Christian Danielsen
\nDyrevernalliansen<\/p>\n
Dyrevelferdsutfordringer i norsk landbruk<\/strong> Dyrevernalliansen mener at en vurdering av den norske produksjonsstrukturen og de finansielle st\u00f8tteordningene til matproduksjon ogs\u00e5 m\u00e5 adressere velferdsutfordringer hos produksjonsdyrene. Norsk landbruk er i dag b\u00e5de strengt regulert og tungt subsidiert. For \u00e5 f\u00e5 til et reelt velferdsl\u00f8ft for dyrene som trenger det aller mest, vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re endringer p\u00e5 systemniv\u00e5, og ikke utelukkende i regelverket for dyrehold. Det samme vil v\u00e6re tilfellet dersom norsk matproduksjon i st\u00f8rre grad skal lykkes med \u00e5 n\u00e5 andre sentrale b\u00e6rekraftsm\u00e5l innenfor matsikkerhet, helse og milj\u00f8.<\/p>\n EUs arbeid med Farm to Fork-strategien baserer seg p\u00e5 en slik helhetlig tankegang. Arbeidet med \u00e5 skape et mer b\u00e6rekraftig matsystem blir her sett i sammenheng med behovet for \u00e5 forbedre dyrevelferden hos produksjonsdyrene. Det vil s\u00e6rlig v\u00e6re behov for \u00e5 endre innretningen p\u00e5 statlige st\u00f8tteordninger til matproduksjon, ettersom disse i for liten grad stimulerer til mer b\u00e6rekraftig husdyrhold. Det finnes eksempelvis ingen tilskudd som bel\u00f8nner konvensjonell drift med dyrevelferd utover offentlige minstekrav. Konsekvensen er at det store flertallet av norske b\u00f8nder tilpasser driften etter minimumskravene i regelverket for dyrehold, og at vi f\u00e5r en utvikling mot st\u00f8rre g\u00e5rder med et mer intensivt dyrehold.<\/p>\n Som en del av Farm to Fork-strategien har EU-kommisjonen varslet at dyrevelferdsregelverket i unionen skal gjennomg\u00e5s og oppdateres i tr\u00e5d med moderne kunnskap om dyrenes behov. Til sammenligning har norske myndigheter v\u00e6rt betydelig mer avventende. Mye av norsk dyrevelferdsregelverk har st\u00e5tt relativt uendret de siste 20-30 \u00e5rene. Regjeringen valgte ogs\u00e5 \u00e5 legge til side en rekke faglige anbefalinger til forbedringer i regelverket for dyrehold i den nylig fremlagte dyrevelferdsmeldingen. Erfaringene viser at dersom dyrevelferden skal heves i tr\u00e5d med faglige anbefalinger, vil det v\u00e6re behov for strukturelle endringer p\u00e5 systemniv\u00e5.<\/p>\n Landbruksst\u00f8tten bidrar ikke til bedre b\u00e6rekraft<\/strong> Hele 58 prosent av subsidiene til landbruket g\u00e5r til \u00e5 st\u00f8tte kj\u00f8ttproduksjon. Dette fordeles mellom storfekj\u00f8tt (30 prosent), sau- og lammekj\u00f8tt (18 prosent), svinekj\u00f8tt (7 prosent) og fj\u00f8rfekj\u00f8tt (3 prosent). I tillegg g\u00e5r 24 prosent av subsidiene til produksjon av melk. Produksjon av gr\u00f8nnsaker mottar kun 3 prosent av st\u00f8tten.[2] Subsidiene fra myndighetene gj\u00f8r at maten blir billigere for forbrukerne enn hva produksjonskostnadene skulle tilsi, og dette stimulerer til \u00f8kt forbruk. Det er dermed liten tvil om at dagens subsidiepolitikk bidrar til \u00e5 vri forbruket vekk fra frukt og gr\u00f8nt og over p\u00e5 kj\u00f8tt, egg og meieriprodukter.