e5krevd \u00e5 utrede flere mulige veivalg. Og da m\u00e5 det fokuseres p\u00e5 produksjonssystemer som kan m\u00f8te aktuelle og potensielle utfordringer med andre tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter. Dette f\u00f8lger av en forsvarlig holdning til beredskap og til f\u00f8re-var-prinsippet.<\/p>\n
\nDette vil kreve bredt anlagte informasjonskampanjer for folkeopplysning som fokuserer p\u00e5 forbrukernes medansvar for \u00e5 lykkes med strategier som skal sikre en trygg matvareberedskap i et langsiktig perspektiv \u2013 milj\u00f8messig, \u00f8konomisk og sosialt. Opplegg for og innhold i slike kampanjer kan utvikles parallelt med utredninger knyttet til en differensiert utviklingsstrategi.<\/p>\n