Hovedanbefalingene til NOAH:<\/strong>
\n1) Kraftfulle tiltak for \u00e5 styrke den norske gr\u00f8ntproduksjonen.
\n2) Bruke offentlige innkj\u00f8p for \u00e5 styrke norsk produksjon og forbruk av mat fra planteriket.
\n3) Minimere kj\u00f8ttbransjens rolle og innflytelse \u2013 f.eks. i jordbruksforhandlingene.
\n4) Etablere et plantefond og en handlingsplan for mer plantebasert mat \u2013 inkludert tiltak rettet mot b\u00e5de forbrukere og produsenter.
\n5) Starte arbeid for \u00e5 integrere og produsere kultiverte (cellebaserte) animalske produkter i Norge.<\/p>\nMed dagens norske matsystem har vi lav reell selvforsyning og systemet er dominert av et intensivt husdyrhold som f\u00f8rer til h\u00f8ye klimautslipp, svekket dyrevelferd og dessuten en avhengighet av kraftf\u00f4r. Samtidig har vi et stort, uutnyttet potensiale for \u00e5 produsere mer plantebasert mat i Norge \u2013 mat som gir lavere utslipp, h\u00f8yere matsikkerhet, og bedre ressursutnyttelse og folkehelse. Skal vi n\u00e5 m\u00e5lene om klimaomstilling, b\u00e6rekraftig arealbruk og \u00f8kt selvforsyning, m\u00e5 vi ta inn over oss at plantebasert mat m\u00e5 ha hovedfokus.<\/p>\n
Det norske matsystemet i dag er i stor grad basert p\u00e5 animalsk produksjon. Samtidig brukes det meste av jordbruksarealet i Norge til \u00e5 produsere f\u00f4r, der det meste av norsk korn og proteinvekster g\u00e5r til husdyr, ikke mennesker. I tillegg importerer vi store mengder f\u00f4r, blant annet soya. Flere institusjoner, som FNs Klimapanel, FAO, Oxford, og v\u00e5rt eget Milj\u00f8direktoratet sier det samme: For \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene m\u00e5 produksjonssystemer og forbruksm\u00f8nstre endres, s\u00e6rlig mot mer plantebasert matproduksjon. Om m\u00e5let er \u00e5 redusere utslipp, energi- og ressursbruk, er det mest effektive \u00e5 unng\u00e5 maten med mest utslipp, energi- og ressursbruk \u2013 nemlig kj\u00f8tt \u2013 og heller fokusere p\u00e5 \u00e5 produsere mer mat direkte til mennesker.<\/p>\n
Dette gir ogs\u00e5 store muligheter. Norge har et betydelig uutnyttet potensial for \u00e5 dyrke mer menneskemat direkte \u2013 som korn, gr\u00f8nnsaker og belgvekster \u2013 s\u00e6rlig gjennom omdisponering av areal fra f\u00f4rproduksjon. Det kreves heller ikke s\u00e5 store arealer for \u00e5 produsere matvekster ettersom gr\u00f8ntproduksjon gir nesten ti ganger mer per dekar enn kj\u00f8ttproduksjon. Ved \u00e5 st\u00f8tte opp under produksjon og foredling av plantebaserte produkter, og utvikle lokal verdiskaping innen frukt, b\u00e6r, rotfrukter, belgvekster og tang og tare, kan man b\u00e5de styrke selvforsyningen og skape nye gr\u00f8nne arbeidsplasser i distriktene. Samtidig m\u00e5 ogs\u00e5 byenes potensiale for plantebasert matproduksjon utredes. I enkelte andre land bidrar \u00abgr\u00f8nne tak\u00bb til matproduksjonen, og her er enda en uutnyttet ressurs for Norge. En slik omstilling til mer plantebasert jordbruk vil bidra til lavere utslipp, bedre ressursbruk, bedre folkehelse og styrket dyrevelferd \u2013 og dermed til en mer etisk og b\u00e6rekraftig matproduksjon.<\/p>\n
NOAH mener det mangler reelle tiltak for reduksjon i kj\u00f8ttforbruk, p\u00e5 tross av at dette er positivt b\u00e5de for folkehelsa, klima og milj\u00f8, dyrene og naturen for \u00f8vrig. \u00c5 bruke mesteparten av matjorden til kj\u00f8ttproduksjon er ekstremt ineffektiv arealbruk n\u00e5r planteproduksjon gir opptil ti ganger s\u00e5 mye energi per dekar som kj\u00f8ttproduksjon. En rapport gjort av CICERO for Milj\u00f8direktoratet viser at Norge og Sverige er de europeiske landene som har kuttet minst utslipp av klimagasser fra jordbruket siden 1990, mens Nederland, som har kuttet mest klimagassutslipp fra jordbruket, har satset p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke produksjonen av plantebasert mat.<\/p>\n
Landbrukssubsidier og offentlige virkemidler er i stor grad utformet slik at de favoriserer animalsk produksjon, selv om det er behov for et skifte mot mer plantebasert matproduksjon. I dag g\u00e5r majoriteten av subsidiene til animalsk produksjon, mens b\u00f8nder som \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 plantevekster m\u00f8ter betydelig st\u00f8rre \u00f8konomisk risiko og mangler tilsvarende st\u00f8tteordninger. Dette skaper en politisk og \u00f8konomisk skjevhet som forsterker dagens ubalanse i matsystemet.<\/p>\n
Et tydelig eksempel er Omsetningsloven. Loven p\u00e5legger b\u00f8nder \u00e5 betale inn en omsetningsavgift som skal finansiere markedsregulering og opplysningsarbeid for landbruksprodukter. Avgiften er koblet til volum og omsetning, og dermed g\u00e5r mesteparten til markedsf\u00f8ring av de st\u00f8rste volumene \u2013 kj\u00f8tt og melk \u2013 gjennom organisasjoner som MatPrat (Opplysningskontoret for egg og kj\u00f8tt) og melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter). Resultatet er at b\u00f8ndenes egne penger brukes til \u00e5 promotere produkter de kanskje ikke selv produserer, mens opplysningsarbeid for frukt, gr\u00f8nt og plantebasert mat f\u00e5r en sv\u00e6rt liten andel av midlene. P\u00e5 denne m\u00e5ten bidrar systemet til \u00e5 opprettholde et forbruksm\u00f8nster med h\u00f8yt kj\u00f8ttforbruk, snarere enn \u00e5 st\u00f8tte en n\u00f8dvendig omstilling mot mer plantebasert kosthold.<\/p>\n
Kj\u00f8ttbransjens innflytelse er en sentral utfordring i \u00e5 oppn\u00e5 et b\u00e6rekraftig norsk matsystem. Bransjen har en sterk posisjon i norsk politikk og landbruk. Den har ogs\u00e5 stor innflytelse p\u00e5 forbrukere gjennom omfattende reklamekampanjer og markedsf\u00f8ring av kj\u00f8tt og meieriprodukter. Dette p\u00e5virker b\u00e5de hva folk spiser og hvilke matvarer som oppfattes som \u00abnormale\u00bb eller \u00abn\u00f8dvendige\u00bb. N\u00e5r barn og unge m\u00f8ter reklame fra opplysningskontorene i skolen eller i sosiale medier, er det med p\u00e5 \u00e5 sementere et h\u00f8yt kj\u00f8ttforbruk som ikke samsvarer med verken helse- eller klimam\u00e5l.<\/p>\n