<\/p>\n Dreiningen mot mer intensiv volumproduksjon i landbruket har ogs\u00e5 medf\u00f8rt en utvikling over tid med mindre bruk av beiteressurser og en \u00f8kning i forbruket av kraftf\u00f4r. Selv om beitedyr ofte fremstilles som b\u00e6rekraftige bidragsytere i landbruket, spiser norske dr\u00f8vtyggere i dag samlet sett mer av kraftf\u00f4ret v\u00e5rt enn svin og fj\u00f8rfe. Dr\u00f8vtyggerne st\u00e5r ogs\u00e5 for om lag en tredjedel av soyaforbruket.[3] Gjennom \u00e5 aktivt tilrettelegge for mer ekstensive driftsformer, kan kraftf\u00f4rforbruket reduseres og beiteressursene utnyttes langt bedre enn i dag.<\/p>\n Om lag 90 prosent av matjorden i Norge brukes til kj\u00f8tt- og melkeproduksjon, og hoveddelen av norsk korn brukes i dag til dyref\u00f4r. Likevel har norsk husdyrproduksjon gjort seg avhengig av f\u00f4rimport. En rapport som Dyrevernalliansen bestilte i 2020 avdekket at \u00e5rlig import av soyaprotein til norske husdyr legger beslag p\u00e5 om lag 550 000 dekar med jordbruksareal i utlandet. Det utgj\u00f8r et areal tilsvarende 77 000 fotballbaner.[4] If\u00f8lge tall fra Landbruksdirektoratet, importerer vi i dag n\u00e6r en million tonn r\u00e5vare til produksjon av kraftf\u00f4r til husdyrene v\u00e5re.[5]<\/p>\n Det er derfor en feilslutning \u00e5 anta at en redusert produksjon av kj\u00f8tt, egg og melk n\u00f8dvendigvis vil v\u00e6re ensbetydende med et fall i Norges samlede matproduksjon. I praksis ser vi at produksjon av animalske matvarer ofte fortrenger produksjon av plantevekster. Det er ansl\u00e5tt at om lag halvparten av jordbruksarealet i Norge er egnet til \u00e5 dyrke plantevekster.[6] Studier har vist at det er mulig \u00e5 dyrke mer enn syv ganger mer erter og \u00e5kerb\u00f8nner enn i dag, og at det er mulig \u00e5 dyrke oljevekster p\u00e5 et \u00e5tte ganger st\u00f8rre areal enn i dagens produksjon.[7] Det potensielle arealet for dyrking av potet og gr\u00f8nnsaker er ogs\u00e5 ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re seks til syv ganger st\u00f8rre enn dagens areal. Vi kunne alts\u00e5 trolig hatt fem til seks ganger h\u00f8yere produksjon av poteter og gr\u00f8nnsaker enn i dag.[8]<\/p>\n Dyrevernalliansen anerkjenner at mange av de mest tiltrengte dyrevelferdstiltakene, som for eksempel \u00f8kt areal, vil ha en betydelig kostnad. Selv om myndighetene kan bidra til \u00e5 redusere kostnaden for den enkelte bonde gjennom tilskudd og statlig investeringsst\u00f8tte, vil hoveddelen av denne kostnaden trolig m\u00e5tte b\u00e6res av markedet, noe som kan bidra til lavere ettersp\u00f8rsel. Isolert sett vil dermed et \u00f8kt velferdsniv\u00e5 inneb\u00e6re at produksjonsvolumet trolig vil reduseres p\u00e5 flere g\u00e5rdsbruk.<\/p>\n Samtidig er det viktig \u00e5 p\u00e5peke at alle de historiske krisene i landbruket har bunnet i for mye produksjon, og ikke for lite. Ingen akt\u00f8rer i landbruket er tjent med overproduksjon, og tiltak som isolert sett bidrar til \u00e5 f\u00e5 ned overproduksjonen vil gi bedre balanse i markedet. N\u00e5r markedsbalansen er bedre, har bonden bedre mulighet til \u00e5 f\u00e5 anstendig betalt for det hen produserer. Ergo er det ikke gitt at velferdstiltak som bidrar til \u00e5 redusere produksjonsvolum n\u00f8dvendigvis vil p\u00e5virke bondens inntektsmuligheter negativt.