v\/ Leif-Arne Kristiansen<\/p>\n
Det kongelige selskap for Norges Vel er sv\u00e6rt positive til at det norske matsystemet n\u00e5 blir utredet, og setter pris p\u00e5 denne muligheten til \u00e5 komme med innspill til utvalget. Matsystemet er omfattende og komplekst og ber\u00f8rer mange tema, likevel \u00f8nsker vi i v\u00e5rt innspill \u00e5 fokusere p\u00e5 den viktige rollen plantemangfold og jordhelse spiller i et b\u00e6rekraftig matsystem.<\/p>\n
Muligheter:<\/strong><\/p>\n Det er \u00e9n milliard mikroorganismer i en teskje med god jord. Jordhelse \u2013 jordas evne til \u00e5 fungere som et levende \u00f8kosystem \u2013 er en grunnleggende forutsetning for b\u00e6rekraftige matsystemer.<\/p>\n En frisk jord har et mangfoldig biologisk liv, med mikroorganismer, meitemark, innsekter og annet liv. Dette bedrer jordas evne til \u00e5 holde p\u00e5 vann og n\u00e6ringsstoffer. En frisk jord bidrar til \u00e5 kontrollere sykdommer og skadedyr. Den hindrer erosjon og avrenning, gir god vannfiltrasjon, og sikrer en fruktbar jord ogs\u00e5 i perioder med t\u00f8rke eller mye nedb\u00f8r. Det viktigste for en frisk jord er kontinuerlig tilf\u00f8rsel av organisk materiale gjennom levende planter\u00f8tter, og helst planter av ulike slag. Med mer planter og r\u00f8tter i jorda st\u00f8rre deler av \u00e5ret, gir vi mer mat til mikroorganismene, noe som styrker jordstrukturen, \u00f8ker n\u00e6ringsomsetningen og forbedre evnen til \u00e5 lagre karbon. Mer fotosyntese og liv i jorda gir ogs\u00e5 sunnere planter, som ogs\u00e5 er positivt for oss som spiser plantene.<\/p>\n Plantemangfold \u2013 b\u00e5de innenfor arter (genetisk variasjon) og mellom arter \u2013 er avgj\u00f8rende for matsikkerhet. Vi kan i dag dyrke en del arter i Norge, som bokhvete og hvitl\u00f8k, som vi i dag importerer. Et bredt genetisk grunnlag gj\u00f8r det mulig \u00e5 utvikle sorter som t\u00e5ler t\u00f8rke, sykdommer og skiftende klimaforhold.<\/p>\n De siste \u00e5rene har ettersp\u00f8rsel etter urkorn som emmer, spelt og landhvete \u00f8kt. Dette er eksempler p\u00e5 at gamle sorter kan ha kommersiell verdi p\u00e5 grunn av unike egenskaper som smak. Eldre kornsorter kan ogs\u00e5 dyrkes i st\u00f8rre deler av landet og v\u00e6re et sikrere valg i et klima med hyppigere t\u00f8rke og store nedb\u00f8rsmengder. Norsk Bruksgenbank SA oppformerer og tilgjengeliggj\u00f8r eldre plantemateriale av korn og gr\u00f8nnsaker, som muliggj\u00f8r utpr\u00f8ving og at kommersielt interessante sorter som svedjerug igjen kommer p\u00e5 markedet. \u00c5 ta i bruk eldre sorter handler ogs\u00e5 om matkultur og tilby et st\u00f8rre matmangfold til forbrukeren.<\/p>\n Vi vet en god del om jordhelsa i dag, gjennom nasjonalt overv\u00e5kingsprogram for jordhelse. Men det er fortsatt behov for utvikling og utpr\u00f8ving av tiltak p\u00e5 g\u00e5rdsniv\u00e5 for \u00e5 finne praktiske l\u00f8sninger som fungerer under ulike driftsforhold. Slike fors\u00f8k, som det arbeidet Norges Vel gj\u00f8r p\u00e5 Hellerud g\u00e5rd, gir verdifull erfaring og kunnskap som kan deles med andre b\u00f8nder og bidra til \u00e5 omsette teori til praksis. Tiltak som www.regenerativbonde.no, satsing p\u00e5 jordhelse i Norsk Landbruksr\u00e5dgivning og Norsk senter for \u00f8kologisk landbruk, er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke kunnskap og inspirerer b\u00f8nder til \u00e5 gj\u00f8re positive endringer.