Nordmenns matforbruk er ogs\u00e5 en utfordring. Nordmenn spiser for mye kj\u00f8tt og for lite gr\u00f8nt. If\u00f8lge utvalgets og FNs definisjon av et b\u00e6rekraftig matsystem inneb\u00e6rer matsikkerhet at mennesker skal ha tilgang til nok, trygg, sunn mat som m\u00f8ter ern\u00e6ringsmessige behov og preferanser. If\u00f8lge Helsedirektoratet har forbruket av gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r g\u00e5tt ned: Siden 2013 har forbruket av gr\u00f8nnsaker falt med 5 prosent og forbruket av frukt og b\u00e6r med 15 prosent. Det lave forbruket av norske gr\u00f8nnsaker er ogs\u00e5 en barriere for \u00e5 kunne produsere enda mer gr\u00f8nt, fordi ettersp\u00f8rsel p\u00e5 markedet er en forutsetning for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av norske matvekster.<\/p>\n
Parallelt har forbruket av kylling og svin \u2013 begge kraftf\u00f4rbaserte og avhengige av importert f\u00f4r \u2013 \u00f8kt betydelig. Dagens jordbrukspolitikk bel\u00f8nner effektivisering og volum, noe som ogs\u00e5 f\u00f8rer til overproduksjon og mer intensive produksjonsformer med d\u00e5rlig dyrevelferd.<\/p>\n
Kj\u00f8ttproduksjon er en av de mest klimabelastende delene av matsystemet, men f\u00e5r fortsatt betydelig politisk og \u00f8konomisk st\u00f8tte \u2013 i strid med nasjonale og globale klimam\u00e5l. I tillegg brukes mesteparten av dyrket areal til f\u00f4r i stedet for mat til mennesker, noe som svekker reell selvforsyning og effektiv ressursbruk. Offentlige tilskudd opprettholder dermed en produksjonsmodell som ikke er b\u00e6rekraftig p\u00e5 sikt, mens b\u00f8nder som \u00f8nsker \u00e5 legge om til matvekster mangler \u00f8konomisk st\u00f8tte.<\/p>\n
Forskerne er samstemte om at det enkleste \u2013 reduksjon i konsum og produksjon av dyreprodukter \u2013 fortsatt er det beste. I en studie fra mars 2024 har Harvard Universitet spurt 200 forskere innenfor klima og b\u00e6rekraftig landbruk om effektive klimatiltak i landbruket. En klar majoritet mener at antall dyr i industrien m\u00e5 reduseres senest 2025, og at et mer plantebasert kosthold er det viktigste klimatiltaket. Ulike tekniske l\u00f8sninger fremmet av kj\u00f8ttbransjen, ble bed\u00f8mt av forskerne til \u00e5 v\u00e6re lite betydningsfulle.<\/p>\n
NOAH vil understreke at dette ikke bare handler om klima og arealbruk \u2013 men ogs\u00e5 om etikk. Et matsystem som er basert p\u00e5 intensiv husdyrproduksjon inneb\u00e6rer store dyrevelferdsproblemer og er i strid med de voksende etiske forventningene til befolkningen. Et b\u00e6rekraftig norsk matsystem inneb\u00e6rer en helhetlig matsystempolitikk der klima, milj\u00f8, helse og dyrevelferd sees i sammenheng. Et b\u00e6rekraftig matsystem m\u00e5 derfor ogs\u00e5 ivareta de levende individene som er en del av produksjonen. Eksempelvis vil det ikke kunne defineres som b\u00e6rekraftig at forbruk av storfe og sau erstattes med \u00f8kt forbruk av kylling og svin, som gir noe mindre utslipp, men hvor flere individer utsettes for d\u00e5rlig dyrevelferd. Plantebasert mat ivaretar b\u00e5de hensyn til dyr og folkehelse, samtidig som det er det mest effektive grepet for klimaet og det som i minst grad utsetter naturen for skade.<\/p>\n
Oppsummering av utfordringer ved produksjon av animalske produkter:<\/strong>
\n1) Klimabelastning: Globalt sett st\u00e5r husdyrproduksjon for 14,5 % av klimagassutslippene, dette er en st\u00f8rre andel enn transportsektoren.
\n2) Arealbelastning: If\u00f8lge studien fra Universitetet i Oxford beslaglegger verdens husdyrproduksjon s\u00e5 mye som 83 % av landbruksarealet tilgjengelig. Faktisk st\u00e5r produksjon av storfekj\u00f8tt for 36 ganger s\u00e5 mye bruk av areal som produksjon av belgvekster. Ved \u00e5 kutte animalske produkter fra kostholdet kan vi frigj\u00f8re 75 % av verdens landbruksareal og fortsatt f\u00f8 verden.
\n3) Naturmangfold: FNs Naturpanel utga sin f\u00f8rste rapport i 2019, og stadfestet at for \u00e5 redde naturmangfoldet er vi n\u00f8dt til \u00e5 kutte ut aktiviteter som f\u00f8rer til arealbruksendringer og utnyttelse av dyr p\u00e5 den m\u00e5ten den globale kj\u00f8ttindustrien gj\u00f8r i dag. I dag utgj\u00f8r fj\u00e6rkre i landbruket 70 % av alle fugler p\u00e5 planeten. 60 % av alle pattedyr er husdyr, for det meste storfe og gris. 36 % er mennesker og kun 4 % er ville dyr.
\n4) Vannforbruk: Globalt sett er husdyrindustrien en av de minst ressurseffektive produksjonene i form av omgj\u00f8ring av energi. 33 % av tapet av ferskvann skyldes vannforbruk i husdyrn\u00e6ringen.
\n5) Vannforurensing: Mesteparten av vannet som brukes i husdyrproduksjon returneres i forurenset form, som enten flytende gj\u00f8dsel, gr\u00e5vann eller avfallsvann, noe som for\u00e5rsaker eutrofiering.
\n6) Luftforurensing: If\u00f8lge Universitetet i Oxford er husdyrsektoren alene ansvarlig for 56 % av luftforurensning i verden. Forskning fra The Earth Institute, publisert i 2016, konstaterte at jordbruk \u2013 spesielt husdyrproduksjon – er den st\u00f8rste enkeltfaktoren for luftforurensing i Europa, og leder til titusenvis av sykdomstilfeller og d\u00f8dsfall.
\n7) Ineffektiv matproduksjon og selvforsyning: Matenergien man f\u00e5r ut av et gitt areal beregnes som ti ganger h\u00f8yere med plantemat enn med animalsk produksjon.
\n8) Dyrelidelser: Over 70 millioner dyr tas livet av \u00e5rlig i Norge i forbindelse med matindustrien. P\u00e5 norske farmer lever kuer som st\u00e5r fastbundet store deler av \u00e5ret og blir fratatt kalven rett etter f\u00f8dsel. Kyllinger vokser s\u00e5 fort at de f\u00e5r beinproblemer bare f\u00e5 uker gamle. Griser tilbringer hele livet p\u00e5 betonggulv. Og til slutt slaktes de p\u00e5 samleb\u00e5nd.
\n9) Utfordringer for folkehelsen: En studie fra Harvard Medical School, melder at helseeffektene av en plantebasert diett er betydelig underestimert, og at 1\/3 av for tidlige d\u00f8dsfall kan forebygges ved plantebasert mat. Helsedirektoratet har ogs\u00e5 beregnet at samfunnsgevinsten av \u00e5 f\u00f8lge kostr\u00e5dene ligger p\u00e5 rundt 300 milliarder kroner i \u00e5ret.
\n10) Pandemirisiko: En vesentlig konsekvens av moderne industrielle dyreproduksjonssystemer er at de tillater rask seleksjon og forsterkning av patogener. Den industrielle husdyrproduksjonen er en risiko med hensyn til fremvekst av nye virusvarianter.
