v\/ Kari Mette Holm
\nStatsforvalteren i Vestfold og Telemark<\/p>\n
1. Sentrale muligheter, dilemmaer og utfordringer i det norske matsystemet<\/strong><\/p>\n Muligheter:<\/strong> \u2022 Sortsutvikling: Vi b\u00f8r f\u00e5 fram plantesorter som er bedre tilpasset et klima i endring. \u2022 Matsvinn: Redusert matsvinn vil ha positive konsekvenser for milj\u00f8, \u00f8konomi og matsikkerhet. Fortsatt oppmerksomhet p\u00e5 dette tema vil v\u00e6re positivt for et b\u00e6rekraftig matsystem.<\/p>\n Utfordringer:<\/strong> Dilemmaer:<\/strong> 2. Viktigste tiltak for \u00e5 styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem Vi i forvaltningen har mange virkemidler som st\u00f8tter r\u00e5vareproduksjon, oppstr\u00f8ms prosjekter, og f\u00e5 virkemidler opp mot markedet, nedstr\u00f8ms. St\u00f8tte til nedstr\u00f8msprosjekter kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke tilgjengelighet og mangfold av landbruksprodukter.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" v\/ Kari Mette Holm Statsforvalteren i Vestfold og Telemark 1. Sentrale muligheter, dilemmaer og utfordringer i det norske matsystemet Muligheter: \u2022 \u00d8kte avlinger: Det er store variasjoner i avlingsniv\u00e5 for enkelte produksjoner. Vi m\u00e5 \u00f8ke produksjonene p\u00e5 eksisterende arealer og ikke bare der det nydyrkes. Meld. ST 11 har satt et m\u00e5l om 50 %\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-333","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/333","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=333"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/333\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":374,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/333\/revisions\/374"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=333"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=333"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=333"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n\u2022 \u00d8kte avlinger: Det er store variasjoner i avlingsniv\u00e5 for enkelte produksjoner. Vi m\u00e5 \u00f8ke produksjonene p\u00e5 eksisterende arealer og ikke bare der det nydyrkes. Meld. ST 11 har satt et m\u00e5l om 50 % sj\u00f8lforsyning av egne jordbruksmatvarer, og \u00f8kte avlinger vil bidra til \u00e5 komme n\u00e6rmere dette m\u00e5let. I vurderingen av avlingsniv\u00e5\/ytelse m\u00e5 det tas hensyn til sorter\/raser, der avling\/vekt\/ytelse kan ligge noe under snittet, men som likevel har viktige kvaliteter. (Vi viser her til norsk genressurssenter.)
\n\u2022 Bedre utnyttelse av utmark og kantsoner: Utmarka kan utnyttes til dr\u00f8vtyggere i mye st\u00f8rre grad. Vi kan legge enda mer vekt p\u00e5 grasf\u00f4ra dyr, og utnytte dette i markedsf\u00f8ring av b\u00e6rekraft i matsystemet. Norge har store uutnyttede ressurser i utmarka og landskapet endres raskt ved gjengroing og deretter mangel p\u00e5 utsikt. Dr\u00f8vtyggere er viktig for beredskap og ressursutnyttelse hvis vi skulle f\u00e5 problemer med importert proteinf\u00f4r. Vi har 3 % dyrkbart areal i Norge. Av dette er 50 % fulldyrka grasarealer. Kun dr\u00f8vtyggere kan utnytte grasarealer og utmark.
\n\u2022 Beredskap: Dr\u00f8vtyggere er de eneste som kan utnytte grasarealene v\u00e5re. Blir importen av for til husdyra stoppet, er det dr\u00f8vtyggerne som kan gi oss den matenergien vi trenger. Dette b\u00f8r bringes fram som et viktig poeng i et velfungerende matsystem.
\n\u2022 Karbonbinding og utslipp fra jordbruket: Det b\u00f8r forskes mer p\u00e5 dr\u00f8vtyggernes p\u00e5virkning p\u00e5 karbonbinding i jord. Vi viser til Savory Institute og forskningsartiklene der som dokumenterer dr\u00f8vtyggernes karbonbinding i holistiske beitesystemer: https:\/\/savory.global\/soil-carbon-sequestration-with-holistic-planned-grazing-a-map-of-published-rates\/?_gl=1*1frdeec*_gcl_au*MzAyMTE2MjU3LjE3NTg2MTQ3MzU.*_ga*OTAyMjYxNDEwLjE3NTg2MTQ3MzY.*_ga_3N3JFD8KDM*czE3NTkxNzk3OTYkbzQkZzEkdDE3NTkxODAwMzAkajYwJGwwJGgw
\nVi viser ogs\u00e5 til karbonbindingsresultatene som ble oppn\u00e5dd fra referanseg\u00e5rder i 2021-2023: Regenerativ dyrking i praksis – referanseg\u00e5rder 2021-2023
\nVi ber matystemutvalget om \u00e5 satse p\u00e5 utvikling av et landbruk som binder karbon naturlig ved hjelp av fotosyntese og beiting.
