Cesilie Aurbakken, Norges Bygdekvinnelag<\/p>\n
Nedenfor f\u00f8lger Norges Bygdekvinnelags innspill til utvalget tematisk.<\/p>\n
1. Praktisk matkunnskap<\/strong><\/p>\n Matkunnskap er framtidsrettet kunnskap som vil hjelpe oss \u00e5 sikre en bedre utnyttelse av matressursene v\u00e5re lokalt og globalt. Dette vil v\u00e6re en viktig del av et b\u00e6rekraftig matsystem. Kunnskap om lokale mattradisjoner og bruk av lokale r\u00e5varer er ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig for beredskapen. I en krisesituasjon der klima eller sikkerhetsmessige forhold gj\u00f8r at str\u00f8mmen kobles ut eller at vi ikke kan kj\u00f8pe mat p\u00e5 butikken, trenger vi \u00e5 kunne bruke tradisjonelle teknikker og metoder for \u00e5 lage mat, ta vare p\u00e5 r\u00e5varene og nyttiggj\u00f8re oss n\u00e6ringsstoffene. Det trengs en stor satsing p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke kompetansen i praktisk matkunnskap i befolkningen.<\/p>\n Norges Bygdekvinnelag mener at et sentralt tiltak for \u00e5 l\u00f8se dette er \u00e5 styrke faget Mat og helse i skolen.<\/p>\n Praktisk matkunnskap m\u00e5 bli en st\u00f8rre del av grunnskoleoppl\u00e6ringen fordi det \u00e5 styrke barn og unges kunnskap er en investering som gir en stor avkastning. N\u00e5r vi etablerer vaner og ferdigheter tidlig i livet, danner det et godt grunnlag for hele voksenlivet, noe som gj\u00f8r at matkunnskapen effektivt kan styrkes i hele befolkningen i l\u00f8pet av en generasjon. Barn og unge som vokser opp i dag trenger \u00e5 ha et kunnskapsgrunnlag for \u00e5 vurdere sine matvalg kritisk, som gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 lage mat uten \u00e5 sl\u00e5 opp oppskrifter p\u00e5 mobilen.<\/p>\n \u00c5 styrke faget mat og helse i skolen kan gj\u00f8res med f\u00f8lgende tiltak:<\/strong><\/p>\n 1. Det m\u00e5 innf\u00f8res kompetansekrav for l\u00e6rere som underviser i faget mat og helse. I 2024 ble kostr\u00e5dene i Norge fornyet. Syv nye r\u00e5d ble presentert under Arendalsuka i august 2024. Da uttrykte divisjonsdirekt\u00f8r for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, Linda Granlund, en bekymring for utviklingen i matvanene hos den norske befolkning og at det er behov for sterkere virkemidler. Det er ikke nok med gode kostr\u00e5d. Folk m\u00e5 ogs\u00e5 kjenne r\u00e5dene. Skal vi lykkes med \u00e5 implementere kostr\u00e5dene vil en styrking av faget mat og helse v\u00e6re et godt tiltak.<\/p>\n 2. Folkehelse<\/strong><\/p>\n Et b\u00e6rekraftig matsystem og god folkehelse henger sammen. En god folkehelse er ogs\u00e5 en forutsetning for god beredskap. Usunt kosthold er en stor folkehelseutfordring i Norge, som blant annet reflekteres i \u00f8kningen av fedme og diabetes.<\/p>\n If\u00f8lge FN eksisterer matsikkerhet n\u00e5r alle mennesker til enhver tid har fysisk og \u00f8konomisk tilgang til nok, trygg og sunn mat som m\u00f8ter ern\u00e6ringsmessig behov for \u00e5 kunne leve et aktivt liv med god helse.<\/p>\n Vi mener at det beste stedet \u00e5 starte kostholdsendringen er med barn og unge. Det er dokumentert at gode kostholdsvaner som etableres i barne- og ungdoms\u00e5rene har stor betydning for helsen resten av livet.<\/p>\n Vi har f\u00f8lgende forslag til tiltak:<\/strong><\/p>\n 1. Retten til et daglig, gratis og sunt skolem\u00e5ltid for alle elever m\u00e5 lovfestes. M\u00e5ltidet m\u00e5 s\u00e5 langt det er mulig benytte seg av norske og lokale r\u00e5varer. Helsedirektoratet har sett p\u00e5 l\u00f8nnsomheten av gratis skolem\u00e5ltid. Direktoratet mener det kan v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt. Havregr\u00f8t eller annen kornblanding tilberedt p\u00e5 skolen kommer best ut. Direktoratet anbefaler en gradvis innf\u00f8ring. \u2013 Hvis elevene tar med seg en del av de sunne lunsjvanene fra et gratis skolem\u00e5ltid videre i livet, kan et slikt tiltak gi betydelige helsegevinster p\u00e5 befolkningsniv\u00e5, sier divisjonsdirekt\u00f8r Linda Granlund i Helsedirektoratet. Videre mener direktoratet at det er potensielle gevinster knyttet til trivsel, l\u00e6ring og utjevning av sosial ulikhet i helse ( NTB 06.02.2023 Helsedirektoratet anbefaler gratis skolem\u00e5ltid).