\n11) Antibiotikaresistens: Bruken av antibiotika i kj\u00f8ttindustrien f\u00f8rer til en utvikling av antibiotikaresistens som har store konsekvenser for b\u00e5de dyr og mennesker. Selv om Norge har lavere forbruk enn en del andre land, er husdyrproduksjonen et un\u00f8dig bidrag til antibiotikabruk.<\/p>\nTil tross for mulighetene for \u00f8kt gr\u00f8ntproduksjon styres politikken i dag i motsatt retning: 97 % av midlene i jordbruksavtalen g\u00e5r til husdyrproduksjon, til tross for at 30 % av b\u00f8nder i Norge driver med gr\u00f8ntproduksjon. Skal vi f\u00e5 en reell omstilling, m\u00e5 denne balansen endres. Norge trenger en m\u00e5lrettet politikk for \u00e5 stimulere til mer plantebasert produksjon \u2013 og fase ned overforbruket av animalske produkter.<\/p>\n
Med begrenset landbruksareal i Norge m\u00e5 vi prioritere mer produksjon av mindre ressurskrevende matvekster til mennesker. Vi kan \u00f8ke reell selvforsyning ved \u00e5 legge om til mer plantebasert produksjon og kosthold. Forskning viser at vi har potensial til \u00e5 dyrke mye mer matvekster og planteproteiner enn vi gj\u00f8r i dag.<\/p>\n
\u00d8kt plantebasert matproduksjon i Norge vil gi positive effekter for klima, selvforsyning og jordhelse. En overgang til plantebasert vil ogs\u00e5 bidra positivt til folkehelsen. Milj\u00f8direktoratet regnet i 2023 ut at dersom alle spiste etter kostr\u00e5dene ville helsegevinsten ha v\u00e6rt mellom 32 og 71 milliarder kroner i 2030. Nordmenn spiser alt for mye protein og for lite frukt og gr\u00f8nt.<\/p>\n
NOAH foresl\u00e5r fem tiltak som vil styrke b\u00e6rekraften i fremtidens norske matsystem:<\/strong><\/p>\nTiltak 1: Stimulere til mer norsk planteproduksjon og forbruk<\/strong><\/p>\n97 % av midlene i jordbruksavtalen g\u00e5r i dag til husdyrproduksjon, mens gr\u00f8ntsektoren f\u00e5r bare under 3 %, til tross for at den st\u00e5r for 12% av verdiskapingen i landbruket og har h\u00f8yest verdiskapning per arealenhet. If\u00f8lge NIBIO er det stort potensial i \u00e5 \u00f8ke produksjon av matkorn og gr\u00f8nt, s\u00e6rlig potet og frukt, samtidig som vi kan \u00f8ke areal brukt til \u00e5 dyrke erter og \u00e5kerb\u00f8nner med 470%.<\/p>\n
\u201cDet er stort potensiale for \u00e5 \u00f8ke dyrkingsarealene ytterligere. Med optimal arealbruk kan Norge produsere 50.000 tonn \u00e5kerb\u00f8nner og 40.000 tonn erter \u00e5rlig. Det tilsvarer 20.000 tonn rent protein, og det er nok til \u00e5 kunne erstatte mesteparten av de importerte belgvektene som brukes til mat.\u201d (Nofima, 2024)<\/p>\n
Landbrukspolitikken m\u00e5 omprioriteres i retning av plantebasert produksjon og forbruk. Tilskudd m\u00e5 derfor m\u00e5lrettes mot produksjon av norsk frukt, gr\u00f8nnsaker, b\u00e6r, poteter, belgvekster, n\u00f8tter og korn til menneskemat. Subsidiene m\u00e5 vris bort fra husdyrproduksjon og over til \u00e5 stimulere plantebasert produksjon, samt at vi m\u00e5 \u00f8ke insentiver for b\u00f8nder som produserer matkorn, gr\u00f8nnsaker og belgvekster til direkte menneskef\u00f8de. Dette er et effektivt tiltak for \u00e5 \u00f8ke produksjonen i tr\u00e5d med et b\u00e6rekraftig matsystem.<\/p>\n
Danmark har etablert en klimaavgift for landbruksdyr. NOAH mener en lignende ordning er viktig ogs\u00e5 i Norge \u2013 men f\u00f8rste skritt er naturligvis \u00e5 ikke bel\u00f8nne produksjonen av landbruksdyr med subsidier.<\/p>\n
\u201cEt gr\u00f8nnere kosthold, med redusert kj\u00f8ttforbruk og \u00f8kt planteproduksjon, vil v\u00e6re avgj\u00f8rende b\u00e5de for \u00e5 redusere utslipp og for \u00e5 sikre norsk matsikkerhet og selvforsyning.\u201d (Det Norske Videnskaps-Akademi, 2022)<\/p>\n
Klimakur 2030 viser at 14 % av norske b\u00f8nder er villige til \u00e5 legge om fra husdyrproduksjon til planteproduksjon. Denne viljen m\u00e5 f\u00f8lges opp med statlig st\u00f8tte \u2013 b\u00e5de i form av driftsst\u00f8tte og investeringsst\u00f8tte. Det b\u00f8r opprettes omstillingsmidler til norske b\u00f8nder slik at de som \u00f8nsker \u00e5 legge om til matvekstproduksjon kan f\u00e5 st\u00f8tte til dette. Et b\u00e6rekraftig norsk matsystem inneb\u00e6rer \u00f8konomisk b\u00e6rekraft for bonden. Derfor er det viktig \u00e5 beskytte b\u00f8ndene som driver med eller \u00f8nsker \u00e5 legge om til gr\u00f8ntproduksjon. Ettersom norske produsenter av frukt, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker og poteter henter over 90 prosent av inntektene fra markedet er den enkelte gr\u00f8ntprodusent derfor sv\u00e6rt risikoeksponert for klimabetingede avlingsvariasjoner, skadedyrangrep eller plantesykdommer som kan gi utslag i vesentlige \u00f8konomiske tap for den enkelte bonde. Det er derfor behov for \u00e5 styrke sikkerhetsnettet og s\u00f8rge for et akseptabelt risikoniv\u00e5 for norske gr\u00f8ntprodusenter for \u00e5 opprettholde og utvikle norsk produksjon, og sikre rekruttering til n\u00e6ringen framover. NOAH foresl\u00e5r f\u00f8lgelig at b\u00f8nder f\u00e5r \u00f8kt erstatning ved produksjonssvikt for gr\u00f8nt, samt produksjonstilskudd for flere sorter matvekster og at det stimuleres til gr\u00f8ntproduksjon ved \u00e5 \u00f8ke arealtilskudd.<\/p>\n
Lavt forbruk av norske planteprodukter er en hindring for \u00e5 \u00f8ke produksjonen. Milj\u00f8direktoratets rapport \u201cKlimatiltak i Norge mot 2030\u201d fra 2023 viser at det enkelttiltaket som har st\u00f8rst klimaeffekt frem mot 2030 er at forbrukere spiser mer gr\u00f8nt og mindre kj\u00f8tt, ettersom en slik endring i ettersp\u00f8rsel ogs\u00e5 vil gi endringer p\u00e5 produksjonssiden. Forbrukere oppgir at pris er en barriere for \u00e5 spise mer gr\u00f8nt. F\u00f8lgelig m\u00e5 det skje en dreining av matvareprisene. I dag selges kj\u00f8tt til kunstig lave priser av dagligvarebutikkene, p\u00e5 bekostning av \u00f8kte gr\u00f8ntpriser. Dagligvareprisene p\u00e5virker hva forbrukere spiser, derfor blir det feil at det er lave priser p\u00e5 det vi if\u00f8lge kostr\u00e5dene skal spise mindre av, og h\u00f8ye priser p\u00e5 det vi m\u00e5 spise mer av. Skal vi oppn\u00e5 et h\u00f8yere forbruk av norske gr\u00f8nnsaker m\u00e5 prisene p\u00e5 kj\u00f8tt \u00f8kes, mens prisene p\u00e5 norske planteprodukter m\u00e5 ned.<\/p>\n
For \u00e5 fremme informerte valg og gi forbruker riktig informasjon om klimap\u00e5virkning av mat, kan ogs\u00e5 merkeordning vurderes. Forbrukere mangler i dag god informasjon om matens klimaavtrykk, ressursbruk og dyrevelferd. En objektiv merkeordning b\u00f8r derfor utvikles p\u00e5 statlig initiativ, i tr\u00e5d med EUs \u00abFarm to Fork\u00bb-strategi. En slik merkeordning kan gi forbrukerne et reelt grunnlag for \u00e5 ta b\u00e6rekraftige valg, og bidra til \u00e5 \u00f8ke ettersp\u00f8rselen etter plantebaserte alternativer. Merkeordningen m\u00e5 ha fokus p\u00e5 klima- og milj\u00f8p\u00e5virkning. Samtidig b\u00f8r den p\u00e5 animalske varer inkludere objektiv informasjon om dyrenes situasjon \u2013 leveareal, driftsform, avlivingsmetode med mer. Det b\u00f8r ikke v\u00e6re en \u00abverdibasert\u00bb vurdering om \u00abgod dyrevelferd\u00bb, da dette er mer villedende enn informativt og lett f\u00e5r preg av reklame.<\/p>\n