<\/p>\n Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 sette klare m\u00e5l for hvordan jordhelsa skal forbedres. Skal m\u00e5lene n\u00e5s, m\u00e5 b\u00f8nder f\u00e5 insentiver til \u00e5 bedre jordhelsa, og kunnskapen om tiltak som kan skape forbedringer m\u00e5 spres bedre.<\/p>\n Dilemma:<\/strong><\/p>\n Vi m\u00e5 komme videre fra den begrensede debatten om at jordbruk enten er monokulturer med plantevernmidler eller fullt ut \u00f8kologisk. I praksis ligger det store handlingsrommet i mellomrommet: trinnvise, praktiske grep som styrker jordhelsa og \u00f8ker plantemangfoldet uten at hele driftsopplegget m\u00e5 snus p\u00e5 hodet. N\u00e5r vi tenker fremgang, ikke bare endelige idealer, blir veien fra intensjoner til gjennomf\u00f8ring b\u00e5de kortere og bredere.<\/p>\n Det finnes over 30 000 plantearter i verden som kan brukes til mat. Disse igjen, har tusenvis av sorter med ulike kvaliteter. Noen t\u00e5ler for eksempel t\u00f8rke godt, noen er s\u00e6rlig n\u00e6ringsrike, noen t\u00e5ler skadedyr og sykdommer godt. Vi har over tid sett en ensretting av hva som dyrkes. 66 prosent av avlingene v\u00e5re, f\u00e5r vi fra kun 9 arter p\u00e5 verdensbasis i dag. FNs organisasjon for mat og landbruk har ansl\u00e5tt at s\u00e5 mye som 75 prosent av det genetiske mangfoldet av matplanter er tapt. Denne utviklingen m\u00e5 snus. Gjennom \u00e5 ta vare p\u00e5 det mangfoldet vi har igjen, bidrar vi til \u00e5 sikre at vi kan foredle fram ulike plantesorter som m\u00f8ter framtidens behov. Vi m\u00e5 sikre fortsatt stedstilpasning, og dyrking av gamle arter som tradisjonelt har grodd godt i v\u00e5re ulike str\u00f8k. Samtidig kan vi ogs\u00e5 tilby et st\u00f8rre mangfold til forbrukeren.<\/p>\n God jordhelse er viktig for matsikkerheten. Nasjonal matproduksjon er viktig, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 beredskap og kriser, og da m\u00e5 jorda v\u00e6re fruktbar og sunn. FNs klimapanel advarer om at klimaendringer kan redusere verdens jordbruksavlinger med opp mot 2 prosent hvert ti\u00e5r. Norge har lite dyrkbart areal og lav selvforsyningsgrad, noe som gj\u00f8r det spesielt viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 matjorda vi har.<\/p>\n Hva forbrukere ettersp\u00f8r er ogs\u00e5 viktig for utvikling av et stort plantemangfold. Ofte er det de sm\u00e5 produsentene som kan utnytte nisjer i markedet, ta i bruk gamle og nye sorter og drive produktutvikling som gir forbrukeren tilgang p\u00e5 \u00f8kt mangfold. En god logistikk for sm\u00e5produsentene er viktig for \u00e5 gi forbrukerne et mangfoldig tilbud. Samtidig kan et ensidig prisfokus svekke matmangfoldet for forbrukerne.<\/p>\n Det er gjort et godt utredningsarbeid fra Landbruksdirektoratet etter oppdrag i jordbruksoppgj\u00f8ret i 2023, som resulterte i et konkret forslag til utviklingstilskudd for \u00e5 bedre jordhelsen. Dette er imidlertid ikke fulgt videre opp. Utvalget kan se til dette og foresl\u00e5 at denne typen tiltak iverksettes.<\/p>\n Utfordringer:<\/strong><\/p>\n Jordhelse og plantemangfold er grunnmuren for hele matsystemet og matsikkerheten v\u00e5r. Jorda er et komplekst system, men reduseres ofte til et sett av enkeltfaktorer. Vi m\u00e5 endre denne forst\u00e5elsen, og forholde oss til jorda som det komplekse systemet det er. Jorda er mer enn et dyrkningsmedium. I Norge har vi h\u00f8y grad av bevissthet rundt vern av matjord, noe som er sv\u00e6rt viktig. Jordhelse og regenerering av matjord, derimot, m\u00e5 vi \u00f8ke bevissthet og kunnskap om.