<\/p>\n Det er heller ingen automatikk i at lavere produksjon medf\u00f8rer en reduksjon i antall \u00e5rsverk i landbruket. Historisk sett har sammenhengen snarere v\u00e6rt det motsatte. Den langsiktige trenden har lenge v\u00e6rt har v\u00e6rt at stadig flere g\u00e5rdsbruk legges ned og at f\u00e6rre bruk produserer stadig mer. Fremfor \u00e5 ha som m\u00e5l at stadig st\u00f8rre volum skal produseres p\u00e5 hvert enkelt g\u00e5rdsbruk, b\u00f8r norske myndigheter legge til rette for at dagens g\u00e5rdsbruk kan produsere mat i tr\u00e5d med ressursgrunnlaget p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Dette inneb\u00e6rer blant annet at maten m\u00e5 produseres i tr\u00e5d med forbrukernes forventninger til god dyrevelferd.<\/p>\n Dagens h\u00f8ye kj\u00f8ttforbruk er ikke b\u00e6rekraftig<\/strong> Et h\u00f8yt kj\u00f8ttforbruk, kombinert med m\u00e5let om \u00e5 produsere mest mulig mat til lavest mulig pris, har negative konsekvenser for dyrevelferden. Men dagens h\u00f8ye kj\u00f8ttforbruk har ogs\u00e5 negative konsekvenser for klima, folkehelse og matsikkerhet. Fremtidens matsystem m\u00e5 derfor bygges p\u00e5 en forst\u00e5else av at b\u00e5de produksjon og forbruk av mat m\u00e5 dreies i en mer b\u00e6rekraftig retning.<\/p>\n Landbruket st\u00e5r i dag for om lag ti prosent av klimagassutslippene i Norge, og det er et m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 ned utslippene i alle sektorer. Dersom vi skal lykkes med \u00e5 redusere klimagassutslippene fra landbrukssektoren i tr\u00e5d med politisk vedtatte klimam\u00e5l, m\u00e5 b\u00e5de produksjon og forbruk av matvarer endres. Det m\u00e5 produseres og konsumeres mer plantevekster og mindre kj\u00f8tt. Likevel vedvarer de store overf\u00f8ringene til produksjon av kj\u00f8tt, melk og egg.<\/p>\n Kunnskapsgrunnlaget \u00abKlimakur\u00bb fra 2020 beregnet at en moderat reduksjon kj\u00f8ttkonsum til fordel for mer plantebasert kost og fisk, vil redusere utslippene med 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021\u20132030. Kj\u00f8ttkutt ble regnet som et billig klimatiltak, med en tiltakskostnad under 500 kroner per tonn, og som ett av tiltakene med st\u00f8rst reduksjonspotensial for CO2.[11] Milj\u00f8direktoratets oppdaterte kunnskapsgrunnlag fra 2023 slo ogs\u00e5 fast at redusert kj\u00f8ttkonsum i tr\u00e5d med kostholdsr\u00e5dene er enkelttiltaket med st\u00f8rst potensiale for utslippskutt frem mot 2030. Det samlede kuttpotensialet ble i tillegg oppjustert til rundt 3,7 millioner tonn CO2-ekvivalentar for perioden 2025\u20132030.[12]<\/p>\n I lys av dette fremst\u00e5r det kontraproduktivt at myndighetene bruker mesteparten av st\u00f8tten til norsk landbruk p\u00e5 \u00e5 videref\u00f8re og st\u00f8tte kj\u00f8ttproduksjon. Enda mer paradoksalt er det at myndighetene tilrettelegger for opplysningsvirksomhet fra landbruket som har til form\u00e5l \u00e5 stimulere til \u00f8kt kj\u00f8ttforbruk. N\u00e5r Opplysningskontoret for egg og kj\u00f8tt bruker titalls millioner \u00e5rlig p\u00e5 tiltak for \u00e5 \u00f8ke ettersp\u00f8rselen etter kj\u00f8tt, blir resultatet at forbrukere kj\u00f8per og spiser mer kj\u00f8tt enn hva som ellers ville v\u00e6rt tilfellet. Dette bidrar ikke bare til \u00e5 undergrave nasjonale m\u00e5l for klima og folkehelse, men utgj\u00f8r ogs\u00e5 en stor og un\u00f8dvendig kostnad for b\u00f8ndene. En alternativ l\u00f8sning, som i st\u00f8rre grad vil sammenfalle med statlige ern\u00e6ringsanbefalinger og nasjonalt vedtatte klimam\u00e5l, vil v\u00e6re \u00e5 gradvis nedskalere kj\u00f8ttproduksjonen slik at den i st\u00f8rre grad sammenfaller med den faktiske ettersp\u00f8rselen.