Tiltak 2: Bruke offentlige innkj\u00f8p for \u00e5 styrke norsk produksjon og forbruk av mat fra planteriket<\/strong><\/p>\nOffentlige innkj\u00f8p m\u00e5 brukes mer aktivt for \u00e5 redusere klimagassutslipp og milj\u00f8p\u00e5virkning, blant annet ved \u00e5 legge til rette for redusert kj\u00f8ttforbruk og \u00f8kt plantebasert forbruk i offentlig sektor. Ekspertutvalget oppnevnt av regjeringen i 2023 konkluderte med at systemiske tiltak er mer effektive enn tiltak p\u00e5 individniv\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 p\u00e5virke hva folk spiser. Offentlige anskaffelser er effektive virkemidler for \u00e5 bidra til \u00f8kt norsk gr\u00f8ntforbruk, reduserte klimagassutslipp og milj\u00f8p\u00e5virkning, bedre dyrevelferd og helsefremmende valg hos befolkningen. Vi foresl\u00e5r at offentlige anskaffelser innenfor matsektoren i st\u00f8rre grad benyttes til \u00e5 fremme norske plantebaserte matvarer og forbruk ved \u00e5 gj\u00f8re dette bedre tilgjengelig i offentlig matservering. Offentlige kantiner, skoler og sykehus b\u00f8r g\u00e5 foran og tilby mat i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene \u2013 det vil si mest mulig mat fra planteriket og med vekt p\u00e5 norske r\u00e5varer. \u00d8kt forbruk av norske gr\u00f8nnsaker er en forutsetning for \u00e5 \u00f8ke produksjonen, men i dag utgj\u00f8r norske gr\u00f8nnsaker en sv\u00e6rt liten andel av offentlige innkj\u00f8p.<\/p>\n
Offentlige innkj\u00f8p b\u00f8r g\u00e5 foran og tilby mer norsk plantebasert mat. Helsedirektoratets anbefalinger om redusert kj\u00f8ttforbruk og mest mulig mat fra planteriket b\u00f8r forankres sterkere i politikk og praksis. If\u00f8lge Milj\u00f8direktoratet er det flere land som bruker kostholdsr\u00e5dene for \u00e5 f\u00e5 kostholdet i en retning som er bedre for helse, klima og milj\u00f8. For eksempel i Nederland brukes nasjonale kostholdsr\u00e5d og milj\u00f8krav aktivt som grunnlag for innkj\u00f8pspolitikk i offentlige institusjoner som skoler og sykehus. Ogs\u00e5 i Norge har NIBIO pekt p\u00e5 at kostr\u00e5dene b\u00f8r f\u00f8lges opp gjennom offentlige anskaffelser og markedsf\u00f8ring og sier at offentlig matservering gir en unik mulighet til \u00e5 introdusere befolkningen for vegetarmat, og erfaringer fra kantiner kan endre folks private matvaner.<\/p>\n
Tiltak 3: Minimere kj\u00f8ttbransjens rolle og innflytelse \u2013 f.eks. i jordbruksforhandlingene<\/strong><\/p>\nKj\u00f8ttbransjen har en uforholdsmessig stor p\u00e5virkningskraft i Norge \u2013 b\u00e5de gjennom markedsf\u00f8ring, i skoleverket og i utformingen av matpolitikken.<\/p>\n
N\u00e5r det gjelder matpolitikken, er det spesielt jordbruksforhandlingene som er styrende for hva som prioriteres i norsk landbruk. Her har kj\u00f8ttbransjen en uforholdsmessig makt. Forhandlingene foreg\u00e5r mellom staten og de to bondeorganisasjonene, der Bondelaget er st\u00f8rst. Dette inneb\u00e6rer at kj\u00f8tt- og meieriinterressene har mye plass rundt bordet, mens forbrukerinteresser, milj\u00f8- og dyrevelferdsperspektiver er frav\u00e6rende. Samtidig har de store landbrukssamvirkene, som Tine og Nortura, en institusjonalisert rolle som markedsregulatorer, noe som forsterker kj\u00f8ttbransjens innflytelse enda mer.<\/p>\n
I tillegg har Stortinget liten reell innflytelse over jordbruksforhandlingene, da avtalen i praksis legges frem som et ferdig resultat som kun kan godkjennes eller forkastes i sin helhet. Dette svekker den demokratiske kontrollen over noe som i stor grad bestemmer hva som produseres og spises i Norge. Subsidiestrukturen til forhandlingene er ogs\u00e5 veldig skjev: det er de mest klimabelastende produktene som mottar mest st\u00f8tte. Samtidig gis det lite eller ingen ressurser til \u00e5 stimulere produksjon og forbruk av plantebasert mat.<\/p>\n
Dersom vi skal n\u00e5 helse- og klimam\u00e5l, m\u00e5 p\u00e5virkningskraften til kj\u00f8ttbransjen begrenses, og staten m\u00e5 ta ansvar for at opplysningsarbeid og undervisning bygger p\u00e5 kostr\u00e5dene og b\u00e6rekraft, ikke n\u00e6ringsinteresser.<\/p>\n
En viktig del av \u00e5 stimulere til mer norsk gr\u00f8ntforbruk er \u00e5 minimere kj\u00f8ttbransjens innflytelse p\u00e5 forbrukere. Kj\u00f8ttbransjens sterke posisjon i markedsf\u00f8ring og politikk bidrar til \u00e5 opprettholde et h\u00f8yt kj\u00f8ttforbruk. Ett viktig tiltak er \u00e5 avvikle Opplysningskontoret for egg og kj\u00f8tt (MatPrat), som gjennom omsetningsr\u00e5det blir forvaltet av sterke n\u00e6ringsinteresser. I 2024 fikk opplysningskontoret for egg og kj\u00f8tt 84,7 mill. kroner fra omsetningsavgiften fra b\u00f8ndene, mens kun 28 mill. kroner ble bevilget i tilskudd til opplysningskontor for frukt og gr\u00f8nt \u2013 til tross for at kostr\u00e5dene anbefaler mindre kj\u00f8tt og mest mat fra planteriket. Dette gir opplysningskontoret for egg og kj\u00f8tt \u2013 maten med h\u00f8yest klimagassutslipp \u2013 mest ressurser til \u00e5 oppmuntre til disse matvarene.<\/p>\n
Forskning fra SIFO viser at reklame \u00f8ker ettersp\u00f8rselen etter kj\u00f8tt, og MatPrats markedsf\u00f8ring har bidratt til \u00e5 holde kj\u00f8ttforbruket stabilt selv i perioder der kj\u00f8tt har f\u00e5tt mye negativ medieomtale. Kostr\u00e5dene og milj\u00f8anbefalingene sier tydelig at kj\u00f8ttforbruket m\u00e5 ned og at inntaket av plantebasert mat m\u00e5 opp. For \u00e5 f\u00e5 til en slik endring kreves b\u00e5de vane- og normendringer i matkulturen. Reklamen som finansieres gjennom omsetningsavgiften bidrar til \u00e5 p\u00e5virke kostholdsvaner i motsatt retning av det som er sunt og b\u00e6rekraftig, og undergraver m\u00e5lene om lavere kj\u00f8ttforbruk.<\/p>\n
Kunnskap og holdningsskapende arbeid er et av de viktigste virkemidlene for \u00e5 endre kostholdsvaner. Likevel viser NIBIO at mange forbrukere mangler kunnskap om de negative effektene av kj\u00f8tt p\u00e5 helse og milj\u00f8. Tiltak for \u00e5 heve kunnskapsniv\u00e5et er derfor avgj\u00f8rende for \u00e5 skape et mer b\u00e6rekraftig matsystem og vil if\u00f8lge NIBIO kunne f\u00f8re til andre valg hos mange forbrukere.<\/p>\n
Som NIBIO skriver, er mange av dagens kostholdsvalg ikke basert p\u00e5 et korrekt kunnskapsgrunnlag. Dersom befolkningen hadde bedre kunnskap om de klima-, helse- og ern\u00e6ringsmessige konsekvensene av kj\u00f8ttforbruk, ville mange tatt andre valg. Dette betyr at det m\u00e5 legges begrensninger p\u00e5 kj\u00f8ttreklame, slik det per i dag er begrensinger p\u00e5 alkoholreklame. I tillegg m\u00e5 staten aktivt satse p\u00e5 \u00e5 fremme kunnskap om b\u00e6rekraftige alternativer.<\/p>\n
F\u00f8lgelig er det ogs\u00e5 avgj\u00f8rende at kj\u00f8ttbransjen trekkes ut av skoleverket og mat- og helsefaget. If\u00f8lge opplysningskontoret for kj\u00f8tt brukte i 2014 98 prosent av alle norske skolelever opplysningskontorets egne kokeb\u00f8ker og l\u00e6ringsverkt\u00f8y Matopedia. Det er viktig at barn f\u00e5r en fullstendig oppl\u00e6ring i matlaging, og Mat og helse-faget er en viktig arena for \u00e5 l\u00e6re barn om b\u00e6rekraftige og sunne matvalg. Vaner og kunnskap som tilegnes i ung alder sitter ofte lenge. Barn og unge m\u00e5 f\u00e5 kunnskap som er basert p\u00e5 helse og b\u00e6rekraft, ikke n\u00e6ringsinteresser. Derfor m\u00e5 dette faget friholdes fra kj\u00f8ttbransjens p\u00e5virkning, og isteden brukes aktivt til \u00e5 fremme kunnskap om plantebasert mat og b\u00e6rekraft. Opplysningskontoret for egg og kj\u00f8tt kan ikke st\u00e5 for oppl\u00e6ring av l\u00e6rere og elever i matlaging.<\/p>\n
