{"id":337,"date":"2025-09-30T14:18:06","date_gmt":"2025-09-30T12:18:06","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/?p=337"},"modified":"2025-09-30T14:18:06","modified_gmt":"2025-09-30T12:18:06","slug":"salmon-group-as","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/2025\/09\/30\/salmon-group-as\/","title":{"rendered":"Salmon Group AS"},"content":{"rendered":"<p>v\/ Jan Olav Langeland, Salmon Group AS<\/p>\n<p><strong>Se v\u00e5re punkter listet opp fra punktene 1 &#8211; 5 med underpunkter, samt innledning og oppsummering.<\/strong><br \/>\no \u00d8kt samordning mellom marin sektor og landbruk\/matforskning kan utl\u00f8se synergier og legge til rette for deling av teknologier for eksempel innen. avfallsh\u00e5ndtering, sirkul\u00e6r \u00f8konomi og f\u00f4rressurser.<br \/>\no Med en h\u00f8y andel nordiske f\u00f4rr\u00e5varer viser Salmon Group at kvalitet gir grunnlag for god dyrehelse og dyrevelferd. For \u00e5 \u00f8ke andelen av norske f\u00f4rr\u00e5varer m\u00e5 det etableres ordninger som stimulerer til og avlaster risikoen ved \u00e5 bygge opp en industriell produksjon av nye f\u00f4ringredienser &#8211; spesielt protein.<br \/>\no Ved \u00e5 st\u00f8tte pilotprosjekter innen integrert akvakultur, flerbruk av infrastruktur og lokal foredling, kan vi utvikle l\u00f8sninger som knytter hav- og landbasert matproduksjon tettere sammen og skaper nye verdikjeder.<\/p>\n<p><strong>Innspill fra Salmon Group til Matsystemutvalget<\/strong><\/p>\n<p><strong>Innledning<\/strong><br \/>\nSalmon Group, et nettverk av sm\u00e5 og mellomstore lokale lakse- og \u00f8rretprodusenter langs hele kysten, \u00f8nsker med dette \u00e5 gi v\u00e5re synspunkter til utvalget som skal utrede fremtidens norske matsystem. Salmon Group har i dag 39 eiere, dekker produksjon i 9 av 13 produksjonsomr\u00e5der, og opererer i hele verdikjeden \u2013 fra rogn og smolt til matfisk, slakting, foredling, logistikk og salg.<\/p>\n<p>Vi anerkjenner at utvalgets mandat understreker koblinger mellom matsikkerhet, b\u00e6rekraft, klima, beredskap og akt\u00f8rrollen i b\u00e5de det nasjonale og det globale matsystemet. Med dette som bakteppe vil vi fremheve noen s\u00e6rlige forhold der havbruksn\u00e6ringen har et sentralt bidrag, og der rammevilk\u00e5r m\u00e5 tilrettelegges for at sektoren skal kunne fungere og levere i samspill med andre n\u00e6ringer.<br \/>\n________________________________________<br \/>\n<strong>Hovedbudskap og anbefalinger<\/strong><br \/>\n1. Forutsigbare rammebetingelser er essensielt<br \/>\no Investeringer i havbruk tar tid, er kapital-intensivt og har et langsiktig perspektiv. Stabilitet og forutsigbarhet i skatt, avgifter, milj\u00f8krav og konsesjonspolitikk er en forutsetning for at n\u00e6ringens akt\u00f8rer skal kunne planlegge og levere. Husk at det tar omtrent tre (3) \u00e5r \u00e5 produsere en slakteklar laks\/\u00f8rret p\u00e5 5-6 kg.<br \/>\no Matsystemutvalget m\u00e5 vurdere betydningen av variert bruksstruktur og familieeid eierskap i b\u00e5de havbruk og landbruk. Langsiktig norsk eierskap som prioriterer utvikling av lokale arbeidsplasser og sterke lokalsamfunn skaper trygghet og livskvalitet i kystkommunene. Valg av eierskapsform kan derfor ha direkte innvirkning p\u00e5 sentrale indikatorer for sosial b\u00e6rekraft .<br \/>\no Uforutsigbare reguleringer og hyppige endringer underveis undergraver forutsigbarhet, \u00f8ker risiko og hemmer vekst, innovasjon og konkurranseevne.<br \/>\no Salmon Groups hovedform\u00e5l er \u00e5 oppn\u00e5 stordriftsfordeler gjennom \u00e5 forhandle og forvalte avtaler for kritiske innsatsfaktorer. Dette gir \u00f8kt kostnadseffektivitet, men kan ikke kompensere for ustabile rammebetingelser.<br \/>\n2. Sunne proteiner fra den bl\u00e5 \u00e5keren \u2013 en n\u00f8kkelrolle for folkehelse og matberedskap<br \/>\no Fisk og sj\u00f8mat er en kilde til h\u00f8yverdig protein med gunstig fettsyreprofil og lavere klimafotavtrykk enn mange landbruksbaserte proteinkilder.