\n\u2022 God jordhelse er viktig for \u00f8kt matforsyning: God jordhelse er av stor betydning for v\u00e5r matsikkerhet. Vi kan \u00f8ke matproduksjonen der jorda har god helsetilstand. Vi b\u00f8r satse p\u00e5 \u00f8kt produksjon av \u00e5kerkulturer, matkorn og belgvekster til mat p\u00e5 jord av h\u00f8y kvalitet, i de beste str\u00f8k i landet. Dette kan stimuleres gjennom bruk av pris og tilskudd.
\n\u2022 Jordhelse \u2013 Folkehelse: Det etterlyses dokumenterte sammenhenger mellom god jordhelse og effekt p\u00e5 helse i befolkningen.
\n\u2022 \u00d8kologisk landbruk som forbilde: \u00d8kologisk landbruk skal fungere som et forbilde ved \u00e5 ta i bruk nye, milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger i landbruket, som konvensjonelt landbruk ogs\u00e5 kan ha nytte av. Driftsformene \u00f8kologisk og konvensjonelt samt lokalmat generelt m\u00f8ter dessuten mange av de samme utfordringene med markedstilgang hos de norske dagligvarekjedene, og kan ses i sammenheng i markedsarbeidet.
\n\u2022 Bedre ressursutnyttelse: Kj\u00f8tt fra kje og h\u00f8ns b\u00f8r utnyttes bedre. Utrangerte verpeh\u00f8ner og haner er utmerket mat som vi b\u00f8r finne verdikjeder for. Flere lokale slakterier kan v\u00e6re en l\u00f8sning for \u00e5 utnytte mer av ulike husdyr.
\n\u2022 Markedsf\u00f8ring av norske fortrinn: God dyrevelferd og lav antibiotikabruk b\u00f8r fremheves.
\n\u2022 Tradisjonsmat og ivaretakelse av immateriell kulturarv: Tradisjonsmat knyttes til lokale r\u00e5varer, tilberedningsmetoder og m\u00e5ltidsskikker som er overf\u00f8rt gjennom generasjoner. Dette er viktig for v\u00e5r identitet. Mattradisjoner er b\u00e6rere av historisk kunnskap, om hvordan ta vare p\u00e5 maten, ulike teknikker for tilberedning og utnyttelse av hele r\u00e5varen. I beredskapssammenheng er slik kunnskap av stor betydning.
\n\u2022 Rekruttering til landbruket: Hva \u00f8nsker unge som vil inn i landbruket? Vi m\u00e5 skape positivitet for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nske om \u00e5 overta g\u00e5rdsbruk og se muligheter i fremtidig drift. Investeringsst\u00f8tte kan m\u00e5lrettes for \u00e5 opprettholde produksjon i distriktene.
\n\u2022 \u00d8ke matkornproduksjonen: Prisene p\u00e5 matkorn b\u00f8r \u00f8kes for \u00e5 stimulere til \u00f8kt matkorndyrking, og ikke tilsvarende p\u00e5 de andre kornslagene. I beredskapssammenheng er egen matkornproduksjon viktig.<\/p>\n
\n\u2022 Urbant landbruk: Urbant landbruk er et stort samlebegrep som omfatter skolehager, parsellhager, andelsg\u00e5rder, markedshager, felleshager, terapeutiske hager, takhager og nabolagshager. Stadig flere av oss bor i byer og tettsteder. F\u00e5 har tilknytning til g\u00e5rdsdrift, og arealer som egner seg til matproduksjon er ogs\u00e5 attraktive til boligform\u00e5l, samferdsel eller andre form\u00e5l. Det urbane landbruket kan bidra til \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om matproduksjon og kretsl\u00f8psprinsipp, og skape engasjement for \u00e5 utvikle byer og tettsteder i en mer b\u00e6rekraftig retning. Urbant landbruk kan styrke jordvernet gjennom \u00f8kt kunnskap om landbrukets betydning for matproduksjon.
