Leif Magne Grastveit
\nMatvalget<\/p>\n
-\u00d8kologisk er et offentlig eid regelverk som sikrer bedre dyrevelferd og st\u00f8rre milj\u00f8messige hensyn.
\n-Det offentlige har muligheten til \u00e5 ettersp\u00f8rre lokal r\u00e5varer, \u00f8kologisk r\u00e5varer og sunne r\u00e5varer, og kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 omstille matsystemet med sine langsiktige avtaler for matinnkj\u00f8p.<\/p>\n
\u2013 R\u00e5varer er billigere enn ferdigprodukter, men krever mer kompetanse og tid.
\n\u2013 Det offentlige m\u00e5 balansere budsjettkrav med \u00f8nsket om ern\u00e6ringsmessig og b\u00e6rekraftig kvalitet.<\/p>\n
\u2013 Matproduksjon, folkehelse og milj\u00f8 behandles som separate politikkomr\u00e5der, uten samordning.
\n\u2013 Manglende helhetlig m\u00e5ltidspolitikk gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 prioritere b\u00e6rekraft, helse og jordbruksproduksjon samtidig.<\/p>\n
1. Etabler en nasjonal m\u00e5ltidspolitikk<\/strong> 2. Bruk offentlige innkj\u00f8p strategisk<\/strong> 3. Styrk kompetanse og infrastruktur<\/strong> 4. Frem offentlig innovasjon og tverrsektorielt samarbeid<\/strong> 5. Integrer norsk matproduksjon i m\u00e5ltidspolitikken<\/strong> Et poeng som er viktig \u00e5 ha med er at det er en vedtatt politikk \u00e5 n\u00e5 et m\u00e5l om 10% \u00f8kologisk produksjon i Norge. Dette er ogs\u00e5 \u00f8nsket fra bondeorganisasjonene. \u00d8kologisk landbruk i Norge har en spydspissfunksjon i \u00e5 utvikle hele landbruket og er s\u00e5nn sett vesentlig for \u00e5 bidra til at hele det Norske landbruket skal bli mer b\u00e6rekraftig og utvikle seg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Leif Magne Grastveit Matvalget -\u00d8kologisk er et offentlig eid regelverk som sikrer bedre dyrevelferd og st\u00f8rre milj\u00f8messige hensyn. -Det offentlige har muligheten til \u00e5 ettersp\u00f8rre lokal r\u00e5varer, \u00f8kologisk r\u00e5varer og sunne r\u00e5varer, og kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 omstille matsystemet med sine langsiktige avtaler for matinnkj\u00f8p. \u2013 R\u00e5varer er billigere enn ferdigprodukter, men krever mer\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-385","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/385","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=385"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/385\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":407,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/385\/revisions\/407"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=385"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=385"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=385"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nDet offentlige mangler en helhetlig m\u00e5ltidspolitikk som definerer hvilken type mat som skal serveres, form\u00e5let med m\u00e5ltidene og hvordan de skal bidra til nasjonale m\u00e5l for folkehelse, klima og landbruk. Matvalgets seks prinsipper b\u00f8r ligge til grunn.<\/p>\n
\nOffentlige innkj\u00f8p b\u00f8r brukes som virkemiddel for \u00e5 \u00f8ke ettersp\u00f8rselen etter norske, \u00f8kologiske og sesongbaserte r\u00e5varer, styrke lokal verdiskaping og fremme konkurransekraft i verdikjeden for milj\u00f8vennlig matproduksjon.<\/p>\n
\nDet trengs kompetanseheving i kj\u00f8kkendrift, ern\u00e6ring og b\u00e6rekraft, samt egnede storkj\u00f8kken og digitale l\u00f8sninger for effektiv formidling av r\u00e5varer og menyer.<\/p>\n
\nDet offentlige m\u00e5 g\u00e5 foran og vise hvordan m\u00e5ltider kan v\u00e6re en arena for innovasjon og samfunnsutvikling. Dette krever samarbeid mellom landbruk, helse, utdanning, milj\u00f8 og anskaffelser.<\/p>\n
\nEt b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 bygge p\u00e5 norske ressurser og mattradisjoner. \u00d8kologisk landbruk og lokal matproduksjon m\u00e5 sees som en del av l\u00f8sningen \u2013 ikke som nisje.<\/p>\n