Til syvende og sist m\u00e5 statlige ressurser brukes til \u00e5 styrke opplysningsarbeid som fremmer kostr\u00e5dene og b\u00e6rekraft, fremfor \u00e5 finansiere bransjeorganer som opprettholder et h\u00f8yt kj\u00f8ttforbruk. NOAH mener at Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt b\u00f8r styrkes, samtidig som et uavhengig opplysningskontor for b\u00e6rekraftig og helsefremmende mat b\u00f8r utredes.<\/p>\n
Tiltak 4: Etablere et plantefond og en handlingsplan for mer plantebasert mat<\/strong><\/p>\nN\u00e5r all forskning peker p\u00e5 at vi m\u00e5 spise mer plantebasert mat, trenger Norge en konkret handlingsplan for hvordan vi skal \u00f8ke b\u00e5de forbruk og produksjon av plantebasert mat gjennom hele verdikjeden. Planen b\u00f8r inkludere m\u00e5l for \u00f8kt areal til matvekster, st\u00f8tte til forskning og utvikling av plantebaserte produkter, og tiltak for \u00e5 gj\u00f8re plantebasert mat tilgjengelig og attraktiv for forbrukerne. Norge b\u00f8r ha en tilsvarende handlingsplan for plantebasert mat som handlingsplanen for plantebaserede f\u00f8devarer Danmark lanserte i 2023.<\/p>\n
Tilstrekkelig finansiering av tiltak som fremmer plantebasert mat, er en grunnsten i dette arbeidet. I den danske klimaavtalen med landbruket er omlegging til en mer plantebasert produksjon et sentralt element i den gr\u00f8nne omstillingen. F\u00f8lgelig har Danmark opprettet et Plantefond p\u00e5 over 120 millioner danske kroner som skal g\u00e5 til plantebasert omstilling og st\u00f8tter blant annet sortsutvikling, dyrking, eksport, utdanning og forskning, samt samarbeid p\u00e5 tvers av verdikjedene. Det deles ogs\u00e5 ut penger til holdningsskapende arbeid og andre tiltak for \u00e5 \u00f8ke fokuset p\u00e5 plantebasert mat p\u00e5 forbrukssiden.<\/p>\n
Til sammenligning bevilget landbruksbudsjettet i Norge for 2025 5 millioner kroner til \u00abDet store norske gr\u00f8ntl\u00f8ftet\u00bb \u2013 et beskjedent bel\u00f8p sammenlignet med kj\u00f8ttbransjens reklamebudsjetter.<\/p>\n
Storbritannia har ogs\u00e5 etablert et forskningsfond for alternative proteiner p\u00e5 ca 500 millioner kroner. Norge m\u00e5 ta en mer aktiv rolle i denne utviklingen. Erfaringene fra Nederland viser at satsing p\u00e5 plantebasert produksjon ogs\u00e5 gir resultater i form av reduserte utslipp.<\/p>\n
Tiltak 5: Intergrere og produsere kultiverte (cellebaserte) animalske produkter i Norge<\/strong><\/p>\nFlere rapporter om b\u00e6rekraftige matsystemer peker p\u00e5 viktigheten av andre proteinkilder enn animalske proteiner fra husdyr, fiskeri og fiskeoppdrett. De b\u00e6rekraftige proteinene som l\u00f8ftes frem er prim\u00e6rt plantebaserte proteiner. Disse har fordeler for klima, natur og helse (samt er frie for dyrelidelser). Det er imidlertid ogs\u00e5 en annen proteinkilde som l\u00f8ftes frem av flere, og som NOAH mener Norge m\u00e5 ha en tydelig strategi for \u00e5 inkludere proteiner basert p\u00e5 kultiverte produkter (cellekultur).<\/p>\n
Kj\u00f8tt, fisk og melkeprodukter er per i dag fokus for denne bransjen, og disse produktene produseres ved cellul\u00e6r produksjon fri for dyrelidelser, klima- og milj\u00f8belastning og fare for patogener. Helsegevinsten for denne type proteiner er imidlertid begrenset, da for eksempel r\u00f8dt kj\u00f8tt produsert fra cellekultur fortsatt vil v\u00e6re r\u00f8dt kj\u00f8tt med de helseutfordringer det har.<\/p>\n
Disse produktene har likevel en plass i fremtidens matsystemer for \u00e5 erstatte tilsvarende produkter basert p\u00e5 intensivt dyrehold med store milj\u00f8- og klimakostnader.<\/p>\n
Storbritannia, som n\u00e5 er utenfor EU, satser stort p\u00e5 alternative proteiner. I fjor \u00e5pnet et forskningssenter ledet av Universitetet i Leeds, med m\u00e5l om \u00e5 skape samhandling i bransjen; mellom produsenter, prosesser, samt kvalitative vurderinger, forbrukeraksept og politikk.<\/p>\n
Forskningssenteret har et budsjett p\u00e5 38 millioner pund og statlig st\u00f8tte p\u00e5 15 millioner pund over fem \u00e5r, men samarbeidet og forskningssenteret forventer at prosjektet kommer til \u00e5 fortsette videre etter denne perioden.<\/p>\n
Analyser viser at kultivert kj\u00f8tt kan skape mange nye arbeidsplasser: En rapport fra Oxford Economics, utf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag av Ivy Farms, viser at den kultiverte kj\u00f8ttsektoren kan bidra med rundt 9200-16.500 nye arbeidsplasser i Storbritannia innen 2030. Samme rapport ser for seg at kultivert kj\u00f8tt kan bidra med 1,1-2,1 milliarder i bruttoregional verdiskapning for Storbritannia i 2030.<\/p>\n
Per n\u00e5 er ikke produksjonen stor nok til at kultivert kj\u00f8tt har reduserte utslipp sammenlignet med konvensjonell kj\u00f8ttproduksjon, men det finnes et stort potensial for dette:<\/p>\n
Livssyklusanalyser tyder p\u00e5 kraftig kutt i utslipp og ressursbruk sammenlignet med kj\u00f8tt fra dyreproduksjon: 91 prosent lavere utslipp fra kj\u00f8tt, 88 prosent lavere utslipp for svin og 71 prosent mindre for kylling, i tillegg til opptil 79 prosent mindre arealbruk og 95 prosent mindre vann sammenlignet med dyrekj\u00f8tt \u2013 med en forutsetning for skalering\/fornybar kraft. Her har Norge et konkurransefortrinn, med mange ressurser for fornybar energi.<\/p>\n
Kultivert kj\u00f8ttproduksjon er ogs\u00e5 mer arealeffektivt. Det kan produseres p\u00e5 mindre landareal enn husdyr, og man kan ha produksjonen n\u00e6rmere forbrukere, som reduserer transportbehovet. Selve transportbehovet blir og effektivisert, da man ikke beh\u00f8ver \u00e5 frakte hele, levende dyr. Alternativt kan det vurderes \u00e5 gjenbruke g\u00e5rder \u2013 som tidligere produserte kj\u00f8tt fra husdyr \u2013 til kulturkj\u00f8ttfasiliteter og arealer som n\u00e5 brukes til \u00e5 dyrke dyref\u00f4r, til \u00e5 heller dyrke mat til mennesker.<\/p>\n
Lenge har kultivert kj\u00f8tt v\u00e6rt sv\u00e6rt kostbart, men dette er en veldig ny bransje, og kostnadene faller raskt etter hvert som bransjen utvikles, effektiviseres og skaleres. Kostnadene har falt med 99 prosent siden 2013, og analyser peker mot prislikhet for flere kultiverte produkter.<\/p>\n
En studie fra NMBU og NIBIO tyder p\u00e5 en relativt stor \u00e5penhet for \u00e5 teste kultiverte produkter i Norge, p\u00e5 27 prosent.<\/p>\n
Flere land har allerede godkjent diverse kultiverte produkter for salg: Singapore, USA, Israel, Australia og New Zealand har alle godkjent kultivert kj\u00f8tt, Storbritannia har godkjent kj\u00f8tt til dyref\u00f4r i f\u00f8rsteomgang, mens flere land i disse dager jobber med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass regelverk for godkjenning av nye matvarer.<\/p>\n
Produksjon i kontrollerte, patogenfrie prosesser kan redusere risiko for zoonoser og behov for antibiotika.<\/p>\n
Det er avgj\u00f8rende at utvalget anerkjenner animalsk produksjon og forbruk som en n\u00f8kkelfaktor i milj\u00f8- og klimautfordringene. FNs Klimapanel understreker at en overgang til plantebaserte dietter er en av de mest effektive m\u00e5tene \u00e5 redusere klimagassutslipp fra landbruket, fordi det reduserer behovet for husdyr og gj\u00f8r at mer av avlingsproduksjon kan g\u00e5 direkte til menneskemat, ikke til husdyrf\u00f4r. Det er ikke tilstrekkelig \u00e5 fokusere p\u00e5 teknologiutvikling eller f\u00f4r-effektivisering \u2013 systemiske grep som endrer forbruk og produksjonsm\u00f8nstre er n\u00f8dvendige.<\/p>\n
