Inger K. Haavik
\nHaugaland Vekst IKS<\/p>\n
Mobiliseringsprosjektet Matregion Haugalandet 2025-2026 er et interkommunalt samarbeid og eid av de ni eierkommunene i Haugaland Vekst IKS, Bokn, Etne, Haugesund, Karm\u00f8y, Sauda, Sveio, Tysv\u00e6r, Vindafjord og Utsira. Prosjektet er st\u00f8ttet av Rogaland fylkeskommune. M\u00e5let er styrket produksjon, \u00f8kt ettersp\u00f8rsel og bedre distribusjon av lokalmat. Blant annet er det spesielt fokus p\u00e5 gr\u00f8ntproduksjon og offentlige innkj\u00f8p. Haugaland Vekst har prosjektledelsen. For mer informasjon se: https:\/\/haugalandvekst.no\/regionsutvikling\/strategiske-satsinger\/matregion-haugalandet\/.<\/p>\n
Utgangspunkt for innspillet er forslag til felles innspill fra Norsk forum for kortreist mat i det offentlige, med noen justeringer og tilpasset Matregion Haugalandet.<\/p>\n
Utfordringer<\/strong> Offentlige kj\u00f8kken har d\u00e5rlig \u00f8konomi og lav r\u00e5varekompetanse. Ultraprosessert mat dominerer, b\u00e5de fordi det er billig og fordi mange kj\u00f8kken mangler plass, utstyr og kunnskap til \u00e5 lage mat fra bunnen av. Dette har v\u00e6rt en utvikling som har g\u00e5tt over tid \u2013 og vi mener det er p\u00e5 tide \u00e5 se p\u00e5 mat som noe mer enn en kostnad.<\/p>\n Mat sees som kostnad, ikke investering. I offentlige budsjetter er mat ofte det f\u00f8rste som kuttes, selv om kvalitetsm\u00e5ltider kan bidra til bedre folkehelse, spre kunnskap, matglede, matkultur, b\u00e6rekraft og lokal verdiskaping.<\/p>\n Regelverket for offentlige innkj\u00f8p hemmer kortreist mat. Rammeavtaler er lange, rigide, og ofte uforenlige med sesong- og volumvariasjon hos lokale produsenter. Offentlige innkj\u00f8pere savner tydelige juridiske retningslinjer som viser vei og hvordan de kan prioritere kortreist mat.<\/p>\n Dilemmaer<\/strong> Pris vs. kvalitet. Innkj\u00f8pssystemet er rigget for lavest mulig pris og ikke for best kvalitet, r\u00e5vareandel, ivaretakelse av bonden eller for milj\u00f8et.<\/p>\n Sentrale muligheter<\/strong> Utvikle lokale distribusjonssystemer. Vil sannsynligvis bidra til \u00f8kt produksjon og forbruk av kortreist mat og \u00f8ke matberedskapen i hele landet.<\/p>\n Digitalisering og bedre systemer. Teknologi og lokal infrastruktur (som lokale mindre samlastningssentraler, og tilgang p\u00e5 lokal distribusjon) kan muliggj\u00f8re transport og distribusjon, oversikt over sesong, mengde og pris \u2013 og gj\u00f8re lokal handel like enkelt som bestilling fra grossist.<\/p>\n Bevilge \u00f8konomisk st\u00f8tte til de som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re ting annerledes. Flere kommuner og fylker er i gang med \u00e5 teste modeller for hvordan man praktisk kan handle mer lokalmat i offentlig sektor \u2013 og erfaringene kan brukes nasjonalt. Disse akt\u00f8rene m\u00e5 gis st\u00f8tte slik at man f\u00e5r gjort det skikkelig, og dermed kan skalere til andre regioner.<\/p>\n Bedre matberedskap i hele Norge. Kan oppn\u00e5s ved \u00e5 stimulere til \u00f8kt og ny produksjon i landbruket, men ogs\u00e5 ved \u00e5 ta i bruk mindre arealer til markedshager, andelslandbruk, ol. \u00d8konomiske intensiver m\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 f\u00e5 tatt i bruk ubenyttet, dyrkbart areal i hele landet. Det samme gjelder lokale distribusjonskanaler beregnet for sm\u00e5skalaproduksjon.<\/p>\n \u00d8kt bevissthet i befolkningen. Spre kunnskap om dyrking og tilbereding av lokal mat, med fokus p\u00e5 hvordan den enkelte kan bidra til lokal matberedskap. Arbeidet m\u00e5 begynne i barnehagene og skolene og spres videre til resten av befolkningen.<\/p>\n Sett politiske m\u00e5l for andel kortreist eller norsk mat i offentlige innkj\u00f8p. Uten f\u00f8ringer og tallfestede m\u00e5l, skjer det ingen endring. F.eks. 30 % kortreist mat* i det offentlige innen 2030, 50 % innen 2040. (*kortreist mat betyr da fra fylket hvor du befinner deg, eller de fylkene du grenser til).<\/p>\n Tilrettelegg for direktehandel i regelverk og praksis. Offentlige innkj\u00f8p m\u00e5 f\u00e5 tydeligere retningslinjer for hvordan kortreist mat kan vektes og prioriteres. Bruk dynamiske innkj\u00f8pssystem (DPS), oppdeling av avtaler og ikke-eksklusive rammeavtaler som verkt\u00f8y. Gi lokale produsenter muligheten til \u00e5 delta i offentlige anbud.