<\/p>\n I juni 2025 slo Riksrevisjonen fast at Landbruks- og matdepartementets styring p\u00e5 klimaomr\u00e5det ikke er tilfredsstillende. Deres gjennomgang viser at en endring i matforbruket er helt n\u00f8dvendig dersom vi skal lykkes med \u00e5 redusere klimagassutslippene fra jordbruket i tr\u00e5d med nasjonale ambisjoner og klimam\u00e5l. Derfor er det en stor utfordring at forbruket av r\u00f8dt kj\u00f8tt har v\u00e6rt relativt stabilt i den norske befolkningen, og at kostholdet utvikler seg i feil retning n\u00e5r det gjelder inntak av plantebasert mat og fisk. Riksrevisjonen fremholder at norske myndigheter kan vise til svak m\u00e5loppn\u00e5else i arbeidet med \u00e5 endre kostholdet, og peker p\u00e5 manglende ansvarsplassering og svak fremdrift.[13]<\/p>\n Riksrevisjonen viser blant annet til utfordringen med opplysningskontorenes rolle i matsystemet, ettersom mye av deres virksomhet omhandler \u00e5 motarbeide forbruksendringer som er milj\u00f8faglig anbefalt og i tr\u00e5d med kostholdsr\u00e5dene. Ressursene som settes av til ulike informasjonskampanjer om kosthold fra helsemyndighetene kan ikke konkurrere mot millionene som \u00e5rlig brukes p\u00e5 kj\u00f8ttreklame fra Opplysningskontoret fra kj\u00f8tt og egg. Dersom myndighetenes m\u00e5lsettinger p\u00e5 folkehelse- og milj\u00f8feltet fortsatt skal ligge fast, er det derfor behov for tydeligere styring og en mer helhetlig politikk p\u00e5 matomr\u00e5det.<\/p>\n B\u00e6rekraftsproblemer i norsk fiskeoppdrett<\/strong> I juni 2024 overleverte Riksrevisjonen sin unders\u00f8kelse av norske myndigheters arbeid med fiskehelse og fiskevelferd. Riksrevisjonen retter kritikk mot at det ikke er iverksatt tilstrekkelige tiltak for \u00e5 bidra til \u00e5 redusere de vedvarende utfordringene med sykdom og d\u00e5rlig fiskevelferd i havbruksn\u00e6ringen. De p\u00e5peker videre at myndighetene heller ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp negative konsekvenser av ny teknologi og nye driftsformer. Resultatet er sykdom og d\u00e5rlig fiskevelferd, noe som bidrar til \u00f8kt d\u00f8delighet og til lavere kvalitet p\u00e5 fisken, og dermed ogs\u00e5 til \u00f8konomiske tap.[15]<\/p>\n Dyrevernalliansen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner, og forventer at myndighetene f\u00e5r p\u00e5 plass tiltak som bidrar til \u00e5 sikre at fiskens helse og velferd ivaretas bedre enn i dag. Vi har over lang tid uttrykt bekymring for at reguleringsregimet for vekst i oppdrettsn\u00e6ringen ikke hensyntar fiskens velferd. Dagens ensidige fokus p\u00e5 lus i reguleringen av produksjonsvekst har f\u00f8rt til en hurtig utvikling av nye behandlingsmetoder som har skapt store utfordringer for fiskevelferden. Bruken av ikke-medikamentell behandling mot lakselus er i dag den viktigste \u00e5rsaken til at en stor andel av oppdrettslaksen d\u00f8r i norske merder.<\/p>\n Det er fremsatt store ambisjoner for videre vekst i oppdrettsn\u00e6ringen, men vekstmulighetene fremover vil avhenge av hvorvidt b\u00e6rekraftsutfordringene l\u00f8ses. Hvis ikke d\u00f8deligheten reduseres og fiskevelferd bedres, st\u00e5r n\u00e6ringen i fare for \u00e5 miste sin sosiale lisens og tape omd\u00f8mme i eksportmarkedene.