Bidrag til global matsikkerhet<\/strong><\/p>\nN\u00e5r det gjelder Norges bidrag til global matsikkerhet er f\u00f4r et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l. Norge kan ikke ha et matsystem som er avhengig av soya fra regnskogen. Oppdrettsn\u00e6ringen importerer b\u00e5de soya og sm\u00e5fisk fra det globale s\u00f8r til fiskef\u00f4r, og dette bidrar til press p\u00e5 naturressurser og matsikkerhet i andre deler av verden. Ogs\u00e5 produksjonen av kylling og svin i Norge er sterkt kraftf\u00f4rbasert og avhengig av import. Selv om kraftf\u00f4ret ikke alltid er soyabasert, inneholder det fortsatt en betydelig andel vekster som isteden kunne v\u00e6rt brukt til menneskemat eller som tar landareal fra slik dyrking. Kraftf\u00f4ret bidrar til milj\u00f8problemer globalt ved \u00e5 legge beslag p\u00e5 areal i andre land og medvirker til avskoging og dermed klimagassutslipp og tap av artsmangfold. Selv \u00abavskogingsfri\u00bb soya legger beslag p\u00e5 areal, og det er p\u00e5vist at dette indirekte f\u00f8rer til avskoging fra andre n\u00e6ringer grunnet mangel p\u00e5 areal.<\/p>\n
Reell matsikkerhet oppn\u00e5s ikke gjennom husdyrproduksjon basert p\u00e5 importert f\u00f4r, men ved bedre utnytting av areal \u2013 inkludert norsk jord \u2013 til matvekster. I Norge produseres det et st\u00f8rre volum kj\u00f8tt, husdyrprodukter og oppdrettsfisk enn vi har ressurser til p\u00e5 egne arealer. Det er heller ingen \u00abl\u00f8sning\u00bb \u00e5 bruke mer av norske ressurser \u2013 skog eller dyrket areal \u2013 til f\u00f4rproduksjon, for \u00e5 \u00f8ke norsk-andelen. Som nevnt er volumet plantebasert mat som kan produseres p\u00e5 et gitt areal langt st\u00f8rre enn det tilsvarende arealet kan gi av animalske produkter. \u00c5 forbruke mer av Norges natur for f\u00f4rproduksjon i form av skog, er ogs\u00e5 kontraproduktivt \u2013 da det er sv\u00e6rt viktig i klima- og naturmangfoldssammenheng \u00e5 la skog st\u00e5 i st\u00f8rre grad.<\/p>\n
FAO har estimert at over 77 % av jordbruksarealet globalt brukes til beite eller dyrking av dyref\u00f4r, men dette gir bare 18 % av kaloriene og 37 % av proteinet vi f\u00e5r fra maten. Arealbeslaget fra kj\u00f8ttproduksjon globalt er alts\u00e5 enormt, men bidrar likevel lite til verdens samlede matforsyning. Med en raskt voksende befolkning er det ikke mulig \u00e5 opprettholde dagens kj\u00f8ttforbruk, og det haster \u00e5 \u00f8ke produksjonen av planteproteiner og matvekster.<\/p>\n
For global matsikkerhet m\u00e5 verden satse p\u00e5 mer plantebasert matproduksjon. Norge, som et ressurssterkt land, m\u00e5 g\u00e5 foran med forskning og utvikling, og ta konkrete steg mot et mer plantebasert matsystem. Norsk matpolitikk har ogs\u00e5 globale ringvirkninger gjennom import av kraftf\u00f4r og klimaavtrykket fra norsk forbruk. En reduksjon i ressurskrevende husdyrproduksjon og en styrking av planteproduksjonen i Norge vil derfor v\u00e6re et viktig bidrag til et mer b\u00e6rekraftig globalt matsystem, i tr\u00e5d med FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l 2, 13 og 17.<\/p>\n
Oppdrettsn\u00e6ringen og havbrukssektoren<\/strong><\/p>\nNOAH mener at utvalget m\u00e5 anbefale en nedskalering av produksjon av oppdrettsfisk. Dette gjelder b\u00e5de tradisjonelt sj\u00f8basert oppdrett og f\u00f4rintensivt landbasert oppdrett, som krever store mengder ressurser og ofte belaster n\u00e6rliggende \u00f8kosystemer. F\u00f4rproduksjonen for oppdrettsfisk er ressurskrevende og klimaintensiv. I 2020 importerte oppdrettsn\u00e6ringen i overkant av 400 000 tonn soyab\u00f8nner til fiskeoppdrettsf\u00f4r, noe som legger press p\u00e5 landareal, regnskog og globale fiskebestander. Dersom Norge skal produsere lavutslippsf\u00f4r for \u00e5 erstatte dette vil det legge beslag p\u00e5 areal og ressurser som kunne v\u00e6rt brukt til direkte produksjon av menneskemat.<\/p>\n
I tillegg har oppdrettsfisk betydelige negative konsekvenser for milj\u00f8, \u00f8kosystemer og dyrevelferd. Produksjonen medf\u00f8rer utslipp i sj\u00f8en av n\u00e6ringsstoffer som nitrogen og fosfor, noe som kan f\u00f8re til eutrofiering og redusert vannkvalitet. Sykdommer og parasitter, som lakselus, sprer seg fra oppdrettsanlegg til villfiskbestander og svekker deres helse og overlevelse. Videre kan r\u00f8mming av oppdrettsfisk f\u00f8re til genetisk forurensing av ville bestander, og oppdrettsfisk har generelt d\u00e5rligere velferdsforhold, som inkluderer trange forhold, stress, skader og sykdom. Oppdrettsindustrien er f\u00f8lgelig en lite b\u00e6rekraftig m\u00e5te \u00e5 produsere mat p\u00e5, b\u00e5de for milj\u00f8et og dyrene.<\/p>\n
Et alternativ for \u00e5 redusere utslipp fra havbrukssektoren er mer marin planteproduksjon fremfor fiskeoppdrett. Oppdrettsn\u00e6ringen skader milj\u00f8et gjennom h\u00f8ye utslipp av milj\u00f8gifter og ekskrementer, spredning av sykdom og r\u00f8mming, i tillegg til \u00e5 ha d\u00e5rlig dyrevelferd. Marin planteproduksjon er en klimavennlig m\u00e5te \u00e5 utnytte de norske havressursene p\u00e5. NOAH mener at man m\u00e5 g\u00e5 bort fra ideen om vekst i oppdrettsn\u00e6ringen og heller satse p\u00e5 marin planteproduksjon av tang og tare, som har et stort og hittil noks\u00e5 uutforsket markedspotensial.<\/p>\n
Globalt er tang og tare den raskest voksende sektoren innen akvakultur, og det er potensial for betydelig \u00f8kning i matproduksjon fra makroalger. De er n\u00e6ringsrike, ressurseffektive og produksjonsmessig lite krevende og kan brukes til fremstilling av for eksempel vegetariske kj\u00f8tterstatninger eller andre produkter. NOAH mener at den norske havbruksn\u00e6ringen b\u00f8r satse p\u00e5 tang og tare, ikke fisk.<\/p>\n
Samtidig m\u00e5 norsk fiskeri reguleres strengere for \u00e5 hindre overfiske av n\u00f8kkelarter og redusere bifangst. Dette vil bidra til \u00e5 stabilisere \u00f8kosystemene og bevare tareskogene. Bevaring av tareskog er essensielt i klimakrisen. Tareskogene langs norskekysten binder over 13 millioner tonn CO2 i \u00e5ret. If\u00f8lge forskere i Havforskningsinstituttet er overfiske av rovfisk en av \u00e5rsakene til at tareskogen forsvinner, da dette f\u00f8rer til at kr\u00e5kebollebestanden \u00f8ker ukontrollert. Stans av fiske vil derfor v\u00e6re positivt b\u00e5de for \u00f8kosystemet og klimaet. Videre vil NOAH p\u00e5peke at forbud mot bunntr\u00e5ling er et viktig tiltak for \u00e5 redusere CO2- utslipp. En studie publisert i Nature i 2021, \u00abProtecting the global ocean for biodiversity, food and climate\u00bb, viste at utslippene fra bunntr\u00e5ling rundt om i verden tilsvarer utslippene fra den globale luftfarten. Norge bidrar med en betydelig andel av den globale belastningen p\u00e5 milj\u00f8 gjennom fiskerifl\u00e5ten. NOAH oppfordrer til at minst 30 % av norske havomr\u00e5der vernes innen 2030.<\/p>\n
Folkehelse<\/strong><\/p>\nFolkehelse og kostholdspolitikk m\u00e5 integreres med landbrukspolitikken. Norge har et betydelig overforbruk av r\u00f8dt og bearbeidet kj\u00f8tt, og et for lavt inntak av frukt, gr\u00f8nnsaker og belgvekster. Dette gir b\u00e5de folkehelseutfordringer og klima- og ressursmessig ineffektivitet. Helsedirektoratets anbefalinger b\u00f8r forankres sterkere i politikk og praksis.<\/p>\n