\n\u2022 Kompetanse: Vi m\u00e5 legge til rette for mer kunnskap om matproduksjon. I en krisesituasjon m\u00e5 vi kunne produsere v\u00e5r egen mat.
\n\u2022 Offentlig innkj\u00f8p: Det offentlige b\u00f8r g\u00e5 foran i \u00e5 kj\u00f8pe norske r\u00e5varer. Det offentlige kj\u00f8per inn store volum og er en sterk rollemodell.
\no \u00d8kt ettersp\u00f8rsel gir \u00f8kt produksjon, som igjen er lokal verdiskaping
\no Gir stabil og forutsigbar ettersp\u00f8rsel\u2013 trygghet for bonden
\no Matkultur og identitet<\/p>\n
\n\u2022 Import og beredskap: En stor andel av maten til offentlige kj\u00f8kken er importert. Dette svekker matberedskapen. Mye av den maten vi importerer er ogs\u00e5 prosessert\/ultraprosessert.
\n\u2022 Areal ute av drift: Gjengroing av arealer svekker beredskapen og landbruket i hele landet. Lav framtidstro, d\u00e5rlig l\u00f8nnsomhet, strukturendringer, aldrende bondebefolkning og mangel p\u00e5 rekruttering er noe av svaret p\u00e5 dette.
\n\u2022 Omdisponering og nedbygging av matjord. Det er stort press p\u00e5 arealer i de beste str\u00f8kene i landet, med den beste matjorda.
\n\u2022 Matkultur: Mye kunnskap har forsvunnet med industrialisert matproduksjon og kunnskap blir utilgjengelig n\u00e5r h\u00e5ndverk blir erstattet med industriprosesser.
\n\u2022 Kjedemakt og markedsadgang: Produsenter sliter med \u00e5 komme inn i dagligvarekjedene, og det er lite samsvar mellom produksjonskostnad og pris ut til forbruker. Vertikal integrering og EMV (egne merkevarer) gir for sterk konsentrasjon i sluttleddet.
\n\u2022 Vi kan produsere mer lokalmat i Norge. \u00d8kt ettersp\u00f8rsel stimulerer til \u00f8kt produksjon. Innkj\u00f8pssystemene er kompliserte og ikke tilrettelagt for lokale produkter. Kunnskap om anbudsprosesser er svak og mulighetsrommet som finnes utnyttes ikke fullt ut.
\n\u2022 Rekruttering: Lav fremtidstro blant b\u00f8ndene, s\u00e6rlig i enkelte regioner som i Telemark.<\/p>\n
\n\u2022 Effektivitet vs. mangfold. Matsystemet er rigget for store volum. Denne effektiviteten er \u00f8nsket, men vil samtidig svekke lokal verdiskaping, mangfold og beredskap.
\n\u2022 Volum vs. nisje: Produsenter med store volum har behov for egnede arealer for vekstskifte. Konkurranse om \u00e5 leie de beste arealene kan svekke mulighetene for de mindre produsentene.
\n\u2022 Mattrygghet og helse: Ultraprosessert mat, tilsetningsstoffer og emballasje gir dilemmaer rundt merking og forbrukerinformasjon. Skal vi merke r\u00e5varen eller den prosesserte maten.<\/p>\n
\n1. \u00d8kt kompetanse i dyrking, i matforedling og i matlaging.
\n2. Ta vare p\u00e5 dyrka og dyrkbar jord, og styrk jordas evne til \u00e5 produsere nok og helsemessig god mat.
\n3. Stille krav til utnyttelse av arealer. St\u00f8tte til et b\u00e6rekraftig produksjonsniv\u00e5.
\n4. Agronomi og sortstilpassing til endret klima.
\n5. Effektive verdikjeder som tar hensyn til lokale produsenter og ulike volum.
\n6. Styrket tollvern for \u00e5 sikre norsk produksjon og beredskap.
\n7. Styrke konkurransen i grossist- og butikkleddet.
\n8. L\u00f8fte urbant landbruk som virkemiddel til omd\u00f8mmebygging, folkehelse, matsikkerhet, utdanning og helse.
\n9. Offentlig innkj\u00f8p som gj\u00f8r det mulig \u00e5 ta inn lokal mat og \u00f8kologisk mat.<\/p>\n