<br \/>\no For \u00e5 n\u00e5 nasjonale m\u00e5l om bedre folkehelse gjennom \u00f8kt konsum av fisk, m\u00e5 produksjon og distribusjon av sj\u00f8mat forst\u00e5s som en integrert del av matsystemet, ikke som en separat sektor.<br \/>\no I en verden preget av global usikkerhet, geopolitisk uro, pandemier eller klimarisiko kan sj\u00f8matproduksjon bidra til \u00e5 styrke Norges posisjon som leverand\u00f8r av trygge matvarer.<br \/>\no I denne sammenhengen m\u00e5 ogs\u00e5 beredskapsdimensjonen vektlegges &#8211; \u00e5 sikre robuste og fleksible i forsyningskjeder som muliggj\u00f8r mobilisering av sj\u00f8matproduksjon n\u00e5r situasjonen krever det.<br \/>\n3. Selvforsyningsgrad og nordisk helhet \u2013 handel som dimensjon i matsikkerhet<br \/>\no Utvalgets mandat peker p\u00e5 at matsikkerhet ivaretas gjennom en kombinasjon av nasjonal produksjon og trygg handel.<br \/>\no Norge m\u00e5 betrakte sitt matsystem i nordisk\/regional kontekst \u2013 bilaterale handelsavtaler med Sverige, Danmark og Finland b\u00f8r inng\u00e5 som en integrert komponent i Norges vurdering av selvforsyning.<br \/>\no Disse relasjonene gir oss mulighet til \u00e5 utveksle n\u00e6ringsmidler, balansere overskudd og underskudd p\u00e5 tvers av regioner, og redusere s\u00e5rbarhet gjennom spredning av produktstr\u00f8mmer.<br \/>\n4. N\u00f8dvendige virkemidler og tiltak \u2013 konkrete forslag fra Salmon Group<br \/>\na) Langsiktige insentivordninger for b\u00e6rekraftig vekst<br \/>\no Skatte- og grunnrentebehandling m\u00e5 legge til rette for likebehandling og utvikling i matsystemet, samtidig som den forankres i et b\u00e6rende prinsipp om at skatt kun skal betales av faktiske penger tjent.<br \/>\no Et konsesjonssystem kombinert med investeringsst\u00f8tte kan bli en drivkraft for teknologiinnovasjon &#8211; fra r\u00e5vare- og produksjonsutvikling til biologisk kontroll, resirkulering, utslippsbegrensning og bioprosessering.<br \/>\no Med en mat- og skattepolitikk som fremmer innenlands bearbeiding, kan Norge utvikle en sirkul\u00e6r \u00f8konomi der sidestr\u00f8mmer brukes som ressurser, r\u00e5varene utnyttes bedre, og b\u00e5de selvforsyningsgrad og verdiskaping \u00f8ker.<br \/>\no For \u00e5 utvikle et mer helhetlig matsystem som utnytter ressursene tvers, m\u00e5 regelverk, forvaltning og politikkutvikling ses i sammenheng. I dag h\u00e5ndteres alvorlige og smittsomme dyresykdommer ulikt i jordbruk enn i havbruk, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder kompensjon ved sanering. For \u00e5 fremme en bred og variert eierstruktur i havbruket, b\u00f8r n\u00e6ringen ogs\u00e5 f\u00e5 tilgang til risikoavlastende ordninger.<br \/>\nb) Samskapte kunnskaps- og forskningsprogrammer<br \/>\no \u00d8kt samordning mellom marin sektor og landbruk\/matforskning kan utl\u00f8se synergier og legge til rette for deling av teknologier for eksempel innen. avfallsh\u00e5ndtering, sirkul\u00e6r \u00f8konomi og f\u00f4rressurser.<br \/>\no Med en h\u00f8y andel nordiske f\u00f4rr\u00e5varer viser Salmon Group at kvalitet gir grunnlag for god dyrehelse og dyrevelferd. For \u00e5 \u00f8ke andelen av norske f\u00f4rr\u00e5varer m\u00e5 det etableres ordninger som stimulerer til og avlaster risikoen ved \u00e5 bygge opp en industriell produksjon av nye f\u00f4ringredienser &#8211; spesielt protein.<br \/>\no Ved \u00e5 st\u00f8tte pilotprosjekter innen integrert akvakultur, flerbruk av infrastruktur og lokal foredling, kan vi utvikle l\u00f8sninger som knytter hav- og landbasert matproduksjon tettere sammen og skaper nye verdikjeder.<br \/>\no For \u00e5 lykkes m\u00e5 vi utvikle tydelige indikatorer og m\u00e5lepunkter som fanger helheten i matsystemet, heller enn \u00e5 begrense analysen til sektorvise resultater.<br \/>\nc) Markeds- og distribusjonstiltak<br \/>\no Som del av helse- og beredskapspolitikken b\u00f8r offentlig sektor, inkludert sykehus, institusjoner og skoler, prioritere norsk sj\u00f8mat i sine innkj\u00f8p .<br \/>\no Rammeverk m\u00e5 utformes slik at sm\u00e5 og mellomstore oppdrettere f\u00e5r mer fleksibilitet til \u00e5 levere mer kortreist laks og \u00f8rret til lokale markeder.