Forskning er entydig p\u00e5 at et h\u00f8yt inntak av r\u00f8dt og bearbeidet kj\u00f8tt er knyttet til \u00f8kt risiko for en rekke sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og flere former for kreft. Verdens helseorganisasjon har klassifisert bearbeidet kj\u00f8tt som kreftfremkallende og r\u00f8dt kj\u00f8tt som trolig kreftfremkallende.<\/p>\n
Samtidig viser studier at et kosthold basert p\u00e5 planter reduserer risikoen for kroniske sykdommer og bidrar til bedre folkehelse. Grunnet helsefordelene ved plantebasert mat har New York innf\u00f8rt plantebasert mat som standard i alle offentlige sykehus slik at maten som blir servert til pasienter fremmer helse. Nordisk ministerr\u00e5ds ern\u00e6ringsr\u00e5d, NNR2023, som v\u00e5re kostr\u00e5d er basert p\u00e5, peker p\u00e5 at et gr\u00f8nnere, plantebasert kosthold gir store helsegevinster, samtidig som det st\u00f8tter b\u00e6rekraft og selvforsyning.<\/p>\n
Helsedirektoratets egne kostr\u00e5d er tydelige: vi b\u00f8r spise mest mulig mat fra planteriket, som gr\u00f8nnsaker, frukt, b\u00e6r, fullkorn og belgvekster. Dersom alle spiste i tr\u00e5d med kostr\u00e5dene, ville helsegevinsten v\u00e6re enorm \u2013 ansl\u00e5tt av Helsedirektoratet til rundt 300 milliarder kroner i \u00e5ret, med andre ord to ekstra friske leve\u00e5r. Likevel er budsjettet Helsedirektoratet har til \u00e5 formidle kostr\u00e5dene kun 5 millioner kroner, alts\u00e5 under \u00e9n krone per nordmann. Dette fremst\u00e5r paradoksalt n\u00e5r Matprat har over 80 millioner kroner til \u00e5 promotere kj\u00f8tt, til tross for at dette er noe nordmenn m\u00e5 spise mindre av if\u00f8lge kostr\u00e5dene. En samordnet politikk som fremmer plantebasert kosthold vil derfor m\u00f8te flere m\u00e5l samtidig: bedre helse, lavere klimagassutslipp, bedre ressursutnyttelse, lavere kostnader for helsevesenet, og styrket beredskap.<\/p>\n
Pandemifare\/antibiotikaresistens<\/strong><\/p>\nKoronapandemien var ingen overraskelse for forskere p\u00e5 smitte og dyrehelse. De har lenge advart om at industrielt husdyrhold er en sentral risikofaktor. Allerede i 2004 slo en felles rapport fra WHO, FAO og Verdens dyrehelseorganisasjon fast at den \u00f8kende ettersp\u00f8rselen etter animalsk protein er en hovedp\u00e5driver for pandemier. UNEP peker i tillegg p\u00e5 at intensivt husdyrhold, sammen med avskoging, klimaendringer, handel med ville dyr og antibiotikaresistens, er de viktigste driverne for nye zoonoser. Industrielt husdyrhold bidrar ogs\u00e5 direkte til flere av disse risikofaktorene.<\/p>\n
Forskningen viser tydelig at tette bestander av produksjonsdyr fungerer som \u201cinkubatorer\u201d for nye virus og resistensproblemer. FAO har advart om at moderne, industrielle dyresystemer tillater rask seleksjon og forsterkning av patogener. En gjennomgang fra John Hopkins konkluderte med at risikoen for smitteoverf\u00f8ring \u00f8ker dramatisk n\u00e5r mange dyr holdes sammen p\u00e5 liten plass. Dersom vi vil redusere risikoen for fremtidige pandemier, m\u00e5 vi samtidig redusere volumet av industrielt husdyrhold og legge til rette for mer plantebaserte matsystemer. Dette er et globalt problem, og som et ressurssterkt land har Norge et ansvar for \u00e5 dra lasset.<\/p>\n
Et annet alvorlig omr\u00e5de knyttet til industrielt husdyrhold er bruken av antibiotika og f\u00f8lgelig utviklingen av antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens er et globalt helseproblem og en del av \u2018One Health\u2019. Selv om det fremstilles at Norge har lavere forbruk enn mange andre land, peker Veterin\u00e6rinstituttet p\u00e5 at vi ligger n\u00e6rmere for eksempel Sverige enn det gis inntrykk av. I Norge brukes fortsatt flere tonn antibiotika \u00e5rlig (4 479 kg totalt til landdyr i 2023). Dette viser at et h\u00f8yt volum husdyrproduksjon \u2013 selv med relativt lav per-dyr bruk \u2014 inneb\u00e6rer et betydelig samlet antibiotikaforbruk. Derfor m\u00e5 tiltak for \u00e5 redusere produksjonsvolum og overgang til plantebasert produksjon v\u00e6re en del av strategien mot antibiotikaresistens.<\/p>\n
Selvforsyning<\/strong><\/p>\nPlantebasert produksjon kan styrke b\u00e5de selvforsyning og distriktene. Vi oppn\u00e5r ikke matsikkerhet gjennom husdyrproduksjon og oppdrettsn\u00e6ring som er avhengig av importert f\u00f4r, men gjennom bedre utnytting av norsk jord og arealer til matvekster. Nordisk ministerr\u00e5d har beregnet at man i Norden kan f\u00f8 37 millioner mennesker (10 mill. flere enn i dag) om man reduserer kj\u00f8ttforbruket, og da ogs\u00e5 produksjonen, med 81-90%.<\/p>\n
I dag brukes 80\u201390 % av dyrket jord i Norge til \u00e5 produsere dyref\u00f4r. Dersom vi i st\u00f8rre grad la til rette for produksjon av poteter, gr\u00f8nnsaker, korn og belgvekster, kunne selvforsyningsgraden \u00f8kes betydelig. NIBIO viser at det er stort potensial i \u00e5 \u00f8ke produksjon av matkorn og gr\u00f8nt, s\u00e6rlig potet og frukt. I tillegg viser estimater fra NIBIO og Nord universitet at vi kan oppn\u00e5 opptil 80 % selvforsyning dersom kostholdet legges om i retning av mer plantebasert mat.<\/p>\n
Regjeringen har i Hurdalsplattformen m\u00e5lfestet at de vil \u00f8ke norsk selvforsyning, og vektlegger i Stortingets Meld. 11 om strategi for \u00f8kt selvforsyning at \u00f8kt planteproduksjon til mat i Norge er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om h\u00f8yere selvforsyningsgrad. I tillegg viser Ruralis at regjeringens m\u00e5l om en f\u00f4rkorrigert selvforsyningsgrad p\u00e5 50 % er mulig \u00e5 oppn\u00e5 dersom vi \u00f8ker produksjonen av vegetabilske matvarer og samtidig endrer kostholdet i retning av mer plantebasert og norskprodusert mat \u2013 s\u00e6rlig en \u00f8kning i produksjonen av norske proteinvekster.<\/p>\n
Oppsummering<\/strong><\/p>\nNOAH \u00f8nsker \u00e5 bidra i jobben med \u00e5 skape et b\u00e6rekraftig norsk matsystem. Et matsystem som vektlegger plantebasert, klimavennlig og ressurs-effektiv mat, med \u00f8kt produksjon av norsk frukt, gr\u00f8nnsaker, korn og belgvekster, og redusert kj\u00f8tt- og oppdrettsproduksjon. Det hindrer dyrelidelser, styrker folkehelsen, \u00f8ker reell selvforsyning \u2013 og ikke minst; er essensielt for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5l og ivareta naturen.<\/p>\n
For \u00e5 realisere dette potensialet m\u00e5 systemet endres: Subsidier og virkemidler m\u00e5 vris fra husdyrproduksjon til plantebasert produksjon, offentlige anskaffelser m\u00e5 fremme norsk gr\u00f8nt, kj\u00f8ttbransjens innflytelse m\u00e5 begrenses, og forbrukere m\u00e5 f\u00e5 bedre informasjon. Etablering av et plantefond og en nasjonal handlingsplan for plantebasert mat vil v\u00e6re sentrale verkt\u00f8y.<\/p>\n
NOAH takker for muligheten til \u00e5 gi innspill til et viktig mandat og stiller gjerne til videre samtaler og samarbeid videre i prosessen.<\/p>\n
Kilder:<\/strong>
\nIPCC. (2019). Climate change and land: An IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems. Hentet fra https:\/\/www.ipcc.ch\/report\/srccl\/
\nPoore, J. & T. Nemecek. (2018). Reducing food\u2019s environmental impacts through producers and consumers. Science 360, 987-992.