<\/p>\n Invester i distribusjon og digitale systemer. Infrastruktur for kortreist mat m\u00e5 st\u00f8ttes, inkludert hub\u2019er, kj\u00f8lekjeder og digitale plattformer for bestilling, betaling og sporing. Det finnes mange initiativ \u2013 og det m\u00e5 gis st\u00f8tte til de som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det annerledes.<\/p>\n \u00d8k kompetansen i offentlige kj\u00f8kken. R\u00e5varebasert mat krever kompetanse, plass og planlegging. Det m\u00e5 investeres i oppl\u00e6ring, utstyr og langsiktig utvikling av kj\u00f8kkenfaglig kompetanse.<\/p>\n Gi produsentene stabile salgskanaler. Produsenter som \u00f8nsker \u00e5 levere til regionale kunder og spesielt det offentlige trenger forutsigbarhet og mulighet til \u00e5 samarbeide om volum, leveranser og felles salg. Det offentlige kan v\u00e6re en viktig kunde for \u00e5 sikre denne tryggheten.<\/p>\n Matberedskap og nasjonal sikkerhet m\u00e5 ses i sammenheng med lokal verdiskaping. \u00d8kt selvforsyning krever fungerende lokale markeder og strukturer \u2013 det er ikke nok med nasjonale lager eller industrielle produksjonssystemer.<\/p>\n Det er behov for et nasjonalt l\u00f8ft for \u00e5 sikre mangfold i matproduksjonen. Norsk mat handler ikke bare om volum, men om kvalitet, smak, identitet og stolthet. Et mangfoldig matsystem gj\u00f8r oss mer robuste \u2013 \u00f8konomisk, sosialt og klimamessig. Vi mener kortreist handel kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 st\u00f8tte opp om det \u2013 og da med det offentlige som et solid fundament.<\/p>\n For \u00e5 styrke b\u00e6rekraften, m\u00e5 vi m\u00e5le mer enn bare CO\u2082. Sosiale, kulturelle og \u00f8konomiske faktorer \u2013 som yrkesstolthet, rekruttering, lokal\u00f8konomi og matkultur, matvaner og matglede \u2013 er avgj\u00f8rende for et velfungerende matsystem.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Inger K. Haavik Haugaland Vekst IKS Mobiliseringsprosjektet Matregion Haugalandet 2025-2026 er et interkommunalt samarbeid og eid av de ni eierkommunene i Haugaland Vekst IKS, Bokn, Etne, Haugesund, Karm\u00f8y, Sauda, Sveio, Tysv\u00e6r, Vindafjord og Utsira. Prosjektet er st\u00f8ttet av Rogaland fylkeskommune. M\u00e5let er styrket produksjon, \u00f8kt ettersp\u00f8rsel og bedre distribusjon av lokalmat. Blant annet er det\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-383","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/383","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=383"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/383\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":405,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/383\/revisions\/405"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=383"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=383"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=383"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nMangel p\u00e5 fungerende lokale verdikjeder. Dagens matsystem er bygget for storskala, sentraliserte verdikjeder, der store grossister dominerer. Lokale distribusjonsledd mangler i store deler av landet. Det gj\u00f8r det vanskelig for lokale produsenter \u00e5 f\u00e5 varene ut til b\u00e5de private kunder og offentlige og institusjonelle kj\u00f8pere som holder til i umiddelbar n\u00e6rhet.<\/p>\n
\nEffektivitet vs. mangfold. Dagens system er effektivt for volumsalg, men effektiviteten kommer p\u00e5 bekostning av lokal verdiskaping, beredskap, smaksmangfold og milj\u00f8 & b\u00e6rekraft.<\/p>\n
\nOffentlige kj\u00f8kken kan bli motor for lokal verdiskaping. De offentlige innkj\u00f8pene utgj\u00f8r et enormt volum, og er en av f\u00e5 strukturerte og langsiktige kj\u00f8pergrupper. Hvis de gis rom til \u00e5 handle mer kortreist, kan det skape store positive ringvirkninger for produsenter, \u00f8kt lokal handel, flere arbeidsplasser, bedre beredskap, klima \u2013 og ikke minst \u00f8kt b\u00e6rekraft. Flere b\u00f8nder gir grunnlag for \u00f8kt bosetting i hele landet.<\/p>\n