<\/p>\n Det er derfor bra at de store utfordringene med d\u00e5rlig velferd og h\u00f8y d\u00f8delighet eksplisitt anerkjennes av regjeringen i den nylig fremlagte havbruksmeldingen. Det er ogs\u00e5 gledelig at et bredt flertall p\u00e5 Stortinget har stilt seg bak at fremtidens reguleringssystem for oppdrettsn\u00e6ringen m\u00e5 baseres p\u00e5 individuelle incentiver, ogs\u00e5 for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5l om lavere d\u00f8delighet og bedre dyrevelferd. Dersom m\u00e5let om en d\u00f8delighet p\u00e5 under fem prosent skal n\u00e5s, trengs det konkrete tiltak og et reguleringssystem som bel\u00f8nner akt\u00f8rene som driver godt og straffer oppdrettere med h\u00f8y d\u00f8delighet og d\u00e5rlig velferd.<\/p>\n Kilder:<\/strong> 1) Strengere dyrevelferdskrav i landbruket<\/strong> Dyrevernalliansen mener at det er behov for en faglig gjennomgang av alt regelverk for hold av landbruksdyr, med m\u00e5l om \u00e5 oppdatere dette slik at det er i tr\u00e5d med moderne kunnskap om dyrs behov. Et nytt og fremtidsrettet regelverk b\u00f8r bygge p\u00e5 internasjonal fagkunnskap, som EFSAs rapporter om velferd for ulike dyreslag, samt relevant dyrevelferdsforskning utf\u00f8rt under norske forhold.<\/p>\n 2) Vridning av landbruksst\u00f8tten fra kj\u00f8tt til gr\u00f8nt<\/strong> Selv om budsjettst\u00f8tten til norsk landbruk har \u00f8kt markant de siste \u00e5rene, har ikke denne \u00f8kningen bidratt til \u00e5 gj\u00f8re matproduksjon mer b\u00e6rekraftig. B\u00e5de i produsert volum og i mottak av offentlig st\u00f8tte, er det kj\u00f8tt, melk og egg som dominerer. Dersom offentlige st\u00f8tteordninger skal kunne bidra til \u00f8kt planteproduksjon i fremtiden, vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 vri dagens ordninger mer i retning av planteproduksjon, p\u00e5 bekostning av kj\u00f8ttproduksjon.<\/p>\n 3) Nytt reguleringsregime for oppdrett som sikrer forbedring av fiskevelferden<\/strong> Stortinget skal i l\u00f8pet av de neste \u00e5rene ta stilling til hvordan fremtidens oppdrettsn\u00e6ring skal reguleres. Det er avgj\u00f8rende at et nytt reguleringsregime tilrettelegger for at oppdrettere kan levere bedre fiskevelferd og at det kommer \u00f8konomiske virkemidler p\u00e5 plass som bidrar til \u00e5 sikre at flere fisk overlever. Dersom fremtidens norske matsystem skal bli b\u00e6rekraftig, er det helt essensielt at dyrevelferden forbedres. Internasjonalt er dyrevelferd n\u00e5 i \u00f8kende grad en sentral del av b\u00e6rekraftsbegrepet, og mange norske bedrifter har for lengst integrert arbeid for bedre dyrevelferd i det bredere b\u00e6rekraftsarbeidet.<\/p>\n Beskyttelse av dyrs helse og velferd er ikke omtalt i FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l, men vi vet at forbedringer av dyrevelferden bidrar til fremgang mot flere av m\u00e5lene. 2030-agendaen for b\u00e6rekraftig utvikling inkluderer ogs\u00e5 m\u00e5lsettingen om en verden der menneskeheten lever i harmoni med naturen, og der dyreliv og andre levende arter er beskyttet.