\nVangelsten, Bj\u00f8rn Vidar (2018) Mot et b\u00e6rekraftig norsk matsystem: Effekt p\u00e5 selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kj\u00f8tt. Nord Universitet
\nCICERO for Milj\u00f8direktoratet (2023). Virkemidler for klimatiltak i jordbruket i andre land.
\nHelsedirektoratet (2024). Utviklingen i norsk kosthold 2024
\nHarwatt, H., Hayek, M., Behrens, P., & Ripple, W. J. (2024). Options for a Paris-Compliant Livestock Sector. Harvard Law School\u2019s Brooks McCormick Jr. Animal Law & Policy Program
\nFAO (2013). «Tackling climate change through livestock – A global assessment of emissions and mitigation opportunities». Food and Agriculture Organization of the United Nations.
\nIPBES (2019). «Media Release: Nature\u2019s Dangerous Decline \u2018Unprecedented\u2019; Species Extinction Rates \u2018Accelerating\u2019»
\nBar-On et al. (2018). «The biomass distribution on Earth». PNAS
\nBauer, Susanne E. & Tsigaridis, Kostas & Miller, Ron (2016). Significant atmospheric aerosol pollution caused by world food cultivation. https:\/\/doi.org\/10.1002\/2016GL068354
\nTelegraph (2018). «Third of early deaths could be prevented by everyone giving up meat, Harvard says».
\nMilj\u00f8direktoratet (2023). Klimatiltak i Norge mot 2030: oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler
\nNIBIO (2023). Norsk selvforsyning av matvarer \u2013 status og rapport
\nNOFIMA (2024). \u00c5kerb\u00f8nner og erter; en kilde til proteinkonsentrat gjennom gr\u00f8nn b\u00e6rekraftig teknologi. R\u00e5varer, kjemisk innhold og prosessering. https:\/\/hdl.handle.net\/11250\/3167681
\nDet Norske Videnskaps-Akademi (2022). Veier til et mer b\u00e6rekraftig matsystem i Norge, med st\u00f8tte fra Nordisk ministerr\u00e5d
\nMilj\u00f8direktoratet (2020). Klimakur 2030: Tiltak og Virkemidler mot 2030
\nKlima- og milj\u00f8departementet (2025). Meld. St. 25. Klimamelding 2035 \u2013 p\u00e5 vei mot lavutslippssamfunnet
\nCICERO for Milj\u00f8direktoratet (2023). Virkemidler for klimatiltak i jordbruket i andre land
\nNIBIO for KLD (2023). Status og potensial for \u00f8kt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge
\nLandbruksdirektoratet (2024). Protokoll for m\u00f8te i omsetningsr\u00e5det i Landbruksdirektoratet.
\nSIFO (2025). Kj\u00f8ttpriser og kj\u00f8ttreklamers effekt p\u00e5 forbruk
\nLykke, Karen og Bj\u00f8rkdahl, Kristian (2023). Hva vi spiser n\u00e5r vi spiser kj\u00f8tt
\nMinisteriet for F\u00f8devarer, Landbrug og Fiskeri Landbruks- og fiskeristyrelsen i Danmark (2023). Fonden for plantebaserede f\u00f8devarer: Handlingsplan
\nMinisteriet for F\u00f8devarer, Landbrug og Fiskeri. Fonden for plantebaserede f\u00f8devarer: Fler\u00e5rig Strategi
\nVeggisnytt. Britiske myndigheter gir 38 millioner pund til nytt forskningssenter for utvikling av alternative proteiner
\nGFI. Plant-based vs. animal-based meats: A life cycle assessment.
\nIPCC (2019). Special report on Climate Change and Land.
\nRegnskogfondet (2024) Problemet med soya
\nFAO (2024). Half of the world\u2019s habitable land is used for agriculture.
\nHavforskningsinstituttet (2019). Milj\u00f8effekter som f\u00f8lge av utslipp av l\u00f8ste n\u00e6ringssalter fra fiskeoppdrett.
\nHavforskningsinstituttet (2025). Lakselusregulering
\nNaturvernforbundet (2024). De st\u00f8rste problemene med lakseoppdrett.
\nSala et al. (2021). Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate.
\nWorld Cancer Research Fund\/American Institute for Cancer Research (2018). Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective.
\nWHO\/IARC (2015). Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. International Agency for Research on Cancer
\nSatija, A., Bhupathiraju, S. N., Rimm, E. B., et al. (2016). Plant-based dietary patterns and incidence of type 2 diabetes in US men and women: results from three prospective cohort studies. JAMA Internal Medicine. DOI: 10.1371\/journal.pmed.1002039
\nNYC Health (2023). NYC Hospitals go plant based
\nNordic Council of Ministers (2023). Nordic Nutrition Recommendations 2023. Integrating environmental aspects
\nHelsedirektoratet (2023). Kostr\u00e5d for god helse og gode liv: Kostr\u00e5d for befolkningen
\nHelsedirektoratet (2024). Effektive kosthaldstiltak
\nWHO, FAO, OiE (2004). Report of the WHO\/FAO\/OIE joint consultation on emerging zoonotic diseases
\nUNEP (2020). Preventing the next pandemic \u2013 zoonotic diseases and how to break the chain of transmission
\nFAO (2007). Industrial Livestock Production and Global Health Risks.
\nJohn Hopkins and Bloomberg School of Public Health (2008). Putting Meat on the Table
\nDN (2017). Mer antibiotika enn antatt i norsk landbruk.
\nAnimalia (2023). Antibiotikabruk p\u00e5 landdyr.
\nNordisk Ministerr\u00e5d (2017). Future Nordic Diets: Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. TemaNord 2017:566
\nMittenzwei, K., & van Oort, B. (2022). Hvordan \u00f8ke selvforsyningsgraden i norsk jordbruk? Ruralis \u2013 Institutt for rural- og regionalforskning
\nNNR2023. Policy tools for sustainable and healthy eating, publisert av Nordisk ministerr\u00e5d<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"v\/ Selma Otterlei https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/588\/2025\/10\/NOAH-\u2013-for-dyrs-rettigheter-Horingsinnspill-til-Matsystemutvalget.pdf NOAH \u2013 for dyrs rettigheter er Norges st\u00f8rste dyrerettighetsorganisasjon med over 20 000 engasjerte medlemmer. Vi jobber for at alle dyr skal f\u00e5 det bedre, da ogs\u00e5 i landbruket. Samtidig jobber vi for klima, natur og ville dyr. Med dette som utgangspunkt, er arbeidet for et b\u00e6rekraftig matsystem sv\u00e6rt sentralt. NOAH\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-331","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/331","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=331"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/331\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":488,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/331\/revisions\/488"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=331"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=331"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=331"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}