<\/p>\n Mye av klodens jordressurser har d\u00e5rlig jordhelse. Med monokulturer svekkes jordhelsa. Skadedyr og ugress kommer lettere ved slik dyrking. Med tapt jordverdi, f\u00e5r vi mer bruk av intensiv gj\u00f8dsling, og bruk av mer plantevernmidler for at det likevel skal vokse, og kommer slik inn i en d\u00e5rlig spiral.<\/p>\n N\u00e5r mangfoldet reduseres, blir matsystemene mer avhengige av f\u00e5 sorter og arter. Dette \u00f8ker risikoen for avlingssvikt ved klimastress, sykdomsutbrudd eller geopolitisk ustabilitet. Det er \u00f8kende interesse for \u00e5 ta i bruk gamle sorter og kulturplanter i matproduksjon, b\u00e5de av hensyn til matsikkerhet og gastronomisk verdi. Dette gir mulighet for lokal verdiskaping, samtidig som det styrker robustheten i matsystemene. De sm\u00e5 produsentene er viktige som innovat\u00f8rer spesielt n\u00e5r det gjelder plantemangfold. Oftest er det her vi ser nisjeprodukter og nyskaping dukke opp. Her er utviklings- og investeringsst\u00f8tte viktig for \u00e5 skape innovasjonskraft og f\u00e5 p\u00e5 plass nye verdikjeder.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder plantemangfold og jordhelse \u00f8nsker Norges Vel \u00e5 l\u00f8fte f\u00f8lgende tiltak:<\/strong><\/p>\n (1) F\u00f8lge opp Nasjonalt program for jordhelse (2020) og Nasjonalt overv\u00e5kningsprogram for jordhelse (2022) med en nasjonal jordhelsestrategi, som setter forpliktende, konkrete og m\u00e5lbare m\u00e5l for \u00e5 bedre norsk jordhelse, med klare tidsfrister. Overv\u00e5kningsprogrammet b\u00f8r brukes videre for \u00e5 overv\u00e5ke om utviklingen g\u00e5r i \u00f8nsket retning og m\u00e5lene n\u00e5s.<\/p>\n (2) \u00d8k \u00f8konomiske insentiver og st\u00f8tteordninger for jordforbedrende tiltak (f.eks. redusert jordarbeiding, fangvekster, vekstskifte, tilf\u00f8rsel av organisk materiale). Her kan utvalget se til Landbruksdirektoratets forslag til utviklingstilskudd for god jordhelsepraksis fra 2023, som ikke er implementert, men har mange gode forslag.<\/p>\n (3) Integrer jordhelse i landbrukspolitikken og relevante sektorplaner \u2013 inkludert klimatiltak, vannforvaltning og arealplanlegging \u2013 slik at god jordhelse bel\u00f8nnes og jord\u00f8deleggende praksiser motvirkes.<\/p>\n (4) Styrk r\u00e5dgivning og kunnskapsformidling om jordhelse, bl.a. gjennom r\u00e5dgivning til b\u00f8nder, tilbud om kurs til b\u00f8nder, og deltakelse i internasjonalt samarbeid (FAO, EU, IPCC\/IPBES, 4per1000) for b\u00e6rekraftig forvaltning av jordsmonn.<\/p>\n (5) Styrk utviklings- og investeringsst\u00f8tten for \u00e5 starte nye verdikjeder. Det er mange arter norske b\u00f8nder kan begynne \u00e5 dyrke, med litt starthjelp til etablering. Vi trenger flere fors\u00f8k, mer kunnskapsoppbygging og innovasjon, for \u00e5 f\u00e5 et st\u00f8rre plantemangfold.<\/p>\n FNs toppm\u00f8te om matsystemer, ble i 2021 avholdt for \u00e5 sette fart p\u00e5 arbeidet med \u00e5 skape b\u00e6rekraftige globale matsystemer, med et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l i 2030.