<\/p>\n Hva sier FN om skolemat?<\/p>\n Skolemat er en del av l\u00f8sningen for \u00e5 n\u00e5 FNs b\u00e6rekraftm\u00e5l om nok og n\u00e6ringsrik mat til alle. Behandlingen av \u00abden internasjonale skolematkoalisjonens initiativ\u00bb kan ses p\u00e5 som et r\u00e5d om \u00e5 innf\u00f8re skolemat, og at den b\u00f8r tuftes p\u00e5 lokal produksjon og kultur.<\/p>\n Den internasjonale skolematkoalisjonens initiativ ble h\u00f8sten 2021 st\u00f8ttet av FAO, UNESCO, UNICEF, WHO og Verdens matvareprogram (WPF). Bak initiativet sto regjeringer og sivilsamfunn fra mer enn 60 land, deriblant Norges Bygdekvinnelag. Koalisjonen ble st\u00f8ttet av den norske regjeringen. Koalisjonen har som visjon \u00e5 gi alle barn i n\u00f8d en mulighet til \u00e5 motta et n\u00e6ringsrikt m\u00e5ltid p\u00e5 skolen innen 2030. De fem FN organisasjonene sier i sin st\u00f8tte at der det er mulig kan det brukes lokalt dyrket mat og st\u00f8tte nasjonale og lokale markeder og matsystemer.<\/p>\n 3. Internasjonal kvinnesolidaritet<\/strong><\/p>\n Likestilling og kvinners rettigheter er et gjennomg\u00e5ende tema i b\u00e6rekraftsm\u00e5lene. Disse er helt essensielle for \u00e5 n\u00e5 FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l og b\u00e6rekraftige matsystemer.<\/p>\n If\u00f8lge Torunn L. Tryggestad, nestleder i Institutt for fredsforskning (PRIO) har arbeidet for kvinners rettigheter og rettigheter for seksuell og reproduktiv helse mange steder i verden stagnert. Mange land har de siste \u00e5rene strammet inn lovverket rundt kvinners rettigheter, som at kvinner har mistet retten til fri abort, \u00e9n av fire kvinnelige menneskerettighetsaktivister har mottatt d\u00f8dstrusler, nedgangen i m\u00f8dred\u00f8delighet har stagnert og angrep p\u00e5 utdanning for jenter har \u00f8kt. Nesten 120 millioner jenter er n\u00e5 utenfor skolesystemer. Det er store kutt i program og bistand rundt om i verden. FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling rapporterte i mars i \u00e5r om at n\u00e6r halvparten av kvinneledede organisasjoner eller kvinnerettighetsorganisasjoner regner med \u00e5 m\u00e5tte legge ned det neste halv\u00e5r p\u00e5 grunn av mangler p\u00e5 midler (Torunn L. Tryggestad, PRIO).<\/p>\n Kvinner utgj\u00f8r en sentral rolle som matprodusenter i utviklingsland og b\u00e6rer over halvparten av arbeidsbyrden i landbruket. Imidlertid har de langt d\u00e5rligere vilk\u00e5r enn menn for \u00e5 drive landbruk. De har for eksempel d\u00e5rligere tilgang til utdanning og yrkesoppl\u00e6ring, teknologi og kreditt for \u00e5 investere i produksjonen sin. Det resulterer i at selv om kvinnene jobber mer enn menn, har de gjennomsnittlig lavere avlinger og tjener mindre penger p\u00e5 det de produserer (Utviklingsfondet). Vi har f\u00f8lgende forslag til tiltak:<\/strong> 4. B\u00e6rekraftig matproduksjon<\/strong><\/p>\n Ressursene i jord, skog, fjell og hav m\u00e5 nyttes og forvaltes i et evighetsperspektiv. Vi skal h\u00f8ste av naturen og fotosyntesen uten \u00e5 redusere ressursgrunnlaget, skade \u00f8kosystemene eller bidra til klimaendringer. Matproduksjonen b\u00f8r skje med minst mulig bruk av forurensende og importerte innsatsfaktorer, og mest mulig med basis i de ressursene vi har. Det m\u00e5 legges til rette for lokal foredling og distribusjon av mat, andelslandbruk, sm\u00e5skala matproduksjon, markedshager og parsellhager.<\/p>\n Norge er et grasland med mye utmarksbeite og lite dyrket mark. Vi m\u00e5 benytte alle v\u00e5re verdifulle ressurser slik at vi kan v\u00e6re selvforsynt med kj\u00f8tt og melk, samtidig som vi \u00f8ker produksjonen av frukt, gr\u00f8nt, b\u00e6r og matkorn tilpasset norske forhold og basert p\u00e5 norsk matkultur.<\/p>\n Vi har f\u00f8lgende forslag til tiltak:<\/strong><\/p>\n 1. Norsk matproduksjon m\u00e5 baseres p\u00e5 norske ressurser. Hilsen<\/p>\n Anne Irene Myhr, leder Cesilie Aurbakken, generalsekret\u00e6r Cesilie Aurbakken, Norges Bygdekvinnelag Nedenfor f\u00f8lger Norges Bygdekvinnelags innspill til utvalget tematisk. 