<br \/>\no Samtidig b\u00f8r det satses p\u00e5 et nasjonalt merkevare- og kompetansel\u00f8ft (Nyt Norge) som gj\u00f8r verdien av norsk oppdrett tydelig for forbrukerne \u2013 b\u00e5de ern\u00e6ringsmessig, kvalitativt og milj\u00f8messig.<br \/>\nd) Handel og logistikk \u2013 robuste forsyningskjeder<br \/>\no Et fremtidsrettet matsystem krever moderne infrastruktur for sj\u00f8mattransport, inkludert kj\u00f8le- og frysekjeder og tineterminaler som sikrer effektiv h\u00e5ndtering av laks og \u00f8rret.<br \/>\no For \u00e5 styrke Norden som sj\u00f8matregion b\u00f8r eksport- og importreglene forenkles, samtidig som harmonisering av krav og kontroll med Sverige, Danmark og Finland reduserer grensehindringer uten \u00e5 svekke mattryggheten.<br \/>\no Nordiske beredskapslager og reguleringsmekanismer vil gi n\u00f8dvendig robusthet n\u00e5r tilbud og ettersp\u00f8rsel utfordres krisesituasjoner.<br \/>\n5. Risikoer og forutsetninger man m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5<br \/>\no Med skjerpede milj\u00f8kravutslippsgrenser, \u00f8kende sj\u00f8arealkonflikter og vern av fjordsystemer presses n\u00e6ringen stadig hardere. Uten alternative l\u00f8sninger risikerer vi \u00e5 begrense n\u00f8dvendig vekst, samtidig som reguleringene kan redusere matberedskapen ved \u00e5 erstatte naturgitte fortrinn &#8211; som vannutskifting, oksygenering og temperering fra Golfstr\u00f8mmen &#8211; med energikrevende teknologier. Det vil i neste omgang svekke norsk konkurransekraft, samt svekke beredskapen hvis kritisk infrastruktur som str\u00f8mnettet settes under angrep.<br \/>\no Et balansert handelssamarbeid krever en helhetlig matvarepolitikk, der beskyttelse av enkelte deler av matproduksjonen ikke hemmer utviklingen av andre \u2013 og hvor hele matsystemet styrkes.<br \/>\no Tidlig dialog mellom myndigheter og n\u00e6ringen er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre reguleringer som b\u00e5de oppfyller m\u00e5lsetningene og lar seg gjennomf\u00f8re i praksis.<br \/>\n________________________________________<br \/>\n<strong>Oppsummering og avslutning<\/strong><br \/>\nFor Salmon Group er det avgj\u00f8rende at havbruksn\u00e6ringen forst\u00e5s som en integrert del av det norske matsystemet \u2013 ikke som en isolert sektor \u2013 med evne og kapasitet til \u00e5 levere sunne proteiner, styrke matberedskapen, skape verdier i distriktene og bidra til \u00f8kt eksport. For \u00e5 lykkes med de ambisi\u00f8se m\u00e5lsettingene i Matsystemutvalgets arbeid, m\u00e5 rammevilk\u00e5rene utvikles med langsiktighet, reguleringene v\u00e6re forutsigbare og balanserte, og handelspolitikken bygge p\u00e5 nordiske og bilaterale handelsrelasjoner i tillegg til nasjonal produksjon.<br \/>\nVi ser frem til tett dialog med utvalget og til \u00e5 bidra faglig med \u00e5penhet i den videre prosessen.<\/p>\n<p>Vennlig hilsen<br \/>\nSalmon Group AS<br \/>\nJan Olav Langeland<br \/>\nAdministrerende direkt\u00f8r<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>v\/ Jan Olav Langeland, Salmon Group AS Se v\u00e5re punkter listet opp fra punktene 1 &#8211; 5 med underpunkter, samt innledning og oppsummering. o \u00d8kt samordning mellom marin sektor og landbruk\/matforskning kan utl\u00f8se synergier og legge til rette for deling av teknologier for eksempel innen. avfallsh\u00e5ndtering, sirkul\u00e6r \u00f8konomi og f\u00f4rressurser. o Med en h\u00f8y andel\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-337","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/337","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=337"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/337\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":376,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/337\/revisions\/376"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=337"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=337"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=337"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}