[1]<\/p>\n FNs Global Sustainable Development Report fra 2019 trakk eksplisitt frem dyrevelferd som ett av temaene som var blitt oversett i utformingen av b\u00e6rekraftsm\u00e5lene og den opprinnelige 2030-agendaen. I rapporten p\u00e5pekes det at de klare koblingene mellom menneskers helse og velv\u00e6re og dyrevelferd i \u00f8kende grad blir anerkjent i etiske og rettighetsbaserte rammeverk, og at det er behov for tiltak som ivaretar b\u00e5de dyreliv og husdyr, blant annet gjennom handelsreguleringer som inkluderer dyrevelferd.<\/p>\n Dette ble ytterligere bekreftet p\u00e5 den femte sesjonen i FNs milj\u00f8forsamling i 2022. En resolusjon vedtatt p\u00e5 sesjonen understreket at dyrevelferd kan bidra betydelig til \u00e5 n\u00e5 b\u00e6rekraftsm\u00e5lene, og ga FNs milj\u00f8program (UNEP) i oppdrag \u00e5 utarbeide en rapport om koblingen mellom dyrevelferd, milj\u00f8 og b\u00e6rekraftig utvikling.[3]<\/p>\n Flere FN-organer har unders\u00f8kt koblingene mellom dyrehelse og dyrevelferd og behovet for bedre b\u00e6rekraft i verdens matsystemer. For eksempel har FNs klimapanel (IPCC) fremhevet at husdyrproduksjon st\u00e5r for en \u00f8kende andel av verdens klimagassutslipp. Fremveksten av et stadig mer industrielt landbruk har f\u00f8rt til \u00f8kt bruk av dyrkbar jord, og mer enn halvparten av all dyrkbar mark brukes n\u00e5 til \u00e5 dyrke dyref\u00f4r. I sin rapport Climate Change and Land fra 2019 anbefalte IPCC en overgang til b\u00e6rekraftige, plantebaserte kosthold for \u00e5 redusere matproduksjonens milj\u00f8p\u00e5virkning.[4]<\/p>\n P\u00e5 samme m\u00e5te har FNs naturpanel (IPBES) advart om at tap av biologisk mangfold er en like alvorlig trussel som klimaendringer. Husdyrhold driver frem store endringer i arealbruk, som regnes \u00e5 v\u00e6re en hoved\u00e5rsak til nedgang i biologisk mangfold. I sin Global Assessment fra 2019 p\u00e5pekte IPBES at selv om fremveksten av et mer intensivt jordbruk har bidratt til \u00e5 \u00f8ke verdens matforsyning, har dette skjedd til en enorm milj\u00f8kostnad. For \u00e5 redusere disse konsekvensene anbefaler IPBES en omstilling av matsystemene og en overgang til mer b\u00e6rekraftige jordbruksmetoder.[5]<\/p>\n Framveksten av One Health-konseptet gjenspeiler ogs\u00e5 en \u00f8kende bevissthet om sammenhengene mellom helse hos mennesker, dyr og \u00f8kosystemer. Sykdommer som COVID-19, ebola, fugleinfluensa og SARS er zoonotiske, alts\u00e5 sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker. UNEP fremhever at utviklingen mot et stadig mer industrialisert og intensivt landbruk er en av de viktigste driverne for fremvekst og spredning av zoonoser.[6] Derfor m\u00e5 utforming av fremtidens matsystemer ogs\u00e5 innta at det er et stort behov for \u00e5 redusere risikoen for utbrudd og begrense smittespredning.<\/p>\n Kilder:<\/strong> Christian Danielsen Dyrevernalliansen Dyrevelferdsutfordringer i norsk landbruk N\u00e5r store mengder kj\u00f8tt, egg og melk skal produseres til lavest mulig pris, forutsetter det blant annet avl for h\u00f8y ytelse og mange dyr p\u00e5 lite areal. Driftsformer basert p\u00e5 disse forutsetningene kan p\u00e5f\u00f8re dyrene adferdsforstyrrelser, skader og sykdommer. Intensivt dyrehold er ogs\u00e5 ensbetydende med mange dyr