1. Praktisk matkunnskap Matkunnskap er framtidsrettet kunnskap som vil hjelpe oss \u00e5 sikre en bedre utnyttelse av matressursene v\u00e5re lokalt og globalt. Dette vil v\u00e6re en viktig del av et b\u00e6rekraftig matsystem. Kunnskap om lokale mattradisjoner og bruk av lokale r\u00e5varer er ogs\u00e5\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-362","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/362","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=362"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/362\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":378,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/362\/revisions\/378"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=362"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=362"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=362"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n2. Det m\u00e5 innf\u00f8res flere undervisningstimer i faget mat og helse.<\/p>\n
\n2. Norges Bygdekvinnelag etterlyser en nasjonal plan for innf\u00f8ring av et gratis skolem\u00e5ltid for alle. En slik plan m\u00e5 tydeliggj\u00f8re ansvar for gjennomf\u00f8ring og \u00e5rlig finansiering. Den m\u00e5 gi gode r\u00e5d og eksempler p\u00e5 sunne skolem\u00e5ltider og vise sammenhengen mellom FNs organisasjonenes r\u00e5d og innf\u00f8ring av et skolem\u00e5ltid i Norge.<\/p>\n
\nN\u00e5r kvinner f\u00e5r lik tilgang p\u00e5 innsatsfaktorer, slik som teknologi, gj\u00f8dsel, s\u00e5fr\u00f8, markeder og kapital, f\u00e5r det store effekter p\u00e5 den \u00f8konomiske veksten i utviklingsland. FNs organisasjon for mat og ern\u00e6ring (FAO) har beregnet at dersom kvinner fikk de samme mulighetene i landbruket som menn, ville antallet som sulter i verden reduseres med 100-150 millioner.<\/p>\n
\n1. Norske myndigheter m\u00e5 st\u00e5 tydelig opp for kvinners rettigheter og muligheter i internasjonale fora, samtaler og i forhandlinger med andre land.
\n2. Bistandsbudsjettet p\u00e5 dagens niv\u00e5 m\u00e5 ikke svekkes.
\n3. M\u00e5lrettet bistand til kvinnelige b\u00f8nder og til kvinnelige sivilsamfunnorganisasjoner som for eksempel AMMID i Guatemala i regi av Utviklingsfondet. St\u00f8ttet av norske myndigheter og Norges Bygdekvinnelag.
\n4. Prinsippet om matsuverenitet m\u00e5 ligge til grunn for alle lands matproduksjon.
\n5. F\u00f8lge opp Norges strategi for matsikkerhet: Krafttak mot svolt \u2013 ein politikk for auka sj\u00f8lforsyning (Regjeringen 2022)<\/p>\n
\n2. De grovf\u00f4rbaserte n\u00e6ringene m\u00e5 styrkes, beiteressursene over hele landet m\u00e5 utnyttes bedre, og vi m\u00e5 \u00f8ke produksjonen av plantemat til mennesker p\u00e5 dyrket jord.
\n3. Inntektsgapet m\u00e5 tettes slik at b\u00f8nder f\u00e5r inntekt, velferdsordninger og arbeidsvilk\u00e5r p\u00e5 linje med resten av samfunnet.
\n4. Det m\u00e5 satses mer p\u00e5 \u00f8kologisk og andre produksjonsformer som bygger opp \u00f8kosystemene og reduserer milj\u00f8- og klimaavtrykket.
\n5. Matsvinn og plastbruk m\u00e5 minimeres b\u00e5de i produksjons-, distribusjons- og forbrukerleddet.
\n6. Matproduksjonen m\u00e5 tilpasses endringer i klimaet, og det m\u00e5 satses mer p\u00e5 nasjonal fr\u00f8- og settepotetproduksjon og utvikling av lokalt tilpassede sorter til b\u00e5de selvberging og kommersiell produksjon. Vi m\u00e5 f\u00e5 en nullvisjon for nedbygging av matjord.
\n7. Importvernet m\u00e5 styrkes, s\u00e6rlig innenfor kj\u00f8tt, frukt og gr\u00f8nt.
\n8. Den nasjonale beredskapslagringen av matkorn m\u00e5 styrkes, og det m\u00e5 etableres beredskapslagre for s\u00e5korn, s\u00e5fr\u00f8 og settepotet for minst et \u00e5r. Det m\u00e5 tas hensyn til glutenintolerantes behov.
\n9. Dersom GMO tas i bruk i norsk matproduksjon m\u00e5 at alle GMO-er gjennomg\u00e5 en uavhengig risikovurdering. Alle GMO-er m\u00e5 merkes slik at produsenter og forbrukere beholder retten til \u00e5 velge GMO-fri mat, f\u00f4r, fr\u00f8 og dyr.<\/p>\n
\nNorges Bygdekvinnelag Norges Bygdekvinnelag<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"