<\/p>\n Regjeringens stortingsmelding i fjor om Norges oppf\u00f8lging av b\u00e6rekraftsm\u00e5lene, nevner m\u00e5l 15.3: \u00abInnen 2030 bekjempe \u00f8rkenspredning, restaurere forringet land og matjord, inkludert landomr\u00e5der som er rammet av \u00f8rkenspredning, t\u00f8rke og flom, og arbeide for en verden uten landforringelse\u00bb. Her vurderer regjeringen at \u00abNorge har en nasjonal strategi for jordvern med m\u00e5l for maksimal nedbygging, og tapet av dyrka og dyrkbar jord har v\u00e6rt innenfor nasjonale m\u00e5l de siste \u00e5rene\u00bb. I den samme Stortingsmeldingen, omtales m\u00e5l 2.4: \u00abInnen 2030 sikre at det finnes b\u00e6rekraftige systemer for matproduksjon, og innf\u00f8re robuste metoder som gir \u00f8kt produktivitet og produksjon, som bidrar til \u00e5 opprettholde \u00f8kosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremv\u00e6r, t\u00f8rke, oversv\u00f8mmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet\u00bb. Her er regjeringens vurdering at \u00abMatproduksjon m\u00e5 tilpasses endrede vekstforhold som f\u00f8lge av klima- og milj\u00f8messige utfordringer. Utslipp til luft og milj\u00f8forurensning m\u00e5 reduseres, samtidig som det skal produseres trygg og sunn mat av h\u00f8y ern\u00e6ringsmessig kvalitet. Det er etablert virkemidler og tiltak for \u00e5 redusere milj\u00f8- og klimaavtrykket i matproduksjonen. Bruk av plantevernmidler og antibiotika er vedvarende lav, og beitebruk er stabil\u00bb.<\/p>\n Her m\u00e5 vi se mer p\u00e5 jordas kvalitet, og opprettholdelse av \u00f8kosystemene. En god jordhelse reduserer de negative effektene av klimaendringer, oversv\u00f8mmelser og bedrer jordas kvalitet.<\/p>\n Vi vil ellers takke for muligheten til \u00e5 komme med innspill til utvalget, og inviterer med dette utvalget til \u00e5 ha et m\u00f8te p\u00e5 Hellerud G\u00e5rd. Her jobber vi med \u00e5 finne og dele de beste metodene for \u00e5 sikre god jordhelse. Vi har siden 2023 sammenlignet tre dyrkningssystemer, hvert p\u00e5 22 dekar, og f\u00f8lger med p\u00e5 praktiske tiltak, jordhelse og \u00f8konomisk resultat. Dette vil vi kunne si mer om dersom utvalget \u00f8nsker det!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" v\/ Leif-Arne Kristiansen Det kongelige selskap for Norges Vel er sv\u00e6rt positive til at det norske matsystemet n\u00e5 blir utredet, og setter pris p\u00e5 denne muligheten til \u00e5 komme med innspill til utvalget. Matsystemet er omfattende og komplekst og ber\u00f8rer mange tema, likevel \u00f8nsker vi i v\u00e5rt innspill \u00e5 fokusere p\u00e5 den viktige rollen plantemangfold\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-327","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/327","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=327"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/327\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":368,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/327\/revisions\/368"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=327"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=327"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/matsystemutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=327"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n\u00c5 sikre at vi har arealer \u00e5 dyrke p\u00e5 er viktig, slik som jordvernstrategien sikter mot. Samtidig svarer ikke dette ut at forringet land og matjord m\u00e5 restaureres, eller at landomr\u00e5der skal rammes mindre av t\u00f8rke eller flom. Da m\u00e5 vi bokstavelig talt g\u00e5 mer i dybden, og snakke om jordhelse og strukturene i jorda.<\/p>\n