p\u00e5\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-381","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/381","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=381"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/381\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":404,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/381\/revisions\/404"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=381"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=381"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=381"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nN\u00e5r store mengder kj\u00f8tt, egg og melk skal produseres til lavest mulig pris, forutsetter det blant annet avl for h\u00f8y ytelse og mange dyr p\u00e5 lite areal. Driftsformer basert p\u00e5 disse forutsetningene kan p\u00e5f\u00f8re dyrene adferdsforstyrrelser, skader og sykdommer. Intensivt dyrehold er ogs\u00e5 ensbetydende med mange dyr p\u00e5 lite areal, og det ofte begrenset hvilke milj\u00f8berikelser som kan settes inn. I tillegg er det rasjonelt \u00e5 skille produksjonsdyrene fra hverandre etter kriterier som alder, st\u00f8rrelse og kj\u00f8nn. Norske husdyr lever derfor i milj\u00f8er som i liten grad tilgodeser sosiale behov, behov for bevegelse og andre artstypiske behov. Som konsekvens av at naturlige behov ikke tilfredsstilles, kan dyrene utvikle adferdsforstyrrelser og apati.<\/p>\n
\nDe samlede subsidiene til norsk landbruk i 2023 er beregnet til \u00e5 v\u00e6re om lag 37 milliarder kroner. Dette inkluderer b\u00e5de direkte subsidier, som tilskudd, og indirekte subsidier, som redusert skatt, sparte avgifter og importvern. Av denne st\u00f8tten g\u00e5r om lag 83 prosent til \u00e5 st\u00f8tte produksjon av melk, egg og kj\u00f8tt, og kun 17 prosent til \u00e5 st\u00f8tte produksjon av plantevekster.[1]<\/p>\n
\nDet gjennomsnittlige kj\u00f8ttforbruket i befolkningen er uforenelig med alle faglige r\u00e5d relatert til b\u00e5de ern\u00e6ring, b\u00e6rekraft og klima. Fra 1990 til 2023 \u00f8kte kj\u00f8ttforbruket i Norge fra 54 til 73,3 kilo per person.[9] If\u00f8lge Norkost 4 spiser hver nordmann i dag i gjennomsnitt 623 gram r\u00f8dt kj\u00f8tt per uke. Hele 72 prosent av menn og 49 prosent av kvinner spiser mer r\u00f8dt kj\u00f8tt enn 350 gram per uke, som er det myndighetenes kostholdsr\u00e5d anbefaler.[10]<\/p>\n
\nVeterin\u00e6rinstituttets fiskehelserapport for 2024 konstaterer at velferden for oppdrettsfisk er for d\u00e5rlig og at fisked\u00f8deligheten er for h\u00f8y. Rapporten peker p\u00e5 at skader etter avlusning, kompleks gjellesykdom og vinters\u00e5r er blant de viktigste helseproblemene for laks i sj\u00f8. I 2024 var den gjennomsnittlige kvaliteten p\u00e5 en slaktet gruppe laks p\u00e5 80,6 prosent superior. Dette er det laveste niv\u00e5et siden 2017, og en tydelig forverring sammenlignet med 2023. Dette inneb\u00e6rer at minst hver femte laks som slaktes blir nedgradert i kvalitet. Den viktigste \u00e5rsaken til nedklassifisering er s\u00e5r og skader p\u00e5f\u00f8rt fisken mens den levde.[14]<\/p>\n
\n[1] Mittenzwei, K., Subsidier i norsk jordbruk, Ruralis, Rapport, 2025, s. 31
\n[2] Mittenzwei, K., Subsidier i norsk jordbruk, Ruralis, Rapport, 2025, s. 32.
\n[3] Gaasland, I., Norsk produksjon av jordbruksvarer \u2013 hvem betaler regningen?, SNF-rapport 9\/20, 2020, s. 31-32.
\n[4] Gaasland, I., Norsk produksjon av jordbruksvarer \u2013 hvem betaler regningen?, SNF-rapport 9\/20, 2020, s. 31-32.
\n[5] Landbruksdirektoratet, «Kraftf\u00f4rstatistikk», landbruksdirektoratet.no, oppdatert 13. august 2025.
\n[6] Arnoldussen, U. m. fl., \u00d8kt matproduksjon p\u00e5 norske arealressurser, AgriAnalyse, Rapport, 2014.
\n[7] Abrahamsen, U. m. fl., Muligheter for \u00f8kt proteinproduksjon p\u00e5 kornarealene, NIBIO Rapport, 2019.
\n[8] Mittenzwei, K. m. fl., Status og potensial for \u00f8kt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge, Notat, NIBIO, 2017.
\n[9] Helsedirektoratet, Utviklingen i norsk kosthold 2024, Rapport, 2025.
\n[10] Helsedirektoratet, Norkost 4 \u2013 En landsomfattende kostholdsunders\u00f8kelse, Rapport, 2024.
\n[11] Milj\u00f8direktoratet m. fl., Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030, Rapport, 2020.
\n[12] Milj\u00f8direktoratet, Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler, Rapport, 2023.
\n[13] Riksrevisjonen, Riksrevisjonens unders\u00f8king om reduksjon av klimagassutslepp fr\u00e5 jordbruket, Dokument 3:13 (2024\u22122025), juni 2025.
\n[14] Moldal, T., Wiik-Nielsen, J., Oliveira, V.H.S., Svendsen, J.C. og Sommerset, I., Fiskehelserapporten 2024, Veterin\u00e6rinstituttets rapportserie nr. 1a\/2025.
\n[15] Dokument 3:12 (2022\u22122023), Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksn\u00e6ringen, Riksrevisjonen, 2023.<\/p>\n
\nDet er et \u00e5penbart behov for \u00e5 heve minimumskravene til dyrevelferd for produksjonsdyrene i landbruket. I dyrevelferdsmeldingen, som ble fremlagt like f\u00f8r jul, pekes det p\u00e5 en rekke dyrevelferdsproblemer og utfordringer, men meldingen presenterer sv\u00e6rt f\u00e5 l\u00f8sninger.<\/p>\n
\nDersom Norge skal n\u00e5 vedtatte m\u00e5l for b\u00e6rekraft, matsikkerhet, milj\u00f8 og folkehelse, er det n\u00f8dvendig \u00e5 trappe opp produksjonen av plantevekster. Det er bred politisk st\u00f8tte til at norsk landbruk m\u00e5 produsere mer frukt, gr\u00f8nnsaker og matkorn, men st\u00f8tten til produksjon av plantevekster utgj\u00f8r i dag under en femtedel av den samlede st\u00f8tten til landbruket.<\/p>\n
\nVelferdsproblemene i oppdrettsn\u00e6ringen er store og \u00f8kende, og den sv\u00e6rt h\u00f8ye d\u00f8deligheten for fisk i oppdrett har vedvart over lang tid. Dersom m\u00e5let om en b\u00e6rekraftig utvikling av denne n\u00e6ringen skal n\u00e5s, m\u00e5 fiskens helse og velferd bli ivaretatt p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn i dag.<\/p>\n
\nSammenhengen mellom dyrevelferd og b\u00e6rekraft
\nDyrevernalliansen registrerer at dyrevelferd ikke er eksplisitt nevnt i utvalgets mandat. Vi vil derfor minne om viktigheten av \u00e5 vurdere matsystemets utforming i lys av konsekvensene dette har for produksjonsdyrene som inng\u00e5r i systemet.<\/p>\n
\n[1] United Nations General Assembly, \u201cTransforming our world: the 2030 Agenda for Sustainable Development\u201d, Resolution, Adopted on 25 September 2015.
\n[2] United Nations, Global Sustainable Development Report 2019: The future is now \u2013 science for achieving sustainable development, Report, October 2019.
\n[3] United Nations Environment Assembly, \u201cAnimal welfare-environment-sustainable development nexus\u201d, Resolution, Adopted on 2 March 2022.
\n[4] Mbow, C. et al., Climate Change and Land: an IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems, United Nations, 2019.
\n[5] Brondizio, E.S., Settele J., D\u00edaz, S., and Ngo, H.T. (eds), Global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, United Nations, 2019.
\n[6] United Nations Environment Programme, Preventing the next pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission, United Nations, 2020.
\nVedlegg: .<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"